1.1 Riksrevisjonen og korona

Som resten av samfunnet ble også Riksrevisjonen preget av koronapandemien i 2020. Da regjeringen stengte ned landet i mars, ble alle ansatte sendt på hjemmekontor. Samtidig ble skoler og barnehager stengt. Situasjonen var uoversiktlig og krevende.

Riksrevisjonen etablerte raskt verdier og prinsipper for koronahåndteringen.

Hensynet til medarbeiderne er blitt balansert med hensynet til produksjonen. Riksrevisjonen la stor vekt på å være en ansvarlig arbeidsgiver, med tilpasning for den enkelte medarbeider. Dette innebar blant annet å tilrettelegge for et forsvarlig arbeidsmiljø på hjemmekontoret og fleksibilitet for ansatte med omsorgsoppgaver. I tillegg ble det innført nye og mer effektive løsninger for digital kommunikasjon.

Hensynet til forvaltningen veide tungt. Det var en god dialog med forvaltningen, som på mange områder var presset, men som like fullt strakk seg langt for at revisjoner kunne gjennomføres. Mye arbeid ble utført digitalt. I noen tilfeller ble aktiviteter utsatt, blant annet som følge av reiserestriksjonene. Fristen for å avlegge revisjonsberetninger for 2019 ble utsatt, og Dokument 1 ble overlevert 3. november. Overleveringen av flere planlagte undersøkelser i Dokument 3-serien ble utsatt til 2021.

Gjennom våren ble kontorene gradvis og forsiktig gjenåpnet. Gjenåpningen skjedde under strenge smitteverntiltak, i tråd med de til enhver tid gjeldende smittevernregler. Senhøstes ble det dessverre på nytt nødvendig å stenge kontorene for arbeid, og alle ansatte ble igjen sendt på hjemmekontor.

2020 har vist at Riksrevisjonen er en omstillingsdyktig organisasjon. Dedikerte, løsningsorienterte ansatte og gode kommunikasjonsløsninger gjorde at de fleste oppgavene ble gjennomført som planlagt, men med enkelte forsinkelser. Noen oppgaver ble særlig utfordrende, særlig revisjonene av NAV og Forsvaret.

Revisjoner som krevde behandling av sikkerhetsgradert informasjon, var tidvis utfordrende å gjennomføre. I tillegg ble interne aktiviteter og utviklingsprosjekter noe forsinket som følge av pandemien. Forsinkelsene vil påvirke aktiviteten i 2021.

1.2 Kort om Riksrevisjonen

1.2.1 Rolle og oppgaver

Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan og gjennomfører kontroller og undersøkelser av departementene, andre statlige virksomheter og statens interesser i selskaper. Riksrevisjonen er den eneste aktøren som gir Stortinget en samlet og uavhengig revisjon av staten. Riksrevisjonens kontroller og undersøkelser tar utgangspunkt i det Stortinget har bestemt, som lover og vedtak. Riksrevisjonen

• reviderer statlige regnskaper

• kontrollerer om lover, regler og vedtak etterleves

• undersøker økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger

• kontrollerer forvaltningen av statens interesser i selskaper

• forebygger og avdekker misligheter og feil

• veileder forvaltningen for å forebygge framtidige feil og mangler

Lov og instruks om Riksrevisjonen definerer de overordnede rammene for arbeidet.

Riksrevisjonen bruker INTOSAIs internasjonale rammeverk og standarder for offentlig revisjon, som inneholder grunnleggende prinsipper og kvalitetskrav for riksrevisjoner. Innenfor dette rammeverket jobber Riksrevisjonen uavhengig av Stortinget og statsforvaltningen.

Stortinget i plenum kan imidlertid pålegge Riksrevisjonen særskilte undersøkelser. Rapporten om Alexander L. Kielland-ulykken som ble lagt fram for Stortinget våren 2021, er et slikt eksempel. Alle Riksrevisjonens undersøkelser er uavhengige og objektive og skal gi Stortinget et faglig grunnlag for å utøve sin kontrollfunksjon overfor regjeringen.

