Hovedmål og prioriteringer

Komiteen viser til at digitaliseringen preger samfunnsutviklingen i stadig større grad, og at utviklingen skjer raskt. Alle innbyggere, bedrifter, offentlige virksomheter og kritiske samfunnsfunksjoner forventer tilgang til elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester som gjør at de kan delta i det digitale samfunnet, og at de kan dra nytte av mulighetene for forenkling, effektivisering, innovasjon, verdiskaping og underholdning. Avhengigheten av nett og tjenester øker i alle samfunnssektorer.

Komiteen viser til at den nye normalen plutselig ble hjemmekontor, hjemmeskole og minst mulig fysisk kontakt da koronapandemien traff Norge. Norge var godt forberedt for å takle denne situasjonen, blant annet fordi vi har en digitalt kompetent befolkning, gode digitale fellesløsninger og effektive offentlige digitale tjenester.

Komiteen viser videre til at høye investeringer i utbygging og drift av bredbånds- og mobilnett og datasentre gjennom mange år, har vært en sentral forutsetning for at den digitale grunnmuren har taklet stresstesten under pandemien. Norske ekomnett og datasentre er bygd for å tåle stor trafikk, og de er godt driftet.

Komiteen bemerker at all bruk av frekvenser er regulert av ekommyndigheten. Et viktig prinsipp er at det skal være så lav terskel som mulig for tilgang til frekvenser for de ulike aktørene.

Komiteen påpeker at internett er blitt den mest brukte ekomtjenesten i det norske samfunnet og nå er nærmest uunnværlig i alle samfunnssektorer. I tillegg til at internett gir fordeler på en rekke områder ved å stimulere til næringsutvikling og innovasjon, er internett viktig for kommunikasjon, ytringsfrihet og demokrati.

Komiteen peker på at betydningen av kommunikasjonsvern øker når kommunikasjonen i økende grad blir internettbasert.

Komiteen viser til at sikkerhet i den digitale grunnmuren omhandler tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet. Komiteen mener det er avgjørende at det fokuseres på sikkerhet og beredskap for den digitale grunnmuren.

Mobil- og bredbåndsnett

Komiteen viser til at 5G følger etter dagens 4G-teknologi som finnes hos mobiltilbydere over hele verden, og de første installasjonene av 5G-teknologi er allerede gjennomført, både i Norge og i andre land. 5G forventes å bidra til at vi kan løse oppgaver på nye måter og øke produktiviteten i alle samfunnssektorer.

Komiteen bemerker videre at Norge generelt har godt utbygde nett og et variert tjenestetilbud. Nesten alle husstander har tilbud om grunnleggende bredbånd, og andelen husstander som har tilbud om raskt bredbånd, øker år for år, og var ved utgangen av første halvår 2020 på 89 pst.

Komiteen er opptatt av at gode og sikre ekomnett skal komme alle innbyggere til gode, være en konkurransefordel for norsk næringsliv i hele landet, og legge til rette for gode og fremtidsrettede offentlige tjenester.

Komiteen er kjent med at bredbåndstilbudet i Norge er svært godt, både i europeisk og internasjonal målestokk. Tilbudet er imidlertid bedre i tettbygde enn i spredtbygde strøk. Dette henger sammen med at utbyggingskostnadene må deles på langt færre kunder i spredtbygde strøk med færre brukere. Mens 96 pst. av husstandene i tettbygde strøk hadde tilbud om raskt bredbånd på 100 Mbit/s per første halvår 2020, hadde 56 pst. av husstandene i spredtbygde strøk dette på samme tidspunkt. Selv om gapet er redusert de siste årene, mener komiteen fortsatt at forskjellen er for stor. Den teknologiske utviklingen går svært raskt. Kobbernettet, som har tjent det norske samfunnet godt i mange tiår, skal erstattes med nye og fremtidsrettede løsninger. Dette vil være et gode for de fleste allerede nå og for alle på sikt, fordi kobbernettet erstattes med fremtidsrettede løsninger basert på fiber og mobilnett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at Norge er et av de mest digitaliserte landene i verden. EUs årlige undersøkelse av status for digitalisering i Europa (The Digital Economy and Society Index (DESI) 2020), viser klar fremgang for Norge på områdene digital infrastruktur, offentlige digitale tjenester og digital kompetanse. Flertallet merker seg at Norge ligger helt i toppen av kåringen sammen med de andre skandinaviske landene. Undersøkelsen viser at Norge har den høyeste internettbruken i befolkningen, og at mer enn 90 pst. bruker offentlig digitale tjenester eller har kontakt med det offentlige gjennom digitale kanaler. Flertallet viser til at Norge scorer særlig høyt på bruk av eforvaltningsløsninger og digitale tjenester for næringslivet. Sammen med Danmark har Norge den beste mobil- og bredbåndstilgangen.

