Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende
leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde
og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale
og Bjørnar Laabak, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til at ordningen med oppnevning av meddommere
i stillingsvernsaker, etter forslag fra partene og ikke etter tilfeldighetsprinsippet
som ellers er normen, er nedfelt i arbeidsmiljøloven § 17-7. Komiteen viser
til at ordningen ble innført i 1977, sammen med arbeidsmiljølovens
vedtakelse, med arbeidsretten som eneste ankeinstans. Dagens praksis er
en følge av at denne særregelen ble beholdt da stillingsvernsakene
ble overført til de ordinære domstoler i 1981, med mulighet for
anke til Høyesterett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at formålet
med dette var å sørge for at de alminnelige domstolene har den nødvendige
kunnskap og ekspertise ved behandling av stillingsvernsaker.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil understreke at ordningen med at partene foreslår, og at oppnevnelsen
tar hensyn til partenes valg av meddommere, ikke er spesiell for stillingsvernsaker.
Dette er fast praksis også i Arbeidsretten (tariffdomstolen), samt
på andre saksområder hvor det er et anerkjent behov for fagkompetanse.
De vanlige regler for habilitet gjelder også i slike saker, og flertallet mener
det er svært uheldig dersom det fremsettes påstander som sår tvil
ved en ordning som er en lang og etablert praksis på dette og andre
områder, eller dersom det gjennomføres endringer uten noen forutgående
utredning eller vurdering, og uten at partene i arbeidslivet er
involvert.
Flertallet viser til arbeidsmiljøloven
§ 17-7.
Oppnevning av medlemmene
i stillingsvernsaker ble innført i 1977 da vi fikk arbeidsmiljøloven.
Dagens praksis med
at meddommere er oppnevnt etter forslag fra partene og ikke etter
tilfeldighetsprinsippet, ble behandlet da stillingsvernsakene ble
overført til de ordinære domstolene i 1981.
Dagens lov er derfor
praktisert i en årrekke.
Det er jevnt over
gode resultater med dagens lov da det er erfarne og fornuftige folk
på begge sider. Disse medlemmer ser
ikke behov for å endre loven på bakgrunn av et representantforslag.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener representantforslaget reiser
viktige prinsipielle spørsmål om hvorvidt dagens praksis med oppnevning
av meddommere i stillingsvernsaker sikrer en optimal uavhengighet. Disse medlemmer viser
til at Domstoladministrasjonen, etter forslag fra de åtte hovedorganisasjonene
i norsk arbeidsliv, oppnevner arbeidslivskyndige meddommere i meddommerutvalg
på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Disse medlemmer viser til at
bruken av arbeidslivskyndige meddommere har en lang historie i Norge,
og at formålet med ordningen er å tilføre retten nødvendig kunnskap
og ekspertise ved stillingsvernsaker. Disse medlemmer mener at denne
særlige innsikten som de særskilt arbeidslivskyndige meddommerutvalgene
sikrer, utgjør en viktig funksjon, men mener det er grunn til å
stille spørsmål ved praksisen der meddommerne også i den enkelte
sak trekkes ut etter forslag fra sakens parter. Disse medlemmer viser til at
dette skiller seg fra tilfeldighetsprinsippet som ellers gjelder
for utvelgelse av meddommere i domstolene.
Disse medlemmer mener at selv
om dagens ordning ivaretar konstitusjonelle og konvensjonsrettslige
forpliktelser, så bør man likevel etterstrebe en ordning som ikke
er egnet til å skape usikkerhet om hvorvidt uavhengigheten er tilstrekkelig
ivaretatt. Disse medlemmer mener
det er helt sentralt at ordningen med arbeidslivskyndige meddommere
har tillit, både hos domstolens brukere, partene i arbeidslivet
og i samfunnet for øvrig.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede mulige endringer i arbeidsmiljøloven der
dagens ordning med utnevning av særskilt arbeidslivskyndige meddommere
i den enkelte sak etter forslag fra partene, erstattes med et tilfeldig
uttrekk av meddommere fra hvert av de særskilt arbeidslivskyndige
utvalgene.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til hovedregelen i norsk rett,
som er at partene i retten ikke skal kunne bestemme hvem som er meddommere
i den enkelte sak. Det at man legger tilfeldighetsprinsippet til
grunn, fører til mer uavhengige domstoler. Det å ha uavhengige domstoler
er viktig for rettssikkerheten, men også for allmennhetens tillit
til domstolenes uavhengighet. Dagens ordning for behandling av stillingsvernsaker
bryter med dette prinsippet og er i realiteten en følgefeil, da
systemet ble videreført i 1981 da lagmannsrettene igjen tok over
som ankedomstol fra Arbeidsretten, som hadde ansvaret for disse
sakene fra arbeidsmiljølovens vedtakelse i 1977 og frem til 1981.
Disse medlemmer viser til at
Norge 24. mars 2021 ble klaget inn for Europarådets sosialrettskomité av
SMB Norge med anførsel om brudd på Den europeiske sosialpakts artikkel
24 og kravet om en uavhengig domstol.
Disse medlemmer viser til at
utfordringen med dagens modell er todelt. Det at ting- og lagmannsrettene
skal dømme etter norsk lov, ikke om forståelsen av tariffavtalene,
slik den sentrale Arbeidsretten gjør. Dette gjør at systemet man
har i Arbeidsretten, ikke har noen saklig begrunnelse for å overføres
til stillingsvernsaker i de ordinære domstolene.
Disse medlemmer viser også
til undersøkelsen Kvale Advokatfirma gjorde i 2019, der det viste
seg at LO peker ut meddommere fra egne forbund og at dette påvirker
deres stemmegivning til fordel for LO. Disse medlemmer viser til at
rettsavgjørelsen i slike saker kan ha meget store konsekvenser for
bedriftene og arbeidsplassene, spesielt for små bedrifter. Det er
derfor essensielt at dommene har legitimitet og er fattet uavhengig
av oppnevninger og basert på norsk lov.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endringer i arbeidsmiljøloven
(mer uavhengig behandling av stillingsvernsakene i domstolene)
I
I lov 17. juni 2005
nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende
endringer:
§ 17-7 andre og
tredje ledd skal lyde:
(2) Meddommere skal på tilfeldig måte trekkes blant alle de
registrerte i hvert av de særskilte arbeidslivskyndige utvalg
oppnevnt etter § 17-6. I lagmannsrettssaker tas meddommerne fra
de utvalg som er oppnevnt innen lagsognets grenser.
(3) Retten
settes med halvparten av meddommerne fra hvert av de arbeidslivskyndige
utvalgene for henholdsvis arbeidstakere og arbeidsgivere.
II
Loven gjelder fra
den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan gi nærmere
overgangsregler.»