Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth,
Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet,
Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik
Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til Prop. 102 L (2020–2021), som har som formål å skape en sammenhengende
helse- og omsorgstjeneste og et likeverdig partnerskap mellom kommuner
og helseforetak slik dette er beskrevet i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023.
Komiteen har hatt høring som
ledd i behandlingen av proposisjonen. Samtlige høringsinstanser
stiller seg positive til forslaget om at det skal innføres et krav om
at samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak skal omfatte
en konkret beskrivelse av hvordan partene skal utvikle og planlegge
tjenestene.
Komiteen merker seg at KS i
den muntlige høringen viser til at det er regioner og helseforetak
som allerede er godt i gang og har fått til gode samarbeidsavtaler. Komiteen merker
seg videre at flere av høringsinstansene er opptatt av finansiering
og at det må være klare roller og ansvarsforhold. Det vil være behov
for ytterligere virkemidler for å oppnå formålet med lovendringen,
samt underveisevaluering.
Komiteen er opptatt av at pasientene
skal få en sammenhengende helseoppfølging. Det er derfor viktig at
kommuner og helseforetak involverer hverandre i planer og beslutninger
innenfor sine tjenesteområder. Det vil være en stor fordel om en
planlegger det som er naturlig å planlegge i fellesskap. Dette handler
altså ikke om å dele opp eller splitte enda mer av helsetjenesten
– det er behov for mer felles ansvar for pasientforløp som går på
tvers av helseforetak og kommuner.
Komiteen påpeker at helsefellesskapene
er frivillige. Forslaget i proposisjonen innebærer at samarbeidsavtalene
mellom kommuner og helseforetak blir mer forpliktende. Dette vil
være et viktig element for pasientens beste og for å få til planlegging
og utvikling av tjenester til det beste for pasienten.
Komiteen viser til at forslaget
i proposisjonen gjelder et nytt punkt 12 i helse- og omsorgstjenesteloven
§ 6-2 første ledd. Komiteen er
kjent med at det i Prop. 100 L (2020–2021) om endringer i velferdstjenestelovgivningen
(samarbeid, samordning og barnekoordinator) også foreslås et nytt
punkt 12 i samme bestemmelse. For å sikre at begge forslagene kan
vedtas, vil det blir gjort endringer i forslag til vedtak i innstillingen
til Prop. 100 L (2020–2021).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
innføre en tillitsreform og gi ansatte mer tillit og økt medvirkning
ved at markedstenkning og målstyring reduseres i spesialisthelsetjenesten
så vel som i kommunehelsetjenesten, dette for at samhandlingen mellom
sykehus og pasientens hjemkommune skal bli bedre. Disse medlemmer er opptatt
av at sykehusene skal eies av det offentlige og styres politisk.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil avvikle
helseforetaksmodellen og etablere selvstendige sykehus underlagt
folkevalgt styring. Endringen må sikre lokal og praksisnær ledelse
og aktiv involvering og medbestemmelse av de ansatte.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener samhandling
mellom kommuner og sykehus gjøres bedre for pasienten når helsetilbudet
er styrt av det offentlige, ikke finansiert av forsikringsprodukter
som forskyver prinsippet om at de sykeste blir behandlet først,
men de rikeste. Disse
medlemmer håper og tror at vi i framtiden skal si at private
helseforsikringer er overflødig.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet gleder seg til å gjennomføre Samhandlingsreform
2.0 og her sørge for at krav til kvalitet og frister kobles til
hele pasientforløpet, ikke bare til tiden pasienter ligger på sykehus. Disse medlemmer har høye
ambisjoner for en bedre samhandling mellom sykehus og kommunal helsetjeneste
til det beste for pasienten.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
en må prioritere IKT-løsninger som letter kommunikasjonen mellom
de ulike tjenestetilbydere. Eksempler på det er Pasientens legemiddelliste, som
skal gi helsepersonell oversikt over pasienters legemiddelbruk.
