Søk

Innhold

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til at Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å lovfeste en godkjenningsmodell som gjør at kommunene kan innføre fritt brukervalg enklere og raskere enn hvis hver enkelt kommune skulle ha utredet og laget disse rammene selv. Det foreslås å lovfeste godkjenningsmodellen som ny § 3-11 i helse- og omsorgstjenesteloven. Komiteen har avholdt høring om lovproposisjonen, der Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Pensjonistforbundet og NHO Service og Handel deltok. Komiteen viser til at kun NHO Service og Handel var positive til lovforslaget.

Komiteen viser til at Sverige og Danmark har lagt større føringer for fritt brukervalg i sin nasjonale lovgivning enn Norge. I Danmark er kommunene pålagt å innføre fritt brukervalg gjennom lov, og hovedregelen er at brukeren skal kunne velge mellom minimum to leverandører, der én kan være kommunen. I Sverige er innføringen av valgfrihetssystemet valgfritt for kommunene, men kommunene må forholde seg til loven når den først velger å innføre ordningen.

Komiteen viser til at leverandører som oppfyller kravene fra kommunen i den svenske modellen, får en rett til å levere tjenester på vegne av kommunen. Videre har den svenske modellen løpende annonsering i sitt valgfrihetssystem. Dette innebærer at leverandørene uten hensyn til frister kan søke om å levere tjenester for kommunen. Det er etablert en nasjonal digital plattform der leverandørene har en samlet oversikt over alle oppdragene landets kommuner har lagt ut. Gjennom denne nasjonale digitale plattformen kan hvem som helst, etter eget ønske, søke om å få delta i systemet. For å kunne velge mellom disse aktørene, må brukerne ha tilgang til god informasjon. Det er kommunens ansvar å sørge for at tjenestemottakerne får nødvendig og tilpasset informasjon, og noen vil ha behov for støtte til å gjøre valg i tråd med egne preferanser og behov.

Komiteen viser til at flere tjenesteleverandører kan gi økt valgfrihet for brukerne, men at ordningene i begge land har ført til økt andel konkurser blant de private leverandørene innenfor helse- og omsorgstjenestene. Komiteen merker seg at dette fører til at kommunene må ha tjenestetilbud og personell i beredskap, og konkursene kan skape usikkerhet for brukerne. Flere kommuner har derfor valgt å avgrense valgfrihetssystemet til mindre sårbare tjenester. Danmark har innført en form for konkursgaranti der kommunen trer inn og yter tjenester ved konkurs.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, sin ambisjon er å skape pasientens helsetjeneste. Helse- og omsorgstjenesten må organiseres med utgangspunkt i pasientenes behov, og pasientene skal sikres et likeverdig tilbud av helse- og omsorgstjenester over hele landet. Valgfrihet står sentralt for disse fire partiene. Flertallet mener det er et viktig mål at alle skal få bestemme mest mulig over sin egen hverdag. Valgfrihet gir mangfold og muligheter for pasienter, brukere og pårørende.

Flertallet peker på at fritt brukervalg betyr større mulighet til å velge tjenesteyter (hvem), medvirke til innholdet i tjenestetilbudet (hva), på hvilken måte den ytes (hvordan) og på hvilket sted og tidspunkt tjenesten gis (hvor og når). Gjennom fritt brukervalg gis den enkelte økt innflytelse over eget tjenestetilbud og kan i større grad tilpasse dette ut fra egne ønsker og behov. Det er dette som er kjernen i pasientens helsetjeneste.

