Sammendrag

Justis- og beredskapsdepartementet legger fram et forslag til endringer i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Forslagene tar sikte på å legge til rette for større grad av informasjonsdeling mellom forvaltningsorganer der det foreligger et behov for å kunne dele taushetsbelagte opplysninger.

Departementet foreslår en forskriftshjemmel i forvaltningsloven som åpner for deling mellom bestemte forvaltningsorganer for å utføre oppgaver som er lagt til avgiver- eller mottakerorganet, og om behandlingen av slike opplysninger. Den foreslåtte forskriftshjemmelen vil åpne for å gi regler om informasjonsdeling på områder der dagens regelverk ikke dekker delingsbehovet, og vil gjøre regelverket bedre egnet enn i dag til å imøtekomme endringer i behovet for informasjonsdeling. Videre foreslås det å ta inn en ny bestemmelse i forvaltningsloven § 13 b første ledd som åpner for deling av taushetsbelagte opplysninger for å unngå fare for liv og helse. Disse forslagene følger delvis opp Forvaltningslovutvalgets forslag til § 36 andre ledd bokstav d og § 39 første ledd i ny forvaltningslov.

Det foreslås også endringer i adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger etter spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven, sosialtjenesteloven og Nav-loven. Forslagene vil bringe reglene i disse lovene mer på linje med de alminnelige reglene i forvaltningsloven og innebære en noe større adgang til å dele opplysninger med andre forvaltningsorganer enn i dag.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til Prop. 166 L (2020–2021) om endringer i forvaltningsloven m.m. (utvidet adgang til informasjonsdeling).

Komiteen viser til at departementet i proposisjonen foreslår endringer i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker. Forslagene tar sikte på å legge til rette for større grad av informasjonsdeling mellom forvaltningsorganer der det foreligger et behov for å kunne dele taushetsbelagte opplysninger.

Komiteen merker seg at departementet foreslår en forskriftshjemmel i forvaltningsloven som åpner for deling mellom bestemte forvaltningsorganer for å utføre oppgaver som er lagt til avgiver- eller mottakerorganet, og om behandlingen av slike opplysninger. Den foreslåtte forskriftshjemmelen vil åpne for å gi regler om informasjonsdeling på områder der dagens regelverk ikke dekker delingsbehovet, og vil gjøre regelverket bedre egnet enn i dag til å imøtekomme endringer i behovet for informasjonsdeling. Videre foreslås det å ta inn en ny bestemmelse i forvaltningsloven § 13 b første ledd som åpner for deling av taushetsbelagte opplysninger for å unngå fare for liv og helse. Disse forslagene følger delvis opp Forvaltningslovutvalgets forslag til § 36 andre ledd bokstav d og § 39 første ledd i ny forvaltningslov. Det foreslås også endringer i adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger etter spesialisthelsetjenesteloven, helse og omsorgstjenesteloven, sosialtjenesteloven og Nav-loven. Forslagene vil bringe reglene i disse lovene mer på linje med de alminnelige reglene i forvaltningsloven og innebære en noe større adgang til å dele opplysninger med andre forvaltningsorganer enn i dag.

Komiteen viser til at formålet med forslaget til utvidet delingsadgang blant annet er å tilpasse regelverket til organiseringen av forvaltningen i dag. Forvaltningslovutvalget viser til at de gjeldende taushetspliktreglene oppfattes som vanskelig tilgjengelige, samtidig som spesialisering og rendyrking av funksjoner har ført til at oppgaver som tidligere ble løst av ett forvaltningsorgan, nå kan være delt mellom to eller flere organer. Dette gjør reglene og informasjonsutveksling i forvaltningen enda viktigere enn tidligere. Uten en relativ vid adgang til å utveksle taushetsbelagte opplysninger på tvers av organgrensene vil taushetspliktreglene kunne vanskeliggjøre en hensiktsmessig organisering av forvaltningsapparatet. Forslaget skal også bidra til at forvaltningsorganet får et bedre avgjørelsesgrunnlag enn det ellers ville hatt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, påpeker at det er mye som gjenstår i kampen mot arbeidslivskriminalitet i Norge. En rapport fra Økokrim om det juridiske grunnlaget politiet har hatt i det tverretatlige samarbeidet ved a-krimsentrene, viser at politiet trolig har hatt en praksis for deltagelse i det operative a-krimarbeidet som ikke har vært hjemlet i loven. Flertallet mener det er kritikkverdig at regjeringen etter 7,5 år ikke har sørget for at hjemmelsgrunnlaget for det tverretatlige samarbeidet ved a-krimsentrene er avklart. Dette gjelder både politiets hjemler for deltagelse i det operative samarbeidet og hjemler for deling av informasjon mellom etatene. Flertallet påpeker at det ikke hjelper å opprette a-krimsentre dersom etatene ikke har nødvendige forutsetninger for et effektivt samarbeid.

Flertallet viser videre til at Solberg-regjeringen har blitt kritisert av Riksrevisjonen for å ha hatt en svak og lite avskrekkende innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet. Regjeringen har pålagt Arbeidstilsynet stadig flere oppgaver, samtidig som de kutter i budsjettene år etter år. Dette har ført til at etaten har måttet kutte i antall ansatte, og at det utføres stadig færre kontroller. I tillegg mangler politi og domstolsmyndigheter de nødvendige ressursene til faktisk å prioritere a-krimsaker i straffesakskjeden. Når alvorlige saker henlegges på grunn av manglende ressurser og prioritering, sendes det et signal om at risikoen knyttet til å utføre alvorlig arbeidslivskriminalitet er svært lav. Flertallet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2021, hvor Arbeidstilsynets, Politiets og Skatteetatens innsats mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping blir styrket med over 100 mill. kroner.