Høsten 2020 undertegnet riksrevisorkollegiets leder og plenumsleder i Sametinget en avtale om prosedyrer for Riksrevisjonens kontroll av Sametinget. Avtalen er en tydeliggjøring av Riksrevisjonens rolle overfor Sametinget og en videreføring av en avtale med sametingspresidenten fra 2009.

1.2.2 Slik jobber Riksrevisjonen

Riksrevisjonen er pålagt faste, årlige revisjonsoppgaver som finansiell revisjon og selskapskontroll. Formålet er alltid å levere aktuell og relevant informasjon til Stortinget.

1.2.2.1 Finansiell revisjon og kontroll av statsregnskapet

Den finansielle revisjonen gjennomføres årlig og er avgjørende for å sikre tillit til offentlige regnskaper. Riksrevisjonen reviderer statsregnskapet og alle regnskapene til statlige virksomheter, inkludert departementene og Statsministerens kontor. Videre revideres regnskapene til Stortinget, Sametinget, fire nordiske virksomheter som holder til i Norge og FN-sambandet i Norge. Gjennom den finansielle revisjonen skal Riksrevisjonen gi en trygghet for at de statlige regnskapene ikke inneholder vesentlige feil eller mangler, og at regnskapene er utarbeidet i tråd med gjeldende regelverk og det finansielle rammeverket.

Revisjon av virksomhetenes regnskaper omfatter finansiell revisjon av årsregnskapene og kontroll mot det administrative regelverket for økonomistyring i staten dersom Riksrevisjonen har identifisert risiko for manglende overholdelse av dette. Resultatene rapporteres årlig i form av en revisjonsberetning til hver virksomhet. Det blir også avgitt en erklæring om statsregnskapet. De viktigste funnene rapporteres til Stortinget i Dokument 1.

1.2.2.2 Forvaltningsrevisjon og etterlevelsesrevisjon

Vesentlighet og risiko avgjør normalt hva Riksrevisjonen undersøker. Når Riksrevisjonen velger et område som skal revideres, tas det alltid utgangspunkt i hva det er viktig for Stortinget å få informasjon om. Relevante spørsmål er om det aktuelle området er av stor økonomisk, samfunnsmessig eller prinsipiell betydning, eller om det er en sannsynlighet for at Stortingets vedtak og forutsetninger ikke blir fulgt opp.

Riksrevisjonen overvåker kontinuerlig sentrale samfunnsområder og bruker informasjon fra finansiell revisjon og annet revisjonsarbeid for å velge ut nye områder som skal revideres. Det blir også innhentet informasjon fra ulike eksterne kilder, blant annet forskningsmiljøer, akademia, media og egen ekstern tipskanal.

Deretter blir det tatt stilling til hvilke undersøkelser som skal prioritere. Lengden på revisjonsløpene varierer, men prosessen er forholdsvis lik. Undersøkelsene gjennomføres enten som forvaltningsrevisjon eller etterlevelsesrevisjon. Som en del av selskapskontrollen gjennomfører Riksrevisjonen også forvaltningsrevisjoner om forvaltningen av statens interesser i selskaper.

Det er riksrevisorkollegiet som fatter endelig beslutning om hvilke undersøkelser som skal gjennomføre.

Revisjonsprosessen består av planlegging, gjennomføring, rapportering og oppfølging. I de ulike fasene blir det vurdert om undersøkelsen skal stoppes eller videreføres, basert på vesentlighet og risiko.

1.2.2.3 Årlig selskapskontroll

I tillegg til forvaltningsrevisjoner om forvaltningen av statens interesser i selskaper (se punkt 3.2.2) gjennomfører Riksrevisjonen årlig selskapskontroll.

