Mobil-
og bredbåndsnett
Komiteen viser til at 5G følger
etter dagens 4G-teknologi som finnes hos mobiltilbydere over hele
verden, og de første installasjonene av 5G-teknologi er allerede
gjennomført, både i Norge og i andre land. 5G forventes å bidra
til at vi kan løse oppgaver på nye måter og øke produktiviteten
i alle samfunnssektorer.
Komiteen bemerker videre at
Norge generelt har godt utbygde nett og et variert tjenestetilbud.
Nesten alle husstander har tilbud om grunnleggende bredbånd, og
andelen husstander som har tilbud om raskt bredbånd, øker år for
år, og var ved utgangen av første halvår 2020 på 89 pst.
Komiteen er opptatt av at gode
og sikre ekomnett skal komme alle innbyggere til gode, være en konkurransefordel
for norsk næringsliv i hele landet, og legge til rette for gode
og fremtidsrettede offentlige tjenester.
Komiteen er kjent med at bredbåndstilbudet
i Norge er svært godt, både i europeisk og internasjonal målestokk.
Tilbudet er imidlertid bedre i tettbygde enn i spredtbygde strøk.
Dette henger sammen med at utbyggingskostnadene må deles på langt
færre kunder i spredtbygde strøk med færre brukere. Mens 96 pst.
av husstandene i tettbygde strøk hadde tilbud om raskt bredbånd
på 100 Mbit/s per første halvår 2020, hadde 56 pst. av husstandene
i spredtbygde strøk dette på samme tidspunkt. Selv om gapet er redusert
de siste årene, mener komiteen fortsatt
at forskjellen er for stor. Den teknologiske utviklingen går svært
raskt. Kobbernettet, som har tjent det norske samfunnet godt i mange
tiår, skal erstattes med nye og fremtidsrettede løsninger. Dette
vil være et gode for de fleste allerede nå og for alle på sikt,
fordi kobbernettet erstattes med fremtidsrettede løsninger basert
på fiber og mobilnett.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
at Norge er et av de mest digitaliserte landene i verden. EUs årlige
undersøkelse av status for digitalisering i Europa (The Digital
Economy and Society Index (DESI) 2020), viser klar fremgang for
Norge på områdene digital infrastruktur, offentlige digitale tjenester
og digital kompetanse. Flertallet merker
seg at Norge ligger helt i toppen av kåringen sammen med de andre skandinaviske
landene. Undersøkelsen viser at Norge har den høyeste internettbruken
i befolkningen, og at mer enn 90 pst. bruker offentlig digitale
tjenester eller har kontakt med det offentlige gjennom digitale
kanaler. Flertallet viser
til at Norge scorer særlig høyt på bruk av eforvaltningsløsninger
og digitale tjenester for næringslivet. Sammen med Danmark har Norge
den beste mobil- og bredbåndstilgangen.
Flertallet understreker at
den markedsbaserte politikken, der kommersielle aktører i hovedsak
står for utbygging og finansiering av mobil- og bredbåndstilbudet,
har ligget fast i mange år og er svært vellykket.
Flertallet viser til at befolkningens
digitale grunnkompetanse er god i Norge, og at nordmenn i økende
grad bruker internettbaserte tjenester for å kommunisere. Flertallet er
opptatt av å forhindre digitalt utenforskap og er tilfredse med
at regjeringen har etablert opplæringstilbud som Digihjelpen og
Seniornett til alle som ønsker det. Flertallet viser i den forbindelse
også til at regjeringen skal legge fram strategien Digital hele
livet. I henhold til Meld. St. 28 (2020–2021) vil målet med strategien
«være å bidra til at ulike befolkningsgrupper har muligheter til
å tilegne seg og oppdatere digital kompetanse gjennom ulike livsfaser,
og at alle innbyggere skal ha mulighet til digital deltakelse –
i arbeidslivet, i samfunnslivet og sosialt».
Et annet flertall,
komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, er opptatt av at alle innbyggere
og virksomheter skal ha tilgang til en fremtidsrettet og trygg digital
grunnmur.
