Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen, Bård Hoksrud og Tor André Johnsen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til Representantforslag 194 S (2020–2021) og statsrådens uttalelse i brev av 20. april 2021.

Komiteen viser til at mange av de problemstillingene som blir tatt opp i representantforslaget, er omtalt i Nasjonal transportplan (NTP). Komiteen mener derfor det er naturlig at disse spørsmålene håndteres i den videre behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at byene i dag i stor grad er planlagt for dem mellom 20 og 60 år, hvor prioriteringer av biler kan komme i konflikt med barns trivsel og livskvalitet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er hovedsakelig enig i intensjonene i representantforslaget, og dette medlem vil ta opp og slutte seg til flere av enkeltforslagene i den videre behandlingen av NTP og dens kapitler, jf. komiteens innstilling til Meld. St. 20 (2020–2021).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget og bakgrunnen. Det er tydelig at forslagsstiller har en annen og svært ulik oppfatning av verden vi lever i, enn disse medlemmer og folk flest. Verden har aldri vært tryggere, det har aldri vært en lavere andel som lever i fattigdom, og fremtiden har aldri sett så lys ut for jordens oppvoksende befolkning som den gjør nå. Disse medlemmer deler ikke forslagsstillers dystopiske syn på tilstanden i verden og samfunnsutviklingen i Norge. Luften i Oslo er markant renere enn for bare 40 år siden, og i resten av landet tas både skog, fjell og kyst vare på med stort hensyn til miljøet. Disse medlemmer støtter hverken verdensanskuelsen til forslagsstilleren eller innholdet i representantforslaget.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader til Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at en rekke av forslagene også er omtalt i Nasjonal transportplan, og at disse sakene vil bli omtalt i den sammenheng. Videre viser disse medlemmer til at en rekke av forslagene innebærer nasjonale normer og krav. Disse medlemmer mener at slike ordninger ofte får utilsiktede negative konsekvenser ettersom det er ulike forutsetninger i ulike deler av landet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet tidligere, i Innst. 185 S (2019–2020), fremmet forslag om å gjøre det enklere og billigere å bygge gang- og sykkelveg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker økt satsing på gang- og sykkelveg i hele landet. Dette er viktig for å skape trygghet for alle som ferdes langs veien, samtidig som det har en positiv klimaeffekt og helsegevinst hvis flere velger sykkel og gange framfor bil.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet ser dessverre at Statens vegvesens vegnormaler for gang- og sykkelveg oppfattes som lite fleksible. Overdimensjonerte gangveger fører til høyere kostnader enn nødvendig, det har også uheldige sider fordi det båndlegger mer areal enn nødvendig og fører til mer nedbygging av dyrket mark. Vegnormalene tar ikke hensyn til at det er ulike utfordringer i ulike deler av landet, blant annet er trafikkmengden svært forskjellig. For mange kommuner og fylkeskommuner kan det bli dyrt dersom man skal følge Statens vegvesens vegnormaler for gang- og sykkelvei. Totalt sett fører alt dette til at det blir bygd mindre gang- og sykkelveg enn ønsket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er forbauset over at Senterpartiet etterlyser mer fleksible standarder for gang- og sykkelveier i dette forslaget, samtidig som de ikke støtter Fremskrittspartiets forslag om enklere og billigere gang- og sykkelveier i Dokument 8:247 S (2020–2021).

Trafikk som trussel mot barns bruk av nærområdet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at hele én av tre nordmenn bor i områder som er så trafikkfarlige at et barn på fem år ikke bør slippes ut alene, ifølge tall fra SSB. Andelen er størst i byene, med 42 pst. Regjeringen har et mål om at 80 pst. av barna i Norge skal gå eller sykle til skolen, men andelen barn som blir kjørt til skolen, har økt siden 1980- og 1990-tallet.

Disse medlemmer viser til at forslagsstiller mener at det er behov for bedre alternativer til bilkjøringen, med et mer skreddersydd kollektivtilbud som er tilpasset tidspunktene for fritidsaktiviteter. I tillegg etterlyser forslagsstiller en betydelig satsing på trafikksikkerhet, og gang- og sykkelveier som gjør at flere barn og unge kan gå eller sykle trygt til og fra skole og fritidsaktiviteter.

Rett til ren luft

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti noterer seg at forslagsstiller mener at retten til ren luft bør være like selvsagt som retten til rent vann. Høy luftforurensning i storbyene på vinterstid gjør det utfordrende for barn og unge å være fysisk aktive til og fra skolen. Luftforurensning er imidlertid et problem både i store og små byer, og både barn og voksne med luftveisproblemer og hjerte- og karsykdommer kan få forverrede problem av luftforurensning, ifølge Folkehelseinstituttet.

Et mer inkluderende transportsystem

Komiteen noterer seg at statsråden i sitt brev av 20. april 2021 skriver at mange av spørsmålene i forslaget omtales i NTP 2022–2033 (Meld. St. 20 S (2020–2021)) som er til behandling i Stortinget, og at regjeringens syn og forslag framgår der. Statsråden skriver videre at regjeringen vil prioritere 500 mill. kroner i første seksårsperiode av NTP til tiltak som bedrer trafikksikkerheten for barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forslagsstiller mener at biltrafikken i byer og tettsteder, og særlig fossilbilene, hindrer bruk av mer miljøvennlige transportformer som er nødvendige for at byene skal fungere. Forslagsstiller viser til at ny teknologi og mikromobilitet gir mulighet for å skape et mer inkluderende transportsystem som sikrer større bevegelsesfrihet for de mange framfor de få.