Flertallet mener de gode løsningene finnes i samspillet mellom innbyggerne og klok ressursbruk fra dem som kjenner innbyggerne best. For å dekke behovet for omsorgstjenester fremover er det helt nødvendig å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser for å løse oppgavene. Flere og ulike leverandører i markedet gir mangfold og mulighet for innovasjon og utvikling av nye løsninger både i kommunene og sektoren generelt. Flertallet synes det er bra at regjeringens forslag legger til rette for mer valgfrihet og mangfold for pasientene og brukerne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at den valgfriheten som fremheves, er illusorisk. Disse medlemmer viser til at regjeringens lovforslag ikke har konsekvenser for muligheten til å medvirke til innholdet i tjenesten (hva) eller på hvilket sted og tidspunkt tjenesten gis (hvor og når), men kun hvilken leverandør som leverer tjenesten (hvem). Disse medlemmer merker seg erfaringer fra Sverige, der valgfriheten for tjenestenes innhold er forbeholdt dem som kan betale for tilleggstjenester. Disse medlemmer er av den oppfatning at de sykeste og skrøpeligste eldre, som har størst behov for helse- og omsorgstjenesten, også har dårligst forutsetninger for å orientere seg og foreta valg i et marked. Disse medlemmer merker seg at den privatiseringen og oppstykkingen regjeringen går inn for, vil vanskeliggjøre samordning av tjenestene, som vil ramme nettopp de skrøpeligste og sykeste hardest. Disse medlemmer merker seg påstanden om at det er «helt nødvendig å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser for å løse oppgavene». Disse medlemmer minner om at den viktigste ressursen i omsorgstjenesten er de ansatte. Disse medlemmer merker seg at det i 2019 er estimert å mangle 4 500 sykepleiere, 1 100 spesialsykepleiere og 2 650 helsefagarbeidere i helse- og omsorgstjenesten, og at mangelen er forventet å øke betydelig i årene fremover. Disse medlemmer minner om at det ikke blir flere ansatte i omsorgstjenesten av at det etableres flere kommersielle bedrifter, men at disse bedriftene snarere må antas å konkurrere om et begrenset antall fagpersoner. Disse medlemmer er derfor usikker på hvilke ekstra ressurser man tar i bruk ved å lette etableringen for kommersielle tjenesteytere. Disse medlemmer viser til svenske erfaringer, hvor etableringen av såkalt «Fritt brukervalg» er forbundet med svekkede lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte i tjenesten. På denne bakgrunnen frykter disse medlemmer at «Fritt brukervalg» vil gjøre det mindre attraktivt å arbeide i den kommunale helse- og omsorgstjenesten enn det er i dag.

Disse medlemmer er kritiske til et hurtigløp for innføring av flere privatiserte løsninger i eldreomsorgen. Disse medlemmer er særlig bekymret for Fremskrittspartiets forslag om å pålegge alle kommuner med over 5 000 innbyggere å innføre en slik ordning. Disse medlemmer mener at de store demografiske utfordringene vi står overfor, særlig i distriktskommuner med spredt bosetting, ikke løses med mer oppsplitting og privatisering av eldreomsorgen. Framtidas eldreomsorg må bygge på en helhetlig bruk av kompetanse og ressurser, der kommuner og spesialisthelsetjeneste samarbeider om de mest sårbare eldre med sammensatte pleie- og omsorgsbehov. For disse medlemmer handler frihet i omsorgen om å få mer variasjon og mulighet til å bestemme hverdagen mest mulig selv. Det handler om at man møter flinke fagfolk som er trygge i jobben sin, og tjenester som henger sømløst sammen. Disse medlemmer vil satse på norsk eldreomsorg gjennom mer ressurser og større tillit til ansatte, faste hele stillinger og bedre arbeidshverdager.