Dette flertallet vil påpeke
at bærekraftig konkurranse er en grunnleggende forutsetning for
å sikre rimelige priser og et mangfold av nye og innovative tjenester.
I deler av de norske ekommarkedene er det fremdeles behov for forhåndsregulering
etter ekomloven for å legge til rette for slik konkurranse.
Komiteen mener
videre at valgfrihet for sluttkunder og konkurranse mellom tilbydere
er nødvendig for å få til effektiv utnyttelse av ressursene, et godt
tjenestetilbud og rimelige priser. Komiteen viser til at vi i
markedene for bredbånd og mobil ser tegn på at sluttbrukernes valgfrihet
er for svak, at konkurransen varierer, og at det i deler av landet
ikke vil være grunnlag for konkurranse mellom ulike nett.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, er bekymret for hvordan svikt i konkurransen
og bruk av bindingstid, koblingssalg og andre innlåsingsmekanismer
som rammer forbrukerne, er til hinder for valgfrihet og begrenser
tilgangen til fri informasjon.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er fornøyde med
at det ligger flere konkrete tiltak i Meld. St. 28 (2020–2021) som
skal legge til rette for bedre konkurranse. Et tredje mobilnett
vil styrke konkurransen på mobilmarkedet, og etter hvert som mobilnettene
også vil kunne brukes til å levere hjemmebredbånd, gjennom fast
trådløs bredbånd i 5G-nett, vil de i økende grad også konkurrere
mot for eksempel fibernett.
Dette flertallet viser til
den gode utbyggingstakten vi har sett i Norge de siste årene. Utbygging
av bredbåndsinfrastruktur er kostnadskrevende. Når vi nå begynner
å få infrastrukturen på plass, mener dette flertallet man bør begynne
å fokusere mer på konkurransen mellom aktørene. Dette flertallet viser til
at det i dag følger krav om åpning av nett sammen med offentlig
bredbåndstøtte. Likevel synes det å være få alternative tilbydere
i offentlig støttede nett. Hvis det er få som benytter seg av denne
muligheten, kan det være tekniske eller markedsmessige hindre som
bidrar til dette. Dette
flertallet mener det er viktig å se nærmere på dette fordi
mange offentlig støttede nett er bygd i områder som ligger langt
unna utvekslingspunkter for trafikk mellom operatører. Konkurransen
vil dermed trolig styrkes dersom man kan få rimelig tilgang til offentlig
støttede nett også på disse punktene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at måten Norge har valgt å bygge ut fiber på er kostnadseffektiv
for staten. Dette innebærer imidlertid at det får konsekvenser for
sluttbruker. At det er noen aktører som er både utbyggere og innholdsleverandører,
fører på den ene side til at bredbåndstilbudet har blitt bygget ut
hurtigere og i langt større grad enn i andre land, men på den andre
siden har det ført til at det er kostbart for sluttbruker å knytte
seg opp til disse aktørene. I tillegg vil innholdsleverandørene
merke at det er tilnærmet monopolsituasjon i mange av de fibernettene
som er bygget ut. Dette har to sider. På den ene siden er valgfriheten
for sluttbruker begrenset i en del fibernett, men på den andre siden
hadde ikke disse fibernettene blitt bygd ut om det ikke hadde blitt
gjort av andre aktører enn staten. Stortingsflertallet har nemlig
over lang tid bevilget langt mindre til tilskuddsordninger enn det
behovet hadde vært uten at selvstendige utbyggere hadde gjort dette
på eget initiativ.
Disse medlemmer viser videre
til Representantforslag 184 S (2020–2021), der det foreslås at ingen skal
miste fasttelefonen før de har mobildekning. I sin vurdering av
forslaget skriver digitaliseringsministeren til komiteen i brev
av 21. april 2021 «at det ikke er behov for å vedta representantforslaget».
Statsråd Helleland begrunner dette med at Telenor har leveringsplikt
av telefoni, og at «[f]orbrukere og virksomheter kan ta kontakt
med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) dersom de mot formodning
ikke får tilbud om erstatningsløsning for en fasttelefonitjeneste
over kobbernettet som Telenor ønsker å avslutte».