Riksrevisjonen kontrollerer om forvaltningen av selskaper er i samsvar med lover, regler og vedtak (regelverksetterlevelse) og/eller allment aksepterte prinsipper som er relevante for forvaltningen av statens interesser i selskapene (forsvarlig forvaltning). Den enkelte statsråd er pålagt å sende dokumentasjon til Riksrevisjonen. Basert på mottatt dokumentasjon kontrollerer Riksrevisjonen om generalforsamlinger og foretaksmøter er avholdt i samsvar med lover og regler.

Ut fra en vurdering av risiko og vesentlighet kan det være aktuelt å foreta ytterligere undersøkelser på utvalgte områder som en del av den årlige kontrollen. Vesentlige avvik rapporteres til Stortinget. Normalt følges disse opp etter to år for å gi Stortinget informasjon om hva som er gjort i tiden etter at undersøkelsen ble rapportert.

1.2.3 Organisasjon og ledelse

Riksrevisjonen ledes av et kollegium (styre) med fem riksrevisorer som er valgt av Stortinget.

Stortinget velger medlemmer til riksrevisorkollegiet hvert fjerde år etter stortingsvalget og utpeker samtidig kollegiets leder og nestleder.

Kollegiets leder, Per-Kristian Foss, er Riksrevisjonens daglige leder.

Riksrevisorkollegiet 2018–2021:

Revisjonsråden er den øverste administrative og faglige lederen og bistår kollegiets leder i den daglige ledelsen av virksomheten. Revisjonsråden er sekretær for kollegiet.

Jens Arild Gunvaldsen har vært revisjonsråd i Riksrevisjonen siden 2016.

Riksrevisjonen har sju avdelinger; fem revisjonsavdelinger, en støtte- og utviklingsavdeling og en administrasjonsavdeling. Hver avdeling ledes av en ekspedisjonssjef. Revisjonsavdelingene er delt inn etter revisjonstyper og hvilke departementer de reviderer. I tillegg er det to staber direkte underlagt revisjonsråden.

1.2.4 Ansatte og tilstedeværelse

Ved utgangen av 2020 hadde Riksrevisjonen 449 fast ansatte og 4 midlertidig ansatte i forbindelse med koronapandemien. Antall ansatte er redusert med om lag 16 pst. siden 2010. De ansatte er hovedsakelig økonomer, revisorer, jurister og samfunnsvitere.

I 2020 utførte Riksrevisjonen 429 årsverk.

Hovedkontoret ligger i Oslo, og det er regionkontorer i Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og på Hamar. Ved utgangen av 2020 hadde 65 ansatte arbeidsplass utenfor Oslo.

Hvert regionkontor har mellom 7 og 14 ansatte. Strategien er å ha en tydelig regional tilstedeværelse.

1.3 Årets aktiviteter og resultater

1.3.1 Resultater innenfor de strategiske målene

Riksrevisjonens strategiske plan gjelder for perioden 2018–2024. Visjonen er å levere revisjon til nytte for morgendagens samfunn, og Riksrevisjonen jobber mot følgende tre hovedmål:

• være samfunnets fremste leverandør av aktuell og relevant offentlig revisjon

• gjennomføre revisjon og kontroll av høy kvalitet

• være en effektiv organisasjon

1.3.1.1 Mål 1: Riksrevisjonen skal være samfunnets fremste leverandør av aktuell og relevant offentlig revisjon

1.3.1.2 Mål 2: Riksrevisjonen skal gjennomføre revisjon og kontroll av høy kvalitet

Riksrevisjonen vurderer kvaliteten på arbeidet ut fra den faglige kvaliteten på revisjonene (produktkvalitet) og kvaliteten på prosessen og kommunikasjonen med dem som revideres (prosesskvalitet). Målinger viser at kvalitetsnivået gjennomgående er høyt.

