1.5.1 Departementets vurderinger og forslag
Det vises til Stortingets
behandling av:
-
Prop. 72 LS (2020–2021)
Endringer i statsbudsjettet 2021 under Arbeids- og sosialdepartementet
(økonomiske tiltak i møte med pandemien: permittering, dagpenger,
særordning for lærlinger, kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende
og frilansere)
-
Prop. 75 S (2020–2021)
Tillegg til Prop. 72 LS om endringer i midlertidig lov om kompensasjonsytelse
for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt
som følge av utbrudd av covid-19 og endringer i statsbud. 2021 under
ASD (øk. tiltak i møte med pandemien)
-
Prop. 79 S (2020–2021)
Endringer i statsbudsjettet 2021 under ASD, kap. 605, 634, 2541,
2650 og 2651 (økonomiske tiltak i møte med pandemien), jf. Innst.
232 S (2020–2021) der følgende stortingsvedtak nr. 631 ble vedtatt
18. februar 2021:
«Stortinget ber
regjeringen legge frem forslag til endringer i arbeidsmiljøloven
§ 14-2 (4) for å sikre midlertidig utvidelse av fortrinnsbestemmelsen
med 12 måneder for å styrke stillingsvernet for ansatte som har fått
avviklet sitt arbeidsforhold med begrunnelse i pandemiens virkninger.»
Med bakgrunn i stortingsvedtak
nr. 631 foreslås det at fortrinnsretten etter arbeidsmiljøloven
§ 14-2 midlertidig utvides for arbeidstakere som får avviklet sitt
arbeidsforhold på grunn av virkninger av covid-19-pandemien. Det
foreslås at fortrinnsretten i slike situasjoner skal gjelde fra
oppsigelsestidspunktet og i to år fra oppsigelsesfristens utløp.
Bestemmelsen om utvidet fortrinnsrett kan inntas i loven gjennom
en tilføyelse i § 14-2 fjerde ledd. Det foreslås at den utvidede
fortrinnsretten skal gjelde i de samme tilfeller som den alminnelige
fortrinnsretten, det vil si ved situasjoner som nevnt i både første
og andre ledd i bestemmelsen. Andre ledd omhandler arbeidstaker
som er midlertidig ansatt og som på grunn av virksomhetens forhold
ikke får fortsatt ansettelse, og arbeidstaker som har akseptert
tilbud om redusert stilling istedenfor oppsigelse.
For at den utvidede
fortrinnsretten skal gjelde, oppstilles det altså et krav om at
arbeidsforholdet er avviklet på grunn av virkninger av covid-19-pandemien.
Virkeområdet er dermed snevrere enn for den vanlige fortrinnsretten
etter § 14-2, som gjelder generelt ved opphør på grunn av virksomhetens
forhold.
Det kan potensielt
bli en vanskelig grensedragning å skille mellom oppsigelser som
er en konsekvens av pandemien og de tilfeller der det er en aktivitetsnedgang
i virksomheten, men der nedgangen ikke følger av pandemien eller
myndighetsanbefalinger, noe som også tatt opp under høringen.
Det presiseres at
det ikke oppstilles et krav om at avviklingen av arbeidsforholdet
uttrykkelig må være begrunnet i covid-19-pandemien. Bestemmelsen
må gjelde ved avvikling av arbeidsforhold som enten direkte eller
indirekte, og helt eller delvis, har skjedd på grunn av virkninger
av covid-19-pandemien. De reelle forholdene må legges til grunn.
Arbeidsforhold som eventuelt avvikles på grunn av virksomhetens
forhold i perioden bestemmelsen er ment for, i mange tilfeller vil
måtte sies å skje på grunn av virkninger av pandemien. Hvorvidt
det har foreligget en situasjon som gir utvidet fortrinnsrett må
imidlertid vurderes konkret. Ved eventuelle tvister vil grensedragningen
være gjenstand for vurdering av domstolene etter normal bevisførsel.
Det legges opp til
at den utvidede fortrinnsretten skal gjelde i en begrenset periode,
for arbeidsforhold som avvikles til og med 31. desember 2021. Personer som
frem til denne datoen blir sagt opp eller får arbeidsforholdet sitt
avviklet etter situasjoner omtalt i § 14-2 andre ledd på grunn av
covid-19-pandemiens virkninger, skal ha to års fortrinnsrett til
ny ansettelse i samme virksomhet.
Den nye lovbestemmelsen
må gjelde for oppsigelser fremover i tid, fra det tidspunktet bestemmelsen
trer i kraft. Hensynet til forutberegnelighet for virksomhetene
er viktig i denne sammenheng, og at det vil virke urimelig å la
bestemmelsen virke bakover i tid. Det tas sikte på at lovendringen
skal tre i kraft så snart Stortinget har behandlet saken. Det er
derfor lagt opp til i ordlyden at den utvidede fortrinnsretten skal
gjelde for arbeidsforhold som fra og med 1. juli 2021 avvikles på
grunn av virkninger av covid-19-pandemien.
Bestemmelsen i § 14-2
regulerer flere ulike sider av fortrinnsretten og hvordan denne
skal praktiseres. I høringen med partene kom det innspill om å innta
enkelte særreguleringer for den utvidede fortrinnsretten når det gjelder
frister mv. NHO foreslo at fristen for å akseptere et tilbud om
ny stilling bør være på én istedenfor to uker når det gjelder utvidet
fortrinnsrett. Det ble også foreslått at den utvidede fortrinnsretten
ikke skal gjelde for midlertidig ansatte, og heller ikke gjelde
ved konkurs, slik fortrinnsretten ellers gjør.
Det er imidlertid
hensiktsmessig at de samme vilkårene knyttet til fortrinnsretten
i hovedsak skal gjelde, blant annet av hensyn til brukervennlighet
og forutberegnelighet. Dette innebærer at de øvrige vilkårene knyttet
til fortrinnsretten i § 14-2 foreslås også å gjelde for den utvidede
fortrinnsretten.