Hadde dette fungert
tilfredsstillende, hadde ikke disse medlemmer sett det nødvendig
å fremme det forslaget som ligger til behandling. Mange innbyggere tar
kontakt fordi de ikke når igjennom hverken hos Telenor eller Nkom.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at ingen mister fasttelefonen før de har
mobildekning eller andre telefonløsninger med minst like god dekning
som fasttelefon.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
at Telenor i henhold til avtale mellom Telenor og Staten har leveringsplikt
på offentlig telefontjeneste og digitalt elektronisk kommunikasjonsnett
på ethvert sted med fast helårlig bosetting eller næringsvirksomhet. Flertallet viser
videre til at denne leveringsplikten ikke er knyttet opp mot kobbernettet,
og Telenor kan levere telefontjenesten både via mobil løsning og
som bredbåndstelefonitjeneste. Dersom tilsvarende tjeneste tilbys
av én eller flere tilbydere til sluttbrukere i det aktuelle geografiske
området, bortfaller Telenors plikt til levering. I vurderingen av
om tjenester tilsvarer hverandre, vil det blant annet bli lagt vekt
på funksjonalitet og pris.
Flertallet viser til at internasjonal
dataflyt i dag generer større verdier enn tradisjonell handel. I
tillegg ser man at 80 pst. av verdens teknologioppstartsselskap har
et globalt marked fra første dag. For å utnytte og kapitalisere
på dette er næringslivet generelt, og IKT-bransjen spesielt, avhengig
av stor utbredelse av høykapasitetsnett.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at digital infrastruktur er ryggmargen
i Norges eksisterende og fremtidige næringsliv. Dersom man vil sikre
arbeidsplasser, verdiskaping og økt tilflytning til distriktene, må
det legges en god strategi for tilgang på mobildekning og høyhastighetsinternett.
Norsk verdiskaping er avhengig av en digital infrastruktur med høy
kvalitet. Dette avhengighetsforholdet vil fortsette å øke i omfang.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, påpeker at Norge har en geologi og
et befolkningsmønster som gjør utbygging og oppgradering krevende
– i både praktisk og kommersiell forstand. Dette flertallet ønsker derfor
kostnadsreduserende tiltak knyttet til utbygging av høyhastighetsnett
og støtter formålet om å bidra til kostnadseffektiv etablering av
høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener utbygging
av høyhastighetsnett i dag er preget av til dels store variasjoner
i enkeltkommuners håndtering av gebyrer og lokale kostnader i forbindelse
med utbygging. Dette har direkte innvirkning på aktørenes kommersielle
vurderinger av utbyggingsprosjekter. Det er derfor vesentlig at
staten legger tydelige føringer på kommunenes muligheter til å styre
lokale graveregler, gebyrstrukturer og -størrelser samt tilgang
til fysisk infrastruktur.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, mener internettutbygging er et godt
og hurtigvirkende sysselsettingstiltak, særlig i distriktene. Selve
utbyggingsfasen, som omfatter gravearbeid, legging av fiber/kabler, innstallering,
påvisning av ledninger i grunn, prosjektering o.l., vil generere
flere hundre arbeidsplasser, ifølge tall fra Abelia fra 2020.
Dette flertallet peker også
på virkningen internettutbygging vil ha på den langsiktige verdiskapingen med
tanke på at nye arbeidsplasser i dag er avhengige av god bredbåndstilkobling.
Verdien av data som går gjennom fiber, har passert verdien av fysisk
handel i verden. At områder i landet står uten tilstrekkelig tilkobling,
bør ikke være tilfelle i en digital økonomi som den norske.
Dette flertallet viser til
at covid-19 har gjort situasjonen mer prekær for de som står utenfor.
Mer av verdiskapingen skjer fra hjemmet, og i tillegg er tilkobling
en forutsetning for digital samfunnsdeltakelse og inkludering. Veien
ut av ensomhet i en pandemi er digital, så enten det er barn i karantene
eller eldre på eldresentre, er det sterke behov for god tilknytning
til omverdenen.