1.3.1.3 Mål 3: Riksrevisjonen skal være en effektiv organisasjon

Riksrevisjonen skal levere kontroll og revisjon på en effektiv måte. Mange år med utviklingsarbeid har gjort organisasjonen omstillingsdyktig. Riksrevisjonen har siden 2010 redusert antall årsverk og antall ansatte, samtidig som produksjonen er omtrent på samme nivå.

I 2012 implementerte Riksrevisjonen nye internasjonale standarder for offentlig revisjon, og innførte nytt revisjonsstøtteverktøy. Omstillingen har vært størst innenfor finansiell revisjon. Ulike utviklingstiltak har gitt økt kvalitet og mer effektiv ressursbruk i revisjonen. Mer samordnet porteføljestyring av oppdragene har bidratt til bedre prioriteringer.

Fra 2017 styrket Riksrevisjonen sitt omstillingsarbeid ytterligere gjennom etableringen av moderniseringsprogrammet som overbygning for utviklingsaktiviteten. Flere tiltak fra programmet implementeres nå i linjeorganisasjonen, samtidig som nye tiltak kommer inn i programmet. Digitalisering og automatisering står sentralt.

Riksrevisjonen har i 2020 etablert et forprosjekt for styringsinformasjon, der formålet blant annet er å kartlegge behov for styringsinformasjon på ulike nivåer.

Riksrevisjonen har også innført et nytt og bedre digitalt kommunikasjonsverktøy i 2020, som legger til rette for i enda større grad å kunne gjennomføre revisjon og andre oppgaver digitalt på en faglig god og forsvarlig måte. Dette har vært avgjørende for å opprettholde god intern samhandling og effektiv oppgaveløsing gjennom koronapandemien. I tillegg ble det implementert en ny, sikker og effektiv løsning for digital innhenting av dokumentasjon fra forvaltningen.

Erfaringene med kommunikasjonsløsningene gjør at Riksrevisjonen framover kan balansere hensynet mellom nødvendig reiseaktivitet og reisebelastning for de ansatte på en bedre måte. Revisjonsfaglige aktiviteter og resultater

1.3.1.4 Finansiell revisjon og kontroll av statsregnskapet

I 2020 har Riksrevisjonen revidert regnskapene til 230 virksomheter for regnskapsåret 2019.

I all hovedsak står det bra til med regnskapene i staten. Gjennom veiledning og dialog med de reviderte virksomhetene har mindre feil som er avdekket, blitt rettet opp før regnskapene er avsluttet. 229 regnskaper har fått en umodifisert uttalelse i revisjonsberetningen, noe som betyr at regnskapene er uten vesentlige feil eller mangler. Kun ett regnskap har fått en modifisert uttalelse i revisjonsberetningen. Det skyldes at regnskapet inneholder vesentlige feil.

Ni av virksomhetene har imidlertid fått en modifisert uttalelse knyttet til manglende overholdelse av det administrative regelverket for økonomistyring i staten.

Statsregnskapet er en sammenstilling av alle statlige regnskaper. Kontrollen av statsregnskapet bygger på den finansielle revisjonen av departementene og de underliggende virksomhetene, samt revisjonshandlinger rettet mot selve statsregnskapet.

I erklæringen for 2019 anser Riksrevisjonen at statsregnskapet i det vesentlige er korrekt avlagt og presentert. Det betyr at bevilgningsreglementets prinsipper i det alt vesentlige er fulgt.

Finansiell revisjon og kontroll av statsregnskapet gjennomføres årlig og er området der det brukes mest ressurser.

1.3.1.5 Forvaltningsrevisjon, etterlevelsesrevisjon og årlig selskapskontroll

1.3.2 Internasjonalt engasjement

Riksrevisjonens internasjonale engasjement omfatter utvikling av offentlig revisjon, faglig støtte til riksrevisjoner i utviklingsland, samarbeidsrevisjoner og revisjon av internasjonale organisasjoner.