Flertallet viser til at et tett samarbeid mellom ulike offentlige organer er helt nødvendig for å lykkes i kampen mot arbeidskriminalitet. Adgang til å dele nødvending informasjon som også er taushetsbelagt, er avgjørende for at dette samarbeidet skal være effektivt. Flertallet viser til at uklarheter rundt hjemler for informasjonsdeling lenge har vært til hinder for et effektivt samarbeid mellom etatene på a-krimområdet, og at regjeringen har brukt svært lang tid på å løse dette. Flertallet mener derfor det er positivt at regjeringen nå endelig legger frem et forslag om økt adgang til informasjonsdeling mellom etatene.

Flertallet viser imidlertid til LOs høringssvar, hvor de påpeker at forslaget om økt informasjonsdeling mellom etatene i a-krimsamarbeidet kun innebærer en adgang, og ikke en plikt, til å dele opplysningene. Det vil dermed fremdeles være opp til avgiveren å avgjøre om adgangen til informasjonsdeling skal benyttes. LO mener det er nødvendig med en opplysningsplikt mellom etatene som innebærer at avgiverorganet har plikt til å dele opplysninger ved forespørsel, spesielt i saker som påfører individer og samfunn stor skade eller økonomiske tap. LO foreslår at regjeringen gjør en nærmere vurdering av om Norge kan innføre en lovbestemmelse tilsvarende den svenske «Lag (2016:774) om uppgiftsskyldighet vid samverkan mot viss organiserad brottslighet». LO viser videre til at personvernforordningens regler, som er en av utfordringene for regelverk om deling av opplysninger, også gjelder i Sverige.

Flertallet er enig med LO i at det er uheldig at regjeringen ikke har utredet nærmere et lovforslag om opplysningsplikt etter den svenske modellen, og viser til at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 6 S (2020–2021) fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag tilsvarende den svenske ‘Lag (2016:774) om uppgiftsskyldighet vid samverkan mot viss organiserad brottslighet’, som sørger for at regler for deling av ellers taushetsbelagt informasjon blir tilsidesatt eller innskrenket når forskjellige etater/myndigheter jobber sammen med kontroll og etterforskning av spesielle kriminalitetsområder.»

Flertallet mener det nå kreves en solid og helhetlig satsing på a-krimsentrene og de samarbeidende etatene ved å gi dem økte ressurser og myndighet samt rydde unna all tvil om hjemler rundt samarbeid i a-krimsaker og deltagelse på felles aksjoner i regi av a-krimsentrene.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag til lovendringer, slik at det er klart at politiet har en tydelig hjemmel til å delta på tilsyn i regi av a-krimsenteret og til å gripe inn og avverge lovbrudd også på andre myndigheters område.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en økonomisk opptrappingsplan for å sikre at hele landet skal dekkes av arbeidslivskriminalitetssentrene, samt sikre a-krimsentrene og samarbeidende etater tilstrekkelig med ressurser og dedikerte ansatte for å kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Dedikerte politiressurser må inkludere dedikerte påtalejurister.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette en stimuleringsordning for å støtte lokale initiativ og NGOer som arbeider for å forebygge arbeidslivskriminalitet, som f.eks. Byggebransjens Uropatrulje og Fair Play Bygg.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med lovforslag som gir utøvende etater, som Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Nav og Tolletaten, økt myndighet til å stanse ulovlig virksomhet og ta beslag i verdier på stedet ved avdekking av regelbrudd.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å overføre flere hjemler til reaksjoner fra politiet til utøvende etater, for eksempel Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Nav og Tolletaten.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om en generell utvidet adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger med andre forvaltningsorganer,og mener dette i mange tilfeller er nødvendig for at forvaltningsorganer skal kunne utføre sin jobb på en best mulig måte. Dette medlem viser til at lovforslagene skal sikre bedre ivaretakelse av svært ulike hensyn. Reglene om informasjonsdeling er ikke bare sentrale for å bekjempe arbeidslivskriminalitet, men også for å forebygge rus og kriminalitet blant ungdom og for å sikre gode og tilstrekkelige tjenester for barn og unge med sammensatte behov. For at reglene skal kunne bidra til dette, er det helt avgjørende at reglene ivaretar barns rettigheter. Dette medlem viser til at både Barneombudet og Forandringsfabrikken i høringsrunden har påpekt at barn ofte ikke føler seg trygge nok til å fortelle hjelpere i det offentlige om hva de har blitt utsatt for, og at barn gir uttrykk for at de vil ha mer informasjon om hva det de forteller, kan brukes til, og hvem det kan deles videre med. Dette medlem kan ikke se at departementet i lovforslaget har tatt høyde for de innspillene som kom i høringsrunden når det gjelder barnets beste og barns rett til å bli hørt. Dette medlem mener det må presiseres hvordan reglene skal forstås og praktiseres i saker om barn. Der deling gjelder mindreårige, bør deling kun besluttes der det er til barnets beste. Barnet bør ha en rett til å få informasjon om at organet kan dele opplysninger, og ha rett til å uttale seg fritt om delingen.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at barns grunnleggende rettigheter i prosess etter barnekonvensjonen fremgår av forskrift til forvaltningsloven, herunder at deling kun bør besluttes der det er til barnets beste, at barn skal ha en rett til å få informasjon om at organet kan dele opplysninger, og ha rett til å uttale seg fritt om delingen.»