Flertallet understreker at den markedsbaserte politikken, der kommersielle aktører i hovedsak står for utbygging og finansiering av mobil- og bredbåndstilbudet, har ligget fast i mange år og er svært vellykket.

Flertallet viser til at befolkningens digitale grunnkompetanse er god i Norge, og at nordmenn i økende grad bruker internettbaserte tjenester for å kommunisere. Flertallet er opptatt av å forhindre digitalt utenforskap og er tilfredse med at regjeringen har etablert opplæringstilbud som Digihjelpen og Seniornett til alle som ønsker det. Flertallet viser i den forbindelse også til at regjeringen skal legge fram strategien Digital hele livet. I henhold til Meld. St. 28 (2020–2021) vil målet med strategien «være å bidra til at ulike befolkningsgrupper har muligheter til å tilegne seg og oppdatere digital kompetanse gjennom ulike livsfaser, og at alle innbyggere skal ha mulighet til digital deltakelse – i arbeidslivet, i samfunnslivet og sosialt».

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er opptatt av at alle innbyggere og virksomheter skal ha tilgang til en fremtidsrettet og trygg digital grunnmur.

Dette flertallet vil påpeke at bærekraftig konkurranse er en grunnleggende forutsetning for å sikre rimelige priser og et mangfold av nye og innovative tjenester. I deler av de norske ekommarkedene er det fremdeles behov for forhåndsregulering etter ekomloven for å legge til rette for slik konkurranse.

Komiteen mener videre at valgfrihet for sluttkunder og konkurranse mellom tilbydere er nødvendig for å få til effektiv utnyttelse av ressursene, et godt tjenestetilbud og rimelige priser. Komiteen viser til at vi i markedene for bredbånd og mobil ser tegn på at sluttbrukernes valgfrihet er for svak, at konkurransen varierer, og at det i deler av landet ikke vil være grunnlag for konkurranse mellom ulike nett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er bekymret for hvordan svikt i konkurransen og bruk av bindingstid, koblingssalg og andre innlåsingsmekanismer som rammer forbrukerne, er til hinder for valgfrihet og begrenser tilgangen til fri informasjon.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er fornøyde med at det ligger flere konkrete tiltak i Meld. St. 28 (2020–2021) som skal legge til rette for bedre konkurranse. Et tredje mobilnett vil styrke konkurransen på mobilmarkedet, og etter hvert som mobilnettene også vil kunne brukes til å levere hjemmebredbånd, gjennom fast trådløs bredbånd i 5G-nett, vil de i økende grad også konkurrere mot for eksempel fibernett.

