2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til at Stortinget ved behandlingen av Prop. 4 S (2017–2018) vedtok samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som inngår i den tredje energimarkedspakken. De fire forordningene som er omfattet av EØS-komiteens beslutninger og behandlet i proposisjonen, utfyller og bidrar til gjennomføring av forordning 714/2009, som inngikk i den tredje energimarkedspakken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne ønsker velkommen innlemmelse av forordningene i EØS-avtalen, som bidrar til en styrket regulering av markedene for elektrisitet i og utenfor Norge. Innlemmelsen forventes samlet å gi bedre forsyningssikkerhet, å legge til rette for bedre integrering av fornybar energi i kraftsystemet og å bidra til mer velfungerende markeder og effektiv nettvirksomhet. Dette er til nytte for produsenter, forbrukere og andre virksomheter og aktører i Norge.

Flertallet mener innlemmelse av CACM, EB, FCA og SOGL i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett vil bidra til likere rammebetingelser og gir norske aktører tilgang til det europeiske kraftmarkedet i tråd med EØS-avtalen. Norske aktører slik som Statnett og RME gis også rett til deltagelse i samarbeid i EU.

Flertallet mener det er viktig at den norske reguleringsmyndigheten RME deltar i ACER. Innlemmelse av forordningene i EØS-avtalen viderefører rettighetene hos RME til å delta fullt ut i ACER, med unntak av stemmerett. Den norske systemansvarlige, Statnett, og utpekte kraftbørser som opererer i Norge, kan delta fullt ut, med stemmerett, sammen med tilsvarende europeiske aktører, ved utvikling og vedtagelse, herunder endringer, av vilkår og metoder. Komiteen understreker at det er oppnådd EØS-tilpasninger om at sensitiv informasjon kan beskyttes.

Flertallet viser til at gjennomføring av forordningene i norsk rett innebærer endringer i energiloven. Det foreslås en bestemmelse som gir RME kompetanse til ved enkeltvedtak å fastsette eller godkjenne vilkår eller metoder for utøvelsen av avregningsansvaret, en klargjøring av departementets forskriftskompetanse om vilkår for organiserte markedsplasser for elektrisk energi, en ny bestemmelse om organiserte markedsplasser som omfattes av harmonisert EØS-regelverk (CACM), samt en bestemmelse om utlevering av informasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, anbefaler at Stortinget gir samtykke til at forordningene innlemmes i EØS-avtalen (jf. Innst. 647 S (2020–2021)), og at de gjennomføres i norsk rett med de endringer i energiloven som er beskrevet i Prop. 199 LS (2020–2021).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at denne proposisjonen kom svært sent fra regjeringen, og at det har vært svært dårlig tid til å behandle saken. Disse medlemmer viser til at dette innebærer en innlemmelse på 260 sider lovtekst i norsk rett uten endringer av det norske regelverket direkte, og at det er vanskelig å direkte overse konsekvensene av disse forordningene på norsk kraftmarked og styringen av dette. Disse medlemmer viser til behandlingen av innlemmelsen av den tredje energimarkedspakken, jf. Innst. 178 S (2017–2018) til Prop. 4 S (2017–2018), hvor ett av poengene er at det er vanskelig å vite konsekvensene for norsk rett og nasjonal styring. Disse medlemmer vil derfor også stemme imot innføringen av disse forordningene.

Forrige kapittel
Neste kapittel