Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
viser til Prop. 166 L (2020–2021) om endringer i forvaltningsloven
m.m. (utvidet adgang til informasjonsdeling).
Komiteen viser til at departementet
i proposisjonen foreslår endringer i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten
i forvaltningssaker. Forslagene tar sikte på å legge til rette for
større grad av informasjonsdeling mellom forvaltningsorganer der
det foreligger et behov for å kunne dele taushetsbelagte opplysninger.
Komiteen merker seg at departementet
foreslår en forskriftshjemmel i forvaltningsloven som åpner for deling
mellom bestemte forvaltningsorganer for å utføre oppgaver som er
lagt til avgiver- eller mottakerorganet, og om behandlingen av slike
opplysninger. Den foreslåtte forskriftshjemmelen vil åpne for å
gi regler om informasjonsdeling på områder der dagens regelverk
ikke dekker delingsbehovet, og vil gjøre regelverket bedre egnet
enn i dag til å imøtekomme endringer i behovet for informasjonsdeling.
Videre foreslås det å ta inn en ny bestemmelse i forvaltningsloven
§ 13 b første ledd som åpner for deling av taushetsbelagte opplysninger
for å unngå fare for liv og helse. Disse forslagene følger delvis
opp Forvaltningslovutvalgets forslag til § 36 andre ledd bokstav
d og § 39 første ledd i ny forvaltningslov. Det foreslås også endringer
i adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger etter spesialisthelsetjenesteloven,
helse og omsorgstjenesteloven, sosialtjenesteloven og Nav-loven. Forslagene
vil bringe reglene i disse lovene mer på linje med de alminnelige
reglene i forvaltningsloven og innebære en noe større adgang til
å dele opplysninger med andre forvaltningsorganer enn i dag.
Komiteen viser til at formålet
med forslaget til utvidet delingsadgang blant annet er å tilpasse
regelverket til organiseringen av forvaltningen i dag. Forvaltningslovutvalget
viser til at de gjeldende taushetspliktreglene oppfattes som vanskelig
tilgjengelige, samtidig som spesialisering og rendyrking av funksjoner
har ført til at oppgaver som tidligere ble løst av ett forvaltningsorgan,
nå kan være delt mellom to eller flere organer. Dette gjør reglene
og informasjonsutveksling i forvaltningen enda viktigere enn tidligere.
Uten en relativ vid adgang til å utveksle taushetsbelagte opplysninger
på tvers av organgrensene vil taushetspliktreglene kunne vanskeliggjøre
en hensiktsmessig organisering av forvaltningsapparatet. Forslaget
skal også bidra til at forvaltningsorganet får et bedre avgjørelsesgrunnlag
enn det ellers ville hatt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
påpeker at det er mye som gjenstår i kampen mot arbeidslivskriminalitet
i Norge. En rapport fra Økokrim om det juridiske grunnlaget politiet
har hatt i det tverretatlige samarbeidet ved a-krimsentrene, viser
at politiet trolig har hatt en praksis for deltagelse i det operative
a-krimarbeidet som ikke har vært hjemlet i loven. Flertallet mener det er kritikkverdig
at regjeringen etter 7,5 år ikke har sørget for at hjemmelsgrunnlaget
for det tverretatlige samarbeidet ved a-krimsentrene er avklart.
Dette gjelder både politiets hjemler for deltagelse i det operative
samarbeidet og hjemler for deling av informasjon mellom etatene. Flertallet påpeker
at det ikke hjelper å opprette a-krimsentre dersom etatene ikke
har nødvendige forutsetninger for et effektivt samarbeid.
Flertallet viser videre til
at Solberg-regjeringen har blitt kritisert av Riksrevisjonen for
å ha hatt en svak og lite avskrekkende innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet.
Regjeringen har pålagt Arbeidstilsynet stadig flere oppgaver, samtidig
som de kutter i budsjettene år etter år. Dette har ført til at etaten
har måttet kutte i antall ansatte, og at det utføres stadig færre
kontroller. I tillegg mangler politi og domstolsmyndigheter de nødvendige ressursene
til faktisk å prioritere a-krimsaker i straffesakskjeden. Når alvorlige
saker henlegges på grunn av manglende ressurser og prioritering,
sendes det et signal om at risikoen knyttet til å utføre alvorlig
arbeidslivskriminalitet er svært lav. Flertallet viser til Arbeiderpartiets
alternative budsjett for 2021, hvor Arbeidstilsynets, Politiets
og Skatteetatens innsats mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping
blir styrket med over 100 mill. kroner.
Flertallet viser til at et
tett samarbeid mellom ulike offentlige organer er helt nødvendig
for å lykkes i kampen mot arbeidskriminalitet. Adgang til å dele
nødvending informasjon som også er taushetsbelagt, er avgjørende
for at dette samarbeidet skal være effektivt. Flertallet viser til at uklarheter
rundt hjemler for informasjonsdeling lenge har vært til hinder for
et effektivt samarbeid mellom etatene på a-krimområdet, og at regjeringen
har brukt svært lang tid på å løse dette. Flertallet mener derfor det
er positivt at regjeringen nå endelig legger frem et forslag om
økt adgang til informasjonsdeling mellom etatene.
