Søk

Innhold

14. Tilskuddsordning for foretak

Sammendrag

I samband med at regjeringa gjer framlegg om endringar i korleis tilskotet skal reknast ut under den generelle kompensasjonsordninga frå juli 2021, er det grunn til å endre ordlyden i lova.

Gjeldande regel er å rekne ut tilskotet for ei verksemd ved å ta dei relevante faste kostnadane og multiplisere med verksemda sitt fall i omsetning og ein justeringsfaktor.

Endringa inneber å justere modellen for utrekning slik at støttebeløpet stig lineært frå null ved terskelen for støtte (30 pst. fall i omsetning) og opp til eit visst nivå av faste uunngåelege kostnadar når verksemda er heilt stengt og ikkje har omsetning. Føremålet med endringa er å redusere uheldige insentivverknader rundt terskelverdien på 30 pst., trappe ned samla støttenivå, men samstundes halde oppe eit akseptabelt støttenivå for verksemder som er heilt stengde ned.

Framlegget i omtalen under kap. 900 post 85 er å gå over til ein modell frå juli 2021 der det ikkje i same grad som no er ein vesentleg terskeleffekt ved fall i omsetnaden på 30 pst. Regjeringa foreslår å rekne ut tilskotet ved bruk av omtrent same formel, men ikkje ved å multiplisere med fall i omsetnad, men heller med fall i omsetnad utover ei nærare fastsett grense. Framlegget er at frå juli skal ein trekkje frå 30 prosentpoeng frå fall i omsetnad i prosent. Dette representerer ei viss nedtrapping av støttenivået i dag. Føresetnaden om at verksemda har hatt eit fall i omsetnad på minst 30 pst for å falle inn under ordninga gjeld framleis. Følgjande justerte formel for utrekning vert lagd til grunn:

Støtte = Faste uunngåelege kostnadar × (fall i omsetnad i prosent - 30)/100 × faktor

For å få ein ordlyd i lova som dekkjer både korleis tilskotet vert rekna ut under gjeldande formel og under ein mogleg ny formel frå juli 2021, foreslår regjeringa ei mindre endring i § 6. Dei andre føresegnene i lova vert ikkje endra. Det vert vist til framlegg om endring i § 6 i lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020. Regjeringa foreslår at lova tek til å gjelde straks.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at mange små bedrifter har vært hardt rammet av pandemien. Støtteordningene har ikke i tilstrekkelig grad truffet disse bedriftene, og disse medlemmer har ved flere anledninger foreslått kraftigere tiltak for å hjelpe flere bedrifter og arbeidsplasser gjennom krisen.

Disse medlemmer mener at regjeringen burde ha rettet opp urettferdigheten i støtteordningene ved å etablere et ekstra tilskudd til små bedrifter som er hardt rammet av smitteverntiltakene, jf. forslag i Innst. 119 L (2020–2021), Innst. 233 S (2020–2021) og i Dokument 8:262 S (2020–2021). Dette gjelder særlig virksomheter innen tjenesteytende næringer som reiseliv, uteliv og servering.

Disse medlemmer viser til at mange kommuner har hatt strenge smitteverntiltak mesteparten av mai måned. De fleste steder er disse nå redusert betydelig, eksempelvis slik at serveringsbransjen er gradvis åpnet opp igjen. Ved at bedriftene i den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet må søke for mai og juni samlet, kan dette få store konsekvenser for bedrifter som har lidd store tap i mai måned, men som nå i større grad har muligheter til å holde åpent i juni. Disse medlemmer mener regjeringen bør vurdere tilpasninger for disse månedene som sikrer at hardt rammede bedrifter får støtte.

Disse medlemmer viser til at disse medlemmer har fremmet rettferdighetskrav i forbindelse med krisepakkene, herunder for midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall, hver gang denne har vært til behandling i Stortinget.

Disse medlemmer nøyer seg med å vise til merknader i tidligere behandlinger av denne ordningen i Innst. 232 L (2019–2020), Innst. 19 S (2020–2021) og Innst. 233 S (2020–2021) og fortsetter å beklage høyresidens nei til rettferdig krisepolitikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at smittetrykket i store deler av samfunnet er på veg ned, og at det bare den siste måneden er mange områder som gradvis har startet gjenåpningen. Nasjonalt er det i større grad lagt til rette for at det går an å reise igjen. Ettersom vaksineringsgraden er økende, vil det forhåpentligvis være få bedrifter som direkte eller indirekte stenges ned fremover.