Disse medlemmer viser til at lovforslaget bygger på den svenske modellen for valgfrihet i eldreomsorgen. Disse medlemmer viser til at det i begynnelsen var en del ideelle og små private aktører på det svenske markedet, men at de etter hvert har blitt kjøpt opp av de store velferdskonsernene. I Stockholm er 62 prosent av hjemmetjenestene drevet av private aktører. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen vil innføre en modell for eldreomsorgen som har vist store svakheter i møtet med pandemien i Sverige. Den svenske koronakommisjonen har slått fast at den svenske eldreomsorgen ikke var forberedt, og for dårlig rustet til å håndtere en pandemi. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke finnes dokumentasjon på at en slik privatiseringsreform gir bedre kvalitet. Tvert imot kan mange tilbydere vanskeliggjøre koordinering og samarbeid. Økt byråkrati gir økte kostnader, noe innspillene til regjeringens høring også uttrykte stor bekymring for.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Sverige har lagt større føringer for fritt brukervalg i sin nasjonale lovgivning enn hva regjeringen foreslår. I Sverige er innføringen av valgfrihetssystemet valgfritt for kommunene, men kommunene må forholde seg til loven når den først velger å innføre ordningen. Den svenske loven er en prosesslov som trekker opp overordnede nasjonale rammer for valgfrihetssystemet. Utgangspunktet er at konkurransen om offentlig finansiert kommunal helse- og omsorgstjeneste skal skje på like vilkår. Videre innebærer den svenske modellen at grunnleggende vilkår for godkjenning fastsettes på nasjonalt nivå. Ut over disse grunnleggende standardene kan kommunene tilpasse oppdraget etter lokale forhold, ressurser og behov. Alle leverandører som oppfyller vilkårene for godkjenning, får rett til å yte tjenester finansiert av kommunen. Flertallet viser til sine øvrige merknader om regjeringens forslag til godkjenningsmodell for fritt brukervalg, og understreker at det er vesentlige forskjeller mellom den svenske modellen og forslaget fra regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunene blir sittende med ansvaret dersom de private aktørene går konkurs. Dette betyr at den offentlige tjenesten pålegges et beredskapsansvar som de private blir fritatt for, noe som i realiteten betyr at de offentlige og private ikke konkurrerer på like vilkår. Det er krevende for den offentlige virksomheten å planlegge for helhetlig og stabil drift når man risikerer å overta store porteføljer på kort varsel. Disse medlemmer mener at det er de sårbare eldre som blir taperne i et slikt system, fordi man risikerer brudd i tjenesteleveransen og brå endringer for en brukergruppe som trenger tillitsfulle relasjoner og stabile tjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at opposisjonen mener de vet best hva som er viktig for sårbare eldre. Flertallet vil at flere skal få velge selv hvem som skal komme hjem til seg når man trenger hjelp. Flertallet vil at brukerne skal være sjef i eget liv, ikke at de rød-grønne skal bestemme over deres liv.

I kommuner som benytter seg av godkjenningsmodellen for fritt brukervalg, vil brukere kunne velge mellom leverandører som kommunen på forhånd har godkjent. Det gir brukere ikke bare klagerett, men i praksis også bytterett. Flertallet mener retten til å bytte har en egen verdi, spesielt når det handler om de mest intime og viktigste tingene i livet. Flertallet ønsker å gi innbyggere mer makt i møte med kommunen og mener en godkjenningsmodell for fritt brukervalg er et viktig steg i riktig retning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen og regjeringspartiene i komiteen hevder at lovendringen vil føre til at eldre får større valgfrihet til å bestemme innholdet i tjenesten de skal motta. Disse medlemmer merker seg at denne påstanden er udokumentert, og at selve lovforslaget begrenser seg til valg av leverandør. Disse medlemmer merker seg at valg av innhold i tjenesten begrenser seg til eventuelle tilleggstjenester som kan kjøpes mot betaling. Disse medlemmer konstaterer at åpningen for å la kommersielle Fritt brukervalg-aktører tilby tilleggstjenester, tilrettelegger for utviklingen av et todelt helsevesen, ettersom det vil være forbeholdt brukere med god privatøkonomi.

Disse medlemmer viser til erfaringer fra Sverige, hvor kommersielle leverandører har hatt lavere personaltetthet, flere timeansatte, lavere lønn og lavere andel ansatte med formell utdanning. Disse medlemmer merker seg at man har observert et kappløp mot bunnen i den svenske eldreomsorgen, der også offentlige tjenester har hatt et økt press på lønns- og arbeidsvilkår etter konkurranse fra kommersielle.

Disse medlemmer merker seg at svenske erfaringer også viser at de kommersielle tilbyderne av omsorgstjenester i hovedsak etablerer seg der markedet er størst og mest lukrativt, og at Fritt brukervalg dermed bidrar til økt sentralisering av tjenestene. Disse medlemmer mener konsekvensen blir at den eventuelle valgfriheten som følger av reformen, begrenser seg til større byer og sentrale strøk, og at denne overetableringen trekker helsepersonell vekk fra distriktene og fra fattige bydeler i de større byene.

