Forhåndsvurdering av nye selskaper
i referanseindeksen
Komiteen viser til at under
høringen om fondsmeldingen den 3. mai 2021 orienterte leder av NBIM om
at fondet fremover vil utvide egne systemer til å vurdere bærekraftsrisiko
i samtlige selskaper som skal legges til i fondets referanseindeks.
Det ble understreket at dette skiller seg fra en mekanisk forhåndsfiltrering. Komiteen viser
til at flere høringsinstanser og komitémedlemmer i etterkant av
høringen uttrykte et ønske om mer informasjon om dette, ettersom
dette ikke er omtalt i meldingen. Sakens ordfører, representanten Aleksander
Stokkebø, stilte da et skriftlig spørsmål der finansministeren bes
redegjøre for det pågående arbeidet med å utvide aktsomhetsvurderingene
i forkant av SPUs investeringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt, viser til svaret fra finansministeren av 11. mai 2021,
som inkluderer et lengre innspill fra Norges Bank til representantens
spørsmål.
Flertallet registrerer at
departementet mener en etisk, regelbasert avgrensning av fondets
investeringer med utgangspunkt i indekser ville kunne treffe feil
og gi et annet resultat enn det som kan være ønskelig ut fra en etisk
vurdering. Departementet mener dessuten at en slik ordning ville
være lite transparent og etterprøvbar. Flertallet noterer seg at
departementet på denne bakgrunn mener at indeksene ikke egner seg
som begrunnelse for tilrådinger om utelukkelse eller observasjon.
Flertallet viser til at Norges
Bank i sitt innspill skriver følgende:
«Dette er relatert
til, men likevel forskjellig fra spørsmålet om forhåndsfiltrering
på etisk grunnlag. En beslutning om å ikke investere i et selskap
som skal inn i indeksen vil tas med utgangspunkt i at selskapenes håndtering
av miljømessige og samfunnsmessige forhold vil kunne påvirke fondets
finansielle risiko og avkastning over tid. Formålet er dermed noe
annet enn for en utelukkelse på etisk grunnlag.»
Flertallet viser til at Norges
Bank som investor gjør aktsomhetsvurderinger, slik det blant annet
er beskrevet i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Flertallet viser
til at dette arbeidet blant annet består av risikovervåking, risikobaserte
nedsalg og særskilt eierskapsarbeid.
Flertallet viser til at risikobaserte
nedsalg skiller seg fra utelukkelser basert på atferds- og produktkriteriene.
Formålet med slike utelukkelser er å unngå at fondet er investert
i selskaper som selv er ansvarlige for eller medvirker til grove
etiske normbrudd. Når et selskap blir utelukket ut fra slike hensyn,
vil selskapet tas ut av både den faktiske porteføljen og den referanseindeksen forvaltningen
måles mot. Flertallet viser
til at dette vil skje uavhengig av hvilken betydning utelukkelsen har
for fondets avkastning og risiko. Flertallet understreker at
formålet med de risikobaserte nedsalgene på sin side er fondets
finansielle avkastning og risiko over tid. Videre vil disse gjennomføres
innenfor rammen for avvik fra referanseindeksen fastsatt av departementet.
I den forbindelse viser komiteen til at sentralbanksjefen i høringen
kommenterte at banken per i dag ikke opplever denne rammen som begrensende.
Flertallet merker seg at der
banken tidligere bare har vurdert bærekraftsrisikoen i selskaper
fondet er investert i, vil de nå også gjøre slike vurderinger for
nye selskaper i indeksen før de eventuelt investerer. Flertallet vil
understreke at denne beslutningen er en naturlig videreutvikling
av Norges Banks ansvarlige forvaltning av fondet. Den er også i
tråd med den revisjonen av strategiplanen som hovedstyret i Norges
Bank nylig har vedtatt, der banken blant annet går inn for å redusere fondets
eksponering mot selskaper som ikke har bærekraftige forretningsmodeller. Flertallet påpeker
at en slik beslutning også er i tråd med departementets vurderinger
beskrevet i meldingen, av viktigheten av å kunne være en ansvarlig
investor i markeder med en forhøyet risiko, herunder knyttet til
samfunns- og miljømessige forhold.
