Antall selskaper og markeder i referanseindeksen for aksjer

Komiteen viser til at fondets referanseindeks for aksjer omfatter et betydelig antall markeder og gjenspeiler alle store økonomier. Ved utgangen av 2020 bestod referanseindeksen av 46 enkeltmarkeder, hvorav 22 var fremvoksende aksjemarkeder. Totalt inkluderte denne indeksen om lag 8 800 selskaper ved utløpet av 2020.

Komiteen merker seg at de minste selskapene utgjør en svært liten del av den samlede markedsverdien av indeksen, men utgjør mange i antall. Komiteenregistrerer at disse selskapene i liten grad bidrar til risikospredning, og at et stort antall selskaper i indeksen dessuten kan bidra til å øke både kompleksiteten i forvaltningen og forvaltnings- og transaksjonskostnadene. Komiteen merker seg også Etikkrådets vurdering av at færre selskaper vil gi en bedre oversikt over porteføljen fra et etisk ståsted, siden det er lite tilgjengelig informasjon om mange av selskapene det nå investeres i.

Komiteen merker seg videre at diversifiseringsgevinsten av å ta inn flere og ofte små fremvoksende markeder i referanseindeksen kan antas å være begrenset, og at den samlede markedsverdien av markedene som i dag inngår i referanseindeksen, anslås å utgjøre 99,5 pst. av universet som indeksleverandøren FTSE Russell dekker.

Komiteen støtter på ovennevnte bakgrunn at antall selskaper i referanseindeksen for aksjer i SPU reduseres med om lag 25–30 pst., og at det ikke bør inkluderes ytterligere markeder i referanseindeksen for aksjer nå. Komiteen merker seg at dette medfører at heller ikke de fremvoksende markedene Saudi-Arabia og Romania tas inn i referanseindeksen på nåværende tidspunkt, og at eventuell inkludering av nye markeder bør vurderes i forbindelse med fremtidige, brede gjennomganger av referanseindeksen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til at meldingens drøfting av antall selskaper i referanseindeksen ikke entydig taler for en slik reduksjon som regjeringen foreslår. Disse medlemmer vil vise til meldingen, hvor det sies at:

«Norges Banks vurdering er at en reduksjon i antallet små selskaper i referanseindeksen ikke vil ha noen særlig ressursbesparende effekt. Banken vurderer det også dithen at arbeidet med ansvarlig forvaltning i liten grad vil påvirkes av en eventuell reduksjon i antall selskaper i indeksen. Både Norges Bank og Etikkrådet peker på at faktisk portefølje ikke nødvendigvis endres selv om referanseindeksen justeres.»

Samtidig peker Norges Bank på at det ved en eventuell reduksjon i referanseindeksen vil påløpe engangskostnader, både ved å selge disse aksjene og å kjøpe andre aksjer i indeksen. Analyser fra indeksleverandøren og analyseselskapet MSCI viser at indeksen som inkluderer små selskaper, har hatt noe høyere avkastning i perioden fra utgangen av 1994 til og med september 2020.

Disse medlemmer vil videre vise til at fondet ifølge meldingen ved utgangen av 2020 var investert i 9 123 selskaper, noe som var mer enn 300 flere selskaper enn i indeksen. Meldingen karakteriserer disse investeringen gjennom å beskrive at:

«Selskapene utenfor indeksen har gjerne for lav markedsverdi eller for lav omsettelighet til å bli inkludert i indeksen. Det inkluderer også selskaper i enkelte fremvoksende markeder som ikke inngår i indeksen.»

En betydelig andel av disse selskapene må ut fra beskrivelsen kunne antas å være små selskaper, og det skisseres i meldingen ingen endringer i denne strategien. Til dette kommer at fondet står fritt til å fortsatt investere i de små selskapene som tas ut av referanseindeksen.

Disse medlemmer vil ikke gå imot at antall selskaper i referanseindeksen reduseres som foreslått av departementet, men mener at Stortinget bør vokte seg vel for å presentere en ensidig fremstilling av denne typen spørsmål. Disse medlemmer vil videre fremheve at de som skal forvalte fondet, bør ha et visst handlingsrom for å vurdere hva som er mest hensiktsmessig antall aksjer i referanseindeksen ut fra de målsettinger og rammer som Stortinget har satt for forvaltningen av fondet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at oljefondet er en stor aktør i det finansielle markedet. Fondets investeringsstrategi kan derfor spille en viktig rolle i å dreie globale investeringer i en mer bærekraftig retning.

