Helse- og omsorgsdepartementet
foreslår i proposisjonen endringer i lov 24. juni 2011 nr. 30 om
kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
§ 6-2 første ledd. Bestemmelsen stiller krav til hva en samarbeidsavtale
mellom kommuner og helseforetak minimum skal inneholde. Endringen
innebærer at det innføres et krav om at avtalen skal omfatte en
konkret beskrivelse av hvordan partene skal utvikle og planlegge
tjenestene.
Bakgrunnen for forslaget
er regjeringens mål om å skape en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste og
et likeverdig partnerskap mellom kommuner og helseforetak slik dette
er beskrevet i Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan
2020–2023. Stortinget ga sin tilslutning til meldingen i mai 2020.
I meldingen ble det uttalt at regjeringen ville fremme forslag om
å innføre et krav i regelverket om at samarbeidsavtalene skal inneholde
en beskrivelse av hvordan kommuner og helseforetak skal planlegge
og utvikle tjenester sammen.
Forslaget i proposisjonen
har sammenheng med avtalen som ble inngått mellom regjeringen og
KS 23. oktober 2019 om etablering av 19 helsefellesskap. Målet med
etablering av helsefellesskap er å skape mer sammenhengende og bærekraftige
helse- og omsorgstjenester til pasienter som trenger tjenester fra
både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Forslaget i proposisjonen omhandler ikke innføring av helsefellesskapene.
Samtidig tar helsefellesskapene utgangspunkt i de eksisterende strukturene
og avtalene om samarbeid mellom helseforetak og kommuner. Forslaget
om ny plikt til å avtale en konkret beskrivelse av hvordan partene
skal utvikle og planlegge tjenestene vil derfor være et sentralt
tema for samarbeidet i helsefellesskapene.
Avtalestrukturen
i dag varierer noe, men i all hovedsak har helseforetak og kommuner
inngått en overordnet samarbeidsavtale og flere delavtaler som korresponderer
til minimumskravene i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2. Som
regel har helseforetaket inngått likelydende avtaler med alle kommunene
i sitt opptaksområde.
Det er departementets
oppfatning at kommuner og helseforetak i varierende grad involverer
hverandre i planer og beslutninger innenfor sine respektive ansvarsområder
og at det i liten grad foregår planlegging i fellesskap.
Forslaget i proposisjonen
innebærer et nytt krav i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 om
at samarbeidsavtalene skal inneholde en konkret beskrivelse av hvordan
kommuner og helseforetak sammen skal planlegge og utvikle tjenester.
Forslaget innebærer ikke et krav om én felles plan, men et krav
om å beskrive hvordan et samarbeid om å utvikle og planlegge tjenestene
skal være. Det stilles ikke lovfestede krav til innholdet i planleggingsprosessen
utover at den skal gjelde utvikling og planlegging av tjenestene.
Målet med lovforslaget
er at helseforetak og kommuner skal avtale helt konkret hvordan
de skal gjennomføre felles planlegging av tjenester til pasienter med
behov fra begge tjenestenivåer og hvordan de konkret skal involvere
hverandre i eget planarbeid som har betydning for den andre.
Forslaget fikk bred
støtte i departementets høring.
Flere av høringsinstansene
påpeker at det vil være behov for ytterligere virkemidler for å
lykkes med formålet med lovendringen. Departementet er enig i dette. I
Nasjonal helse- og sykehusplan presenterte regjeringen en helhetlig
strategi for å oppnå en mer sammenhengende helse- og omsorgstjeneste.
Flere høringsinstanser
har trukket frem behovet for bedre økonomiske insentiver for å lykkes
med intensjonene bak lovendringen. Departementet viser til at det
i Nasjonal helse- og sykehusplan ble understreket at finansieringsordningene
i spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles for å understøtte
målet om mer helhetlige tjenestetilbud og bedre samhandling. De
senere årene er det gjennomført flere endringer for å legge til
rette for dette.