Dette flertallet viser til den gode utbyggingstakten vi har sett i Norge de siste årene. Utbygging av bredbåndsinfrastruktur er kostnadskrevende. Når vi nå begynner å få infrastrukturen på plass, mener dette flertallet man bør begynne å fokusere mer på konkurransen mellom aktørene. Dette flertallet viser til at det i dag følger krav om åpning av nett sammen med offentlig bredbåndstøtte. Likevel synes det å være få alternative tilbydere i offentlig støttede nett. Hvis det er få som benytter seg av denne muligheten, kan det være tekniske eller markedsmessige hindre som bidrar til dette. Dette flertallet mener det er viktig å se nærmere på dette fordi mange offentlig støttede nett er bygd i områder som ligger langt unna utvekslingspunkter for trafikk mellom operatører. Konkurransen vil dermed trolig styrkes dersom man kan få rimelig tilgang til offentlig støttede nett også på disse punktene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at måten Norge har valgt å bygge ut fiber på er kostnadseffektiv for staten. Dette innebærer imidlertid at det får konsekvenser for sluttbruker. At det er noen aktører som er både utbyggere og innholdsleverandører, fører på den ene side til at bredbåndstilbudet har blitt bygget ut hurtigere og i langt større grad enn i andre land, men på den andre siden har det ført til at det er kostbart for sluttbruker å knytte seg opp til disse aktørene. I tillegg vil innholdsleverandørene merke at det er tilnærmet monopolsituasjon i mange av de fibernettene som er bygget ut. Dette har to sider. På den ene siden er valgfriheten for sluttbruker begrenset i en del fibernett, men på den andre siden hadde ikke disse fibernettene blitt bygd ut om det ikke hadde blitt gjort av andre aktører enn staten. Stortingsflertallet har nemlig over lang tid bevilget langt mindre til tilskuddsordninger enn det behovet hadde vært uten at selvstendige utbyggere hadde gjort dette på eget initiativ.

Disse medlemmer viser videre til Representantforslag 184 S (2020–2021), der det foreslås at ingen skal miste fasttelefonen før de har mobildekning. I sin vurdering av forslaget skriver digitaliseringsministeren til komiteen i brev av 21. april 2021 «at det ikke er behov for å vedta representantforslaget». Statsråd Helleland begrunner dette med at Telenor har leveringsplikt av telefoni, og at «[f]orbrukere og virksomheter kan ta kontakt med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) dersom de mot formodning ikke får tilbud om erstatningsløsning for en fasttelefonitjeneste over kobbernettet som Telenor ønsker å avslutte».

Hadde dette fungert tilfredsstillende, hadde ikke disse medlemmer sett det nødvendig å fremme det forslaget som ligger til behandling. Mange innbyggere tar kontakt fordi de ikke når igjennom hverken hos Telenor eller Nkom.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ingen mister fasttelefonen før de har mobildekning eller andre telefonløsninger med minst like god dekning som fasttelefon.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at Telenor i henhold til avtale mellom Telenor og Staten har leveringsplikt på offentlig telefontjeneste og digitalt elektronisk kommunikasjonsnett på ethvert sted med fast helårlig bosetting eller næringsvirksomhet. Flertallet viser videre til at denne leveringsplikten ikke er knyttet opp mot kobbernettet, og Telenor kan levere telefontjenesten både via mobil løsning og som bredbåndstelefonitjeneste. Dersom tilsvarende tjeneste tilbys av én eller flere tilbydere til sluttbrukere i det aktuelle geografiske området, bortfaller Telenors plikt til levering. I vurderingen av om tjenester tilsvarer hverandre, vil det blant annet bli lagt vekt på funksjonalitet og pris.

