Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Olav Urbø, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Karin Andersen og Mona Fagerås om en sterk og uavhengig kulturforvaltning. Komiteen registrerer at forslagsstillerne fremmer forslag som går ut på å utrede og endre Kulturrådets og Kulturtankens roller og funksjoner, styrke Norsk kulturfond, samt utrede og endre kulturloven. Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener det er behov for en opprydding i kulturforvaltningen. Komiteen viser til svarbrev fra statsråd Abid Raja datert 3. mai 2021, der han redegjør for sine vurderinger av de enkelte forslagene.

Komiteenvil understreke viktigheten av en sterk og uavhengig kulturforvaltning hvor prinsippet om armlengdes avstand står sentralt. Statens rolle er å tilrettelegge for et rikt og variert kulturliv. Komiteen er opptatt av at kulturpolitikken skal legge vekt på verdier som mangfold, nyskaping og høy kunstnerisk og kulturfaglig kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener forslagsstillerne tar opp en interessant problemstilling, som åpner for en fruktbar debatt om kulturforvaltningens rolle og framtid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Kulturrådet i dag har en kombinasjon av direktoratsoppgaver og armlengdesoppgaver, og at virksomheten nylig har endret sin organisering for å håndtere begge funksjoner på en god måte. Disse medlemmer viser videre til at Kulturrådets organisasjonsform har blitt utredet flere ganger, og har merket seg at rådet selv mener en oppdeling i to kompetansemiljøer vil være uheldig. Disse medlemmer mener derfor det ikke er behov for ytterligere utredninger av kulturforvaltningen for å styrke armlengdesprinsippet eller direktoratfunksjonene. Disse medlemmer merker seg at det i løpet av våren vil bli sendt på høring et lovforslag om revidering av kulturloven, der bl.a. muligheten for å lovfeste armlengdesprinsippet vil bli vurdert. Disse medlemmer merker seg at Kulturfondet selv ikke mener at Norsk kulturråds administrative oppgaver skal deles. Disse medlemmer merker seg at Fond for lyd og bilde, Statens kunstnerstipend og Kulturfondet tidligere har levert høringsuttalelser om spørsmål om deling av oppgaver i forbindelse med Løken-utvalgets rapport: Forenklet, samordnet og uavhengig – Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet i 2008, kulturrådsloven 2013, Enger-utredningen og NOU Kulturutredningen 2014, hvor ingen anbefaler en deling av administrative oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til vårt forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 18 (2020–2021) «Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge», vedrørende våre tanker om Kulturtankens rolle og omorganisering av kultursektoren, samt vår støtte til Den kulturelle skolesekken, som Fremskrittspartiet var en av initiativtagerne til. Disse medlemmer vil videre vise til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2021, hvor det legges opp til en annerledes prioritering og innretning av norsk kulturpolitikk. Disse medlemmer er opptatt av barne- og ungdomskultur og å heie frem norsk frivillighet, men ønsker et økt publikums- og næringsfokus i kultursektoren, samt at offentlig finansiering av sære nisjeprosjekter opphører. Disse medlemmer er også tilhengere av prinsippene om armlengdes avstand, unngåelse av maktkonsentrasjon, og profesjonell forvaltning. Disse medlemmer vil imidlertid ikke støtte forslagene i saken, og viser til egne forslag i tidligere relevante saker om kultursektorens organisering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker en sterkt kulturliv. Dette medlem viser til at Senterpartiet har programfestet 1 pst. av statsbudsjettet til kultur. Dette medlem vil understreke at desentralisert kulturforvaltning og at avgjørelser fattes på et lavest mulig beslutningsnivå, er en effektiv måte å styre tildelinger til kulturlivet på.

Dette medlem mener spørsmålet om deling av Norsk kulturråd allerede er grundig utredet, og ser ikke behovet for en ny utredning nå. Dette medlem støtter ikke forslag nr. 1.

Dette medlem viser til alternativt budsjett for Senterpartiet, der er det foreslått en styrking av Norsk kulturfond på 20 mill. kroner til utøvende kunst. Dette medlem støtter ikke forslag nr. 2.

Dette medlem mener det ikke er behov for å opprette et nytt forskningssenter for kultursektorforskning, da dette allerede er godt ivaretatt i allerede eksisterende miljøer. Dette medlem støtter ikke forslag nr. 3.

Dette medlem mener forslag 4 henger sammen med forslag 1. Dette medlem vil understreke at Senterpartiet ønsker en styringsprosess som er ubyråkratisk. Dette medlem støtter ikke forslag nr. 4.