Disse medlemmer viser til at økt vektlegging av klima og miljø, menneskerettigheter, dyrevelferd og bærekraftsmålene vil kunne være viktig for å sikre mer bærekraftige investeringer fra fondet. For at fondet bevisst skal styre etter disse parametrene, er det derfor nødvendig at disse hensynene ivaretas gjennom referanseindeksen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan hensynet til klima og miljø, menneskerettigheter, dyrevelferd og bærekraftsmål kan innarbeides i referanseindeksen for Statens pensjonsfond utland som kriterier for selskap som inkluderes i indeksen.»

Arbeid med klimarisiko

Komiteen viser til at klimaendringene vil kunne påvirke både inntjening og markedsverdi for selskaper fondet er investert i. Som en langsiktig og universell investor med eierandeler i flere tusen selskaper globalt har SPU en finansiell interesse av at selskapene tar hensyn til klimagassutslipp og naturødeleggelser i sin virksomhet, ettersom det kan medføre finansielle tap for andre deler av porteføljen. Komiteen understreker at dette gir opphav til en finansiell risiko som fondet som investor må håndtere.

Komiteen mener klima- og naturkrisen er en finansiell risikofaktor som man fortsatt trenger økt kunnskap om, og ser derfor positivt på at Finansdepartementet har startet et omfattende arbeid for å få til dette. En ekspertgruppe har fått i oppdrag å utarbeide en rapport om blant annet hvordan klimaendringer, klimapolitikk og det grønne skiftet kan påvirke investorer som SPU, og drøfte alternative måter å håndtere dette på i forvaltningen.

Komiteenviser til at departementet parallelt med dette har bedt Norges Bank om analyser og vurderinger av fondets eksponering mot klimarisiko og de investeringsmuligheter som overgangen til et lavutslippssamfunn kan gi. Disse vil legges frem i fondsmeldingen 2022.

Komiteen er kjent med at finansnæringen nasjonalt og internasjonalt er i rask utvikling når det kommer til håndtering av klimarisiko og mulighetene knyttet til klimarelaterte investeringer.

Komiteen registrerer at flere store banker og investeringsfond har vedtatt mål i tråd med Parisavtalen om utslippsfrie porteføljer innen 2050, med delmål for 2030, og at disse er del av en allianse for nullmål utledet av FN, kalt Net Zero Asset Owner Alliance.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, ber regjeringen vurdere om det innenfor fondets finansielle målsetting bør settes mål og delmål for utslippsreduksjon også for SPUs portefølje, og imøteser en vurdering av dette i fondsmeldingen 2022.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til at Norges Bank skal levere sine analyser og vurderinger innen 2. juli 2021, og at ekspertgruppen skal levere sin rapport innen 15. august 2021. Ekspertgruppen har blant annet fått i oppdrag å utarbeide en rapport om betydningen av finansiell klimarisiko og klimarelaterte investeringsmuligheter for et fond som SPU og drøfte alternative måter å håndtere dette på i forvaltningen. Disse medlemmer merker seg for øvrig at departementet tar sikte på å arrangere et seminar høsten 2021 hvor de ulike utredningene og analysene legges frem, og der ulike miljøer vil inviteres til å gi innspill, og videre at departementet legger opp til en bred gjennomgang av klimarisiko og klimarelaterte investeringsmuligheter for SPU i fondsmeldingen for 2022. Disse medlemmer finner det derfor ikke naturlig å gå nærmere inn i vurdering av enkeltforslag på dette området som har fremkommet gjennom komitébehandlingen av årets fondsmelding.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt vil fremheve at SPU lenge har vært i front i verden med en ansvarlig og langsiktig investeringsstrategi. Nå ser man en utvikling der stadig flere internasjonale pensjons- og investeringsfond går lenger enn SPU i å ta hensyn til hvordan dagens investeringer påvirker den økonomiske veksten på sikt. Disse medlemmer er bekymret for at NBIM ikke skal klare å følge opp sin vedtatte strategi om å være en global leder innenfor ansvarlige investeringer, gitt det mandatet fondet har i dag.