Disse medlemmer merker seg at blant organisasjonene som deltok på Stortingets høring, var det bare næringslivets organisasjon som støtter forslaget, mens organisasjonen som representerer brukerne og de faglige ansatte, er svært skeptiske. Modellen som regjeringens forslag er basert på, er grundig utprøvd i Sverige, med det resultat at de har en sterk fremvekst av kommersielle aktører, økt bruk av deltid og økt forekomst av konkurser. Det er for disse medlemmer vanskelig å se hvordan en slik utvikling vil styrke et helhetlig og kvalitetsmessig sterkere tilbud i kommunene.

Disse medlemmer mener det er svært uheldig å legge til rett for et regime som vil føre til stort behov for å styrke styrings- og kontrollmekanismene i kommunene. Disse medlemmer mener velferdspengene våre skal gå til styrket tilbud og mer selvbestemmelse, i stedet for profitt til enkeltaktører og økt byråkrati.

Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF), og deler deres bekymring for at ordningen vil kunne svekke rekrutteringen av helsepersonell til distriktene. I en situasjon der vi står overfor en bemanningskrise i helsesektoren, mener disse medlemmer det er svært uheldig å legge til rette for flere aktører og mer usikre arbeidsforhold for ansatte. Disse medlemmer vil også understreke hvor viktig det er med færre arbeidsplasser og faste ansettelser i et smittevernperspektiv, og i arbeidet med å utvikle helhetlige tjenester.

Disse medlemmer merker seg at også Fagforbundet er kritisk, og at de i likhet med NSF peker på at forslaget er svært dårlig utredet. De mener forslaget legger til rette for svekket helhetsomsorg, svekket beredskap og svekket lokaldemokrati. Dette er innspill som disse medlemmer mener bør tas på alvor.

Disse medlemmer viser til Pensjonistforbundet, som jobber for mange av de som skal bruke tjenestene. De viser i sitt innspill til det er få brukere som kjenner til og benytter seg av avtalene om fritt brukervalg der det finnes i dag. De som benytter seg av det, er imidlertid de mest ressurssterke, som evner å orientere seg om tilbudene i helsetjenesten. Pensjonistforbundet mener at kommunene bør bruke mer tid og ressurser på kvalitetsheving av tjenestene i stedet for å delegere disse tjenestene til private tilbydere som forslaget fra regjeringen om «fritt» brukervalg er. Disse medlemmer er enig med Pensjonsforbundet.

Disse medlemmer mener løsningen for en bedre eldreomsorg ligger i å gi kommunene større handlingsrom, økt tillit til de ansatte, mer selvbestemmelse hos de som mottar tjenester, og nok folk på jobb. Disse medlemmer mener det er behov for en tillitsreform i eldreomsorgen, og en kraftig kvalitetsheving av eldreomsorgen i kommunene. Disse medlemmer viser til at det forutsetter at kommunene får utøve sitt sørge-for-ansvar uten at det er stykket opp i mindre biter, og en kraftig økning av kommunenes midler som kan brukes på helse og omsorg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke tilskuddet til kommunene med over 5,5 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at uten nok ansatte vil tjenestene aldri kunne bli sterke nok til å tilby den variasjon, kvalitet og valgfrihet for innbyggere som er nødvendig. Dette medlem mener derfor det er nødvendig med en bemanningsnorm i eldreomsorgen. En slik bemanningsnorm må ha med seg helheten av de ansatte som jobber i eldreomsorgen, og utvikles i samarbeid med de ansattes organisasjoner.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med ansattes organisasjoner, utrede og foreslå kvalitets- og kompetansebaserte bemanningsnormer i eldreomsorgen. En bemanningsnorm må ta hensyn til alle relevante yrkesgrupper, der leger, sykepleiere, helsefagutdannede og andre relevante yrkesgrupper er en del av vurderingen, og det må komme fram hvordan oppgaveglidning, utdanning og kompetanseheving kan bidra til å nå bemanningsnormen.»

