Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre,
Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen,
fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet,
Olav Urbø, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og
fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser
til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Freddy André
Øvstegård, Karin Andersen og Mona Fagerås om en sterk og uavhengig
kulturforvaltning. Komiteen registrerer
at forslagsstillerne fremmer forslag som går ut på å utrede og endre
Kulturrådets og Kulturtankens roller og funksjoner, styrke Norsk
kulturfond, samt utrede og endre kulturloven. Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener
det er behov for en opprydding i kulturforvaltningen. Komiteen viser
til svarbrev fra statsråd Abid Raja datert 3. mai 2021, der han
redegjør for sine vurderinger av de enkelte forslagene.
Komiteenvil understreke viktigheten
av en sterk og uavhengig kulturforvaltning hvor prinsippet om armlengdes
avstand står sentralt. Statens rolle er å tilrettelegge for et rikt
og variert kulturliv. Komiteen er opptatt
av at kulturpolitikken skal legge vekt på verdier som mangfold,
nyskaping og høy kunstnerisk og kulturfaglig kvalitet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
forslagsstillerne tar opp en interessant problemstilling, som åpner
for en fruktbar debatt om kulturforvaltningens rolle og framtid.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Kulturrådet
i dag har en kombinasjon av direktoratsoppgaver og armlengdesoppgaver,
og at virksomheten nylig har endret sin organisering for å håndtere
begge funksjoner på en god måte. Disse medlemmer viser videre
til at Kulturrådets organisasjonsform har blitt utredet flere ganger,
og har merket seg at rådet selv mener en oppdeling i to kompetansemiljøer
vil være uheldig. Disse
medlemmer mener derfor det ikke er behov for ytterligere utredninger
av kulturforvaltningen for å styrke armlengdesprinsippet eller direktoratfunksjonene. Disse medlemmer merker
seg at det i løpet av våren vil bli sendt på høring et lovforslag
om revidering av kulturloven, der bl.a. muligheten for å lovfeste
armlengdesprinsippet vil bli vurdert. Disse medlemmer merker seg at
Kulturfondet selv ikke mener at Norsk kulturråds administrative
oppgaver skal deles. Disse
medlemmer merker seg at Fond for lyd og bilde, Statens kunstnerstipend
og Kulturfondet tidligere har levert høringsuttalelser om spørsmål
om deling av oppgaver i forbindelse med Løken-utvalgets rapport:
Forenklet, samordnet og uavhengig – Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen
for kunst- og kulturfeltet i 2008, kulturrådsloven 2013, Enger-utredningen
og NOU Kulturutredningen 2014, hvor ingen anbefaler en deling av administrative
oppgaver.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil vise til vårt forslag fremmet i
forbindelse med behandlingen av Meld. St. 18 (2020–2021) «Oppleve,
skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge», vedrørende
våre tanker om Kulturtankens rolle og omorganisering av kultursektoren,
samt vår støtte til Den kulturelle skolesekken, som Fremskrittspartiet
var en av initiativtagerne til. Disse medlemmer vil videre
vise til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2021,
hvor det legges opp til en annerledes prioritering og innretning
av norsk kulturpolitikk. Disse medlemmer er opptatt
av barne- og ungdomskultur og å heie frem norsk frivillighet, men
ønsker et økt publikums- og næringsfokus i kultursektoren, samt
at offentlig finansiering av sære nisjeprosjekter opphører. Disse medlemmer er
også tilhengere av prinsippene om armlengdes avstand, unngåelse
av maktkonsentrasjon, og profesjonell forvaltning. Disse medlemmer vil imidlertid
ikke støtte forslagene i saken, og viser til egne forslag i tidligere relevante
saker om kultursektorens organisering.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet ønsker en sterkt kulturliv. Dette medlem viser
til at Senterpartiet har programfestet 1 pst. av statsbudsjettet til
kultur. Dette medlem vil
understreke at desentralisert kulturforvaltning og at avgjørelser
fattes på et lavest mulig beslutningsnivå, er en effektiv måte å
styre tildelinger til kulturlivet på.
