Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred
Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og
fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til representantforslaget
og svarbrev fra departementet.
Komiteen viser til at forslaget
berører flere departementer, da ansvaret for de ulike vernebestemmelsene som
trekkes frem i representantforslaget, som naturmangfoldloven og
vern etter kulturminneloven ligger til Klima- og miljødepartementet,
mens jordloven ligger til Landbruks- og matdepartementet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig
å jobbe for å stanse tap av arter og naturtyper og å ta vare på
det biologiske mangfoldet og urørt natur. Flertallet mener derfor at
blant annet de ulike vernebestemmelsene er viktige for en bærekraftig forvaltning
av norsk natur.
Flertallet viser til Stortingets
behandling av oppgavefordelingen mellom kommunene, fylkeskommunene
og statlige myndigheter i forbindelse med både kommunereformen og
regionreformen. Det vises til behandlingen av bl.a. Meld. St. 14
(2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner,
Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur
og oppgaver, samt Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner. Flertallet viser
videre til statsrådens svar, i samme brev, om at:
«Privat eiendomsrett
er vernet gjennom Grunnloven § 105. Bestemmelsen, som har vært gjeldende
så å si uendret siden 1814, slår fast at den som blir fratatt sin eiendom,
skal ha full erstatning. Eiers rådighet over sin eiendom går ikke
lenger enn lovgivningen og rettsordenen til enhver tid tillater.
Av hensyn til andre tungtveiende samfunnsinteresser, foreligger
det derfor flere rådighetsinnskrenkninger i den private eiendomsretten.
Videre må norsk lovgivning tolkes i lys av folkerettslige prinsipper,
som for eksempel konvensjonen om biologisk mangfold og Bernkonvensjonen.»
Flertallet viser til at Stortinget
har sluttet seg til dagens vernepolitikk i blant annet behandlingen
av naturmangfoldmeldingen (Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet
– Norsk handlingsplan for naturmangfold). I Meld. St. 16 (2019–2020)
Nye mål i kulturmiljøpolitikken er det gitt nasjonale mål om at
det i planleggingen skal sørges for at kulturmiljø bidrar til bærekraftig
utvikling og at kulturmiljø blir tatt vare på som vårt grunnlag for
kunnskap, opplevelse og bruk.
Flertallet viser videre til
at det er utredet og lagt fram en rekke analyser fra ulike fagmiljø,
herunder blant annet NOU 2018:11 Ny fjellov og evaluering av plan-
og bygningsloven (EVAPLAN). I mandatet til utvalget var forenkling
av blant annet lovverk framhevet. Flertallet viser videre til
at Kommunal- og moderniseringsdepartementet er i gang med oppfølging
av EVAPLAN. Vedtak av planer etter plan- og bygningsloven skal sikre
samordning mellom flere ulike lover, der det tidligere var nødvendig
med vedtak etter hver enkelt lov. EVAPLAN konkluderer med at denne
samordningen kan bli bedre. Flertallet viser til at regjeringen
nå vurderer om det kan gjøres lovmessige endringer og andre endringer
som fører til bedre samordning og samarbeid mellom statlig, regionalt
og kommunalt forvaltningsnivå. Flertallet imøteser slike forslag
til endringer.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en
samlet kartlegging av vernebestemmelsene i Norge.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget og
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en
kartlegging av Norges mange vernebestemmelser og med forslag til
en kritisk gjennomgang av hvilke vernebestemmelser som skal kunne
hindre bygging, og hvilken instans som skal kunne råde over hvilke
bestemmelser.»
Komiteen viser
også til at Klima- og miljødepartementet er i gang med et arbeid
om en ny kulturmiljølov, som skal erstatte kulturminneloven fra
1978. Kommunal- og moderniseringsministeren framhever i sitt svarbrev
til komiteen at bedre samordning med plan- og bygningsloven vil
være blant temaene som skal utredes i arbeidet med loven. Det samme
gjelder temaet kostnadsdekning ved arkeologiske arbeider.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at kostnaden ved påkrevde arkeologiske utgravninger
på privat eiendom dekkes av staten.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget og
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag
til hvilken offentlig instans som skal betale for påkrevde arkeologiske utgravninger
på privat eiendom, hvor det også utredes hvilke private eiendommer
som berøres av slike kulturminner.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet vil vurdere gebyrregulativet knyttet
til arkeologiske undersøkelser utløst av private planinitiativ. Flertallet imøteser
en vurdering av dette.
Flertallet viser til at det
pågår et omfattende arbeid med å kartlegge og følge opp regelverk
og praktiseringen av dette.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at regjeringen siden
2013 har vist seg opptatt av forenkling og modernisering av offentlig
sektor. Regjeringen har satt i gang et bredt og målrettet arbeid
med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor, som vist til
gjennom flere ulike meldinger for sektorene og også gjennom sektorovergripende
meldinger som omhandler innovasjon og digital utvikling. Disse medlemmer er
opptatt av at verdiskaping og samfunnsutvikling ikke hemmes av unødig
tungt byråkrati. Innbyggerne skal møte en effektiv og brukerrettet
offentlig forvaltning som er opptatt av resultater og gjennomføring.
Modernisering innebærer også forbedring av arbeidsformer og oppgaver. Regjeringen
har vist til at de jobber med mål om å skape en kultur for kontinuerlig
fornyelse.
Disse medlemmer viser til statsrådens
svarbrev, der det fremkommer at det pågår et omfattende arbeid med
å kartlegge regelverk og praktiseringen av dette. Disse medlemmer ser det derfor
naturlig å avvente resultatene av dette arbeidet før nye utredninger
iverksettes.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig
til merknader og forslag under behandlingen av Prop. 169 L (2020–2021)
og behandlingen av Representantforslag 22 S (2020–2021), jf. Innst.
239 S (2020–2021).
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at det lenge har vært bred
konsensus i fagmiljøer om at det må bygges mer i pressområdene, for
å kunne oppnå en mer kontrollert utvikling i boligpriser. Det går
likevel for sakte, og Oslo-regionen er særlig utsatt. En begrensende
faktor er de omfattende og komplekse restriksjonene som gjelder
ved boligbygging. Skal byggetakten økes, må både sentrale og lokale myndigheter
lette på unødige restriksjoner. Over tid er det utviklet et konglomerat
av vernebestemmelser på alle forvaltningsnivåer, uten at noen har
fullstendig oversikt over hva som gjelder. Disse medlemmer vil understreke
at dette er svært uheldig. Disse medlemmer viser til at
nye tall fra SSBs kommune-stat-rapportering (KOSTRA) viser at saksbehandlingstiden
ved regulering av nye boliger har gått kraftig opp i mange kommuner
det siste året, og Oslo er blant kommunene som topper listen. Årsaksbildet
er sammensatt, men Oslos byplanmyndigheter peker selv på mange og
kompliserte vernebestemmelser som en viktig forklaring på uforutsigbare
og svært langsomme reguleringsprosesser.