Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
viser til at det i proposisjonen legges frem forslag til endringer
i straffeprosessloven og straffeloven om kriminalisering av deltakelse
i og rekruttering til kriminelle sammenslutninger.
Komiteen viser til at proposisjonen
følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 448 og 451 (2020–2021)
samt NOU 2020:4 Straffelovrådets utredning nr. 1: Kriminalisering
av deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper.
Komiteen viser til at det forslås
at retten, etter begjæring fra statsadvokaten, kan forby en kriminell
sammenslutning. Etter forslaget skal et slikt forbud bare kunne
nedlegges når deltakere i sammenslutningen har begått gjentatte
lovbrudd mot noens liv, helse eller frihet, og disse lovbruddene
er egnet til å skape frykt i befolkningen eller nærmiljøet for nye
lovbrudd av samme art fra deltakere i sammenslutningen.
Komiteen viser til at det i
tillegg foreslås at det skal føres en offentlig tilgjengelig liste
over kriminelle sammenslutninger som er rettskraftig forbudt i medhold
av bestemmelsen.
Komiteen viser til at departementet
forslår en ny bestemmelse i straffeloven som rammer den som deltar i,
rekrutterer medlemmer til eller på annen måte viderefører aktiviteten
til en kriminell sammenslutning som er forbudt av retten. Strafferammen
for brudd på forbudet foreslås satt til fengsel inntil tre år.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at Stortinget har etterspurt forsterket innsats mot kriminelle
gjenger blant annet i Innst. 147 S (2020–2021). Anmodningsvedtak
nr. 451 (2020–2021) lyder slik:
«Stortinget ber regjeringen
utarbeide forslag til lovhjemler som forbyr deltakelse i kriminelle
gjenger og rekruttering til disse, og fremme dem for Stortinget
så de kan behandles innen juni 2021.»
Flertallet understreker at
kriminelle gjenger gir medlemmene både økonomisk vinning, symboler,
status, fryktkapital, kriminell makt, nettverk og en tilhørighet.
Enkelte gjenger er mer organisert og etablert over både landegrenser
og verdensdeler, som for eksempel såkalte 1-prosent MC-klubber,
narkotikakarteller mv., mens andre er sammensatte lokale grupperinger
som utfører kriminalitet på vegne av et større nettverk.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til Oslo statsadvokatembeters
høringsuttalelse:
«Ved vurderingen
av innholdet i et eventuelt nytt straffebud kan det være nyttig
å trekke veksler på erfaringene med bruken av straffeloven § 79
c (§ 60 a i 1902-loven). Én ting er at bestemmelsen i praksis har
begrenset betydning for straffutmålingen, noe som også påpekes i
utredningen. Dertil kommer imidlertid at den også er av liten betydning
på grunn av de vanskelige bevistemaene som bestemmelsen gir anvisning
på. Vår erfaring er at det er vanskelig å få domfellelse for at
handlinger er utøvd som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe,
f.eks. når motorsykkelklubber med et tydelig kriminelt budskap likevel
ikke rammes. Av den grunn tas det sjelden ut tiltaler hvor straffskjerpelsesalternativet
i straffeloven § 79 c kunne vært tatt med. Skal det innføres et
nytt straffebud mot deltakelse i kriminelle grupper, må bevistemaene
i hvert fall ikke være strengere enn de som i dag følger av straffeloven
§ 79 c. De bevistemaene som følger av forslaget til ny § 199, er etter
vår oppfatning så vidt krevende at bestemmelsen lett vil bli et
slag i luften i arbeidet mot alvorlig kriminalitet.»
Disse medlemmer viser også
til Politiet trusselvurdering 2021 hvor det fremkommer:
«Flere internasjonale
kriminelle gjenger har over tid vist at de har en intensjon om å
ekspandere sin virksomhet til eller i Norge. Ekspansjonsaktiviteter
påvirker ofte den eksisterende maktbalansen mellom kriminelle nettverk
og oppfattes ofte som en provokasjon, spesielt dersom etableringen
skjer i kjerneområdet til allerede etablerte nettverk. Nyetableringer
og ekspansjon er tidvis utgangspunkt for grove voldshandlinger og/
eller opphav til større konflikter. De grove voldshandlingene utføres
gjerne ved bruk av stikkvåpen i det offentlige rom, men det er også
eksempler på bruk av skytevåpen. Voldshandlingene kan ha negativ
påvirkning på trygghetsfølelsen lokalt og generelt i samfunnet.»
