Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og Bjørnar Laabak, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Prop. 154 L (2020–2021) om endringer i arbeidsmiljøloven og diskrimineringsombudsloven.

Nemndløsning for varslingssaker

Komiteen merker seg at regjeringen gjennom proposisjonen fremmer forslag som skal følge opp Varslingsutvalget sin rapport: NOU 2018:6 Varsling – verdier og vern.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å gi Diskrimineringsnemnda myndighet til å avgjøre tvister om gjengjeldelse etter varsling. Forslaget har vært på høring, og komiteen merker seg at forslaget om en nemndsordning for disse tilfellene har hatt stor støtte blant høringsinstansene fra arbeidstakersiden. Komiteen viser til at det i høringen har vært ulike syn på hvordan dette bør organiseres og til hvilket organ behandlingen skal ligge. Komiteen viser videre til at flere av høringsinstansene uttrykker bekymring for ressurstilgangen til Diskrimineringsnemnda, og legger til grunn at regjeringen hensyntar dette i videre arbeid. Komiteen merker seg også at flere av høringsinstansene på arbeidsgiversiden ikke støtter dette forslaget, men flere av de store aktørene blant arbeidsgiverne peker på Diskrimineringsnemnda som en fornuftig plassering dersom man likevel vil ta dette ansvaret ut av domstolene. Komiteen merker seg likevel at flere av disse høringsinstansene frykter at rettssikkerheten ikke i tilstrekkelig grad kan oppfylles dersom disse sakene flyttes ut av domstolene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Stortingets behandling 5. april 2016 av Representantforslag 30 S (2015–2016) fra Arbeiderpartiet om behovet for et sterkere vern av varslere, jf. Innst. 205 S (2015–2016). Det ble i forslaget fremsatt en rekke konkrete forslag til styrking av varslervernet, herunder styrking av vernet mot gjengjeldelse. Disse medlemmer viser til at ingen av forslagene fikk flertall, men at det i tilknytning til saken ble vedtatt å sette ned et utvalg som skulle utrede et sterkere vern av varslere, og at utvalget 15. mars 2018 presenterte sine forslag i NOU 2018:6. Disse medlemmer viser videre til at Stortinget 5. juni 2019 behandlet Prop. 74 L (2018–2019) Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling), jf. Innst. 315 L (2018–2019), som en oppfølging av varslingsutvalgets forslag, herunder spørsmålet om et lavterskeltilbud i tillegg til domstolene, for gjengjeldelsessaker etter varsling.

Disse medlemmer understreker at varsling om kritikkverdige forhold er viktig og ønskelig, både for de virksomhetene det gjelder, og for samfunnet som helhet, og at samfunnet derfor må legge til rette for at det skal være trygt å varsle uten å risikere å bli utsatt for gjengjeldelse i ulike former. Disse medlemmer støtter derfor at det opprettes et lavterskeltilbud for behandling av saker om gjengjeldelse etter varsling, og viser i den forbindelse til sine merknader i Innst. 315 L (2018–2019). Det vises til at varslingsutvalget var delt i synet på dette spørsmålet. Flertallet anbefalte at det ble opprettet en egen tvistenemnd/varslingsnemnd for saker om brudd på gjengjeldelsesbestemmelsene, herunder krav om oppreisning og erstatning, mens mindretallet anbefalte at slike saker fortsatt skulle ligge til domstolene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 74 L (2018–2019) anbefalte å opprette et lavterskeltilbud ved å legge oppgavene til en eksisterende nemnd, der Tvisteløsningsnemnda som behandler saker etter arbeidsmiljøloven, der varslerbestemmelsene står, ble særlig fremhevet. Disse medlemmer viser til Innst. 315 L (2018–2019), der Arbeiderpartiet og Senterpartiet i felles merknader og forslag støttet at oppgaven i første omgang kunne legges til den eksisterende Tvisteløsningsnemnda, men samtidig ba om at regjeringen evaluerte ordningen når den hadde fått vart en stund, og kom tilbake til Stortinget med en vurdering av om det likevel ville vært bedre med en egen nemnd bare for varslingssaker.