Dette medlem mener spørsmålet
om deling av Norsk kulturråd allerede er grundig utredet, og ser
ikke behovet for en ny utredning nå. Dette medlem støtter ikke forslag
nr. 1.
Dette medlem viser til alternativt
budsjett for Senterpartiet, der er det foreslått en styrking av
Norsk kulturfond på 20 mill. kroner til utøvende kunst. Dette medlem støtter
ikke forslag nr. 2.
Dette medlem mener det ikke
er behov for å opprette et nytt forskningssenter for kultursektorforskning,
da dette allerede er godt ivaretatt i allerede eksisterende miljøer. Dette medlem støtter
ikke forslag nr. 3.
Dette medlem mener forslag
4 henger sammen med forslag 1. Dette medlem vil understreke
at Senterpartiet ønsker en styringsprosess som er ubyråkratisk. Dette medlem støtter
ikke forslag nr. 4.
Dette medlem mener det ikke
er behov for å forskuttere enn prosess som Kulturdepartementet allerede er
i gang med. Det fremgår i statsrådens svarbrev av 3. mai 2021 at
departementet tar sikte på å sende lovforslaget på høring i løpet
av våren. Dette
medlem støtter derfor ikke forslag nr. 5.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at Norge har en sterk og unik kulturforvaltning. Norsk kulturråd
har siden opprettelsen blitt bygget ut og fått utvidet sitt mandat
og med det styrket det norske kulturlivet. Uavhengigheten til Kulturrådet
og prinsippet om armlengdes avstand og avgjørelser tatt på kunst- og
kulturfaglig bakgrunn, sikrer et sterkt, mangfoldig og uavhengig
kulturliv. Disse
medlemmer er bekymret for utviklingen vi ser nå, der kulturlivet
har vært under press og hvor Kulturrådet har vært nødt til å kutte
i tildelinger. Disse
medlemmer merker seg at det samtidig har kommet en rekke nye
ordninger og etater til, uten at det er klart hvordan disse knytter
seg til den eksisterende kulturforvaltningen. Eksempler på dette er
omleggingen av Rikskonsertene til Kulturtanken, satsingen på kultur
som næring og gaveforsterkningsordningen.
Både nasjonalt, regionalt
og lokalt står den kulturpolitiske forvaltningen svakere enn andre
politiske områder. Nasjonalt er det i hovedsak kun et (i forhold
til de andre departementene) lite og svakt kulturdepartement, uten
et klart direktorat under seg. Kulturrådet og Kulturtanken forvalter
stadig flere oppgaver på vegne av departementet, men denne utviklingen
er lite forankret i sektoren. Lokalt er det store variasjoner, og
mange kommuner har hverken kommunale kulturplaner eller kultursjefer.
Disse medlemmer viser til at
det i statsbudsjettet for 2021 ble foreslått en rekke flyttinger
og endringer av poster uten at tilskuddsmottakerne det gjaldt, var
informert i forkant. Det var heller ikke lagt opp til en debatt
om retning og prioriteringer på endringene. Flere av endringene
ble rettet opp av regjeringen selv, da det viste seg at dette var
et hastverksarbeid, men langt de fleste endringene ble stående.
Disse medlemmer mener det har
vært behov for en opprydning i kulturforvaltningen i lengre tid.