Disse medlemmer anser at Samhandlingsreformens
intensjoner ikke er oppnådd. Disse medlemmer registrerer
at oppfølgingen av Samhandlingsreformen i stor grad har bestått
i at sykehusene har overført oppgaver til kommunene, uten at den
kommunale helse- og omsorgstjenesten er blitt styrket tilsvarende. Disse medlemmer viser
til representantforslag om å gjennomføre en evaluering av Samhandlingsreformen,
med forslag om tiltak for å oppnå intensjonene bak reformen (Dokument
8:19 S (2018–2019)).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil sette av samhandlingsmidler
på sykehusenes budsjetter til å utvikle ulike samhandlingstiltak
mellom sykehus og kommunene i fellesskap.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti støtter at det innføres et krav
i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 om at samarbeidsavtalene
skal inneholde en konkret beskrivelse av hvordan kommuner og helseforetak
sammen skal planlegge og utvikle tjenester. Intensjonen er at pasienter
og pårørende skal få en helhetlig og sammenhengende helse-, omsorgs-
og rehabiliteringstjeneste. Dersom helsefellesskapene skal fungere
etter hensikten, trengs det mer ressurser og kapasitet, både i sykehusene
og i kommunehelsetjenesten. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, der partiet foreslo flere milliarder
kroner til kommunene og sykehusene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, er positive til å tydeliggjøre
hva samarbeidsavtalene mellom kommunene og helseforetak skal inneholde.
Dette er nødvendig og viktig for at pasientgruppene som er nevnt
som målgrupper for helsefellesskapene, skal sikres gode koordinerte
tjenester.
Flertallet minner om, slik
Forandringsfabrikken framhever, at Stortinget i fjor enstemmig vedtok
føgende:
«Stortinget ber regjeringen
gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs
barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger
til barnets beste og barns rett til privatliv.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
dette ikke er ivaretatt i det foreliggende forslaget. Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag
som sikrer at helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 om samarbeid
mellom kommuner og regionale helseforetak får et tillegg som ivaretar
FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger
til barnets beste og barns rett til privatliv.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at FNs barnekonvensjon gjelder som norsk lov. Man har
en rekke bestemmelser i helselovgivningen som ivaretar prinsippene
som følger av Barnekonvensjonen. Blant annet følger det av pasient-
og brukerrettighetsloven at barn som er i stand til å danne seg
egne synspunkter, skal gis informasjon og høres. Informasjonen skal
være tilpasset mottakers individuelle forutsetninger, slik som f.eks.
alder og modenhet. Videre skal det legges vekt på hva barnet mener, i
samsvar med barnets alder og modenhet. Den sammen loven har viktige
bestemmelser om når foreldrene kan samtykke på vegne av sine barn,
og når barn har samtykkekompetanse uavhengig av foreldrene. Loven
har også bestemmelser om informasjon til barnets foreldre og i hvilkede
tilfeller foreldrene ikke skal ha informasjon.
Flertallet viser til Likeverdsreformen
– Et samfunn med bruk for alle (Meld. St. 25 (2020–2021)) og Prop.
100 L (2020–2021), hvor regjeringen har foreslått å lovfeste en
ny barnekoordinatorordning i helsetjenesten. Videre peker flertallet på
at regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) skrev at den vil gjennomgå
reglene på bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak nr. 581 (2019–2020)
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg avgrensingen som er gjort når det gjelder helsefellesskapene,
for å se spesielt på barn og unge, personer med alvorlige psykiske
lidelser og rusproblemer, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske
lidelser. Disse
medlemmer ser at dette fører til at andre grupper med behov
kan bli glemt, for eksempel personer med utviklingshemming. Disse medlemmer merker
seg at også FO stiller spørsmål ved avgrensingen som er gjort med
alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer. Disse medlemmer støtter FO
sin understrekning av at gode samarbeidsrutiner vil være særs viktig
for personer som ikke nødvendigvis har utviklet alvorlige problemer
og lidelser.
Disse medlemmer merker seg
at proposisjonen følger opp Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og
sykehusplan 2020–2023, samt en avtale mellom KS og regjeringen fra
oktober 2019, der det ble besluttet å etablere 19 helsefellesskap.