Dette medlem mener det ikke er behov for å forskuttere enn prosess som Kulturdepartementet allerede er i gang med. Det fremgår i statsrådens svarbrev av 3. mai 2021 at departementet tar sikte på å sende lovforslaget på høring i løpet av våren. Dette medlem støtter derfor ikke forslag nr. 5.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge har en sterk og unik kulturforvaltning. Norsk kulturråd har siden opprettelsen blitt bygget ut og fått utvidet sitt mandat og med det styrket det norske kulturlivet. Uavhengigheten til Kulturrådet og prinsippet om armlengdes avstand og avgjørelser tatt på kunst- og kulturfaglig bakgrunn, sikrer et sterkt, mangfoldig og uavhengig kulturliv. Disse medlemmer er bekymret for utviklingen vi ser nå, der kulturlivet har vært under press og hvor Kulturrådet har vært nødt til å kutte i tildelinger. Disse medlemmer merker seg at det samtidig har kommet en rekke nye ordninger og etater til, uten at det er klart hvordan disse knytter seg til den eksisterende kulturforvaltningen. Eksempler på dette er omleggingen av Rikskonsertene til Kulturtanken, satsingen på kultur som næring og gaveforsterkningsordningen.

Både nasjonalt, regionalt og lokalt står den kulturpolitiske forvaltningen svakere enn andre politiske områder. Nasjonalt er det i hovedsak kun et (i forhold til de andre departementene) lite og svakt kulturdepartement, uten et klart direktorat under seg. Kulturrådet og Kulturtanken forvalter stadig flere oppgaver på vegne av departementet, men denne utviklingen er lite forankret i sektoren. Lokalt er det store variasjoner, og mange kommuner har hverken kommunale kulturplaner eller kultursjefer.

Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2021 ble foreslått en rekke flyttinger og endringer av poster uten at tilskuddsmottakerne det gjaldt, var informert i forkant. Det var heller ikke lagt opp til en debatt om retning og prioriteringer på endringene. Flere av endringene ble rettet opp av regjeringen selv, da det viste seg at dette var et hastverksarbeid, men langt de fleste endringene ble stående.

Disse medlemmer mener det har vært behov for en opprydning i kulturforvaltningen i lengre tid. En slik opprydning må gjøres gjennom en åpen og grundig prosess, der ulike løsninger utredes, og der kulturfeltet selv inkluderes. Disse medlemmer mener at det er grunnleggende i en slik prosess å styrke prinsippet om armlengdes avstand i kulturforvaltningen, sikre en tydeligere rollefordeling og sikre åpenhet om politiske prioriteringer og nødvendige direktoratsoppgaver. Disse medlemmer viser til at det er bred enighet om en slik opprydning, både politisk og i kunstfeltet, og mener at denne må forankres i politiske prosesser og at kulturlivet må høres. Særlig mener disse medlemmer at det er avgjørende at Kulturfondet ikke skal miste noe av sin uavhengige stilling hva gjelder kunstfaglige vurderinger. Like viktig er det å sikre de profesjonelle kunstinstitusjonenes faglige uavhengighet.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å utrede en omorganisering av kulturforvaltningen der blant annet en deling av dagens kulturråd vurderes. Det er avgjørende at Stortinget og kulturfeltet selv få sette premissene for eventuelle endringer. Målet for omorganiseringen som foreslås utredet, er todelt. På den ene siden: Å styrke åpenhet, maktfordeling og prinsippet om armlengdes avstand gjennom et fritt og mer selvstendig kulturråd som ikke er underlagt direktoratsstyring. På den andre siden: Et enda rikere kulturtilbud i hele landet gjennom en sterkere kommunal og statlig kulturforvaltning som kan gi kulturfeltet mer kraft i konkurransen med andre sektorer.

Disse medlemmer understreker at forslagene, særlig om å skille armslengdesoppgavene og direktoratsoppgavene i Kulturrådet, og om å endre Kulturtanken, ikke er en forhåndsfasit, men mulige skisser som må inkluderes i utredningene.

Disse medlemmer viser til at forslaget om en deling mellom armlengdesoppgaver og direktoratsoppgaver ikke er nytt. I rapporten «Gjennomgang av Norsk kulturråd» fra 2014 har Sigrid Røyseng en mindretallsmerknad der hun viser til at det kan være klokt med et skille. Hun skriver blant annet:

«Mindretallet mener at både armlengdesoppgaver og direktoratsoppgaver spiller viktige og legitime roller i kulturpolitikken, og at disse oppgavenes funksjon best blir realisert om det er et tydelig skille mellom dem. Mens armlengdesoppgaver forutsetter en prinsipiell og reell uavhengighet av politiske myndigheter, forutsetter direktoratsoppgaver at det organet som utfører dem er underlagt direkte styring fra Kulturdepartementet. Dagens organisering betyr at Kulturrådets fagadministrasjon på den ene siden skal tilrettelegge for å utøve kunst- og kulturfaglig skjønn og på den andre siden skal sørge for at politiske beslutninger blir iverksatt. Slik har Kulturrådets fagadministrasjon en dobbeltrolle som gir svært ulik retning til det daglige arbeidet.»

og:

«Det er fullt tenkelig at Kulturdepartementet i framtiden vil overføre flere direktoratsoppgaver til Kulturrådet. I så fall kan den innebygde spenningen som ligger i dobbeltrollen til Kulturrådets fagadministrasjon forsterkes. Denne dobbeltrollen medfører tap av transparens.»