Flertallet viser til at internasjonal dataflyt i dag generer større verdier enn tradisjonell handel. I tillegg ser man at 80 pst. av verdens teknologioppstartsselskap har et globalt marked fra første dag. For å utnytte og kapitalisere på dette er næringslivet generelt, og IKT-bransjen spesielt, avhengig av stor utbredelse av høykapasitetsnett.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at digital infrastruktur er ryggmargen i Norges eksisterende og fremtidige næringsliv. Dersom man vil sikre arbeidsplasser, verdiskaping og økt tilflytning til distriktene, må det legges en god strategi for tilgang på mobildekning og høyhastighetsinternett. Norsk verdiskaping er avhengig av en digital infrastruktur med høy kvalitet. Dette avhengighetsforholdet vil fortsette å øke i omfang.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, påpeker at Norge har en geologi og et befolkningsmønster som gjør utbygging og oppgradering krevende – i både praktisk og kommersiell forstand. Dette flertallet ønsker derfor kostnadsreduserende tiltak knyttet til utbygging av høyhastighetsnett og støtter formålet om å bidra til kostnadseffektiv etablering av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener utbygging av høyhastighetsnett i dag er preget av til dels store variasjoner i enkeltkommuners håndtering av gebyrer og lokale kostnader i forbindelse med utbygging. Dette har direkte innvirkning på aktørenes kommersielle vurderinger av utbyggingsprosjekter. Det er derfor vesentlig at staten legger tydelige føringer på kommunenes muligheter til å styre lokale graveregler, gebyrstrukturer og -størrelser samt tilgang til fysisk infrastruktur.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener internettutbygging er et godt og hurtigvirkende sysselsettingstiltak, særlig i distriktene. Selve utbyggingsfasen, som omfatter gravearbeid, legging av fiber/kabler, innstallering, påvisning av ledninger i grunn, prosjektering o.l., vil generere flere hundre arbeidsplasser, ifølge tall fra Abelia fra 2020.

Dette flertallet peker også på virkningen internettutbygging vil ha på den langsiktige verdiskapingen med tanke på at nye arbeidsplasser i dag er avhengige av god bredbåndstilkobling. Verdien av data som går gjennom fiber, har passert verdien av fysisk handel i verden. At områder i landet står uten tilstrekkelig tilkobling, bør ikke være tilfelle i en digital økonomi som den norske.

Dette flertallet viser til at covid-19 har gjort situasjonen mer prekær for de som står utenfor. Mer av verdiskapingen skjer fra hjemmet, og i tillegg er tilkobling en forutsetning for digital samfunnsdeltakelse og inkludering. Veien ut av ensomhet i en pandemi er digital, så enten det er barn i karantene eller eldre på eldresentre, er det sterke behov for god tilknytning til omverdenen.

Et tredje flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke viktigheten av at kravet til lokalt bidrag må reduseres til 15 pst. eller mindre for å få flere kommuner med. Dette har utgangspunkt i at kommuner med dårlig råd melder om manglende evne til å prioritere dette i sine budsjetter og øvrig ressurstilfang.

Dette flertallet mener det er viktig å sette et klart og utvetydig mål om at alle husstander skal ha tilbud om høyhastighetsinternett. Svenskene har et mål om at 98 pst. av husstandene skal ha et gigabit-tilbud innen 2025. Dette legger til rette for at både bedrifter og befolkning får lynraske kommunikasjonskanaler til omverdenen, som håndterer komplekse prosesser på mikrosekunder.

Dette flertallet registrerer at regjeringen ønsker å ha som mål at 100 pst. av norske nødmeldingssentraler, rådhus og andre viktige offentlige administrasjonsbygg, skoler og transportknutepunkter skal ha tilbud om minst 1 Gbit/s nedlastingshastighet og minst 100 Mbit/s opplastingshastighet innen utgangen av 2025. Det er vel og bra at offentlige bygg skal ha disse tilbudene, men næringslivet i landet må også sikres tilgang til denne nødvendige infrastrukturen.

Dette flertallet mener vi risikerer om få år å ha mye lavere kapasitet enn nabolandene, noe som gjør Norge mindre konkurransedyktig med hensyn til å tiltrekke seg næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at utviklingen er høyst ujevn mellom ulike deler av landet. Tilskuddet til bredbåndsutrulling over statsbudsjettet er blitt økt, og samtidig tilsier regionreformen at fylkene fremover skal forvalte tilskuddsordningen, med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) som faglig instans. Tidligere har kommunene måttet søke NKOM om midler. Utilstrekkelig kompetanse og forståelse for behovet internt i de ulike kommunene kan trolig delvis forklare den ujevne utviklingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, peker på at internett er en samfunnskritisk infrastruktur, og det vil potensielt føre til et digitalt klasseskille mellom dem som er raskt på nett, og dem som ikke er det, om målsettingen ikke er bedre og tydeligere.