Disse medlemmer viser til at mange store pensjonsfond og forsikringsselskaper har satt mer ambisiøse klimamål enn oljefondet. Labour Party i Storbritannia går inn for å pålegge alle landets pensjonsfond å bli karbonnøytrale innen 2050, og staten New Yorks største pensjonsfond har forpliktet seg til klimanøytralitet allerede innen 2040. Ifølge analysefirmaet Proxy Insight er NBIM blant de investorene som gir minst støtte til miljørelaterte vedtak for sine porteføljeselskaper. Disse medlemmer viser til at det er utviklet en rekke metoder for hvordan finansaktører kan måle og kontrollere om selskapene i porteføljen har en troverdig plan for de klimagassreduksjonene som er nødvendige for å nå målene i Parisavtalen.

Disse medlemmer viser til at sammensetningen av SPU i stor grad følger av referanseindeksen FTSE Global All Cap. Selv om indeksen er justert basert på geografiske kriterier, og kull- og en del av petroleumssektoren er ekskludert fra investeringsuniverset, er den ikke videre justert for verken de internasjonale klimamålene eller klimarisiko. Tvert imot gjenspeiler den dagens verden, en verden som er på vei til gjennomsnittlig global oppvarming på minst 3,2 grader. Disse medlemmer vil understreke at dette medfører en betydelig klimarisiko, siden dagens finansmarkeder ikke priser inn klimaendringene i tilstrekkelig grad. Dette er støttet av blant annet Network for Greening the Financial System (NGFS), et nettverk av 87 sentralbanker og tilsynsmyndigheter der Norge er medlem. NGFS har vist at «there is a strong risk that climate-related financial risks are not fully reflected in asset valuations».

Disse medlemmer viser til en analyse gjennomført på vegne av WWF som bekrefter at fondets aksjeportefølje er like lite i tråd med Parisavtalen som referanseindeksen til tross for eksklusjoner og risikobasert nedsalg.

Disse medlemmer mener Parisavtalen må være en overbygning for fondets utslippsmål, og at det vil innebære at fondet må være utslippsfritt senest innen 2050.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen som del av den årlige rapporteringen til Stortinget om Statens pensjonsfond utland systematisk rapportere på hvorvidt investeringsporteføljen og referanseindeksen er i tråd med målene i Parisavtalen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til Parisavtalens målsettinger om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, samt et mål om utslippsfri investeringsportefølje senest innen 2050, i mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.»

Miljømandatene

Komiteen viser til at mandatet for forvaltningen av SPU siden 2012 har inkludert et krav om at Norges Bank skal etablere særskilte miljørelaterte investeringsmandater, som en del av Norges Banks aktive forvaltning. Komiteen understreker at formålet med miljømandatene er finansielt, og at investeringene på lik linje med øvrige investeringer skal bidra til målet om høyest mulig avkastning over tid til akseptabel risiko.

Komiteen merker seg at investeringene gjennom miljømandatene ved utgangen av 2020 utgjorde nær 100 mrd. kroner, fordelt på 90 selskaper.

Komiteen merker seg at departementet i årets melding varsler at det er igangsatt et arbeid for å vurdere om rapporteringskravene for miljømandatene kan utvides noe hva angår klima- og miljøeffekter av selskapene og prosjektene mandatene investeres i.

Komiteen merker seg at fondet i 2020 har gjort sin første store investering i unotert infrastruktur innenfor fornybar energi, som ble offentliggjort 7. april 2021.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at en samlet komité i behandlingen av fjorårets fondsmelding, Innst. 136 S (2020–2021), uttrykte at det bak Stortingets beslutning om å åpne for unotert infrastruktur for fornybar energi lå en forventning om at banken på sikt gjennomfører flere slike lønnsomme investeringer. Flertallet ser derfor positivt på denne utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer som innebærer at en størst mulig del av Statens pensjonsfond utlands virksomhet skal utføres fra Norge.»

«Stortinget ber regjeringen utrede om Statens pensjonsfond utlands aktiviteter i Norge i større grad kan spres slik at det kommer hele landet til del.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til at komiteens flertall ved behandlingen av fjorårets fondsmelding, Innst. 136 S (2020–2021) understreket at det

«bak Stortingets beslutning om å åpne for unotert infrastruktur for fornybar energi ligger en forventning om at banken på sikt gjennomfører flere slike investeringer, gitt at den anser det som hensiktsmessig i tråd med de føringer som er gitt for avkastning og risiko».