Disse medlemmer viser til at ved behandlingen av statsbudsjettet for 2021 og ved departementets flyttinger og endringer av poster, ser man at bekymringen til Sigrid Røyseng fra 2014 gjør seg gjeldende. Kulturrådet får stadig nye direktoratsoppgaver, og det er nå på tide å gjøre en ny vurdering av hvordan man kan sikre et fritt og uavhengig kulturråd, skilt fra en mer rendyrket direktoratslinje i en separat organisasjon. De skjønnsmessige, kunstfaglige armslengdesoppgavene, altså både oppgavene som forvaltes av rådet for Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend, skal forbli i et sterkere og mer selvstendig kulturråd.

Dette åpner for å legge de nødvendige direktoratsfunksjonene til en separat organisasjon og om nødvendig styrke disse funksjonene for å sikre mer lokal kunst og kultur. Å innhente kunnskapsgrunnlag for politikken som føres, følge opp den kommunale kulturpolitiske forvaltningen gjennom veiledere og retningslinjer, samt forvalte tilskudd som ikke egner seg for departementet eller Kulturrådet, er bare noen eksempler. Den frie kulturforskningen må sikres gjennom disse endringene, gjennom for eksempel å opprette et eget forskningssenter for kultursektorforskning. Det er viktig at kunstinstitusjonenes selvstendighet ivaretas selv om de nødvendige direktoratsfunksjonene styrkes, altså betyr ikke dette forslaget at forslagsstillerne ønsker å legge tilskudd til institusjonene under et direktorat.

Disse medlemmer mener en ny vurdering av Kulturrådet også bør sees i sammenheng med den fremtidige utviklingen av Kulturtanken og Den kulturelle skolesekken. Disse medlemmer viser til at det er blitt stilt spørsmål om hvorvidt Kulturtanken er den beste måten å bruke ressursene på for å styrke Den kulturelle skolesekken. Samtidig ser man en tendens der oppgaver og ansvar knyttet til profesjonelt kulturtilbud for barn og unge skal skilles ut fra Kulturrådet og flyttes til Kulturtanken.

Et alternativ til denne utviklingen mener disse medlemmer er å samle direktorats- og etatsfunksjoner i en ny separat direktoratsorganisasjon, inkludert nasjonale oppgaver knyttet til Den kulturelle skolesekken, å opprette flere virksomheter etter modell av Scenekunstbruket for å ivareta kvaliteten i skolesekken, og å se til at fylkene får ansvar og ressurser for å utvikle skolesekken videre. En mer «nedenifra og opp»-modell for skolesekken, slik intensjonene med ordningen har vært. Samtidig kan Kulturrådet og/eller et separat direktorat overta nødvendige direktoratsoppgaver som i dag flyttes til Kulturtanken.

Disse medlemmer ønsker også å foreslå skjerpelser i kulturloven for å styrke prinsippet om armlengdes avstand og den lokale kulturpolitiske infrastrukturen. Kravene som skal stilles, er overordnede minimumskrav til forvaltning som kommunene kan løse på ulike måter.

Disse medlemmer vil understreke at alle de organisatoriske endringene som forslagsstillerne ønsker å utrede, må gjøres i tett dialog med feltet og de ansatte.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med en sak om mulige endringer i kulturforvaltningen, inkludert å skille Kulturrådet i to funksjoner, slik at armlengdesoppgavene og direktoratsoppgavene ivaretas i hver sine separate organisasjoner. Målet for eventuell endring er å styrke selvstendigheten, åpenheten og prinsippet om armlengdes avstand for Kulturrådet, å styrke nødvendige direktoratsfunksjoner og å ivareta kunstinstitusjonenes selvstendighet.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en kraftig styrking av Norsk kulturfond, både organisatorisk og økonomisk, og komme med forslag til områder som trenger mer midler og/eller kompetanse.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med en sak om å opprette et forskningssenter for kultursektorforskning.»

«Stortinget ber regjeringen utrede Kulturtankens rolle og videre drift i samsvar med en ny struktur for Kulturrådet og et direktorat, med vekt på å styrke Den kulturelle skolesekken. Utredningen må inkludere en vurdering av å legge nasjonale oppgaver knyttet til Den kulturelle skolesekken til Kulturrådet/direktoratet, om modeller som Scenekunstbruket kan utvides til flere kulturuttrykk i samarbeid med de aktuelle feltene, og hvordan fylkenes ansvar og ressurser kan økes for å styrke skolesekkens tilbud.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en endring av kulturloven der det stilles krav til kulturpolitisk forvaltning i kommunene, inkludert krav om en kommunedelplan om kultur, og der prinsippet om armlengdes avstand lovfestes for alle forvaltningsnivåer.»