Et tredje flertall,
komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil påpeke viktigheten av at kravet til lokalt
bidrag må reduseres til 15 pst. eller mindre for å få flere kommuner
med. Dette har utgangspunkt i at kommuner med dårlig råd melder om
manglende evne til å prioritere dette i sine budsjetter og øvrig
ressurstilfang.
Dette flertallet mener det
er viktig å sette et klart og utvetydig mål om at alle husstander
skal ha tilbud om høyhastighetsinternett. Svenskene har et mål om
at 98 pst. av husstandene skal ha et gigabit-tilbud innen 2025.
Dette legger til rette for at både bedrifter og befolkning får lynraske
kommunikasjonskanaler til omverdenen, som håndterer komplekse prosesser
på mikrosekunder.
Dette flertallet registrerer
at regjeringen ønsker å ha som mål at 100 pst. av norske nødmeldingssentraler,
rådhus og andre viktige offentlige administrasjonsbygg, skoler og
transportknutepunkter skal ha tilbud om minst 1 Gbit/s nedlastingshastighet
og minst 100 Mbit/s opplastingshastighet innen utgangen av 2025.
Det er vel og bra at offentlige bygg skal ha disse tilbudene, men
næringslivet i landet må også sikres tilgang til denne nødvendige
infrastrukturen.
Dette flertallet mener vi
risikerer om få år å ha mye lavere kapasitet enn nabolandene, noe
som gjør Norge mindre konkurransedyktig med hensyn til å tiltrekke
seg næringsliv.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at utviklingen er høyst ujevn
mellom ulike deler av landet. Tilskuddet til bredbåndsutrulling over
statsbudsjettet er blitt økt, og samtidig tilsier regionreformen
at fylkene fremover skal forvalte tilskuddsordningen, med Nasjonal
kommunikasjonsmyndighet (NKOM) som faglig instans. Tidligere har
kommunene måttet søke NKOM om midler. Utilstrekkelig kompetanse
og forståelse for behovet internt i de ulike kommunene kan trolig
delvis forklare den ujevne utviklingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti, peker på at internett er en samfunnskritisk
infrastruktur, og det vil potensielt føre til et digitalt klasseskille
mellom dem som er raskt på nett, og dem som ikke er det, om målsettingen
ikke er bedre og tydeligere.
Flertallet mener internettmålet
må bli mer ambisiøst, og tilskuddet som sikrer utrulling i alle
landets hjørner, bør økes. Norge kan ikke ta seg råd til noe annet.
Det er positivt at statsråden skriver i sitt svar at regjeringen
vil videreføre de statlige tilskuddene, men flertallet stiller seg undrende
til det manglende ambisjonsnivået når regjeringen ikke vil øke tilskuddene samtidig
som de sier de vil sette høye mål om 1 Gbit/s dekning.
Flertallet er tilfreds med
at regjeringen i stortingsmeldingen setter et mål om at 100 pst.
av husstandene og virksomhetene i Norge skal ha tilbud om minst 100
Mbit/s nedlastingshastighet og minst 10 Mbit/s opplastingshastighet
innen utgangen av 2025. Flertallet mener det er viktig
at alle husstander i Norge har tilgang til høyhastighetsbredbånd
i løpet av 2025, men vil understreke at tilskuddsordningen for internettutrulling
må økes kraftig om det målet skal nås. Det vil også være viktig
at tilskuddsordningen kan benyttes av private initiativ og initiativtagere
enten det er det lokale næringslivet eller innbyggere som tar tak
i de nødvendige utrullingene av bredbånd.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at hele landet har tilgang til høyhastighetsinternett
med minst 100 megabit i sekundet gjennom en sammensetning av fiber-
og mobilteknologier som til sammen kan sikre full internettdekning.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan
man på egnet vis kan nå målet om 100 pst. internettdekning i hele
Norge i løpet av 2025 med minst 100 megabit i sekundet gjennom en sammensetning
av fiber- og mobilteknologi.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede en rett til høyhastighetsinternett for alle
husstander i Norge.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag der
husstandene som i dag mangler alle former for grunnleggende internett,
blir prioritert, for å sikre en rask gjennomføring av denne rettigheten.»