Disse medlemmer mener derfor at det er mindre aktuelt å etablere et ekstra tilskudd med virkning fremover, og at det er riktig at støtte i økende grad vris fra kompensasjon til aktivitetsskapende tiltak. Når regjeringen konsekvent har vært imot å rette opp skjevheter i kompensasjonsordningene, må dette imidlertid tas hensyn til når de aktivitetsskapende tiltakene utformes. Dette gjelder eksempelvis at de små tjenesteytende bedriftene har svakere likviditet enn de burde hatt med mer rettferdige støtteordninger. Disse medlemmer vil derfor foreslå flere tiltak som skal sikre at de aktivitetsskapende tiltakene rettet mot de små bedriftene styrkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at dette er rimelige krav om å hverken si opp ansatte hvis bedriften får støtte, ikke betale ut utbytte, bonuser eller øke lederlønninger, som Høyre og de borgerlige partiene dessverre har stemt imot gang på gang. Koronakrisen øker forskjellene, og en krisepolitikk hvor fellesskapet dekker tap for aksjonærene, forsterker de økte forskjellene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter i utgangspunktet justeringen av beregningsmodell, gitt at det også foretas andre endringer i kompensasjonsordningen som sikrer en mer reell dekning av faste uunngåelige kostnader for virksomheter som er hardt rammet av pandemien.

Disse medlemmer understreker at det over lang tid har vært påpekt fra både bedrifter og organisasjoner at det er store mangler i beregningen av kostnadsgrunnlag, noe som gjør at mange bedrifter ikke får dekket sine reelle faste uunngåelige kostnader slik som er intensjonen med tilskuddsordningen.

Disse medlemmer påpeker at justeringen av beregningsmodell isolert sett vil gi en reduksjon i samlet støttenivå. Dersom det ikke inkluderes flere faste uunngåelige kostnader, eksempelvis renhold, visse lønnskostnader, avskrivninger m.m., vil disse medlemmer gå imot den foreslåtte endringen i beregningsmodell.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere flere faste uunngåelige kostnader i den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet, slik at omleggingen av beregningsmodell ikke medfører en nedtrapping av samlet støttenivå for hardt rammede virksomheter.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at regjeringen under hele krisen har ønsket å være mest mulig rundhåndet med landets største bedriftseiere, mens små aktører har gått for lut og kaldt vann. Disse medlemmerregistrerer at det nå legges en demper på regjeringens gavepakker til de rike eierne ved at det kommer et lavere makstak i ordningen gjennom EØS-avtalen. Disse medlemmer registrerer imidlertid at regjeringen ønsker å sno seg unna intensjonen i makstaket ved å tolke det som et maksimalt årlig beløp heller enn et maksimalt månedlig beløp. Disse medlemmer mener imidlertid tiden er moden for å sette et enda lavere makstak enn EØS-avtalen skulle tilsi, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette et månedlig makstak per foretak på 5 mill. kroner per måned i kompensasjonsordningen for næringslivet, og et årlig makstak som harmonerer med dette, med tilbakevirkende kraft.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har gjentatte ganger foreslått en nasjonalt omsetningsbasert tilskuddsordning for hardt rammede bedrifter, enten gjennom omlegging av kompensasjonsordningen for næringslivet eller opprettelsen av en egen ordning. Dette medlem viser til at den kommunale kompensasjonsordningen, selv om den ikke er dette medlems foretrukne løsning, fremover må brukes aktivt dersom det er behov for det ved ytterligere lokale nedstengninger, og viser til forslag knyttet til dette i Innst. 600 S (2020–2021). Dette medlem viser videre til gjentatte forslag fra Sosialistisk Venstreparti om å utvide kompensasjonsordningen for at små bedrifter skal få mer støtte, først i Dokument 8:95 S (2019–2020) og kontinuerlig siden.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne er av den oppfatning at kompensasjonsordningen i for stor grad har tilgodesett større bedrifter som har hatt selvstendig mulighet til å hente kapital i markedet. For å rette ordningen mot de minste aktørene, foreslår dette medlem at det settes et tak på 5 mill. kroner per måned i støtte per foretak.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette et månedlig maksimumsbeløp på tilskudd fra den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet på 5 mill. kroner per foretak.»

Forrige kapittel
Neste kapittel