Disse medlemmer mener at bevistemaene
og -kravene for hva som skal anses som en kriminell sammenslutning,
fremstår som for snevre. Organisert kriminalitet handler primært
om økonomisk vinning og makt. Bruk av vold, trusler og frihetsberøvelse
er metoder for å oppnå nettopp dette. Bakmenn eller sammenslutninger
som avstår fra å bruke vold, trusler og frihetsberøvelse vil dermed
ikke anses som en kriminell sammenslutning, men kan i aller høyeste
grad utføre grov organisert kriminalitet.
Disse medlemmer viser til Nasjonal
risikovurdering. Hvitvasking og terrorfinansiering 2020, hvor det fremkommer:
«Det er sannsynlig
at smugling av varer vil fortsette å være en trussel og generere
utbytte som hvitvaskes. Det er meget sannsynlig at organiserte kriminelle
aktører i større grad vil benytte legale virksomheter for å kamuflere
og hvitvaske utbytte fra smugling. Det er videre meget sannsynlig
at toll- og momsunndragelsene ved handel på internett, og dermed
utbyttet knyttet til dette, vil øke i årene fremover (...)
Fiskerinæringen er
også et eksempel på en næring hvor forholdene ligger til rette for
multikriminalitet. Det forekommer utnyttelse av arbeidstagere innen
fiskerinæringen. Mange arbeidere formidles fra selskaper i lavkostland,
for eksempel fra Øst-Europa og de baltiske landene. Flere av disse
virksomhetene opptrer ikke i henhold til norsk regelverk (…).
Matkriminalitet beskriver
avvik i matproduksjonskjeden som oppstår som følge av bevisst bedrageri
av forbrukeren eller en annen virksomhet og som begås for å oppnå
økonomisk gevinst. Kriminalitet i matproduksjonskjeden kan være
tilknyttet organiserte kriminelle organisasjoner (…)
Det er derfor meget
sannsynlig at organiserte kriminelle vil smugle mennesker til Norge
med formål om utnytting til arbeid og prostitusjon i årene som kommer (…)
Det internasjonale
illegale markedet for handel med truede arter er stort, og det innføres
også ulovlige arter og ulovlige kunst- og kulturgjenstander til
Norge. Organiserte kriminelle grupper som står bak slik ulovlig handel
retter sin oppmerksomhet mot dyr og planter av stor økonomisk verdi
og opererer gjennom komplekse, globale kriminelle nettverk. Utenlandske
aktører som kommer til Norge og stjeler og eksporterer fugleegg
er en vedvarende utfordring (…)»
Disse medlemmer understreker
at det som fremkommer i den nasjonale trusselvurderingen, viser at
organiserte kriminelle nettverk, sammenslutninger og gjenger driver
med et vidt spekter av kriminalitet. Denne aktiviteten vil ikke
falle inn under det foreliggende lovforslaget dersom disse nettverkene
og gruppene unngår å bruke vold, trusler mv. i forbindelse med sin kriminelle
aktivitet.
Disse medlemmer viser til Politiets
trusselvurdering 2021, hvor det blant annet vises til følgende:
«Kriminelle gjenger
er ofte strukturert rundt noen få lederskikkelser eller en indre
kjerne av personer. I den ytre kretsen er det løpegutter som ofte
har en løs tilknytning til gjengen. Løpegutter er hovedsakelig unge personer,
som blant annet blir brukt til å omsette narkotika, skjule våpen
eller utføre voldshandlinger på vegne av gjengen.»
Disse medlemmer mener at det
foreliggende lovforslaget i stor grad vil ramme «løpegutter».
Disse medlemmer viser til vilkårene
som legges til grunn for at en kriminell sammenslutning skal kunne forbys:
«Departementet foreslår
på denne bakgrunn at tre vilkår må være oppfylt for at en sammenslutning
skal kunne forbys, se forslaget til ny § 222 e i straffeprosessloven.
For det første må deltakere i sammenslutningen ha begått gjentatte
lovbrudd mot noens liv, helse eller frihet. For det andre må disse
lovbruddene være egnet til å fremkalle frykt i befolkningen eller
nærmiljøet for nye lovbrudd av samme art fra deltakere i sammenslutningen.