Helsefellesskapene består av dagens 19 helseforetak med lokalsykehusfunksjoner og
kommunene i deres opptaksområder. Helsefellesskapene var regjeringens
hovedgrep for å løse problemene med manglende eller mangelfull samhandling mellom
sykehus og kommunene. I helsefellesskapene skal representanter fra
henholdsvis kommunesektoren og sykehussektoren møtes for å utvikle
tjenestetilbudet i fellesskap. Møtene skal foregå på tre nivåer:
møter mellom toppledere i de to sektorene for å forankre den grunnleggende
retningen for tjenestene, møter mellom faglige ledere i de to sektorene
for å ta stilling til strategiske spørsmål og møter blant fagpersoner
i de to sektorene om faglige spørsmål.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i flere
år har reist bekymringer om regjeringens manglende oppfølging av
Samhandlingsreformen (Meld. St. 47 (2008–2009)), som nettopp inneholdt
virkemidler for å sørge for en mer sømløs tjeneste og styrke samhandlingen mellom
sykehus og kommuner. Disse
medlemmer viser til at regjeringens oppfølging av Samhandlingsreformen
i stor grad har bestått i at sykehusene har overført oppgaver til
kommunene, uten at den kommunale helse- og omsorgstjenesten er blitt
styrket tilsvarende. Disse
medlemmer viser blant annet til Riksrevisjonens rapport, Dokument
3:5 (2015–2016). Disse medlemmer merker
seg at forskning på Samhandlingsreformen tyder på at styrkeforholdet
mellom kommuner og helseforetak er ujevnt i helseforetakenes favør. Disse medlemmer viser
derfor til representantforslaget om å gjennomføre en evaluering
av Samhandlingsreformen og tiltak for å oppnå intensjonene bak reformen
(Dokument 8:19 S (2018–2019)), som ble nedstemt av regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet.
Disse medlemmer viser til at
en gjensidig plikt til samarbeidsavtaler i lov om kommunale helse-
og omsorgstjenester og i lov om spesialisthelsetjenesten ble innført
som følge av innføring av Samhandlingsreformen. Både kommuner og
helseforetak har i dag plikt til å inngå samarbeidsavtale med målsetting
om å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud
om helse- og omsorgstjenester. Avtalene skal blant annet omfatte
retningslinjer knyttet til innleggelse, utskriving, habilitering,
rehabilitering, jordmortjenester, beredskapsplaner og planer for
den akuttmedisinske kjeden m.m. Avtalepartene skal årlig gjennomgå
avtalene med sikte på nødvendige oppdateringer eller utvidelser. Disse medlemmer mener
det er sterkt kritikkverdig at dagens regjering ikke har sørget
for en bedre etterlevelse av disse avtalene.
Disse medlemmer vil støtte
lovendringen som nå fremmes, da den er en tydeliggjøring av de lovpålagte samarbeidsavtalene
som allerede er innført. Disse medlemmer vil likevel
understreke at helsefellesskapene er utilstrekkelige for å løse
de mange problemene som er påpekt i samhandlingen mellom kommuner
og sykehus. Disse
medlemmer viser til høringsuttalelser fra blant annet Norsk
Sykepleierforbund, LO Norge m.fl., som trekker frem behovet for
økonomiske insentiver eller tilførsel av friske midler for å lykkes
med intensjonene bak lovendringen. Disse medlemmer støtter høringsuttalelse
fra LO Norge om at departementet må følge opp gjennom eierstyringen
av de regionale helseforetakene slik at arbeidet mellom kommuner
og helseforetak blir likeverdig. Disse medlemmer vil også trekke
fram høringsuttalelse fra Nasjonalt senter for distriktsmedisin
om at det er avgjørende med lokal forankring av helsefellesskapene
og avtalene og at det tilrettelegges for nedenfra og opp-prosesser.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at felles virkelighetsforståelse
er en viktig forutsetning for å planlegge og utvikle tjenester sammen. Flertallet støtter
forslaget om å innføre et nytt krav til samarbeidsavtalen om at
kommuner og helseforetak må avtale konkret hvordan de sammen skal
planlegge og utvikle tjenester.