En samlet komité merket seg for øvrig i samme innstilling departementets påpekning av at

«rammene for de miljørelaterte mandatene samlet og for unotert infrastruktur for fornybar energi særskilt, ikke er utformet med den hensikt å legge føringer på at fondsmidlene skal investeres i unotert infrastruktur for fornybar energi, men for å gi tilstrekkelig fleksibilitet til at banken kan gjennomføre slike investeringer dersom den finner det lønnsomt».

Disse medlemmer vil vise til at unoterte investeringer har noen særtrekk ved seg som gjør at det er særdeles viktig å ha en forsiktig og kunnskapsbasert tilnærming til hvilke prosjekter og markeder man velger å investere i. Som det vises til i meldingen, er det i det unoterte markedet

«vanskeligere å måle avkastning og styre risiko enn i det noterte markedet, og det eksisterer ingen referanseindekser som kan følges tett og til lave kostnader. Investeringene kan ikke på en enkel og kostnadseffektiv måte spres bredt gjennom små eierandeler i mange eiendommer eller infrastrukturprosjekter. Oppnådde resultater vil også avhenge av forvalters fortrinn og konkrete valg av investeringer».

Disse medlemmer merker seg for øvrig at banken har uttalt at den vil tilnærme seg investeringsmulighetene og bygge kompetanse gradvis, og at det i første omgang vil være aktuelt å vurdere prosjekter i utviklede markeder med relativt lav markedsrisiko og operasjonell risiko. Disse medlemmer deler denne tilnærmingen.

Disse medlemmer vil vise til at en stor del av oljefondets ansatte har tilhold utenfor Norge. I mange tilfeller er dette en god løsning, for eksempel der slik tilstedeværelse er nødvendig for å overvåke enkeltinvesteringer og markeder. Imidlertid vil disse medlemmer understreke at det eksisterer en rekke forhold som tilsier at fondet i størst mulig grad bør administreres fra Norge, og disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet ved flere anledninger har tatt til orde for at en større andel av fondets ansatte bør ha tilhold i Norge.

Disse medlemmer vil vise til at de fleste av fondets egne forvaltere i dag jobber fra New York og London, men at daglig leder for NBIM i januar varslet at fondets nye strategi innebærer å bygge opp det største forvalterteamet i Oslo. Innen slutten av 2022 skal fondet ha 60 forvaltere i Oslo. Disse medlemmer ser dette som et positivt signal om en sterkere tilstedeværelse i Norge, med de positive ringvirkninger det kan ha blant annet for norsk finansnæring.

Disse medlemmer imøteser en ytterligere tilstedeværelse av fondet i Norge. Blant annet vil en slik organisering bidra til å bygge opp sterkere finansmiljøer i Norge, som både i egen rett og i kraft av å kunne skape synergieffekter med andre næringer generelt og innovasjonsmiljøer spesielt kan gi et ikke ubetydelig bidrag til økt sysselsetting, økte skatteinntekter og større lønnsomhet i norsk næringsliv. I tillegg vil dette sikre at fondets ansatte i større grad har sammenfallende interesser med det norske folk som fondets reelle eiere, og det vil gi økt gjennomsiktighet og forenkle kontrollen med administrasjonens virke. Det er også en kjensgjerning at yrkesgrupper med den kompetansen som etterspørres av fondet, gjerne har en lavere lønnsforventning i Norge enn i utlandet. Disse medlemmer presiserer at det er ønskelig at oljefondet fortsatt har omfattende virksomhet utenfor Norges grenser, men mener at en del virksomhet med fordel kan hentes hjem. Dette gjelder virksomhet som det ikke er særlig grunn for at skal utføres fra utlandet.

Disse medlemmer mener ellers at de ringvirkninger oljefondets tilstedeværelse kan innebære, ikke bør forbeholdes Oslo. I takt med at fondet og dets aktiviteter spiller en stadig større økonomisk rolle for Norge, bør også aktiviteten spres til ulike deler av landet i de tilfeller der dette ikke innebærer større ulempe. I noen grad kan også nærhet til særskilte kompetansemiljøer tilsi at noe av aktiviteten bør foregå andre steder i Norge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til merknadene i Innst. 370 S (2017–2018) fra representanter fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, som slo fast at å åpne for investeringer i unotert infrastruktur innenfor rammene av miljømandatet vil innebære et behov for utvide rammene for miljømandatet betydelig i forhold til dagens rammer for å gi fondet grunnlag for å bygge tilstrekkelig kompetanse og foreta en gradvis oppbygging av en slik portefølje. En uttrykte også bekymring for at en slik innretning vil kunne føre til nedsalg i andre investeringer innenfor miljømandatet dersom miljømandatet ikke fikk en vesentlig økning av rammen.

