3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende
leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde
og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale
og Bjørnar Laabak, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til Prop. 170 L (2020–2021) om Endringer
i folketrygdloven (adgang til å ta opplæring og utdanning med dagpenger).
Komiteen viser til at dagpenger
både er en viktig inntektssikringsordning og et arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel.
Dagpenger skal være en midlertidig sikring av inntekt til personer
som har mistet jobben, men skal også være innrettet slik at dagpengemottakeren motiveres
til aktiv arbeidssøking. Komiteen viser til at hovedregelen
i folketrygdloven § 4-6 første ledd er at personer som tar opplæring
eller utdanning, eller deltar i ulønnet arbeid, ikke gis dagpenger,
ettersom disse normalt ikke er disponible for arbeidsmarkedet i
denne perioden, samt at det overfor de som må finansiere utdanning
med studielån eller egne midler, kan virke urimelig dersom det i
stor grad tillates at arbeidssøkere får finansiert utdanningen sin
gjennom dagpenger. Folketrygdloven § 4-6 første ledd annet punktum
åpner imidlertid for at det i nærmere angitte tilfeller kan gis
unntak fra hovedregelen om at dagpenger ikke kan kombineres med
utdanning.
Komiteen viser til at dagens
arbeidsmarked i stadig større grad stiller krav om kompetanse og
formelle kvalifikasjoner. Behovet for å endre på et for rigid regelverk
som hindrer permitterte og arbeidsledige i å ta den utdanningen
som kanskje er veien tilbake i jobb, har lenge vært klart. Det er
også bakgrunnen for tre offentlige utredninger som har fremmet forslag
om endringer i dagpengeregelverket: NOU 2018:13 Voksne i grunn-
og videregående opplæring (heretter Livsoppholdsutvalget), NOU 2019:12
Lærekraftig utvikling (heretter Etter- og videreutdanningsutvalget),
og NOU 2019:7 Arbeid og inntektssikring (heretter Sysselsettingsutvalgets
ekspertgruppe).
Komiteen viser til at covid-19-pandemien
ytterligere har aktualisert dette behovet for å gjøre endringer
i anledningen til å kombinere dagpenger med opplæring og utdanning,
ettersom det gjerne er folk med kortere utdanning som rammes hardest
når folk blir permitterte og mister jobben. Konsekvensene av pandemien
har derfor nødvendiggjort midlertidige ordninger i påvente av at
nye varige endringer blir klare.
Komiteen viser til at det
fra 20. april 2020 ble innført en midlertidig ordning som gjør det
lettere å ta opplæring som den enkelte selv tar initiativ til, og
samtidig beholde retten til dagpenger. I den midlertidige ordningen,
som omfatter alle ledige og permitterte, er kravet til forutgående
søknad til Arbeids- og velferdsetaten opphevet, mens kravet om aktiv
arbeidssøking og om å være disponibel for arbeidsmarkedet er opprettholdt.
Ordningen er vedtatt forlenget frem til 1. juli 2021, jf. dagpengeforskriften
§ 4-3a. Komiteen viser
til at Arbeids- og velferdsetaten i forlengelse av dette har måttet håndtere
en sterk økning i antall dagpengesøknader, parallelt med stadige
endringer i regelverk for inntektssikringsordningene, og at en ny,
varig ordning krever tekniske endringer i saksbehandlingssystemet
som det vil ta tid å få på plass.