Flertallet mener internettmålet må bli mer ambisiøst, og tilskuddet som sikrer utrulling i alle landets hjørner, bør økes. Norge kan ikke ta seg råd til noe annet. Det er positivt at statsråden skriver i sitt svar at regjeringen vil videreføre de statlige tilskuddene, men flertallet stiller seg undrende til det manglende ambisjonsnivået når regjeringen ikke vil øke tilskuddene samtidig som de sier de vil sette høye mål om 1 Gbit/s dekning.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen i stortingsmeldingen setter et mål om at 100 pst. av husstandene og virksomhetene i Norge skal ha tilbud om minst 100 Mbit/s nedlastingshastighet og minst 10 Mbit/s opplastingshastighet innen utgangen av 2025. Flertallet mener det er viktig at alle husstander i Norge har tilgang til høyhastighetsbredbånd i løpet av 2025, men vil understreke at tilskuddsordningen for internettutrulling må økes kraftig om det målet skal nås. Det vil også være viktig at tilskuddsordningen kan benyttes av private initiativ og initiativtagere enten det er det lokale næringslivet eller innbyggere som tar tak i de nødvendige utrullingene av bredbånd.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at hele landet har tilgang til høyhastighetsinternett med minst 100 megabit i sekundet gjennom en sammensetning av fiber- og mobilteknologier som til sammen kan sikre full internettdekning.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man på egnet vis kan nå målet om 100 pst. internettdekning i hele Norge i løpet av 2025 med minst 100 megabit i sekundet gjennom en sammensetning av fiber- og mobilteknologi.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en rett til høyhastighetsinternett for alle husstander i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag der husstandene som i dag mangler alle former for grunnleggende internett, blir prioritert, for å sikre en rask gjennomføring av denne rettigheten.»

«Stortinget ber regjeringen øke tilskuddsordningene for utbygging av høyhastighetsinternett for å nå målet om 100 pst. dekning i løpet av 2025.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener god mobildekning over hele landet er avgjørende for å sikre tryggheten for folk. Dessverre ser man at det mange steder i Norge er så dårlig mobildekning at det går ut over tryggheten i hverdagen og muligheten til å leve et moderne liv. Samtidig som det i deler av landet bygges ut 5G-nett, er hverdagen for mange at de ikke er sikre på om de har dekning på telefonen når de skal ta viktige telefonsamtaler.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Telenor i dag har leveringsplikt. Det betyr at Telenor plikter å levere tilgang til offentlig telefontjeneste og digitalt elektronisk kommunikasjonsnett til alle innbyggere og bedrifter i Norge. Dette er fastsatt i en avtale mellom staten og Telenor Norge AS. Dessverre er det en rekke eksempler på at det er manglende mobildekning mange steder i Norge, og det er ikke akseptabelt. For mange er det livsviktig med mobildekning ikke bare på bostedsadressen, men også på reise mellom ulike steder når det skjer uforutsette hendelser. Særlig kritisk er det med manglende mobildekning ved hovedferdselsårene langs vei, med bane og til sjøs. Disse medlemmer mener det er viktig med gode tjenester for folk i hele Norge. Det betyr mobildekning i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at høyhastighets internett er avgjørende for å kunne levere gode tjenester til innbyggere og bedrifter, bruke ressurser effektivt og legge til rette for mer aktivitet i hele Norge. For næringslivet er tilgang til høyhastighets bredbåndsnett en rammebetingelse for å sikre både tradisjonell og ny verdiskaping, for å styrke konkurranseevnen og øke eksportandelen. For både privat og offentlig sektor gir digitalisering mulighet for økt innovasjonstakt og omstilling. Utnyttelse av stordata, helseinformatikk, kunstig intelligens, maskinlæring og tingenes internett stiller økte krav til kapasitet, tilgjengelighet og robusthet på den digitale infrastrukturen.