Flertallet viser til at Norges
Bank vil benytte de samme metodene og vurdere de samme risikoene
som i dag brukes i bankens risikovurderinger og risikobaserte nedsalg. Flertallet viser
til at det imidlertid kan være mindre informasjon tilgjengelig om
de selskapene som kommer inn i referanseindeksen, enn de som allerede
er der. Videre viser flertallet til
at tidsvinduet mellom når indeksleverandøren FTSE gir en foreløpig
oversikt over hvilke nye selskaper som skal inkluderes i indeksen,
og ikrafttredelse er kort, og at dette kan begrense hvilke vurderinger
som kan gjøres av bærekraftsrisiko før fondet tar en beslutning
om å eventuelt ikke investere.
Flertallet viser til at Norges
Bank mener et krav om å offentliggjøre hvilke selskaper som omfattes
av bankens risikobaserte nedsalg, vil kunne begrense omfanget av
slike nedsalg. Flertallet merker
seg Norges Banks påpekninger og understreker at både risikobaserte
nedsalg og forhåndsvurderinger av selskaper må kunne være et anvendelig
og praktisk virkemiddel i forvaltningen. Flertallet ser det likevel
som ønskelig med en årlig rapportering på hvordan fondet har vurdert
bærekraft i sine forhåndsvurderinger, eksempelvis fordelt på sektor
og tematikk, slik at en sikrer tilstrekkelig transparens overfor
Stortinget.
Flertallet merker seg at ved
gjennomføring av risikovurderinger i forkant av at selskaper går
inn i indeksen, kan det være at Norges Bank unngår å kjøpe enkelte aksjer
som siden ville blitt solgt etter de regelmessige gjennomgangene
som banken allerede gjennomfører i dag. Flertallet merker seg at dette
ifølge banken vil kunne bidra til en marginal reduksjon av transaksjonskostnadene
Flertallet merker seg at Norges
Banks tilnærming til og overvåking av fondets risiko knyttet til
bærekraft og ESG-forhold har utviklet seg over tid. Flertallet understreker
at det ser positivt på at Norges Bank løpende videreutvikler sitt
arbeid på dette området.
Flertallet påpeker at innføringen
av forhåndsvurderinger av bærekrafts- og ESG-risiko, herunder risiko
knyttet til menneskerettigheter, kan bidra til å redusere slik risiko
i fondets portefølje. Flertallet understreker
at det ser positivt på at Norges Bank løpende videreutvikler sitt
arbeid på dette området. Flertallet følger arbeidet
med interesse og ber departementet i neste fondsmelding redegjøre
for hvordan arbeidet har utviklet seg i praksis.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt vil
innledningsvis bemerke at det er en uvanlig situasjon at leder for
NBIM i Stortingets høring om den årlige fondsmeldingen kommer med
vesentlige nyheter om praksisendringer i forvaltningen som ikke
er omtalt overhodet i stortingsmeldingen fra regjeringen, dette
til tross for at endringene skjer på et område med betydelig offentlig
og politisk diskusjon og interesse. Det er tilsvarende uvanlig at
det dernest er behov for å få oppklarende svar fra statsråden om
hva dette betyr for forvaltningen.
Videre vil disse medlemmer vise
til at komitémedlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Miljøpartiet De Grønne og Rødt i Innst. 344 S (2018–2019) uttrykte
at etiske risikovurderinger og vurderinger av klimarisiko før investeringer
kan være en god strategi for fondet på lengre sikt, og at slik forhåndsfiltrering
kan gjøres ut fra vurderinger av land og/eller sektorer. Partiene
ba også regjeringen utrede hvorvidt det er hensiktsmessig å innføre
forhåndsfiltrering i Statens pensjonsfond utland, hvor selskaper
vurderes særlig med vekt på etiske risikovurderinger og vurdering
av klimarisiko før investeringsbeslutning fattes.