Det tredje og siste vilkåret er at et forbud mot sammenslutningen
må være nødvendig for å forebygge alvorlig kriminalitet. Departementet
vil i det følgende kort redegjøre for valget av disse kriteriene.
Det første vilkåret bygger på Straffelovrådet.»
Disse medlemmer støtter intensjonene
bak det foreliggende forslaget, men mener det har noen punkter som
bør forbedres. Det foreslås at statsadvokaten må begjære forbud
mot en kriminelle gruppe eller gjeng etter at disse har begått gjentatte
lovbrudd. Det er altså utelukkende et reaktivt tiltak. Men en rekke
kjente kriminelle gjenger opererer internasjonalt og til dels globalt,
slik mafiaorganisasjoner og 1-prosent MC klubber gjør. Disse medlemmer mener
vi bør ha større mulighet til å forebygge at disse får etablere
seg i Norge. Slike nettverk har en lang historie med å begå kriminalitet på
tvers av landegrensene, og dette bør kunne inngå i grunnlaget for
å nedlegge forbud.
Disse medlemmer mener også
at grupper og gjenger som er kategorisert som en kriminell gjeng
i andre land med tilsvarende lovgivning som vår, automatisk må anses
som en kriminell gjeng i Norge. Dersom norske myndigheter venter
med å forby dem til de har begått gjentakende kriminalitet, er det
for passivt og naivt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med strengere regler
dersom det nye regelverket ikke i tilstrekkelig grad hindrer etableringer
av internasjonale kriminelle gjenger og mafiaorganisasjoner.»
Flertallet viser
til forslaget over og at det vil være anledning til å se hen til
straffedommer i utlandet ved vurderingen av det foreslåtte vilkåret
om at deltakere i sammenslutningen må ha begått «gjentatte lovbrudd mot
noens liv, helse eller frihet», se proposisjonen punkt 10.1 side
45. Det stilles altså ikke krav om at sammenslutningens deltakere
må ha begått gjentatt alvorlig kriminalitet i Norge. Dette innebærer
at forslaget til forbudshjemmel også kan benyttes på undergrupper
av internasjonale kriminelle organisasjoner som etablerer seg i
Norge.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener det kan være problematisk å legge til grunn
at en sammenslutning som er forbudt i et annet europeisk land, uten
videre skal anses som ulovlig i Norge uten en kjennelse fra en norsk
domstol. Et forbud mot en kriminell sammenslutning vil kunne utgjøre
et inngrep i foreningsfriheten, som blant annet er nedfelt i Grunnloven
§ 101 første ledd og EMK artikkel 11. Hensynet til foreningsfriheten
har stått sentralt ved utformingen av den foreslåtte forbudshjemmelen
i straffeprosessloven § 222 e. Spørsmålet om hvorvidt et forbud
er et nødvendig og forholdsmessig inngrep i foreningsfriheten, bør vurderes
ut fra de konkrete omstendighetene i den enkelte sak, slik lovforslaget
legger opp til, se proposisjonen punkt 10.1 side 46. Hensynet til
forutberegnelighet for den enkelte tilsier også at ingen bør straffes
for deltakelse i en forening som ikke er kjent ulovlig i Norge. Disse medlemmer mener
man ikke kan forutsette at befolkningen har oversikt over hvilke
sammenslutninger som er forbudt i andre land.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at både
FN og EU har såkalte terrorlister hvor organisasjoner og sammenslutninger
føres opp og deretter anerkjennes som terrororganisasjoner i medlemslandene.
Strafferammen for dannelse av, deltakelse i, rekruttering til og
økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon
er på seks år, jf. straffeloven § 136 a, mens strafferammen for
å delta i eller rekruttere til en kriminell sammenslutning etter
foreliggende forslag er satt til tre år. Med en så begrenset strafferamme
vil ikke politiet ha tilgang til de nødvendige metoder for å kunne
avdekke aktivitetene i profesjonelle kriminelle organisasjoner som
bruker kryptert kommunikasjon mv.
Disse medlemmer viser til at
Straffelovrådet i NOU 2020:4 kapittel 8 side 37–45 har gitt en grundig fremstilling
av hvordan spørsmålet om kriminalisering av deltakelse i kriminelle
organisasjoner har blitt håndtert i andre land. Fremstillingen omfatter
rettstilstanden i de nordiske landene i tillegg til utvalgte andre
land i Europa (Tyskland og Nederland). Blant disse landene er det
kun Sverige som til nå ikke har valgt å kriminalisere deltakelse
i kriminelle grupper, jf. NOU 2020:4 punkt 8.2 side 37.