Internasjonale aktiviteter og samarbeid har blitt gjennomført i 2020 til tross for utfordrende arbeidsforhold under koronapandemien. Møter og aktiviteter har stort sett foregått på digitale plattformer, og nye digitale verktøy for samhandling og læring er tatt i bruk. Dette har fungert bra, selv om det har vært digitale utfordringer hos enkelte av Riksrevisjonens samarbeidsriksrevisjoner i utviklingsland.

1.3.2.1 Utvikling og samarbeid om offentlig revisjon

Utviklingen av offentlig revisjon internasjonalt skjer hovedsakelig gjennom INTOSAI, den globale organisasjonen for riksrevisjoner. Den utvikler standarder og et felles internasjonalt rammeverk for offentlig revisjon. Riksrevisjonen har også i 2020 ledet Forum for INTOSAI Professional Pronouncements (FIPP), som skal sikre kvalitet og konsistens mellom standardene. Riksrevisjonen leder også komiteen som har ansvar for standardutvikling innenfor forvaltningsrevisjon, og er i tillegg representert i flere andre fagkomiteer.

De nordiske riksrevisorene møtes årlig, og det er enighet om å ha et sterkt nordisk samarbeid for å sikre at riksrevisjonene er relevante, at de fanger opp nye risikoer og samfunnstrender, og at de analyserer kompliserte sektorovergripende sammenhenger på en god måte. På riksrevisormøtet i 2020 var koronasituasjonen hovedtema. Tilpasning av arbeidsmåter i de nordiske institusjonene og mulige vinklinger på revisjoner rundt covid-19 ble diskutert digitalt.

Riksrevisjonen samarbeider med riksrevisjoner som ligger i front når det gjelder modernisering av offentlig revisjon, blant annet på områdene dataanalyse, visualisering og bruk og revisjon av maskinlæringsalgoritmer og kunstig intelligens. I tillegg er det samarbeid med andre riksrevisjoner om felles utfordringer i revisjon av anskaffelsen av F-35 kampfly og Joint Strike Fighter-programmet.

1.3.2.2 Faglig støtte til riksrevisjoner i utviklingsland

Riksrevisjoner har en viktig funksjon i fungerende demokratier. Målet med bistandsarbeidet er å styrke riksrevisjoners gjennomslagskraft for å bedre forvaltningen av fellesskapets ressurser og bidra til å bekjempe korrupsjon i utviklingsland.

Den norske riksrevisjonen er vertskap for INTOSAI Development Initiative (IDI), som er en organisasjon som arbeider med å utvikle og støtte riksrevisjoner i utviklingsland. IDI bidrar til bedre kapasitet i flere enn 140 riksrevisjoner gjennom ulike utviklingsprogrammer. Les mer om IDI i vedlegg 4.

I 2020 har Riksrevisjonen gitt faglig støtte til AFROSAI-E og riksrevisjonene i Myanmar, Uganda, Zambia og Sierra Leone. Egne medarbeidere brukes på oppdrag av både kort og lang varighet.

Utvinning av mineraler, olje og gass kan gi store inntekter, men samtidig er det høy risiko for korrupsjon i sektoren.

I regioner med store petroleums- og mineralforekomster kan bedre offentlig revisjon ha stor betydning. Riksrevisjonen har etablert et program som skal gi støtte til å utvikle en systematisk, kunnskapsbasert og enhetlig revisjon av både petroleums- og mineralressurser.

I tillegg gir Riksrevisjonen bistand til INTOSAIs internasjonale arbeidsgruppe for revisjon av utvinningssektoren. Sammen med AFROSAI-E og riksrevisjonene i Uganda og Indonesia arrangerte Riksrevisjonen i 2020 et kurs i petroleumsrevisjon for revisorer fra hele verden.