Disse medlemmer viser til at regjeringen nå i stedet foreslår at lavterskeltilbudet legges til Diskrimineringsnemnda. Disse medlemmer mener det har tatt svært lang tid å få på plass et sterkere vern av varslere, herunder et lavterskeltilbud for gjengjeldelsessaker, og vil derfor støtte regjeringens forslag slik det nå foreligger, slik at tilbudet kommer i gang så raskt som mulig. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen på egnet måte kommer tilbake til Stortinget med en evaluering av ordningen når den har fungert en tid. Disse medlemmer viser til høringsuttalelsene til regjeringens høring av saken, der flere, inklusive Diskrimineringsnemnda selv, understreker behovet for å tilføre nødvendig kompetanse og tilstrekkelige ressurser. Disse medlemmer støtter dette.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen fremmer en rekke forslag som gjelder saksbehandlingsregler, frister, avgrensning og presisering av Diskrimineringsnemndas kompetanse mv., og støtter disse. Disse medlemmer merker seg at flere av høringsinstansene har gitt innspill om at Diskrimineringsnemnda også bør få ansvar for varslingssaker etter skipsarbeidsloven. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen vurderer om og ev. hvordan dette kan skje, for eksempel i forbindelse med evaluering av om lavterskeltilbudet fungerer etter hensikten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets behandling av Prop. 74 L (2018–2019) Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling), jf. Innst. 315 L (2018–2019), som fulgte opp varslingsutvalgets forslag, herunder spørsmålet om et lavterskeltilbud i tillegg til domstolene, for gjengjeldelsessaker etter varsling. Varslingsutvalgets flertall foreslo å opprette en egen varslingsnemnd for saker om brudd på gjengjeldelsesforbudet ved varsling, fordi det var behov for en raskere, rimeligere og mer effektiv mekanisme enn hva domstolene representerer i disse sakene. Men allerede da hadde Arbeidstilsynet bygget opp betydelig kompetanse innen varsling, med en rekke veiledningsaktiviteter på dette området.

Derfor støttet disse medlemmer et lavterskeltilbud for saker om gjengjeldelse på grunn av varsling og mente det var en bedre løsning å bygge på en eksisterende nemnd istedenfor å etablere en ny. Dermed kan en nyttiggjøre seg eksisterende kompetanse og administrasjon, som vil være mer ressurseffektivt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen nå foreslår å gi Diskrimineringsnemnda myndighet til å avgjøre tvister om gjengjeldelse etter varsling, og at nemndas kompetanse i varslingssaker foreslås avgrenset mot saker om oppsigelse og avskjed, slik at denne typen tvister fortsatt skal være forbeholdt domstolsbehandling. Disse medlemmer mener at forslaget dermed ivaretar betenkeligheter flere av høringsinstansene hadde angående rettssikkerhet i høringen i forbindelse med Prop. 74 L (2018–2019) Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling).

Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til forslaget om at personer som utsettes for gjengjeldelse i arbeidslivet, skal kunne ta saken opp for en nemnd, og at nemnda skal ha myndighet til å tilkjenne oppreisning og i en viss grad erstatning ved brudd på gjengjeldelsesforbudet. Dette medlem viser til at forslaget får bred tilslutning fra mange av høringsinstansene. Det trekkes frem at et lavterskeltilbud for gjengjeldelsessaker etter varsling vil styrke vernet mot gjengjeldelse betraktelig, men at det er særlig viktig å sikre at saksbehandlingen er gratis, at man ikke er nødt til å bruke advokat i prosessen, og at man ikke risikerer å måtte betale motpartens saksomkostninger. Dette medlem viser til at Likestillings- og diskrimineringsombudet ber om å skille varslingssaker ut i en egen avdeling som opparbeider seg særskilt kompetanse på behandling av varslingssaker etter arbeidsmiljøloven. Samtidig uttrykker flere høringssvar bekymring for nemndas tilgang på ressurser, og for at forslaget vil føre til økt saksmengde for nemnda, som allerede har lang saksbehandlingstid. Dette innebærer at det er behov for å bevilge tilstrekkelig med midler slik at behandlingstiden ikke forlenges ytterligere, og at behandling av gjengjeldelsessaker ved varsling ikke må gå ut over oppfølging av likestillings- og diskrimineringssakene som nemnda har i dag.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at varslingssaker skilles ut i en egen avdeling i Diskrimineringsnemnda, som opparbeider seg særskilt kompetanse på behandling av varslingssaker etter arbeidsmiljøloven.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det følger med nødvendige ressurser til Diskrimineringsnemnda for å forhindre økning i saksbehandlingstiden eller at forslaget går ut over oppfølging av likestillings- og diskrimineringssaker.»

Flertallet viser til felles merknader og forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 74 L (2018–2019), jf. Innst. 315 L (2018–2019), og mener det er på tide å etablere et nasjonalt varslerombud som kan gi råd og veiledning til dem som vurderer å varsle, og bistå i disse sakene.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om opprettelse av et eget varslerombud.»

Andre endringer i diskrimineringsombudsloven

Komiteen viser videre til at det i proposisjonen legges frem flere forslag til mindre endringer eller presiseringer av diskrimineringsombudsloven.

Komiteen støtter disse endringene.

Endret hjemmel for forskrift om arbeid i arbeidsgivers hjem

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås endringer i arbeidsmiljøloven § 1-5 andre ledd som gir departementet myndighet til å fastsette forskrift om arbeid i arbeidsgivers hjem. Komiteen merker seg at regjeringen mener det er behov for en endret lovhjemmel for å kunne ratifisere ILO-konvensjon nr. 189 om anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem. Komiteen deler regjeringens vurdering av at det er viktig med et seriøst arbeidsliv også når arbeidet utføres i private hjem.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener likevel at forslaget i proposisjonen er svakt begrunnet, og at drøftinger rundt praktisering av regelverk, kontroll og risiko for betydelig byråkratisering er for svake.

Komiteen viser ut over dette til komiteens merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 163 S (2020–2021) Samtykke til ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 189 om anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem av 16. juni 2011, jf. Innst. 453 S (2020–2021).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 163 S (2020–2021), jf. Innst. 453 (2020–2021):

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i utforming av forskriften vil være viktig å inkludere alle arbeidsforhold og tilknytningsformer til hjemmet som fører til utnytting av personer som arbeider i hjemmet, samt sikre at det gis tilstrekkelig tilsynsmyndighet og bøter for brudd på forskrift. Tilsyn og bøter vil ha en viktig signaleffekt og kan virke forbyggende.»

Midlertidig utvidelse av fortrinnsretten etter arbeidsmiljøloven §14-2

Komiteen registrerer at departementet foreslår å følge opp anmodningsvedtak om å sikre midlertidig utvidelse av fortrinnsretten med tolv måneder for å styrke stillingsvernet for ansatte som har fått avviklet sitt arbeidsforhold med begrunnelse i pandemiens virkninger. Komiteen slutter seg til forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknader og forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 232 S (2020–2021) om endringer i statsbudsjettet for 2021 som følge av pandemien, der disse tre partier fremmet et bedre forslag med færre begrensninger mht. hvem som omfattes av utvidet fortrinnsrett:

«Stortinget ber regjeringen midlertidig utvide fortrinnsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 14-2 (4) med 12 måneder for å styrke stillingsvernet for ansatte.»

Disse medlemmer viser til at forslaget ble nedstemt av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ved Stortingets behandling av saken 18. februar 2021.

Forrige kapittel
Neste kapittel