Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og Bjørnar Laabak, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Representantforslag 269 S (2020–2021) om å sikre rammebetingelser for en slagkraftig fagbevegelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at den norske samfunnsmodellen og trepartssamarbeidet har sikret høy verdiskaping og trygge arbeidsplasser i hele landet. For næringslivet er et organisert arbeidsliv et viktig konkurransefortrinn – det gir økt produktivitet, lojale ansatte og tilgang på riktig kompetanse.

Flertallet viser til at denne modellen i dag utfordres på flere områder; av lav organisasjonsgrad innen flere bransjer, løsere tilknytning til arbeidslivet, og av useriøse og kriminelle aktører som stadig blir mer profesjonelle. Flertallet viser til at dersom vi skal sikre at den norske modellen skal overleve også i fremtiden, kreves det politisk innsats og vilje.

Flertallet viser videre til stortingsvedtak nr. 437, 31. januar 2018:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortinget med forslag som bidrar til at organisasjonsgraden kan økes, som en anerkjennelse av betydningen av at mange arbeidstakere velger å være fagorganisert.»

Flertallet mener det er skuffende at regjeringen fortsatt ikke har fulgt opp dette vedtaket.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å øke organisasjonsgraden og styrke trepartssamarbeidet i arbeidslivet.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå bruken av lockout og tvungen lønnsnemnd og fremme forslag som skal sikre at tvungen lønnsnemnd ikke kan brukes for å undergrave streikeretten, verken ved at den ene parten bruker lockout, eller ved at det ikke gjøres en grundig nok vurdering av om et streikeuttak truer liv og helse.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at arbeidere som har inngått en såkalt husavtale, kan fri seg fra denne på kort varsel dersom formålet er å inngå en landsdekkende tariffavtale.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det norske arbeidslivet skal være trygt, godt og velorganisert.

Disse medlemmer viser videre til at streik og lockout er lovlige virkemidler, hvor det er partene som har ansvaret for at arbeidskampen gjennomføres på en forsvarlig måte og ikke får konsekvenser for liv og helse. Tvungen lønnsnemnd er ikke ønskelig, og myndighetene griper bare inn dersom det er absolutt nødvendig for å avverge at det oppstår fare for liv og helse. Det er helsemyndighetene som først og fremst vurderer hvor og når det er fare for liv og helse, i form av Helsetilsynet, som uavhengig faglig myndighet. Disse medlemmer viser til at det i dialog med partene har kommet frem at de vurderer det som at dagens system i all hovedsak fungerer godt. Det er viktig med dialog med partene i arbeidslivet om hvordan en kan unngå inngrep i konflikter og bruk av tvungen lønnsnemnd. Samtidig er det partene selv som har ansvaret for å gjennomføre streik og lockout på en måte som gjør inngrep unødvendig.

Disse medlemmer fremhever at tillitsvalgte må kunne arbeide på en trygg måte og ikke utsettes for represalier som følge av innsatsen de gjør som tillitsvalgte. Arbeidsmiljøloven gir alle arbeidstakere et vern mot oppsigelse på usaklig grunnlag, og forbyr videre diskriminering på grunnlag av medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon. Dette vernet skal også beskytte tillitsvalgte i utførelsen av deres verv.

Disse medlemmer viser til at det er en viktig del av organisasjonsfriheten at organisasjonene selv bestemmer hvilke avtaler de ønsker å inngå, hva de skal inneholde og hvor lenge de ønsker å binde seg. Videre har den enkelte arbeidstaker også frihet til selv å velge om en vil være organisert, og hvilke organisasjon de er medlem av, som kan inngå avtale på deres vegne. En tariffavtale er en avtale mellom ansvarlige parter som inneholder rettigheter og plikter for både arbeidsgiver, fagforening og arbeidstaker. Begge parter må derfor kunne legge til grunn at en avtale gjelder for den perioden den er inngått. Det er viktig for forutsigbarheten og tilliten mellom partene at det er klart hvor lenge en avtale er bindende og hvordan fremgangsmåten er hvis en av partene ikke lenger ønsker å være bundet.

Disse medlemmer avviser på denne bakgrunn alle forslagene.