Representantforslagets
pkt. 2
Komiteen viser til NOU 2015:16
«Overvann i byer og tettsteder – Som problem og ressurs». Klimautviklingen
og samfunnsutviklingen med økt fortetting kan hver for seg øke intensiteten
i overvannsavrenningen. Uten forebyggende tiltak forventes det at
kostnadene ved overvannsskade på bebyggelse, infrastruktur, helse og
miljø vil følge samme utvikling. NOU 2015:16 har gjennomgått lovgivning
og rammebetingelser for kommunenes håndtering av overvann i byer
og tettsteder. Utvalget foreslår en pakke av ulike virkemidler for
å gi kommunene gode rammebetingelser og tilstrekkelige virkemidler
for å forebygge overvannsskader, og samtidig utnytte overvann som
en ressurs.
Komiteenviser for øvrig til
Vedtak 914 (2016–2017), jf. Dokument 8:78 S (2016–2017) og Innst.
436 S (2016–2017):
«Stortinget ber regjeringen
gjennomgå anbefalingene fra overvannsutvalget (NOU 2015:16), og
komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak og
virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert en vurdering av
en egen sektorlov for vann- og avløp.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
merker seg at vurderingen av en egen sektorlov for vann og avløp
ennå ikke har blitt lagt fram av regjeringen, og forventer at denne
legges fram snarligst. I NOU 2006:6 «Når sikkerheten er viktigst» framkommer
det at vann og avløp regnes som kritisk infrastruktur på lik linje
med elektrisk kraft, elektronisk kommunikasjon, transport og olje
og gass. Disse sektorene er undergitt et tydelig sektoransvar i
departementsstrukturen, med unntak av vann og avløp. Vann- og avløpstjenestene
er samtidig et viktig kommunalt ansvarsområde som ikke har en egen
sektorlov i dag, i motsetning til andre sammenliknbare sektorer
som veg, kraftforsyning, barnevern, utdanning mv. Flere land i Europa,
blant annet både Sverige og Finland, har helhetlige sektorlover
for vann og avløp. En sektorlov vil kunne samle en rekke bestemmelser
som i dag er spredt på forskjellige lover, f.eks. forurensningsloven, plan-
og bygningsloven, matloven, vass- og avløpsanleggslova, vannressursloven,
helseberedskapsloven mv. Flertallet viser for øvrig
til sine merknader og forslag i Innst. 16 S (2020–2021), Innst.
369 S (2018–2019), Innst. 436 S (2016–2017) og Innst. 380 S (2014–2015).
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag til en sektorlov for vann- og
avløpssektoren.»
Flertallet viser
til at både EUs vanndirektiv, nasjonale bestemmelser og lokale bestemmelser
setter rammer for vann- og avløpssystemer. For eksempel vil bestemmelser
om påkoblingsplikt i mange tilfeller påføre husstander uhåndterlige
utgifter i form av årlige avgifter og tilkoblingsavgifter. Dette
er til hindring for bosetting i hele landet, særlig i områder uten
godt utbygd infrastruktur. Flertallet mener at det derfor
er nødvendig med en statlig ordning som bidrar til å utjevne geografiske
forskjeller i kostnaden for påkobling til kommunale vann- og avløpsanlegg
samt forskjeller i gebyr, slik at man sikrer vann- og avløpsanlegg
samtidig som man legger til rette for bosetting i hele landet. En slik
ordning kan innebære en maksgrense i kroner pr. husstand eller en
maksavstand der husstanden selv må bekoste graving, og disse detaljene
må avklares ytterligere i en utredning.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede en statlig ordning som bidrar til å redusere
geografiske forskjeller i kostnaden for påkobling til kommunale
vann- og avløpsanlegg samt forskjeller i gebyr.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at forslagsstillerne ønsker å ta bestemmelsene om trygt drikkevann
ut av matloven og inn i en felles sektorlov for vann- og avløpssektoren. Disse medlemmer viser
til at drikkevann ofte blir betegnet som vårt viktigste næringsmiddel,
og helsemessig trygt drikkevann er en forutsetning for trygg matproduksjon. Derfor
mener disse medlemmer at
drikkevann skal omfattes av matloven, og viser til at det var stor
enighet om det da den ble fastsatt i 2003. Disse medlemmer viser videre
til at tilsynet med drikkevann ble samlet og lagt til Mattilsynet
da dette ble opprettet i 2004, og en endring av dette vil medføre
en sterk svekkelse av helseaspektet i tilsynsvirksomheten, og den
viktige forbindelsen til håndtering av matbårne sykdommer vil også svekkes. Disse medlemmer mener
at den endringen som forslagsstillerne foreslår, vil gjøre at drikkevann
ikke lenger er vurdert som vårt viktigste næringsmiddel.
Disse medlemmer viser til
at trygt drikkevann i Norge og på verdensbasis er anerkjent som
en av de viktigste forutsetningene for god helse. Disse medlemmer vil vise til
at Mattilsynet og FHI over år har samarbeidet om utbruddsoppklaring
og -håndtering på mat- og drikkevannsområdet, senest under Askøy-saken. Disse medlemmer påpeker
at kritikken som har vært reist mot det fragmenterte regelverket
på vannområdet, ikke har vært rettet mot matloven og forvaltningen
av denne, verken kravene til drikkevannskvalitet eller tilsynet
med dette.
Disse medlemmer viser også
til at en samlet regulering av vann, avløp og overvann ikke nødvendigvis vil
løse alle utfordringer på områdene. Selv om det kan fremstå oversiktlig
å samle reglene, vil det å fjerne reglene fra andre lover kunne
skape utfordringer og hull i regelverket de fjernes fra. En samlet
regulering vil heller ikke endre på ansvarsfordelingen på området,
slik at ansvaret fremdeles vil være fordelt på flere departement. Etter disse medlemmers vurdering
vil en bedre løsning på fragmentert regulering være bedre veiledning om
sammenhengen mellom regelverkene, samt å forberede samarbeidet på
tvers av de ansvarlige departementene i tråd med det regjeringen
har lagt opp til i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga –
Gode liv i eit trygt samfunn.
Disse medlemmer viser til
Vedtak 914 (2016–2017), jf. Dokument 8:78 S (2016–2017) og Innst.
436 S (2016–2017):
«Stortinget ber
regjeringen gjennomgå anbefalingene fra overvannsutvalget (NOU 2015:16),
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak og
virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert en vurdering av
en egen sektorlov for vann- og avløp.»
Disse medlemmer påpeker at
regjeringen følger opp dette arbeidet. Overvannsutvalget mente det var
behov for en sektorlov som regulerer forholdet mellom kommunen som
anleggseier og tjenesteleverandør og dens abonnenter. Samtidig ble
det understreket av utvalget at sektorovergripende bestemmelser
i lovgivningen vedrørende vann- og avløpstjenester, som bl.a. bestemmelser
i plan- og bygningsloven og forurensningsloven, bør beholdes i et
slikt sektorovergripende regelverk. Klima- og miljødepartementet
har til behandling forslag til endringer i vass- og avløpsanleggslova
som regulerer forholdet mellom kommune og abonnent.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at forslaget ikke
innebærer svekket vern av drikkevann, og at alle hensyn som i dag
ivaretas på området, forutsettes ivaretatt i nytt lovverk og i andre
nødvendige lover og forskrifter.