1.2 Endring av lovens klimamål for 2030
Regjeringen har inngått
en klimaavtale med EU om å samarbeide om å oppfylle klimamålet for
2030 om minst 40 pst. reduksjon i utslippene sammenlignet med 1990.
I juni 2019 ga Stortinget sitt samtykke til inngåelse av klimaavtalen
med EU, jf. Prop. 94 S (2018–2019). Avtalen med EU ble inngått i
oktober 2019 (se EØS-komitébeslutning nr. 269/2019), og trådte i
kraft i mars 2020. Avtalen innebærer at Island, Norge og EU samarbeider om
å oppfylle sine selvstendige mål under Parisavtalen. I praksis går
samarbeidet ut på at Island og Norge deltar i alle de tre pilarene
i EUs klimaregelverk (regelverket for kvotepliktige utslipp: det
europeiske kvotesystemet, regelverket for ikke-kvotepliktige utslipp:
innsatsfordelingsforordningen og regelverket for bokføring av skog- og
arealbruk: LULUCF-forordningen).
I Norges innmelding
av det forsterkede målet for 2030 i februar 2020 ble det kommunisert
at Norge også ønsker å samarbeide med EU om det forsterkede målet.
EU vedtok 11. desember
2020 et forsterket klimamål for 2030. Det oppdaterte målet ble meldt
inn under Parisavtalen 18. desember 2020. Målet er å redusere netto-utslipp
med minst 55 pst. innen 2030 sammenlignet med referanseåret 1990.
EU har også vedtatt et mål om å være klimanøytrale i 2050. EU har
innrettet sitt nye klimamål for 2030 som et mål hvor alt utslipp
og opptak regnes inn i referanseåret 1990, og målet om 55 pst. reduksjon
i 2030 regnes ut fra dette grunnlaget. I EUs forrige klimamål var
ikke skog- og arealbruk inkludert i referanseåret 1990, og bidrag
fra CO2-opptak fra skog- og arealbruk
ble satt til null i målåret 2030.
EUs nye metode for
å inkludere CO2-opptak i skog- og
andre arealer innebærer i praksis at EU kan kutte mindre enn 55
pst. utslipp utenom skog- og arealbrukssektoren. Hvis Norge melder
inn et identisk mål som EU, og tar i bruk samme regnemåte, vil det
innebære et langt lavere ambisjonsnivå enn både det lovfestede klimamålet
om å redusere utslippene med minst 40 pst. og Norges forsterkede
klimamål under Parisavtalen om å redusere utslippene med minst 50
og opp mot 55 pst. Det vil være et klart brudd med prinsippene i
Parisavtalen artikkel 4.3. Det er derfor ikke et aktuelt alternativ for
Norge å vedta et identisk klimamål som EU.
Norge deltar i EUs
klimaregelverk som følge av klimaavtalen med EU. Ved å etterleve
EUs forsterkede klimaregelverk vil Norge etter all sannsynlighet
nå et klimamål om å redusere utslippene med minst 50 og opp mot
55 pst. Europakommisjonen har varslet at de vil legge frem forslag
til endringer i klimaregelverket i juni 2021. Det må bli enighet
mellom Europakommisjonen, Europaparlamentet og Rådet før regelverket
kan vedtas. Etter at regelverket er vedtatt i EU, må Norge vurdere
om og eventuelt hvordan det reviderte regelverket skal gjelde her.
Det vil dermed ta flere år før EUs forsterkede klimaregelverk vil
kunne settes i verk.
Kvotesystemet er
innlemmet i vedlegg 20 til EØS-avtalen på vanlig måte. Det gjør
at Norge normalt sett må delta i nye versjoner av klimakvoteregelverket.
De to andre pilarene av EUs gjeldende klimaregelverk er inkludert
i EØS-avtalens protokoll 31. Protokoll 31 gjelder frivillig samarbeid
utenfor de fire friheter. Det betyr at Norge ikke er forpliktet
til delta i nye versjoner av innsatsfordelingsforordningen og regelverket
for bokføring av skog og arealbruk.