Dette medlem mener det er avgjørende at innbyggere får mer å si når de mottar tjenester fra kommunen. De ansatte er nærmest mottakerne av tjenestene, og må bli vist tillit til at de i samarbeid med mottakerne av tjenesten best kan finne fram til nødvendige og gode tjenester. Slik får vi gode tjenester basert på kvalitet og behov i befolkningen og gir mer valgfrihet for innbyggerne.

Dette medlem mener det er på høy tid med en tillitsreform i eldreomsorgen, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utføre prøveprosjekter for kommuner som ønsker å etablere tiltak med økt innbygger- og ansattmedvirkning i omsorgssektoren, og sikre evaluering av disse sammen med fagorganisasjonene og brukerorganisasjonene, slik at erfaringene kan danne utgangspunkt for en tillitsreform i offentlig sektor.»

«Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt kompetansesenter som skal gi veiledning og støtte for gjennomføring av en tillitsreform i kommunesektoren i samarbeid med innbyggere som bruker tjenestene, og fagorganisasjonene.»

«Stortinget ber regjeringen identifisere utvalgte områder innenfor offentlig sektor der det særlig trengs en kvalitetsheving av tilbudet, og fremme forslag til hvordan en slik kvalitetsheving kan gjennomføres, innenfor en tillitsbasert modell.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en statlig støtteordning for kommuner som ønsker å gjennomføre forsøk med mer selvbestemmelse over deler av hjemmehjelpstiden for eldre i offentlig regi.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer av lovverket for eldreomsorgen, slik at offentlige tilskudd og brukerbetaling kommer eldre til gode, slik at disse pengene ikke går til profitt for kommersielle private eiere.»

Gjeldende rett

Komiteen viser til at det i gjeldende norsk rett eksisterer flere typer av brukervalgsordninger: brukervalg ved enkeltkontrakt, brukervalg ved avrop på rammeavtale, brukervalg ved tjenestekonsesjonsordning og brukervalg ved kvalifikasjonsordning.

Komiteen viser til at fastlegeordningen ikke vil bli berørt av den foreslåtte lovendringen.

Komiteen viser til at fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten ble innført 1. november 2015, jf. Stortingets behandling av Prop. 56 L (2014–2015) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (fritt behandlingsvalg). Alle pasienter med rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten har rett til fritt behandlingsvalg, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4 annet ledd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, peker på at det i dag er svært få brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester som har mulighet til å velge hvem som skal levere den hjelpen de trenger. Regjeringens forslag vil gjøre det enklere for kommunene å innføre fritt brukervalg for å øke valgfriheten for dem som mottar helse- og omsorgstjenester.

Etter dagens lovgivning er beslutningen om å benytte seg av private leverandører overlatt til kommunene. Flertallet viser til at det ved lovendringen ikke er hensikten å gå bort fra denne valgfriheten, men å lovfeste en av løsningene kommunene kan velge å benytte dersom det er politisk avklart at fritt brukervalg skal innføres.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det allerede i 2001 ble innført en ordning med fritt sykehusvalg som omfattet offentlige sykehus og distriktspsykiatriske sentre eid av et regionalt helseforetak, samt private sykehus med avtale med et regionalt helseforetak. Ordningen som ble innført i 2015, utvidet denne rettigheten til å også gjelde fritt valg av private aktører som godkjennes av Helfo.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, peker på at fritt behandlingsvalg ikke er det samme som fritt sykehusvalg. Fritt behandlingsvalg gir pasientene mulighet til å velge private aktører som er godkjent av Helfo. Flertallet fremhever at fritt behandlingsvalg gir pasientene adgang til å velge mellom private aktører ut over det volum og mangfold som helseregionene har inngått avtaler om kjøp av tjenester med.

