Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik, og uavhengig representant Ulf Isak Leirstein, viser til at årsrapporten for 2020 gir en god oversikt over Riksrevisjonens mangesidige virksomhet. Rapporter om resultatene av revisjonen av statsregnskapet, selskapskontrollen, forvaltningsrevisjonen og etterlevelsesrevisjonen kombinert med internasjonalt engasjement gir et bilde av spennet i virksomheten.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i 2020 har måttet gjennomføre sitt arbeid under en global pandemi. Komiteen mener Riksrevisjonen skal ha honnør for å ha tilpasset seg situasjonen og gjennomført oppgavene sine, selv om det har blitt noe forsinkelser.

Komiteen mener Riksrevisjonen er et viktig verktøy for den folkevalgte kontrollen med regjering og forvaltning. Riksrevisjonens rapporter gir Stortinget et godt grunnlag for å kunne vurdere om statsrådene har fulgt opp sitt ansvar.

Komiteen vil understreke betydningen av Riksrevisjonens uavhengige stilling. Selv om Riksrevisjonen formelt sett er underlagt Stortinget, innebærer ikke dette at Riksrevisjonen er å regne som en form for forlenget arm for det til enhver tid politiske flertall i Stortinget. Selv om Stortinget gjennom plenumsvedtak med vanlig flertall kan instruere Riksrevisjonen om å iverksette særlige undersøkelser i enkeltsaker, har det ikke påvirkning på utfallet av undersøkelsene.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i 2020 har arbeidet med rapporten om Alexander L. Kielland-ulykken, som Stortinget i 2019 i plenum påla Riksrevisjonen å undersøke særskilt. Komiteen viser til at Riksrevisjonen har nødvendig kompetanse og erfaring for å granske myndighetenes arbeid. Denne rapporten ble levert i 2021, og komiteen mener at Riksrevisjonen har levert en ryddig og god rapport, samtidig som de har ivaretatt sin uavhengighet og objektivitet.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen først og fremst reviderer og kontrollerer, men også veileder. Komiteen mener veiledning av forvaltningen er en viktig del av Riksrevisjonens virksomhet, men viser til at det er en grunnleggende forskjell mellom etterfølgende kontroll og fremtidsrettet styring, og at forvaltningen har et selvstendig ansvar for sine veivalg, jf. Frøiland-utvalget i Dokument nr. 14 (2002–2003). Komiteen mener veiledning bør skje med varsomhet, slik at den ikke reelt binder opp Riksrevisjonens vurderinger ved senere kontroll.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har revidert regnskapene til 230 virksomheter for regnskapsåret 2019, og at det i all hovedsak står bra til med regnskapene i staten. Komiteen noterer at bare ett regnskap har fått en modifisert uttalelse i revisjonsberetningen.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har gjennomført en rekke forvaltningsrevisjoner. Selv om koronapandemien har ført til at flere av forvaltningsrevisjonene er forsinket, er elleve forvaltningsrevisjoner avsluttet og rapportert til Stortinget i 2020. Komiteen mener forvaltningsrevisjonene er svært nyttige for Stortingets kontrollarbeid.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i tillegg leverte sju etterlevelsesrevisjoner gjennom Dokument 1 (2020–2021). Komiteen vil understreke at kontrollen med om statlige virksomheter bruker pengene slik Stortinget har bestemt, og at de følger lover og regler, er en viktig del av virksomheten som med fordel kan vies større oppmerksomhet. Komiteen noterer seg i den forbindelse at det er levert én etterlevelsesrevisjon mindre i Dokument 1 (2020–2021) enn i Dokument 1 (2019–2020), men viser også til at Riksrevisjonen ved inngangen til 2021 arbeidet med ytterligere elleve undersøkelser.

Komiteenunderstreker særlig nytten av to undersøkelser som berører flere departementer.

Kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper er en viktig del av Riksrevisjonens virksomhet. Ingvaldsen-utvalget, jf. Dokument nr. 7 (1972–73), understreket at Riksrevisjonens oppgave var å kontrollere at statsråden forvalter statens interesser på lovlig og økonomisk forsvarlig måte og sørger for gjennomføring av de vedtak Stortinget har truffet. I tillegg ble det understreket at kontrollen ikke måtte få slike former at den forretningsmessige side av driften ble vanskeliggjort. Komiteen deler denne forståelsen.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen i 2020 kontrollerte statsrådenes myndighetsutøvelse i tolv eierdepartementer og kontrollerte hvordan eierinteressene ble ivaretatt i 120 selskap med ulik selskapsform. Komiteenregistrerer at kontrollen for regnskapsåret 2019 ikke har påvist større mangler ved eierskapsutøvelsen, med unntak av en merknad knyttet til kvaliteten på informasjon om forventede ventetider i ordningen med fritt behandlingsvalg.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen har et betydelig internasjonalt engasjement og har klart å gjennomføre dette arbeidet i 2020, til tross for utfordrende arbeidsforhold.

Komiteen registrerer også at Riksrevisjonen i 2020 har hatt 429 årsverk, en reduksjon på 10 årsverk fra 2019. Reduksjonen har i hovedsak har vært planlagt.

Komiteen vil i år igjen berømme Riksrevisjonen for solid arbeid og konstruktivt og godt samarbeid med Stortinget.

Komiteen viser til at Stortinget våren 2021 har behandlet to innstillinger som berører Riksrevisjonens samfunnsoppdrag, Innst. 392 S (2020–2021) Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om Rapport fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon kapittel 6 om Stortingets eksterne organer, unntatt punkt 6.10, og Innst. 341 S (2020–2021) Innstilling fra Stortingets presidentskap om å utrede Riksrevisjonens virksomhet.