Flertallet viser imidlertid
til LOs høringssvar, hvor de påpeker at forslaget om økt informasjonsdeling mellom
etatene i a-krimsamarbeidet kun innebærer en adgang, og ikke en
plikt, til å dele opplysningene. Det vil dermed fremdeles være opp
til avgiveren å avgjøre om adgangen til informasjonsdeling skal
benyttes. LO mener det er nødvendig med en opplysningsplikt mellom etatene
som innebærer at avgiverorganet har plikt til å dele opplysninger
ved forespørsel, spesielt i saker som påfører individer og samfunn
stor skade eller økonomiske tap. LO foreslår at regjeringen gjør
en nærmere vurdering av om Norge kan innføre en lovbestemmelse tilsvarende
den svenske «Lag (2016:774) om uppgiftsskyldighet vid samverkan
mot viss organiserad brottslighet». LO viser videre til at personvernforordningens regler,
som er en av utfordringene for regelverk om deling av opplysninger,
også gjelder i Sverige.
Flertallet er enig med LO i
at det er uheldig at regjeringen ikke har utredet nærmere et lovforslag
om opplysningsplikt etter den svenske modellen, og viser til at
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
i Innst. 6 S (2020–2021) fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med et lovforslag tilsvarende den svenske
‘Lag (2016:774) om uppgiftsskyldighet vid samverkan mot viss organiserad
brottslighet’, som sørger for at regler for deling av ellers taushetsbelagt
informasjon blir tilsidesatt eller innskrenket når forskjellige
etater/myndigheter jobber sammen med kontroll og etterforskning
av spesielle kriminalitetsområder.»
Flertallet mener det nå kreves
en solid og helhetlig satsing på a-krimsentrene og de samarbeidende
etatene ved å gi dem økte ressurser og myndighet samt rydde unna
all tvil om hjemler rundt samarbeid i a-krimsaker og deltagelse
på felles aksjoner i regi av a-krimsentrene.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme nødvendige forslag til lovendringer, slik
at det er klart at politiet har en tydelig hjemmel til å delta på
tilsyn i regi av a-krimsenteret og til å gripe inn og avverge lovbrudd
også på andre myndigheters område.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med forslag til en økonomisk opptrappingsplan
for å sikre at hele landet skal dekkes av arbeidslivskriminalitetssentrene,
samt sikre a-krimsentrene og samarbeidende etater tilstrekkelig
med ressurser og dedikerte ansatte for å kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag.
Dedikerte politiressurser må inkludere dedikerte påtalejurister.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å opprette en stimuleringsordning
for å støtte lokale initiativ og NGOer som arbeider for å forebygge
arbeidslivskriminalitet, som f.eks. Byggebransjens Uropatrulje og
Fair Play Bygg.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med lovforslag som gir utøvende etater,
som Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Nav og Tolletaten, økt myndighet
til å stanse ulovlig virksomhet og ta beslag i verdier på stedet ved
avdekking av regelbrudd.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med forslag om å overføre flere hjemler
til reaksjoner fra politiet til utøvende etater, for eksempel Arbeidstilsynet, Skatteetaten,
Nav og Tolletaten.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om en generell
utvidet adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger med andre forvaltningsorganer,og
mener dette i mange tilfeller er nødvendig for at forvaltningsorganer
skal kunne utføre sin jobb på en best mulig måte. Dette medlem viser til at lovforslagene
skal sikre bedre ivaretakelse av svært ulike hensyn. Reglene om
informasjonsdeling er ikke bare sentrale for å bekjempe arbeidslivskriminalitet, men
også for å forebygge rus og kriminalitet blant ungdom og for å sikre
gode og tilstrekkelige tjenester for barn og unge med sammensatte
behov. For at reglene skal kunne bidra til dette, er det helt avgjørende
at reglene ivaretar barns rettigheter. Dette medlem viser til at både
Barneombudet og Forandringsfabrikken i høringsrunden har påpekt
at barn ofte ikke føler seg trygge nok til å fortelle hjelpere i
det offentlige om hva de har blitt utsatt for, og at barn gir uttrykk
for at de vil ha mer informasjon om hva det de forteller, kan brukes til,
og hvem det kan deles videre med. Dette medlem kan ikke se at
departementet i lovforslaget har tatt høyde for de innspillene som
kom i høringsrunden når det gjelder barnets beste og barns rett
til å bli hørt. Dette medlem mener
det må presiseres hvordan reglene skal forstås og praktiseres i
saker om barn. Der deling gjelder mindreårige, bør deling kun besluttes
der det er til barnets beste. Barnet bør ha en rett til å få informasjon
om at organet kan dele opplysninger, og ha rett til å uttale seg
fritt om delingen.
Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at barns grunnleggende rettigheter i prosess
etter barnekonvensjonen fremgår av forskrift til forvaltningsloven,
herunder at deling kun bør besluttes der det er til barnets beste,
at barn skal ha en rett til å få informasjon om at organet kan dele
opplysninger, og ha rett til å uttale seg fritt om delingen.»