Disse medlemmer mener det
på denne bakgrunn er skuffende at regjeringen ikke har gjennomført en
utredning av en slik forhåndsfiltrering, men kun omtaler en såkalt
«mekanisk forhåndsfiltrering». Disse medlemmer vil understreke
at hverken komiteens mindretall eller sivilsamfunnet har gått inn
for en «mekanisk forhåndsfiltrering», og heller ikke bedt om at
risikobasert forhåndsfiltrering skal settes ut til eksterne indeksleverandører. Disse medlemmer viser
her til at forslagene har gått ut på at banken kombinerer informasjonen
slike leverandører kan gi, med den informasjonen de selv sitter
på, og ut fra dette fatter egne beslutninger basert på et sett med
kriterier.
Disse medlemmer mener det
er flere viktige problemstillinger knyttet til Norges Banks nye
praksis med utelukkelse av nye selskaper før de inngår i indeks. For
det første innebærer dette at banken fortsatt vil la finansielle
hensyn veie tyngst og potensielt overprøve risiko knyttet til miljø
og menneskerettighetsbrudd. For det andre legger banken og regjeringen
opp til et betydelige lavere nivå av innsyn enn det Stortinget trenger for
å kunne etterse at banken opererer i tråd med fondets etiske forpliktelser
og Stortingets intensjon. Disse medlemmer mener dette
er et skritt i en retning hvor banken «privatiserer» ansvaret for
et etisk rammeverk for SPU. Disse medlemmer mener det
er maktpåliggende at kriteriene for bankens vurderinger av hva som er
«innenfor» og «utenfor», legges fram for Stortinget og blir tilgjengeliggjort
for sivilsamfunnet. Disse
medlemmer mener Stortingets innsyn og kontroll med fondets
forvaltning er avgjørende for at fondet skal kunne ivareta sitt
forvalteransvar overfor fondets eiere, det norske folk.
Disse medlemmer viser til
at Norges Bank har uttalt at de vil gjøre vurderinger av «miljømessige
og samfunnsmessige forhold ved selskaper» før de kommer inn i fondets
referanseindeks. Nettopp hva disse miljømessige og samfunnsmessige
forholdene er, fremstår uklart. Disse medlemmer viser her
til at leder for NBIM i sin redegjørelse for komiteen under høringen
sa at fondet vil kvantifisere indikatorene i forventningsdokumentene
og bruke dette som utgangspunkt for forhåndsvurderinger. Dette elementet
mangler i finansministerens svar til saksordfører. Disse medlemmer mener dette
må klargjøres, og at det er behov for konkrete indikatorer som fondet
måler selskapene etter i sine ESG-vurderinger.
Disse medlemmer viser til
finansministerens svar til saksordfører, hvor det er klargjort at
motivasjonen for utelukkelse av nye selskaper før de inngår i indeks,
er å redusere fondets finansielle risiko, og ikke etiske motiver.
Banken vil unngå å investere i selskaper som har størst risiko for
brudd på fondets forventninger på ESG-feltet. Disse medlemmer vil understreke
at dette ikke vil redusere risikoen for at fondet investeres i selskaper
som bryter de etiske retningslinjene. Disse medlemmer frykter også
at regjeringen her åpner for et uakseptabelt smutthull for at kortsiktige
finansielle og omdømmemessige hensyn får forrang når fondet vurderer
miljømessige og samfunnsmessig risiko.
Disse medlemmer mener at innføringen
av risikovurderinger i forkant av investeringer også må redusere
risikoen for at selskaper som bidrar til brudd på menneskerettighetene
og andre etiske normbrudd, kommer inn i porteføljen.