Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Jette F. Christensen, leiaren Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg,
Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, frå Høgre, Hårek Elvenes,
Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, frå Framstegspartiet,
Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, frå Senterpartiet,
Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, frå Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, frå Venstre, Trine Skei Grande, og frå Kristeleg
Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til at følgjande forslag
vert fremja i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen
ta initiativ til en lovendring slik at kommuner og fylkeskommuner
ikke skal ha anledning til å utøve lokal utenrikspolitikk.»
Fleirtalet i komiteen, alle
unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at norske kommunar og fylkeskommunar med jamne mellomrom
drøftar boikott av varer og tenester frå omstridde område. Fleirtalet merkar
seg at det i forslaget vert vist til at desse drøftingane som oftast skjer
i samband med Israel/Palestina-konflikten.
Fleirtalet merkar seg at det
per i dag ikkje er noko norsk lovgjeving som hindrar at kommunar
og fylkeskommunar kan innføre eigne sanksjonsregime for varer og
tenester frå eit omstridt område.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti reagerer på
omtalen av palestinske områder som «omstridte»: Vestbredden og Øst-Jerusalem
er ikke «omstridt», men okkupert av Israel siden 1967. At Israels
bosettingspolitikk på okkupert land åpenbart er i strid med folkeretten,
har blitt tydelig slått fast av FNs sikkerhetsråd, for eksempel
i sikkerhetsrådsresolusjon 2334 (2016):
«The Security Council
[...] [r]eaffirms that the establishment by Israel of settlements
in the Palestinian territory occupied since 1967, including East
Jerusalem, has no legal validity and constitutes a flagrant violation under
international law and a major obstacle to the achievement of the
two-State solution and a just, lasting and comprehensive peace.»
Komiteen viser til at utanrikspolitikken
etter Grunnlova ligg under regjeringas ansvarsområde. Det er difor
Utanriksdepartementets oppgåve å utforme kva som skal vere norsk
utanrikspolitisk linje i desse konfliktane, basert på ei fagleg
analyse og ei vurdering av kva som tener norske interesser best.
Komiteen viser til at iverksetjing
av sanksjonar, slik som boikott av varer og tenester, er eit av
regjeringas kraftigaste ikkje-militære utanrikspolitiske verkemiddel.
Føremålet med sanksjonar er å påverke åtferda til den aktøren ein
innfører sanksjonar mot. Komiteen viser til at Noreg
i dag er del av fleire sanksjonsregime i regi av FN og EU. Til dømes
er det forbod mot import og eksport av varer til og frå Krim på
bakgrunn av Russlands okkupasjon av halvøya. Komiteen vil understreke at
norske kommunar og fylkeskommunar ikkje har høve til å tre ut av
desse sanksjonsregima. Derimot står dei fritt til å setje i verk
eigne sanksjonsregime i strid med regjeringas politikk, sjølv om
Utanriksdepartementet rår frå dette.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, vil peike
på at det kan by på utfordringar dersom staten på den eine sida
og kommunar og fylkeskommunar på den andre sida driv ulik utanrikspolitikk. Fleirtalet viser
til at regjeringas prerogativ innanfor utanrikspolitikken står særleg sterkt
nettopp fordi det ofte er svært krevjande avvegingar i ulike situasjonar
og pågåande prosessar. Fleirtalet vil
difor understreke at det ikkje er føremålstenleg at kommunar og
fylkeskommunar driv eigen utanrikspolitikk i stort omfang, og særskilt
ikkje i krevjande konfliktar kor den nasjonale strategien er å balansere ulike
omsyn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
ikke det framsatte forslaget og kan ikke se det foreligger gode
grunner for å gjøre inngrep i det kommunale selvstyret på dette
området. Norske kommuner og fylkeskommuner kjøper hvert år varer
og tjenester for over 200 mrd. kroner. Med denne innkjøpsmakten
følger også et stort samfunnsansvar. Disse medlemmer mener det er
positivt at kommuner og fylkeskommuner utvikler etiske regelverk
for forvaltningen av innkjøpsmakt. Disse medlemmer vil minne om
de etiske retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra Statens
pensjonsfond utland. Retningslinjenes kriterium om utelukkelse av
selskaper som medvirker til eller selv er ansvarlig for «grove eller systematiske
krenkelser av menneskerettighetene», har blitt brukt som grunnlag
for utelukke selskaper involvert i utbygging av ulovlige bosettinger
på Vestbredden.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet merker seg at kommunal- og moderniseringsministeren
i sitt brev til komiteen er enig med forslagsstillerne i at «det
kan være uheldig for regjeringen som ansvarlig for den norske utenrikspolitikken, om
det vedtas mange ulike lokale og regionale vedtak om boikott». Han
sier videre at: «En slik situasjon kan bidra til å skape uklarhet
om hva den norske stats utenrikspolitikk er». Disse medlemmer er enige med statsråden
i at det kommunale selvstyret skal stå sterkt, men merker seg at
det skrives at kommuner og fylkeskommuner skal ha frihet til å gjøre
egne valg innenfor «nasjonale rammer». Disse medlemmer mener at kommunale
og fylkeskommunale vedtak som får utenriks- og sikkerhetspolitiske
konsekvenser, ikke faller inn under den kommunale friheten, og at
vedtak om boikott og sanksjoner faller inn under denne kategorien.
Disse medlemmer mener at ordinært
folk-til-folk-samarbeid ikke faller inn under utenrikspolitikk, like
lite som vanlige folks utenlandsreiser og kontakt med utenlandske
borgere kan karakteriseres som utenrikspolitikk. Representantforslaget
er ikke ment å begrense grensekryssende aktiviteter. Disse medlemmer antar
også at kommunal møtevirksomhet i tilknytning til internasjonale
organisasjoner foregår i forståelse med regjeringen, og ikke står
i motstrid til regjeringens utenrikspolitikk.
Disse medlemmer merker seg
at statsråden refererer til eksisterende kommunelov som et argument for
at kommuner og fylkeskommuner skal ha anledning til å iverksette
boikotter og sanksjoner, men påpeker at representantforslaget nettopp
tar til orde for lovendringer slik at det ikke skal være anledning
til dette i fremtiden.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ til en lovendring slik at kommuner
og fylkeskommuner ikke skal ha anledning til å utøve lokal utenrikspolitikk.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti støtter ikke represetnantforslaget.
Selv om kommuner og fylkeskommuner har mulighet til å treffe vedtak
som ganske riktig berører utenrikspolitiske problemstillinger, er
det vanskelig å se hvordan disse skulle kunne undergrave regjeringens
utenrikspolitiske linje. Denne blir kommunisert av regjeringen,
og satt i verk gjennom Utenriksdepartementet. Dette medlem vil likevel påpeke
at det ikke er slik at lokaldemokratiet kan være uberørt av internasjonale
forhold. Snarere må folkevalgte på lokalt nivå også forholde seg
til komplekse problemstillinger knyttet til anskaffelser, innkjøpsregler
og andre felt som berører globale spørsmål, innenfor gjeldende lovverk.
At lokale folkevalgte tar denne oppgaven på alvor, bør anerkjennes,
ikke hindres. Etter dette
medlems syn fremmes det i forslaget en form for utidig endring
i det lokale selvstyret som vil være svært uheldig for det norske
lokaldemokratiet, og, som påpekt i kommunal- og moderniseringsministerens
uttalelse om forslaget, kan ha flere uforutsette konsekvenser, blant
annet gjennom å begrense viktige grenseoverskridende samarbeid.