Flertallet peker på at regjeringen gjennom ordningen fritt behandlingsvalg har vist til at anskaffelser gjennom anbudskonkurranse legger til rette for kostnadseffektive kjøp fra private, samtidig som det kan legges vekt på kvalitet i tillegg til pris. Anbud skal fortsatt være hovedkanalen for kjøp fra private. Flertallet viser til at de borgerlige partiene fortsetter å kjempe for at pasienter skal få lov til å velge det tilbudet som passer best for dem, når regjeringen nå foreslår en godkjenningsmodell for fritt brukervalg – enten det er hos den offentlige omsorgstjenesten eller hos en privat aktør.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at fritt behandlingsvalg ikke gir noe sikkerhet for kvalitet i tjenestetilbudet. Disse medlemmer viser til flere medieoppslag, herunder i Tvedestrandsposten, som viser at gjentakende og alvorlige avvik hos Englegård behandlingsenter førte til at Helfo mente de ikke kunne fortsette med rusbehandling. Disse medlemmer ser med bekymring på at det til tross for et slikt bakteppe er godkjent en ny søknad fra daglig leders nye stiftelse bare tre måneder senere. Til tross for at Care Services AS og Englegård behandlingssenter mistet godkjenningen fra Helfo, kan altså de samme aktørene starte opp med tilsvarende tjenester i samme lokaler, bare under nytt navn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at eksempelet Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti trekker frem, illustrerer hvorfor regjeringens politikk gir brukerne bedre tjenester. Flertallet er opptatt av å sikre kvalitet i tjenesten og gi brukere valgfrihet. Plikten til å yte forsvarlige helsetjenester er en grunnleggende plikt for alle som yter helsetjenester. Denne plikten gjelder også virksomheter som er godkjent for å levere spesialisthelsetjenester gjennom fritt behandlingsvalgordningen. Ansvaret for å yte forsvarlige tjenester ligger hos tjenesteyteren – det vil si den godkjente virksomheten. Godkjenning fra Helfo fratas aktører som bryter vilkårene for godkjenning. En godkjenning kan også trekkes tilbake dersom en tilsynsmyndighet har avgjort at den godkjente virksomheten bryter med krav etter helselovgivningen. Flertallet viser til at Helfo også kan varsle tilsynsmyndighetene dersom de mener at en virksomhet driver uforsvarlig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at alle som får vedtak om hjemmehjelp eller plass på institusjon, fritt skal velge hvem som skal få betalt for å utføre tjenesten de mottar fra det offentlige. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om en godkjenningsmodell som gjør det enklere og raskere for kommunene å innføre fritt brukervalg i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og håper det vil føre til at flere kommuner innfører denne rettigheten. Disse medlemmer mener flere aktører i helsevesenet gir økt fokus på kvalitet og service i de kommunale og private tjenestene. Erfaringene fra de kommunene som har innført fritt brukervalg, er meget gode, og brukerundersøkelser viser i stor grad en høy tilfredshet blant brukere, pasienter og deres pårørende som har valgt en privat aktør.

Disse medlemmer mener valgfrihet må være en rettighet i alle faser av livet, også når man blir pleietrengende. Disse medlemmer er ikke fornøyd med at det i dag kun er de med god råd som har mulighet til å velge hvilken leverandør av omsorgstjenester de ønsker å benytte seg av. For motvirke et todelt helsevesen mener disse medlemmer det er avgjørende at staten bærer det økonomiske ansvaret for omsorgstjenester, og at offentlige og private aktører likebehandles. Ved en slik modell får hver enkelt innfridd sin grunnleggende rett til å bestemme over sitt eget liv og velge selv hvem som skal gi dem helsehjelp og omsorgstjenester når de har behov for det, uavhengig av egen økonomi.

