Komiteen viser til at det settes av 500 mill. kroner i første seksårsperiode til Barnas transportplan. Planen består av tiltak som bedrer trafikksikkerheten for barn og unge. Komiteen vil trekke fram tilskuddsordningen som etableres for å stimulere til lokalt arbeid for trygge skoleveier og nærmiljøer.

Komiteen viser til at mange av grepene som får størst betydning for barn og unge, er lokale gang- og sykkelveitiltak, og vil oppfordre kommuner og fylkeskommuner til å legge føringene i Barnas transportplan til grunn for sitt arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener det er viktig å prioritere utbygging av sykkel- og gangveier knyttet til skoleveier, men at det er viktig at standardene for å bygge sykkel- og gangveier liberaliseres, slik at vi får mest mulig ny vei for midlene som investeres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til regjeringens mål om å tilpasse transportsystemene også til barn og unges behov. På den måten kan man tilrettelegge for at de kan være aktive og selvstendige trafikanter og lære om trafikksikkerhet allerede i tidlig alder. Ved at Barnas transportplan er tatt inn i den nasjonale transportplanen, tydeliggjøres dette prosjektet. Flertallet merker seg at Barnas transportplan inneholder forslag som forutsettes fulgt opp med konkrete tiltak. Eksempler på dette er arbeid med å trygge skoleveier og nærmiljøer, å tilrettelegge hjertesoner rundt skoler, trafikkopplæring i skole og barnehage og riktig sikring av barn i bil. Det gjøres mye bra innen holdningsskapende arbeid, for eksempel i regi av Trygg Trafikk. Flertallet ser at det fortsatt er et potensial for økt trafikkopplæring og holdningsskapende arbeid. Gode holdninger skapes i ung alder, og det vil være en fordel å rette arbeidet inn allerede i barnehagen. På den måten kan man oppnå målet om at flere barn og unge går eller sykler til skolen på en trygg måte. Både barnehager og skoler er forpliktet til å ivareta trafikksikkerheten i virksomheten, og flertallet forutsetter at dette gjøres. Godkjenningsordningen Trafikksikker kommune/fylkeskommune i regi av Trygg Trafikk er også et godt verktøy i prosessen med å samordne og systematisere trafikksikkerhetsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre forutsetter at kommunene og fylkeskommunene prioriterer dette arbeidet. Regjeringen vil prioritere 500 mill. kroner i første seksårsperiode for å sikre tiltak rettet inn mot barn og unge. I tillegg øker regjeringen satsingen på tiltak for syklister og fotgjengere generelt, både langs riksveier og lokale veier gjennom byvekstavtalene, samt et nytt tilskudd til mindre byområder. Ved at barn og unge får medvirke i planprosesser og komme med innspill fra sitt perspektiv, vil både engasjementet og kunnskapsgrunnlaget øke. Tilbakemeldingene viser at gruppen i tillegg til å være opptatt av å kunne ferdes trygt i trafikken, så er også mange bevisste på klima og miljø.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag 194 S (2020–2021) om barnevennlig transport og ren luft i byer og tettsteder og er enig i intensjonene i forslaget. Dette medlem viser til at byene i dag i stor grad er planlagt for dem mellom 20 og 60 år, hvor prioritering av biler kan komme i konflikt med barns trivsel og livskvalitet. Dette medlem mener det er nødvendig å regulere biltrafikken i byområder strengere, slik at bilisters behov ikke blir dekket på bekostning av barns.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å redusere den generelle fartsgrensen i byene fra 50 km/t til 30 km/t og til 20 km/t rundt skoler og barnehager.»

«Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonal norm for bilfrie hjertesoner rundt alle barneskoler og barnehager innen 2023. Det innebærer at barn som blir kjørt, slippes av på markerte stoppe- og hentesteder utenfor sonen, slik at skolens og barnehagens umiddelbare nærområde blir tryggere for barnehagebarna og elevene som går eller sykler.»