Disse medlemmer mener at 100 Mbit/s bredbåndshastighet til alle er et minimum som er nødvendig å nå de nærmeste årene. Målet videre er å gjøre Norge til et gigabitsamfunn, og all videre utbygging av bredbånd må bidra til å legge til rette for det.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for utbygging av godt og stabilt mobilnett slik at det er tilgjengelig for hele landets befolkning, uansett bosted.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre hele landets befolkning tilgang til raskt bredbånd, minimum 100 Mbit/s symmetrisk bredbåndskapasitet, innen 2025.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at Senterpartiet foreslår at 100 Mbit/s symmetrisk hastighet skal prioriteres som nasjonalt bredbåndsmål. Flertallet vil minne om at få husstander har behov for 100 Mbit/s opplastingshastighet. Et slikt mål vil derfor gå på bekostning av at offentlige midler prioriteres til å nå et enda viktigere mål om å sikre alle husstander og virksomheter 100 mbit/s nedlastingshastighet via 5G og fiber. Det offentlige støttebehovet for å nå et symmetrisk mål vil være svært mye høyere enn det er for å nå regjeringens foreslåtte mål om 100/10 Mbit/s, blant annet fordi husstander som i dag har høyhastighets bredbånd via kabel-TV, ikke vil regnes med. Flertallet viser til at målet om tilbud om 100/10 Mbit/s til alle husstander og virksomheter er oppnåelig, gitt utviklingen av 5G og fast trådløst bredbånd.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre understreker at den statlige støtten til bredbåndsutbygging skal videreføres.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge til rette for et markedsdrevet tilbud av bredbånd med gigabithastigheter til virksomheter og husstander i alle deler av landet. Det betyr at tilbyderne velger hva som bygges ut, basert på kommersielle vurderinger.

Mobil og internettdekning langs samferdselsinfrastruktur

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er et statlig ansvar å sikre utbygging og finansiering av god infrastruktur i Norge, slik som veier. I det moderne samfunnet er det også en forventning fra befolkning og næringsliv at god infrastruktur bygges ut samlet og er tilgjengelig der folk ferdes. I tillegg til selve veien er det også en forventning at mobil- og internettdekning er tilgjengelig i tilknytning til samferdselsanlegg.

Flertallet mener det er naturlig at staten gjennom sitt ansvar for riksveiutbygginger tar inn krav til mobil- og internettdekning i alle utbyggingsprosjekter. Både Nye Veier og Statens vegvesen må stille som krav slik at det sammen med ferdig utbygde veier også er god mobil- og internettdekning. Flertalletviser til at det er en forventning om god mobil- og internettdekning i dagens samfunn, og at dette også gjelder langs riksveinettet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener det også er viktig å sikre god dekning langs eksisterende riksveier og i nye utbyggingsprosjekter i beredskapsøyemed.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om full mobil- og internettdekning i alle nye riksveiprosjekter.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for utbygging av mobil- og internettdekning langs eksisterende riksveier, som spesifiserer dekningshull og kostnadene for utbedring av disse, og innarbeide dette i revidert nasjonalbudsjett for 2022.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener det er viktig å sikre god mobildekning langs riksveier. Flertallet er opptatt av at utbyggingen av elektronisk kommunikasjon i Norge fortsatt skal være fundert på en markedsbasert tilnærming. Denne modellen har vist seg å fungere godt. Investeringsnivået for de kommersielle tilbyderne av mobil- og bredbåndsnett ligger høyt. Flertallet viser til at aktørene foretar egne valg av teknologi og konkurrerer på dekning og utvikling av nettet over tid. Staten setter eventuelle dekningskrav i frekvenstillatelser. Flertallet viser til at det ble fastsatt spesifikke dekningskrav knyttet til Europaveinettet i Norge i forbindelse med at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) gjennomførte auksjon av frekvensressurser i bl.a. 700 MHs-båndet i 2019. Flertallet viser til at Telenor, som bød høyest på spektrum med denne forpliktelsen i auksjonen, årlig rapporterer om fremdriften til Nkom. Flertallet viser til at rapporten for 2021 viser at Telenor har innlemmet alle de aktuelle strekningene i dekningsplanleggingen, og at utbyggingen hovedsakelig vil gjennomføres 2022–2025. Flertallet viser til at det er huller som bør tettes, selv om dekningen langs riksveinettet i Norge må anses som å være god. En del av disse vil nok bli dekket gjennom den generelle utbyggingen som tilbyderne løpende foretar seg, men det må også forventes at det vil være igjen en rest som må håndteres ved særskilte tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for utbygging av mobilnett langs alle hovedferdselsårer både på land og sjø.»