En slik opprydning må gjøres gjennom en åpen og grundig prosess,
der ulike løsninger utredes, og der kulturfeltet selv inkluderes. Disse medlemmer mener
at det er grunnleggende i en slik prosess å styrke prinsippet om armlengdes
avstand i kulturforvaltningen, sikre en tydeligere rollefordeling
og sikre åpenhet om politiske prioriteringer og nødvendige direktoratsoppgaver. Disse medlemmer viser
til at det er bred enighet om en slik opprydning, både politisk
og i kunstfeltet, og mener at denne må forankres i politiske prosesser
og at kulturlivet må høres. Særlig mener disse medlemmer at det er avgjørende
at Kulturfondet ikke skal miste noe av sin uavhengige stilling hva
gjelder kunstfaglige vurderinger. Like viktig er det å sikre de
profesjonelle kunstinstitusjonenes faglige uavhengighet.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å utrede en omorganisering av kulturforvaltningen der blant
annet en deling av dagens kulturråd vurderes. Det er avgjørende
at Stortinget og kulturfeltet selv få sette premissene for eventuelle
endringer. Målet for omorganiseringen som foreslås utredet, er todelt.
På den ene siden: Å styrke åpenhet, maktfordeling og prinsippet
om armlengdes avstand gjennom et fritt og mer selvstendig kulturråd
som ikke er underlagt direktoratsstyring. På den andre siden: Et
enda rikere kulturtilbud i hele landet gjennom en sterkere kommunal
og statlig kulturforvaltning som kan gi kulturfeltet mer kraft i
konkurransen med andre sektorer.
Disse medlemmer understreker
at forslagene, særlig om å skille armslengdesoppgavene og direktoratsoppgavene
i Kulturrådet, og om å endre Kulturtanken, ikke er en forhåndsfasit,
men mulige skisser som må inkluderes i utredningene.
Disse medlemmer viser til at
forslaget om en deling mellom armlengdesoppgaver og direktoratsoppgaver
ikke er nytt. I rapporten «Gjennomgang av Norsk kulturråd» fra 2014
har Sigrid Røyseng en mindretallsmerknad der hun viser til at det
kan være klokt med et skille. Hun skriver blant annet:
«Mindretallet mener
at både armlengdesoppgaver og direktoratsoppgaver spiller viktige
og legitime roller i kulturpolitikken, og at disse oppgavenes funksjon
best blir realisert om det er et tydelig skille mellom dem. Mens
armlengdesoppgaver forutsetter en prinsipiell og reell uavhengighet
av politiske myndigheter, forutsetter direktoratsoppgaver at det
organet som utfører dem er underlagt direkte styring fra Kulturdepartementet. Dagens
organisering betyr at Kulturrådets fagadministrasjon på den ene
siden skal tilrettelegge for å utøve kunst- og kulturfaglig skjønn
og på den andre siden skal sørge for at politiske beslutninger blir
iverksatt. Slik har Kulturrådets fagadministrasjon en dobbeltrolle
som gir svært ulik retning til det daglige arbeidet.»
og:
«Det er fullt tenkelig
at Kulturdepartementet i framtiden vil overføre flere direktoratsoppgaver
til Kulturrådet. I så fall kan den innebygde spenningen som ligger
i dobbeltrollen til Kulturrådets fagadministrasjon forsterkes. Denne
dobbeltrollen medfører tap av transparens.»
Disse medlemmer viser til at
ved behandlingen av statsbudsjettet for 2021 og ved departementets
flyttinger og endringer av poster, ser man at bekymringen til Sigrid
Røyseng fra 2014 gjør seg gjeldende. Kulturrådet får stadig nye
direktoratsoppgaver, og det er nå på tide å gjøre en ny vurdering
av hvordan man kan sikre et fritt og uavhengig kulturråd, skilt
fra en mer rendyrket direktoratslinje i en separat organisasjon.
De skjønnsmessige, kunstfaglige armslengdesoppgavene, altså både
oppgavene som forvaltes av rådet for Norsk kulturfond, Fond for
lyd og bilde og Statens kunstnerstipend, skal forbli i et sterkere
og mer selvstendig kulturråd.