Komiteen viser til at de foreslåtte
endringene i regelverket nå legger særlig til rette for at dagpengemottakere
kan ta grunn- og videregående opplæring og fagskoleutdanning, og
at det for denne typen opplæring er foreslått en nedre aldersgrense
på 25 år, med mulighet til å ta utdanning på full tid, og begrensninger
i kravet om å være reell arbeidssøker, mens det for utdanning ved
høyskoler og universiteter er noen flere begrensninger, blant annet
når det kommer til aldersgrense, studieprogresjon, varighet og kravet
om å være reell arbeidssøker, samt en nedre aldersgrense på 30 år. Komiteen viser
til at det også er foreslått en begrensning på inntil 15 studiepoeng
per semester, som tilsvarer 50 pst. studieprogresjon, med en maksvarighet
på inntil 12 måneder for å unngå at dagpenger blir et alternativ
til lånekassefinansiert utdanning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at arbeidsledighet
har store kostnader både for samfunnet og for den enkelte. For Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er ingen oppgave viktigere enn å få hele folket
i arbeid. Muligheten for å tilegne seg arbeidsrelevant kompetanse
er avgjørende for å sikre høy sysselsetting.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at proposisjonen er en oppfølging av stortingsvedtak nr.
319, 15. desember 2017. Flertallet påpeker at vedtaket
ble fattet mot stemmene fra representantene fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre. Flertallet viser
videre til forslag fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med Stortingets behandling
av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 15 S (2020–2021) om å åpne
for at personer over 25 år uten fullført VGO eller grunnskole skulle
kunne delta i utdanning med dagpenger. Forslaget fikk ikke flertall
ettersom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet stemte imot forslaget. Flertallet viser
til at personer uten fullført videregående opplæring har fått det
vanskeligere på arbeidsmarkedet de siste tiårene, og analyser viser
at denne utviklingen vil forsterkes i årene fremover. Flertallet mener
det er kritikkverdig at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets
vedtak raskere.
Flertallet støtter intensjonen
om å gjøre det lettere å kombinere dagpenger og utdanning. Flertallet understreker
at det er avgjørende at ledige og permitterte får god informasjon
om de mulighetene som finnes for å delta i utdanning, og at de følges
opp tett fra Navs side. For mange ledige vil det være krevende å
sette seg inn i hvilke utdanningstilbud som er tilgjengelige og
lar seg kombinere med dagpenger. For personer uten fullført grunnskole
eller VGO mener flertallet at
det vil være viktig med tett og systematisk oppfølging for å legge
til rette for å fullføre et utdanningsløp på dagpenger.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen pålegge Nav en informasjonsplikt overfor mottakere
av dagpenger om de mulighetene de har for å delta i utdanning eller
opplæring.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at dagpengemottakere uten fullført utdannelse
på grunnskole- eller videregående nivå følges opp tett og systematisk
om de benytter muligheten til å delta i utdanning med dagpenger.»
Flertallet viser
til at proposisjonen ikke omtaler hvorvidt eksisterende studietilbud
vil dekke behovet dersom flere i fremtiden skal kombinere dagpenger
og utdanning. Etterspørselen etter fagarbeidere vil øke kraftig
i årene fremover. Å gjøre det enklere å gjennomføre yrkesfaglig
utdanning i kombinasjon med dagpenger vil kunne bedre den enkeltes
mulighet til å komme i arbeid og sikre det norske samfunnet tilgang
på kritisk kompetanse i årene fremover. Dette vil imidlertid også forutsette
en generell styrking av både yrkesfagopplæringen, lærlingordningen
og fagskoleutdanningene, slik at det faktisk finnes et reelt studietilbud
for personer som ønsker å benytte muligheten til å kombinere dagpenger
med utdanning. For yrkesfaglige studier er det allerede en stor
mangel på tilgjengelige lærlingplasser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslag i Arbeiderpartiets
og Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 om en styrket
satsing på yrkesfagene.
Disse medlemmer viser videre
til at endringene i dagpengeregelverket må sees i sammenheng med
andre pågående prosesser knyttet til mulighetene voksne personer
har for å fullføre utdanning på grunnskole- og videregående nivå
som for eksempel oppfølgingen av Lied-utvalgets anbefalinger om
modulbasert opplæring for voksne.
Disse medlemmer mener det
er positivt at en forskriftsfesting av reglene åpner for at regjeringen
raskt kan respondere og endre på reglene i ekstraordinære situasjoner.