Disse medlemmer viser videre
til at det kan finnes relasjoner mellom kriminelle miljøer og terrorgrupper,
jf. Oslo politidistrikts trendrapport 2018–2021. Rekruttering av
medlemmer, finansiering av våpen og eksplosiver m.m. kan
gå på tvers av grupperingene. Mange ekstremister har, eller har
hatt, bånd eller tilknytning til mer tradisjonelle kriminelle gjenger
og miljøer.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede særskilt om politiet bør gis tilgang på straffeprosessuelle
tvangsmidler ut over det den foreslåtte strafferammen på tre års
fengsel for deltagelse, rekruttering eller videreføring av en kriminell
sammenslutning, tilsier.»
Flertallet mener
det bør utredes særskilt om politiet bør gis tilgang på straffeprosessuelle
tvangsmidler ut over det den foreslåtte strafferammen på tre års
fengsel tilsier. Straffelovrådet avgrenset i sin utredning mot en
fullstendig gjennomgang av hvilke straffeprosessuelle virkemidler
som bør kunne tas i bruk. I proposisjonen ble det derfor ikke foreslått
å åpne for straffeprosessuelle tvangsmidler ut over det strafferammen
på 3 års fengsel gir adgang til. Departementet signaliserte likevel
at det kunne være aktuelt å komme tilbake til dette spørsmålet på
et senere tidspunkt. Bruk av skjulte etterforskningsmetoder mv.
reiser krevende prinsipielle og rettslige spørsmål. Disse problemstillingene
fortjener derfor en grundigere utredning.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til problemstillingen knyttet til
en gruppering som omgår forbudet ved å danne en ny sammenslutning:
«Som enkelte høringsinstanser
har pekt på i tilknytning til valget av kriminaliseringsmodell,
jf. punkt 7.2.2 foran, kan det tenkes at medlemmer i sammenslutningen
vil søke å omgå forbudet ved å etablere en ‘ny’ gruppe som erstatning
for den som er forbudt. Departementet understreker at etablering
av og deltakelse i en slik ‘erstatningsgruppe’ også må anses som
en videreføring av aktiviteten til den forbudte sammenslutningen, dersom
det i realiteten er tale om den samme gruppen. Det må vurderes konkret
om det er så mange likheter mellom gruppene at det foreligger en
videreføring. Sentrale momenter i denne vurderingen vil være om
det er tale om samme personkrets og de samme kriminelle aktivitetene.»
Disse medlemmer mener det er
essensielt at personer eller miljøer som utgjør en gjeng som blir
ansett som en kriminell gruppe, ikke bare kan endre navn og drive
videre. Dersom dette skjer, må eventuelle nye gjenger, hvis de består
av samme gruppering, automatisk anses som en kriminell gjeng.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at forslaget i proposisjonen til ny § 199 i straffeloven
retter seg mot den som deltar i, rekrutterer medlemmer til eller
på annen måte viderefører aktiviteten til en kriminell sammenslutning som
på forhånd er forbudt av retten. Det er uttrykkelig presisert i
proposisjonen at etablering av og deltakelse i såkalte «erstatningsgrupper»
også skal anses som en «videreføring av aktiviteten» til den forbudte
sammenslutningen, se blant annet proposisjonens punkt 10.2 side 47,
der det heter:
«Dette alternativet
vil også omfatte opprettelse av og deltakelse i en ‘erstatningsgruppe’,
det vil si en gruppe som i realiteten viderefører den forbudte sammenslutningens
aktiviteter, men som for eksempel har endret navn, etablert seg
i nye lokaler eller tatt i bruk nye kjennemerker. Det må vurderes
konkret om det er så mange likheter mellom gruppene at det kan sies
å foreligge en videreføring. Sentrale momenter i denne vurderingen
vil være om det er tale om samme personkrets og de samme kriminelle
aktivitetene.»
En forbudt kriminell
sammenslutning kan altså ikke omgå forbudet ved for eksempel å endre
navn, ta i bruk nye symboler, etablere seg i nye lokaler eller endre geografisk
tilholdssted. Så lenge det i realiteten er tale om den samme gruppen,
vil også deltakelse i og rekruttering til slike erstatningsgrupper
være straffbart etter forslaget i proposisjonen.