Regjeringen foreslår
at det skal innføres en plikt for tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester (ekomtjenester)
til å lagre IP-adresser (unik adresse som tildeles en enhet som
er tilkoblet internett) mv., slik at politiet kan få tilgang til
IP-adressene for å bekjempe alvorlig kriminalitet.
Den teknologiske
utviklingen gjenspeiles i kriminalitetsbildet. Utviklingen har gitt
kriminelle nye muligheter både til å utføre kriminalitet og til
å unndra seg straffeforfølging. Det er en generell trend at kommunikasjon
i økende grad blir internettbasert, for eksempel ved at nettbaserte
anrops- og meldingstjenester (slik som Skype eller iMessage) tar
over for telefonoppringninger og SMS. Ettersom kommunikasjon over
internett skjer ved hjelp av IP-adresser, vil det ofte være av stor
betydning for politi og påtalemyndighet å finne frem til hvilken
abonnent som har benyttet en gitt IP-adresse. En plikt til å lagre
IP-adresser vil blant annet kunne bidra til å oppklare nettkriminalitet.
Det vil også være et viktig virkemiddel for å oppnå FNs bærekraftsmål
16.2 om å stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former
for vold og tortur mot barn.
Departementet ser
at det kan være utfordrende å finne en riktig balanse mellom kriminalitetsbekjempelse
og behovet for kommunikasjonsvern og personvern. Det er av betydning
for vurderingen av inngrepet i kommunikasjonsvernet at informasjon
om hvilke IP-adresser abonnentene er tildelt, ikke i seg selv avslører
noe om innholdet i abonnentens internettkommunikasjon eller om hvem
abonnenten har kommunisert med. Opplysninger om at en IP-adresse
kan knyttes til straffbare forhold, må politi eller påtalemyndighet
få fra annet hold. Dette kan for eksempel være fra digitale beslag
eller tips fra utlandet om at en norsk IP-adresse er benyttet for
eksempel ved deling av overgrepsmateriale. IP-lagringen vil da bidra
til å avdekke hvem som står bak aktiviteten.
En plikt til å lagre
IP-adresser som gir abonnementsopplysninger/brukerdata, er langt
mindre inngripende for kommunikasjonsvernet enn en lagringsplikt for
alle trafikkdata, som gir langt mer informasjon. Uthenting av abonnementsopplysninger
knyttet til en IP-adresse vil like fullt være et svært viktig verktøy
i arbeidet mot kriminalitet, ettersom det ofte vil være en forutsetning
for at IP-adresser som innhentes på bakgrunn av andre hjemler, har
verdi for etterforskingen.
Når det i denne proposisjonen
refereres til «lagring av IP-adresser» mv., siktes det til internettilbyderes
lagring av opplysninger om hvilke IP-adresser abonnentene er tildelt,
og på hvilke tidspunkter. Det siktes ikke til lagring av IP-adresser
som foretas av andre, for eksempel nettsteders logging av hvilke
IP-adresser som har besøkt nettstedet.
For at tiltaket skal
bli effektivt og målrettet også når en tilbyder tildeler samme IP-adresse
til flere abonnenter samtidig, foreslås det at tilbyder i slike
tilfeller også skal lagre informasjon om hvilke portnumre på abonnentsiden
som er benyttet ved kommunikasjonen.
Departementet foreslår
at lagringstiden for IP-dataene skal være tolv måneder. Etter departementets
vurdering vil dette være nødvendig for at politiet og påtalemyndigheten
skal kunne nyttiggjøre seg opplysningene på en tilstrekkelig effektiv
måte i kriminalitetsbekjempelsen. Samtidig vil lagringstiden ikke
være lengre enn strengt nødvendig, slik at kommunikasjonsvernet
ivaretas på en god måte.
Departementet foreslår
at opplysningene bare skal kunne utleveres til politiet for å bekjempe
alvorlig kriminalitet. Nærmere bestemt foreslår departementet at opplysningene
som lagres etter lovforslaget, bare skal kunne utleveres til politiet
eller påtalemyndigheten når det er nødvendig for å etterforske en
handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i tre år
eller mer, eller som rammes av nærmere bestemte straffebud, herunder
seksuallovbrudd mot barn eller saker hvor tilgang til IP-adresser
vil være av særlig betydning for oppklaring av saken.
Det foreslås å ta
inn en egen bestemmelse i ekomloven som avskjærer utlevering av
IP-adresser lagret etter den nye bestemmelsen til andre formål enn
etterforsking av alvorlig kriminalitet. For IP-data som ekomtilbyderne
har lagret for eget formål i henhold til ekomloven § 2-7 femte ledd
nummer 1, gjøres det ingen endringer i gjeldende rett.
For å sikre person-
og kommunikasjonsvernet foreslår departementet også at det fastsettes
nærmere krav som legger til rette for tilsyn og kontroll med utlevering av
IP-adresser.
Departementet foreslår
at kostnadene ved ordningen deles mellom tilbyderne av ekomtjenester
og staten ved at staten dekker uthentingskostnadene, og at tilbyderne
dekker investeringskostnader og faste driftskostnader.
Proposisjonen følger
opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 944, 15. juni 2017:
«Stortinget ber regjeringen
utrede om det rettslige handlingsrommet for generell lagring av
IP-adresser og relevant trafikkdata bør utvides, som et nødvendig
virkemiddel i kampen mot kriminalitet, herunder overgrep mot barn.
Utredningen må inkludere hvordan hensynet til personvern og internasjonale
forpliktelser kan ivaretas.»