Den ugandiske riksrevisjonen reviderer oljeselskapenes avtaler om fordeling av kostnader og inntekter. I 2020 fullførte de kontrollen av skatteregnskapene i oljesektoren for årene 2012–2016. Kontrollene bidrar til å sikre statens inntekter. Riksrevisjonens faglige støtte har vært helt sentral for den ugandiske riksrevisjonens kapasitet til å gjennomføre denne typen kontroller. I Zambia ga Riksrevisjonen støtte til en etterlevelsesrevisjon om tildeling av gruvelisenser. Denne førte til en grundig gjennomgang i gruvesektoren, og mer enn 900 gruvelisenser ble inndratt. Passive lisenser er tapte skatteinntekter, og denne revisjonen kan på sikt bidra til økte inntekter for den zambiske staten. Støtten til riksrevisjonen i Myanmar har bidratt til at de har levert sine første forvaltningsrevisjoner til parlamentet, og at det er blitt etablert en egen enhet for forvaltningsrevisjon. I støtten til Sierra Leone har Riksrevisjonen bistått i etableringen av en egen enhet for IKT-revisjon med tilhørende strategi og planer.

Økt bruk av elektroniske verktøy og store og komplekse IKT-systemer i statsforvaltningen i utviklingsland har gitt effektivitetsgevinster. Samtidig har det medført økt risiko og sårbarhet for misbruk og manipulasjon.

Gjennom AFROSAI-E har Riksrevisjonen støttet riksrevisjoner i det sørlige Afrika med å utvikle og implementere et program for å styrke kompetansen på IKT-revisjon. I 2020 startet andre runde av programmet, der kursdeltakere fra den første runden var kursinstruktører.

1.3.2.3 Revisjon av internasjonale organisasjoner

Riksrevisjonen leder EFTA Board of Auditors og er ekstern revisor for European Centre for Medium-Range Weather Forecasts. I tillegg har Riksrevisjonen representanter i revisjonsstyret i

• European Patent Office

• European Space Agency

• Organisation for Economic Co-operation and Development

• EUROCONTROL

Når Riksrevisjonen påtar seg internasjonale revisjonsoppdrag, er ett av målene å bidra til god forvaltning og mest mulig åpenhet i den aktuelle organisasjonen.

Riksrevisjonen har også gjennomført revisjon av programmer som kontrollmedlem av EUs Interreg-program, som skal fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid.

Riksrevisjonen har startet et arbeid med å vurdere hvordan rollen som ekstern revisor av internasjonale organisasjoner skal utvikles, og har i den forbindelse dialog med den svenske riksrevisjonen. De er i ferd med å etablere en ressursmodell som gir dem større forutsetninger for å vinne anbud og gjennomføre rollen som ekstern revisor av store internasjonale organisasjoner på en tilfredsstillende og forsvarlig måte.

1.3.2.4 Intensjonsavtale om samarbeid med EFTAs overvåkingsorgan

I desember 2020 inngikk Riksrevisjonen en intensjonsavtale om videre samarbeid med EFTAs overvåkingsorgan, EFTA Surveillance Authority (ESA).

Målet med avtalen er å utveksle erfaringer. Dette vil bli konkretisert blant annet ved å etablere ulike møteplasser. Avtalen åpner også for at medarbeidere skal kunne delta på kompetansetiltak hos hverandre og i utveksling gjennom en hospiteringsordning.

1.4 Styring og kontroll av virksomheten

1.4.1 Riksrevisjonens kvalitetssikringssystem

Riksrevisjonens kvalitetssikringssystem bygger på internasjonale standarder for kvalitetskontroll (ISSAI 140). Systemet omfatter ledelse, etikk, kompetanse, gjennomføring av oppgaver og overvåking av virksomheten. Riksrevisjonens styrende dokumenter skal være lett tilgjengelige, og det legges blant annet vekt på

• tydelige krav og forventninger til arbeidet

• oversikt over hvilke faktorer som påvirker evnen og muligheten til å gjennomføre arbeidet i tråd med fastsatte krav og forventninger

• systematiske prosesser for planlegging, gjennomføring, kvalitetskontroll og rapportering av all revisjon og kontroll

• systematikk for overvåking, læring og forbedring

Riksrevisjonen arbeider kontinuerlig med å videreutvikle sitt kvalitetssikringssystem. Sentrale elementer i den sammenheng er retningslinjer for revisjons- og kontrollarbeidet, etiske retningslinjer, ansvars- og fullmaktsstrukturer, risikohåndtering, porteføljestyring av revisjons- og utviklingsoppgaver, revisjons- og støttesystemer og organisasjonskultur.