Dette åpner for å
legge de nødvendige direktoratsfunksjonene til en separat organisasjon
og om nødvendig styrke disse funksjonene for å sikre mer lokal kunst og
kultur. Å innhente kunnskapsgrunnlag for politikken som føres, følge
opp den kommunale kulturpolitiske forvaltningen gjennom veiledere
og retningslinjer, samt forvalte tilskudd som ikke egner seg for
departementet eller Kulturrådet, er bare noen eksempler. Den frie
kulturforskningen må sikres gjennom disse endringene, gjennom for
eksempel å opprette et eget forskningssenter for kultursektorforskning.
Det er viktig at kunstinstitusjonenes selvstendighet ivaretas selv
om de nødvendige direktoratsfunksjonene styrkes, altså betyr ikke
dette forslaget at forslagsstillerne ønsker å legge tilskudd til
institusjonene under et direktorat.
Disse medlemmer mener en ny
vurdering av Kulturrådet også bør sees i sammenheng med den fremtidige
utviklingen av Kulturtanken og Den kulturelle skolesekken. Disse medlemmer viser
til at det er blitt stilt spørsmål om hvorvidt Kulturtanken er den beste
måten å bruke ressursene på for å styrke Den kulturelle skolesekken.
Samtidig ser man en tendens der oppgaver og ansvar knyttet til profesjonelt
kulturtilbud for barn og unge skal skilles ut fra Kulturrådet og
flyttes til Kulturtanken.
Et alternativ til
denne utviklingen mener disse medlemmer er å samle
direktorats- og etatsfunksjoner i en ny separat direktoratsorganisasjon,
inkludert nasjonale oppgaver knyttet til Den kulturelle skolesekken,
å opprette flere virksomheter etter modell av Scenekunstbruket for
å ivareta kvaliteten i skolesekken, og å se til at fylkene får ansvar
og ressurser for å utvikle skolesekken videre. En mer «nedenifra
og opp»-modell for skolesekken, slik intensjonene med ordningen
har vært. Samtidig kan Kulturrådet og/eller et separat direktorat overta
nødvendige direktoratsoppgaver som i dag flyttes til Kulturtanken.
Disse medlemmer ønsker også
å foreslå skjerpelser i kulturloven for å styrke prinsippet om armlengdes
avstand og den lokale kulturpolitiske infrastrukturen. Kravene som
skal stilles, er overordnede minimumskrav til forvaltning som kommunene
kan løse på ulike måter.
Disse medlemmer vil understreke
at alle de organisatoriske endringene som forslagsstillerne ønsker
å utrede, må gjøres i tett dialog med feltet og de ansatte.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med en sak
om mulige endringer i kulturforvaltningen, inkludert å skille Kulturrådet
i to funksjoner, slik at armlengdesoppgavene og direktoratsoppgavene
ivaretas i hver sine separate organisasjoner. Målet for eventuell
endring er å styrke selvstendigheten, åpenheten og prinsippet om
armlengdes avstand for Kulturrådet, å styrke nødvendige direktoratsfunksjoner
og å ivareta kunstinstitusjonenes selvstendighet.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede en kraftig styrking av Norsk kulturfond,
både organisatorisk og økonomisk, og komme med forslag til områder
som trenger mer midler og/eller kompetanse.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med en sak
om å opprette et forskningssenter for kultursektorforskning.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede Kulturtankens rolle og videre drift i samsvar
med en ny struktur for Kulturrådet og et direktorat, med vekt på
å styrke Den kulturelle skolesekken. Utredningen må inkludere en vurdering
av å legge nasjonale oppgaver knyttet til Den kulturelle skolesekken
til Kulturrådet/direktoratet, om modeller som Scenekunstbruket kan
utvides til flere kulturuttrykk i samarbeid med de aktuelle feltene,
og hvordan fylkenes ansvar og ressurser kan økes for å styrke skolesekkens
tilbud.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede og fremme forslag om en endring av kulturloven
der det stilles krav til kulturpolitisk forvaltning i kommunene,
inkludert krav om en kommunedelplan om kultur, og der prinsippet om
armlengdes avstand lovfestes for alle forvaltningsnivåer.»