Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten
Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til representantforslaget
og til brev av 27. april 2021 fra statsråd Iselin Nybø.
Komiteen viser til representantforslagets
fire forslag som omhandler krisepakkemidler og sysselsettingseffekter.
Komiteen peker på at omfattende
økonomiske tiltak og lavere smittespredning har bidratt til at fallet
i økonomisk aktivitet her hjemme har vært mindre enn i mange andre
land. Norge er blant de landene som så langt er kommet best ut både
når det gjelder helsemessige konsekvenser av pandemien og utslag
i økonomien. Næringsstrukturen i Norge har mindre innslag enn mange
andre land av de tjenestenæringene som er blitt hardt rammet av
krisen. Dette har også bidratt til å begrense de negative effektene
på økonomien.
Komiteen viser til målrettede
tiltak rettet mot norsk næringsliv, som kompensasjonsordningen, lønnsstøtteordningen
og lånegarantiordningen. Store overføringer fra det offentlige samt
god omstillingsevne har ført til at mange bedrifter så langt har
klart seg bedre enn fryktet for ett år siden.
Komiteen viser til EØS-avtalen
og anskaffelsesreglene som gir norske virksomheter tilgang på kontrakter i
hele EØS-området, og at lov om offentlige anskaffelser er knyttet
opp til dette.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at foreliggende representantforslag
viser til bevilgningen på 110 mill. kroner til et nytt forskningsfartøy for
Havforskningsinstituttet, der oppdraget gikk til et nederlandsk
verft selv om også norske verft leverte kvalifiserte anbud. Flertallet er
enige i at handlingsrommet i anskaffelsesregelverket burde vært
utnyttet bedre i dette tilfellet, blant annet gjennom å vektlegge
miljøhensyn tyngre. Det ville gitt norske verft en konkurransefordel.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet påpeker at i etterkant av denne saken
fremmet Fremskrittspartiet et forslag om å opprette en ekspertenhet
for offentlige anskaffelser i forbindelse med behandlingen av Meld.
St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime
næring. Ekspertenheten skal bistå kommuner, fylkeskommuner og andre
offentlige aktører knyttet til ulike problemstillinger rundt offentlige
anskaffelser, og vurdere hvordan handlingsrommet i ulike regelverk
kan utnyttes. Enheten må blant annet ha kompetanse innenfor EØS-rettslige
problemstillinger. Disse
medlemmer viser til at forslaget fikk støtte av en hel komité,
og ble dermed vedtatt. Disse
medlemmer viser videre til at under behandling av samme sak
ble det vedtatt at regjeringen skal utrede handlingsrommet innenfor
EØS-avtalen for å plassere offentlige oppdrag hos norske verft.
Komiteen viser
til at Stortinget allerede har vedtatt følgende:
«Vedtak 840
‘Stortinget ber regjeringen
opprette en ekspertenhet for offentlige anskaffelser, plassert utenfor
Osloregionen, som skal bistå kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige
aktører knyttet til ulike problemstillinger rundt offentlige anskaffelser,
og hvordan handlingsrommet i ulike regelverk kan utnyttes. Enheten
må blant annet ha kompetanse innenfor EØS-rettslige problemstillinger.’
Vedtak 841
‘Stortinget ber regjeringen
utrede handlingsrommet for å plassere offentlige oppdrag ved norske
verft innenfor EØS-avtalen. Utredningen bør særlig se på norske
krav til standarder for utforming, utstyr, arbeidsspråk, lærlinger
og HMS, samt krav om lokalt nærvær eller responstid.’»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler
i all hovedsak situasjonsbeskrivelsen i representantforslaget og
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at bevilgede krisepakkemidler blir brukt
i henhold til Stortingets forutsetning om at det skal gi økt aktivitet
og sysselsetting i Norge.»