Disse medlemmer mener fritt brukervalg bør være en rettighet for alle brukere og pasienter som mottar helse- og omsorgstjenester fra det offentlige, og at det bør være obligatorisk for kommuner med over fem tusen innbyggere å tilby fritt brukervalg i helse- og omsorgstjenestene. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringer for å pålegge alle kommuner med over 5 000 innbyggere å innføre godkjenningsmodellen for fritt brukervalg i helse- og omsorgstjenestene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bruken av fritt behandlingsvalg blitt tredoblet fra 2017, samtidig som gjennomsnittlig ventetid til oppstart helsehjelp i spesialisthelsetjenesten har økt fra 57 dager i 2017 til 60 dager i 2019. Da koronapandemien traff Norge våren 2020, ble fritt behandlingsvalg satt på vent. Dette illustrerer at regjeringens løsning ikke tåler stresstesten, men at det tvert imot er en helhetlig styrt helsetjeneste som egner seg best til å løse de store oppgavene. Disse medlemmer viser til at fritt behandlingsvalg gjør det mer krevende for de offentlige sykehusene å planlegge og dimensjonere sin egen drift. Det er ikke noen egen pott for fritt behandlingsvalg som øker kapasiteten, tvert imot tas det fra budsjettene til sykehusene som har sørge-for-ansvaret. For sykehuset Telemark innebærer ordningen at om lag 50 mill. kroner av budsjettet må overføres til private behandlingssteder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at pasientene som tilbys muligheten til fritt behandlingsvalg, har rett til nødvendig helsehjelp. Dette er pasienter som de offentlige sykehusene skal behandle, men i stedet for at de får behandling i det offentlige, velger de seg et tilbud hos privat aktør. Flertallet viser til at prisene i fritt behandlingsvalg-ordningen er fastsatt i tråd med prinsipper vedtatt av Stortinget. Et av disse prinsippene er at prisen i fritt behandlingsvalg ikke skal medføre at kostnadene for staten øker sammenlignet med økt bruk av anbud. Videre stiller flertallet seg spørrende til hvorfor opposisjonen mener det offentlige sykehuset skal beholde midler for pasienter de ikke behandler. Når en pasient benytter seg av fritt behandlingsvalg, frigis kapasitet ved at det offentlige ikke behandler pasientene selv. I pasientenes helsetjeneste mener flertallet det er rimelig at bevilgningene følger pasienten. Pasientene velger seg til et annet behandlingssted dersom de ikke er fornøyde med ventetidene eller tilbudet ved sitt lokale sykehus. Da må sykehuset anstrenge seg for å være mer attraktivt for pasientene.

Regjeringens høring

Komiteen viser til at forslaget regjeringen har sendt på høring, er en «godkjenningsmodell». Denne modellen for fritt brukervalg går ut på at brukeren får velge mellom leverandører som er godkjent av og har kontrakt med kommunen. Alle levererandører som oppfyller de fastsatte vilkårene, skal godkjennes, i tillegg til at kommunen pålegges å ha et tilbud i egenregi. Komiteen viser til at det kom inn 77 høringsuttalelser med merknader til regjeringens høring. Komiteen merker seg at en relativt stor andel av høringsinstansene som kom med merknader, er negative til forslaget. Dette gjelder både kommuner, offentlige etater og brukerorganisasjoner. Gjennomgående fra høringsinstansene er at innføring av fritt brukervalg etter den foreslåtte modellen vil være ressurskrevende og medføre økte administrative utgifter. Det etterlyses derfor en nærmere utredning av de økonomiske og administrative konsekvensene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at mange av de negative tilbakemeldingene gjelder godkjenningsmodellen som eneste løsning ved innføring av fritt brukervalg, og en oppfatning av at den lovfestede godkjenningsmodellen vil være obligatorisk dersom en kommune ønsker å innføre fritt brukervalg. Flertallet viser til at det med regjeringens forslag fortsatt vil være opp til kommunen selv å bestemme hvordan avtalene med de private leverandørene skal inngås, dersom de ønsker å innføre fritt brukervalg i sin kommune. Regjeringens forslag er ikke ment å fjerne kommunenes valgfrihet, men å lovfeste en av løsningene kommunene kan velge å benytte dersom det er politisk avklart at fritt brukervalg skal innføres. Flertallet viser til at den foreslåtte endringen er frivillig for kommunene. Konsekvensene av en godkjenningsmodell for fritt brukervalg vil variere med nivået på kompensasjonen leverandørene mottar fra kommunen og hvilke krav kommunen stiller til leverandørene. Kommunene står selv nærmest til å vurdere hensiktsmessigheten og konsekvensene av å innføre en godkjenningsmodell ut fra de rammer de selv setter for modellen.