1.4.2 Periodisk planlegging og oppfølging

1.4.2.1 Strategisk plan

I 2018 vedtok Riksrevisjonens kollegium strategisk plan for perioden 2018–2024.

Visjonen, «revisjon til nytte for morgendagens samfunn», er førende for Riksrevisjonens tre hovedmål og øvrige strategier.

1.4.2.2 Årlig virksomhetsplan

Den strategiske planen operasjonaliseres gjennom den årlige virksomhetsplanen, som tar utgangspunkt i tilgjengelige ressurser og rammer. Innenfor disse fastsetter Riksrevisjonen overordnede prioriteringer for revisjonsarbeidet, det internasjonale arbeidet, utviklingsarbeidet og den faglige og administrative støtten.

Til grunn for virksomhetsplanen ligger det et analysearbeid for å identifisere og prioritere nye revisjonsoppgaver. Hvert år gjør Riksrevisjonen også vurderinger av hva som er de viktigste risikoområdene. Resultatet legges til grunn for prioriteringene av utviklingstiltak i moderniseringsprogrammet og andre tiltak og forventninger som tas inn i virksomhetsplanen. Planen konkretiseres ytterligere gjennom avdelingsplaner og lederkontrakter.

Riksrevisjonen vurderer egne resultater og egen måloppnåelse på bakgrunn av god styringspraksis. Dette gjøres ut fra et definert sett av informasjonskilder som samlet skal sette ledelsen og riksrevisorkollegiet i stand til å vurdere om resultatene er tilfredsstillende, eller om det er behov for tiltak for å forbedre måloppnåelsen.

Resultatvurderingene gjennomføres årlig og inngår som grunnlag for en årlig vurdering av virksomhetsrisikoen.

1.4.2.3 Utviklingsarbeid – moderniseringsprogram

I 2017 etablerte Riksrevisjonen et moderniseringsprogram som skal sikre systematisk styring av utviklingstiltakene i strategiperioden. Programmet er et viktig virkemiddel for å bidra til å nå målene i den strategiske planen. Hensikten med programmet er å legge til rette for at gevinster fra nåværende og framtidige utviklingsprosjekter realiseres.

Utviklingsprosjekter som omhandler automatisering av prosesser og digitalisering, står sentralt i moderniseringsprogrammet.

To av utviklingstiltakene i moderniseringsprogrammet ble avsluttet i 2020. Dette gjelder prosjektet som skal forbedre arbeidet med å identifisere risikoområder i forvaltningen, og et av prosjektene for økt kvalitet og effektivisering innenfor finansiell revisjon. Ansvaret for oppfølgingen er overført til linjeorganisasjonen.

I 2020 innførte Riksrevisjonen en ny og mer dynamisk modell for sektorovervåking og valg av revisjonstemaer. Modellen innebærer systematisk vurdering av hele porteføljen av revisjons- og utviklingsoppgaver flere ganger i året.

Frigjorte ressurser skal brukes til å utvikle nye revisjonstemaer.

Riksrevisjone innførte den nye modellen for å bidra til å nå det strategiske målet om å levere aktuell og relevant revisjon. Nå kan forslag til revisjonstemaer fremmes oftere. Allerede det første året vedtok og gjennomførte Riksrevisjonen raskt nye undersøkelser, for eksempel om Equinors utenlandsinvesteringer.