Covid-19-pandemien har vist viktigheten av å kunne gjøre denne typen
tilpasninger i en krisesituasjon med høy arbeidsledighet. Det er
i proposisjonen ikke utfyllende beskrevet hvilke endringer som kan være
aktuelle å innføre som midlertidige tiltak i eventuelle fremtidige
krisescenarier. For at responsen i en krisesituasjon skal være rask
og treffsikker, mener disse medlemmer at
regjeringen i dialog med arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene
må klargjøre hvilke endringer som kan være aktuelle i perioder med
høy arbeidsledighet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener det er viktig å understreke at muligheten til å gjøre endringer
i forskrift ikke er ment å gi adgang til å innføre endringer som
innebærer innskrenkninger av muligheten til å kombinere dagpenger
og utdanning.
Flertallet viser til at regjeringen
foreslår at de midlertidige unntakene om utdanning og dagpenger som
ble innført på grunn av covid-19-pandemien, skal videreføres frem
til reglene foreslått i proposisjonen trer i kraft 1. oktober 2021. Flertallet mener
det er avgjørende at krisetiltakene i møte med pandemien opprettholdes
så lenge krisen varer. Flertallet forventer
at regjeringen følger situasjonen i arbeidsmarkedet nøye og vurderer
behovet for å forlenge de midlertidige unntakene på et senere tidspunkt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at det er viktig
at endringer i regelverket ikke medfører at dagpenger fremstår som
en alternativ kilde til studiefinansiering eller unødig forsinker
overgangen fra ledighet til arbeid.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser samtidig til at de færreste fulltidsstudenter i dag er i stand
til å finansiere livsopphold under studiene utelukkende basert på
støtte fra Lånekassen. Flertallet viser
i denne sammenheng til foreslåtte bevilgninger i Arbeiderpartiets,
Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2021 knyttet til økte bevilgninger til studentboliger, reisestipend
og helsetjenester. Flertallet viser
videre til at et flertall på Stortinget våren 2020 vedtok å bevilge
1 mrd. kroner til konvertering av tilleggslån til stipend for studenter
som kunne dokumentere inntektsbortfall, samt ytterligere 1 mrd.
kroner i januar 2021.
Flertallet viser videre til
at flere av problemstillingene som aktualiseres i proposisjonen,
henger tett sammen med hvordan universiteter og høyskoler finansieres
og utformer sine tilbud. Flertallet mener det må forventes
at utdanningsinstitusjonene selv vurderer nødvendige tilpasninger
i sin organisering og studietilbud i tråd med det nye regelverket.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader om
studenter og dagpenger i forbindelse med Stortingets behandling
av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 15 (2020–2021). Dette medlem påpeker
at studenter er blant gruppene som sliter aller mest som følge av
covid-19-pandemien. En NRK-undersøkelse utført av Kantar i desember
2020 viser at to av fem studenter har dårligere råd under pandemien.
Det er i størst grad studenter og selvstendig næringsdrivende som
rapporterer om trangere tider. Studentene oppgir selv at det er
bred enighet om at studiestøtten ikke er nok til å leve på.
Dette medlem viser til at
syv av ti studenter jobber ved siden av studier, og mange har opplevd
å bli permittert fra arbeidsplassen sin. En undersøkelse gjennomført
midt under krisen, viser at én av tre studenter har fått pengehjelp
fra familiemedlemmer under covid-19-pandemien. Studenter med jobb
ved siden av studier bidrar med skatt på lik linje med andre arbeidstakere, og
bør derfor ha rett til bistand fra fellesskapet spesielt i en ekstraordinær
og krevende situasjon. Det er viktig å sikre at studenter ikke må
slutte med studier som kvalifiserer til arbeid, særlig ikke i en
tid hvor det bør være spesielt fokus på å forhindre økende ledighet
på andre siden av pandemien.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at også studenter som mottar lån eller stipend
fra Lånekassen, kan motta dagpenger ved inntektsbortfall som følge
av covid-19-pandemien.»