«Stortinget
ber regjeringen øke tilskuddsordningene for utbygging av høyhastighetsinternett
for å nå målet om 100 pst. dekning i løpet av 2025.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
god mobildekning over hele landet er avgjørende for å sikre tryggheten
for folk. Dessverre ser man at det mange steder i Norge er så dårlig
mobildekning at det går ut over tryggheten i hverdagen og muligheten
til å leve et moderne liv. Samtidig som det i deler av landet bygges
ut 5G-nett, er hverdagen for mange at de ikke er sikre på om de
har dekning på telefonen når de skal ta viktige telefonsamtaler.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Telenor i dag har leveringsplikt. Det betyr at Telenor plikter å
levere tilgang til offentlig telefontjeneste og digitalt elektronisk
kommunikasjonsnett til alle innbyggere og bedrifter i Norge. Dette
er fastsatt i en avtale mellom staten og Telenor Norge AS. Dessverre
er det en rekke eksempler på at det er manglende mobildekning mange
steder i Norge, og det er ikke akseptabelt. For mange er det livsviktig
med mobildekning ikke bare på bostedsadressen, men også på reise
mellom ulike steder når det skjer uforutsette hendelser. Særlig
kritisk er det med manglende mobildekning ved hovedferdselsårene langs
vei, med bane og til sjøs. Disse medlemmer mener det
er viktig med gode tjenester for folk i hele Norge. Det betyr mobildekning
i hele landet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at høyhastighets internett er avgjørende for å kunne levere
gode tjenester til innbyggere og bedrifter, bruke ressurser effektivt
og legge til rette for mer aktivitet i hele Norge. For næringslivet
er tilgang til høyhastighets bredbåndsnett en rammebetingelse for
å sikre både tradisjonell og ny verdiskaping, for å styrke konkurranseevnen
og øke eksportandelen. For både privat og offentlig sektor gir digitalisering
mulighet for økt innovasjonstakt og omstilling. Utnyttelse av stordata,
helseinformatikk, kunstig intelligens, maskinlæring og tingenes
internett stiller økte krav til kapasitet, tilgjengelighet og robusthet
på den digitale infrastrukturen.
Disse medlemmer mener at 100
Mbit/s bredbåndshastighet til alle er et minimum som er nødvendig
å nå de nærmeste årene. Målet videre er å gjøre Norge til et gigabitsamfunn,
og all videre utbygging av bredbånd må bidra til å legge til rette
for det.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for utbygging av godt og stabilt mobilnett
slik at det er tilgjengelig for hele landets befolkning, uansett
bosted.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre hele landets befolkning tilgang til raskt
bredbånd, minimum 100 Mbit/s symmetrisk bredbåndskapasitet, innen
2025.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
at Senterpartiet foreslår at 100 Mbit/s symmetrisk hastighet skal
prioriteres som nasjonalt bredbåndsmål. Flertallet vil minne om at
få husstander har behov for 100 Mbit/s opplastingshastighet. Et
slikt mål vil derfor gå på bekostning av at offentlige midler prioriteres til
å nå et enda viktigere mål om å sikre alle husstander og virksomheter
100 mbit/s nedlastingshastighet via 5G og fiber. Det offentlige
støttebehovet for å nå et symmetrisk mål vil være svært mye høyere
enn det er for å nå regjeringens foreslåtte mål om 100/10 Mbit/s,
blant annet fordi husstander som i dag har høyhastighets bredbånd
via kabel-TV, ikke vil regnes med. Flertallet viser til at målet
om tilbud om 100/10 Mbit/s til alle husstander og virksomheter er
oppnåelig, gitt utviklingen av 5G og fast trådløst bredbånd.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre understreker at den statlige støtten
til bredbåndsutbygging skal videreføres.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen vil legge til rette for et markedsdrevet tilbud av
bredbånd med gigabithastigheter til virksomheter og husstander i alle
deler av landet. Det betyr at tilbyderne velger hva som bygges ut,
basert på kommersielle vurderinger.