Disse medlemmer viser til at investeringer i unotert infrastruktur kan bidra til å spre risiko og ivareta fondets verdier på lang sikt. Dette er en aktivaklasse som er svakt korrelert med obligasjoner og aksjer, som betyr at nedgang i aksjemarkedet ikke nødvendigvis gir nedgang i markedet for unotert infrastruktur.

Disse medlemmer viser til at det er lagt en ramme for investeringer i miljømandatene. Markedsverdien av mandatene skal normalt være i intervallet 30–120 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at ved utgangen av 2020 var investeringene gjennom miljømandatene nærmere 100 mrd. kroner. Videre vises det til at NBIM i april 2021 investerte 13,9 mrd. kroner i sitt første unoterte infrastrukturprosjekt. Disse medlemmer viser til at fondet vil måtte selge seg ned i investeringene innenfor miljømandatene dersom fondet skal ha mulighet til ytterligere investeringer innenfor unotert infrastruktur eller eventuelt andre investeringer innenfor miljømandatet.

Dette medlem vil samtidig vise til at investeringene innenfor miljømandatene har hatt høyere avkastning enn fondets gjennomsnittlige avkastning de siste fire årene. I denne samme perioden har fondets investeringer i olje og gass hatt den laveste avkastningen. De siste to årene har avkastningen innenfor det miljørelaterte aksjemandatet vært nærmere 35 pst. Til sammenligning var tapet innenfor investeringene i olje og gass 25 pst. i 2020. I 2019 var avkastningen på olje- og gassinvesteringene 12,9 pst. Dette var langt under avkastningen ellers i fondet.

Disse medlemmer viser til den høye avkastningen innenfor miljømandatet og at rammen for investeringer i mandatet er fylt opp og derfor er begrensende for investeringer med avkastning langt over gjennomsnittet for fondet.

Disse medlemmer viser til at investeringene i unotert eiendom har hatt betydelig lavere avkastning enn investeringene innenfor miljømandatet. Til tross for dette er det åpnet for at investeringer i den unoterte eiendomsporteføljen kan utgjøre inntil 7 pst. av investeringsporteføljen. Til sammenligning utgjør rammen for miljømandatet på 120 mrd. kroner kun rundt 1 pst. av investeringsporteføljen. Rammen for miljømandatet er nådd og vil derfor kunne være begrensende for bankens investeringer innenfor dette. Disse medlemmer foreslår derfor at rammen for miljømandatet økes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke rammen for miljømandatet i Statens pensjonsfond utland.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne peker på at det er forventet at investeringsmulighetene i unotert infrastruktur vil øke fremover, og fornybar energi utgjør en vesentlig del av dette. Verden trenger investeringer i infrastruktur på 6 000 mrd. USD hvert år frem til 2030 for å sikre at vi når FNs bærekraftsmål, klimamålene i Parisavtalen og en mer rettferdig økonomisk fordeling. Det er bred enighet om at privat kapital må spille en sentral rolle i disse investeringene, og institusjoner som EU, OECD og FN jobber med å tilrettelegge for økte infrastrukturinvesteringer og å redusere risiko. I 2017 utgjorde fornybar energi 51 pst. av transaksjonene i markedet for unotert infrastruktur. Bloomberg forventer at to tredjedeler av alle investeringer i kraftbransjen de neste 25 årene vil være i fornybar energi.

Disse medlemmer foreslår at miljømandatet økes til 7 pst., som tilsvarer rammen for investeringer i unotert eiendom. Disse midlene skal nyttes til investeringer i miljømandatet samt til investeringer i fornybar infrastruktur.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke rammen for miljømandatet i Statens pensjonsfond utland slik at den tilsvarer rammen for investeringer i unotert eiendom, dvs. til 7 pst. av investeringsporteføljen.»