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide retningslinjer til bruk ved fremtidig
bevilgning av støtteordninger, subsidier, krisepakker og lignende,
som sørger for at bevilgningene gir økt aktivitet og sysselsetting
i Norge.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede og fremme forslag om å endre lov om offentlige
anskaffelser, slik at offentlige innkjøp generelt gir økt aktivitet
og sysselsetting i Norge.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre retningslinjer og andre virkemidler som fylkeskommunene
kan ta i bruk for å sikre økt aktivitet og sysselsetting i Norge
ved overgangen til nullutslippsferger.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at norsk økonomi har klart seg bedre gjennom koronakrisen
enn økonomien hos mange av våre handelspartnere. Videre er det bedriftene
selv som kjenner næringslivet og markedene de opererer innenfor
best, mens myndighetenes oppgave er å legge til rette gjennom gode
rammebetingelser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at gjennom EØS-avtalen
har norske bedrifter utvidet sitt hjemmemarked til hele EØS-området.
Forutsetningen for at det indre markedet skal fungere som et utvidet
hjemmemarked, er at EØS-statene ikke behandler bedrifter fra eget
land annerledes enn bedrifter fra andre EØS-land. Når norske bedrifter
får tilgang til hele det europeiske markedet, er det med på å sikre
økt aktivitet og lønnsomme arbeidsplasser i Norge. Reglene om offentlige anskaffelser
er en viktig forutsetning for dette.
Disse medlemmer peker på at
dersom loven om offentlige anskaffelser endres slik at norske tilbydere
skal foretrekkes ved tildeling av offentlige kontrakter, vil dette
være et brudd med EØS-avtalen. En slik endring kunne også få negative
konsekvenser for norsk næringsliv.
Disse medlemmer viser videre
til at det allerede i dag foreligger omfattende veiledning om offentlige anskaffelser,
både om regelverket og praktisk veiledning på NFD og DFØ sine hjemmesider.
DFØ er regjeringens fagorgan for offentlige anskaffelser og har
omfattende veiledningsvirksomhet rettet mot alle offentlige oppdragsgivere,
inkludert fylkeskommuner og kommuner.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, deler forslagsstillernes frustrasjon
over at Stortingets vedtak om 110 mill. kroner til Havforskningsinstituttet
i juni 2020 ikke har gått til å skape sysselsetting og aktivitet
i norske verft, men heller endte opp i Nederland. Fremtidige investeringer
må kunne legge vekt på blant annet tydeligere klima- og miljøkrav,
sikkerhetspolitiske hensyn og være geografisk nært.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti peker på at regjeringen
i mai 2020 la fram en verftspakke med en samlet verdi på 744 mill.
kroner med det formål å gi verftsnæringen flere oppdrag å konkurrere
om.
Disse medlemmer påpeker at
hoveddelen av verftspakken har gått til norske verft, som oppgradering av
Skjoldklasse-korvettene og alle kontraktene for oppgradering av
Havforskningsinstituttets forskningsfartøy. I anbudskonkurransen
var det et nederlandsk verft som kom best ut både på pris og kvalitet.
Disse medlemmer fremhever at
det i Havforskningsinstituttets anskaffelsesprosess for et nytt
kystgående forskningsfartøy, der det nederlandske verftet var best
på pris og kvalitet, ble stilt krav om utslipp og tiltak for å redusere
energiforbruk, og krav om miljøvennlige materialer og produkter.
Disse medlemmer minner om at
anskaffelsesreglene bygger på at vi gir leverandører fra andre EØS-land
samme tilgang i Norge som vi ønsker i resten av EØS-området, men
at det foreligger handlingsrom der det blant annet kan stilles krav
om utslipp og tiltak for å redusere energiforbruk, som nevnt over.
Disse medlemmer peker på at
det i dagens regelverk er åpent for at det i enkelte tilfeller er
mulig å forskjellsbehandle der det er behov for krav om lokalt nærvær
eller kort responstid for å kunne oppfylle oppdraget, og dessuten
at konkurransegrunnlag kan utarbeides på norsk, slik at det blir
lett tilgjengelig for norske tilbydere.