Departementets vurderinger og forslag

Komiteen viser til at den foreslåtte lovregulerte godkjenningsordningen legger til rette for at kommuner kan velge å innføre fritt brukervalg, uten konkurranseutsetting eller anbud. Den foreslåtte lovregulerte godkjenningsmodellen skal gjøre det enklere for hver enkelt kommune å innføre fritt brukervalg. Komiteen merker seg at departementet legger fram et forslag om å lovfeste en valgfri godkjenningsmodell for fritt brukervalg.

Komiteen viser til at godkjenningsmodellen stiller krav om at kommunene må kunne stille med et tilbud i egenregi. Det vil si en tjeneste der kommunen selv står for driften, og som vil være standardvalget for brukere som ikke kan eller ønsker å ta stilling til hvem som tilbyr hjelpen man har behov for. Kravet om tilbud i egenregi kan innfris gjennom interkommunale avtaler. Komiteen merker seg også at kommunen må ha en beredskap dersom en leverandør trekker seg eller går konkurs.

Komiteen viser til at utlysning av tjenester som inngår i godkjenningsmodellen, må overholde de grunnleggende EØS-rettslige prinsippene, herunder prinsippene om ikke-diskriminering, gjennomsiktighet og gjensidig anerkjennelse. Videre merker komiteen seg at den økonomiske kompensasjonen skal fremgå av kvalifikasjonsgrunnlaget, ettersom godkjenningsmodellen bygger på kvalitetskonkurranse og ikke priskonkurranse.

Komiteen viser til at alle levererandører som oppfyller kravene i kvalifikasjonsgrunnlaget, kan søke om å bli godkjent. Dette innebærer at både fysiske og juridiske personer hver for seg eller sammen med andre leverandører kan søke om å bli godkjent av kommunen. Slik godkjenningsmodellen er utformet, vil det ikke være mulig å sette et tak på antall tilbydere eller en tidsfrist for å søke om å levere tjenester uten å være i strid med anskaffelsesregelverket.

Komiteen viser til at kommunen, som følge av forslag til ny § 3-11 annet ledd bokstav c, skal sørge for informasjon og beslutningsstøtte til pasienter, brukere og pårørende om valg og bytte av leverandør. Komiteen viser til at departementet vil vurdere å etablere en side på Helsenorge.no for kommunale brukervalgordninger, tilsvarende det som det i dag foreligger for fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten.

Komiteen viser til at kommunene må sørge for nødvendige vilkår eller kontraktsrettslige reguleringer slik at det kan føres tilsyn med tjenestene og kontraktsforpliktelsene. Videre merker komiteen seg at departementet anbefaler kommunene å sørge for at kontrakten regulerer innsyn både for kommunen som avtalepart, og ev. innsyn for offentligheten.

Komiteen merker seg at kommunen, i tråd med sitt overordnede ansvar for tjenestene, skal håndtere eventuelle klager og søknader om endring i tjenestetilbudet. Dette følger av at det er kommunen som vurderer og utformer tjenestetilbudet til tjenestemottakeren, og som utformer og inngår kontrakten med leverandøren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringens forslag vil gi innbyggerne større valgfrihet når det gjelder helse- og omsorgstjenester. Det er viktig at den enkelte får bestemme mest mulig over egen hverdag. Lovforslaget om godkjenningsmodell for fritt brukervalg skal gjøre det enklere og raskere for kommunene å innføre ordningen.

Flertallet ønsker at brukere skal få være sjef i eget liv og få bestemme mest mulig over egen hverdag. Med fritt brukervalg kan den enkelte både klage på og bytte leverandør. Det endrer maktforholdet mellom bruker og kommunen, og er et viktig steg i arbeidet med å utvikle pasientens helse- og omsorgstjeneste.

Forrige kapittel
Neste kapittel