1.1 Proposisjonens hovedinnhold
Regjeringen Brundtland
III oppnevnte 15. september 1993 et utvalg som skulle utarbeide
et forslag til en samlet minerallov. Frem til da regulerte fem ulike
lover det området som i dag dekkes av mineralloven. NOU 1996:11
Forslag til minerallov ble avgitt til Nærings- og energidepartementet
15. august 1996. Det ble deretter utarbeidet Ot.prp. nr. 35 (1998–99)
Om lov om erverv av og drift på mineralressurser (mineralloven)
som ble oversendt Stortinget, men deretter trukket tilbake. Ny Ot.prp.
nr. 43 (2008–2009) ble oversendt Stortinget 20. mars 2009. Mineralloven
ble vedtatt samme år, og trådte i kraft 1. januar 2010. Mineralloven
regulerer forvaltning, utvinning, og drift av mineralressurser.
Dagens minerallov
har vært i kraft i om lag ti år. I løpet av disse årene har både
Nærings- og fiskeridepartementet og Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard (DMF) gjort seg erfaringer. Det har
også kommet tilbakemeldinger fra næringen, arbeidslivsorganisasjoner
mfl. om forbedringspunkter i loven.
Nærings- og fiskeridepartementet
nedsatte 18. juni 2018 et utvalg for evaluering av mineralloven.
Av mandatet fremgikk det at utvalget også skulle vurdere mer grunnleggende
samfunnsøkonomiske tema, og de ble bedt om å belyse visse spørsmål
knyttet til mineralloven og ivaretakelse av samiske rettigheter.
Evalueringsutvalget leverte sin innstilling 18. desember 2018. Evalueringen
av mineralloven viste at det er behov for å vurdere flere deler
av loven. Evalueringsutvalget pekte blant annet på et behov for
å vurdere lovens regulering av leting, undersøkelser og utvinning,
og at man bør vurdere minerallovens ivaretakelse av samiske interesser
ved mineralutvinning for å sikre at mineralloven oppfyller Norges
folkerettslige forpliktelser. Nærings- og fiskeridepartementet la
utvalgets innstilling ut til offentlig ettersyn på nettsidene og
mottok i alt 12 høringsinnspill.
Evalueringsutvalget
foreslo noen endringer som krever ytterligere utredning, mens andre
er vurdert tilstrekkelig utredet til at de kan følges opp videre.
Se nærmere om departementets oppfølging i punkt 2.2.
Målet med endringene
som foreslås i denne proposisjonen er forbedringer og forenklinger
for næringen, DMF og andre offentlige instanser som forholder seg
til dette regelverket. Dette kan igjen gi redusert saksbehandlingstid.
Det er også et mål å øke forutsigbarheten for næringen. Forslagene
i høringsnotatet følger opp innspillene fra Evalueringsutvalget,
i tillegg til innspill fra DMF og fra bransjen. De viktigste endringene
er:
-
Krav til nødvendige
kvalifikasjoner for all mineralvirksomhet. Departementet foreslår
en tilsvarende bestemmelse som i havbunnsmineralloven og petroleumsloven
noe som bidrar til forsvarlig drift og begrenser adgangen til ikke-profesjonelle
aktører i mineralnæringen. Dette kan fremme økt profesjonalitet
og tillit til næringen.
-
Adgang til overdragelse
av konsesjon. Departementet foreslår at det innenfor visse rammer
kan gis adgang til å overdra driftskonsesjoner. Dette vil være en
forenkling for næringslivet og bidra til raskere saksbehandling
hos DMF uten at kvaliteten på vedtakene reduseres.
-
Utvidelse av undersøkelsesrett.
Departementet foreslår en utvidet mulighet til å forlenge undersøkelsesretten.
Dette kan i enkelte tilfeller gi økt kunnskapsgrunnlag om mineralforekomster
og derigjennom legge til rette for økt verdiskaping og næringsutvikling.
-
Utvidet frist for
varsling av undersøkelser. Departementet foreslår at tiltakshavers
varslingsfrist utvides til to måneder før arbeider igangsettes.
Dette vil gi berørte parter mer tid til å ivareta sine interesser, og
tiltakshaver får tid til å gjøre eventuelle justeringer. Dette vurderes
å være et konfliktdempende tiltak.
-
Innføring av krav
om avklaring etter plan- og bygningsloven før søknad om driftskonsesjon
tas til behandling. Departementet foreslår å innføre et rekkefølgekrav
i bestemmelsen om driftskonsesjon. Forslaget skal bidra til å forhindre
uklarheter knyttet til arealavklaring når konsesjonen er innvilget.
Øvrige
endringer er i all hovedsak forenklinger og språklige presiseringer.