Moderniseringsprogrammet består i dag av åtte sentrale utviklingstiltak, og disse fordeler seg tematisk på de ulike satsingsområdene for utviklingsarbeidett:

• samfunnsoppdraget

• organisasjon og ledelse

• infrastruktur og teknologi

• fagkompetanse

• formidling

Utviklingstiltakene er prioritert fordi de både enkeltvis og samlet er sentrale forutsetninger for at Riksrevisjonen utvikler seg i tråd med den strategiske planen og har pågående utviklingstiltak:

1.4.3 Operativ styring

Operativ styring skal sikre forsvarlig gjennomføring og gode løpende prioriteringer. Styringen ivaretas i hovedsak gjennom systemer for porteføljestyring som gir et samlet grunnlag for å vurdere om oppgavene har forsvarlig framdrift, riktig bemanning og god håndtering av gjennomføringsrisiko. I tillegg vurderes det om de samlede tilgjengelige ressursene blir prioritert på en god måte.

Riksrevisjonen benytter et elektronisk styringsinformasjonssystem til å fordele og rapportere forbruk av ressurser på årlige oppgaver av både revisjonsfaglig og administrativ art. Erfaringstall fra dette systemet gir også grunnlag for mer treffsikre ressursanslag når lignende oppgaver skal planlegges i framtiden.

Videre handler den operative styringen om å sikre at ressurser og oppgaver forvaltes på en sunn og forsvarlig måte i det løpende arbeidet og at relevante lov- og regelverk etterleves.

1.5 Framtidsutsikter

Riksrevisjonen har vært Stortingets revisjons- og kontrollorgan siden 1816. Mandatet, fullmaktene og uavhengigheten er sikret gjennom Grunnloven, lov om Riksrevisjonen og instruks om Riksrevisjonens virksomhet fra 2004.

Riksrevisjonen har

• adgang til å revidere og kontrollere forvaltningen

• uavhengighet til å bestemme hvilke saker som skal revideres, og hvordan undersøkelsene skal gjennomføres

• en unik tilgang på informasjon og kan kreve alle opplysninger og dokumenter Riksrevisjonen trenger fra de som blir undersøkt

Med dette som utgangspunkt gjennomfører Riksrevisjonen revisjon og kontroll slik at Stortinget har et godt grunnlag for å kontrollere regjeringen, og bidrar samtidig til en bedre forvaltning. Åpenhet er sentralt for å sikre tilliten til hverandre i et fungerende demokrati. Undersøkelser er i all hovedsak offentlige. Kun når helt spesielle hensyn tilsier det kan undersøkelser unntas offentlighet.

Verdien av tillit mellom myndigheter og befolkning har til det fulle kommet til syne gjennom 2020. Selv om vi forhåpentligvis ser en ende på pandemien, vil de langsiktige konsekvensene bli alvorlige for både enkeltmennesker og samfunn. Over hele verden spiller riksrevisjoner en viktig rolle gjennom å framskaffe gode og objektive faktagrunnlag for de mange og vanskelige beslutningene myndighetene står overfor.

Norge står foran store samfunnsmessige endringer, og omstilling vil stå sentralt. Fellesskapets midler må forvaltes på en enda bedre måte enn i dag. Samfunnet forventer at Riksrevisjonen bidrar til en bedre og mer effektiv offentlig forvaltning. Dette skal møtes gjennom fortsatt å levere aktuell og relevant revisjon.

Riksrevisjonen må også kontinuerlig omstille og effektivisere egen organisasjon. I de senere årene har Riksrevisjonen investert betydelig i utviklingstiltak, særlig innenfor teknologi og digitalisering. Kvaliteten på produktene blir bedre, samtidig som arbeidsprosessene blir mer effektive.

Riksrevisjonen skal være en attraktiv arbeidsplass. Dyktige og kompetente medarbeidere har et stort engasjement for jobben og samfunnsoppdraget. Samtidig må kompetanse vedlikeholdes og utvikles, og ny kompetanse må rekrutteres.