Hensynet til forbrukerne

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, peker på at tilgang til nyhetsmedier og innholdstjenester i økende grad skjer digitalt, og derfor er avhengig av bredbånd. Flertallet deler den bekymring som er fremført av mediebransjen om at aktører som kontrollerer forbrukernes tilgang til bredbåndsnett, i økende grad blir vertikalt integrert og etablerer egne innholdstjenester. Dette innebærer at aktørene kan opptre som portvoktere med egeninteresse i, og mulighet til, å påvirke forbrukernes innholdskonsum, for eksempel ved å løfte frem eget innhold på bekostning av andres, eller ved å koble sammen innholds- og bredbåndstjenester. Flertallet mener dette kan være negativt for mediemangfoldet og borgernes frie tilgang til informasjon.

Flertallet mener at det bør legges til rette for ytterligere konkurranse på tjenestenivå og føres hyppigere kontroll av markedet hvor en aktør har monopol eller spesielt sterk markedsstilling.

Flertallet viser til at konkurransen på det norske mobilmarkedet er svak, og at norske sluttbrukere i gjennomsnitt betaler 2 til 5 ganger mer per GB data sammenliknet med svenske, danske og finske sluttbrukere, etter at ulikheter i kjøpekraft er hensyntatt, jf. Meld. St. 28 (2020–2021).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstreviser videre til at meldingen inneholder flere tiltak som bidrar til å bedre konkurransen på mobilmarkedet, blant annet tilrettelegging for etableringen av et tredje mobilnett og vurdering av tiltak mot innelåsende mekanismer.

Disse medlemmer viser til at enklere operatørbytte for forbrukerne også kan bidra til styrket konkurranse. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at det skjer utvikling i regelverket på dette området i EU, og at det ved gjennomføring av det nye ekomdirektivet vil bli foreslått enkelte presiseringer når det gjelder prosessen med portering fra en tilbyder til en annen. Disse medlemmer viser videre til at innføring av eSIM vil kunne innebære betydelige reduksjoner i tiden det tar for å gjennomføre en portering. Fjernstyrt bytte av tilbydertilhørighet forutsetter at både mobiltilbyder og mobiltelefonene støtter eSIM.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at markedene for bredbånd og mobil er konsolidert, og at det i store deler av landet ikke vil være grunnlag for konkurranse mellom ulike nett. Disse medlemmer er bekymret for hvordan svikt i konkurransen og bruk av bindingstid, koblingssalg og andre innlåsingsmekanismer som rammer forbrukerne, er til hinder for valgfrihet og begrenser tilgangen til fri informasjon. Disse medlemmer er bekymret for at dette i særlig grad rammer forbrukere i distriktene.

Disse medlemmer viser til regjeringens foreslåtte tiltak for å bedre konkurransesituasjonen i utbyggingen og drift av digital infrastruktur. Regjeringen viser til at 5G-utbyggingen vil kunne bidra til økt konkurranse mellom fast mobilt bredbånd og trådbasert bredbånd. Disse medlemmer er enige i at 5G har potensial til å øke konkurransen, men er bekymret for at potensialet ikke vil bli realisert dersom markedet fortsatt er like konsentrert, med to dominerende aktører. Disse medlemmer viser i den sammenheng til erfaringene fra mobilmarkedet, hvor man ikke har lyktes med å etablere et tredje landsdekkende mobilnett, og hvor det er konstatert lite konkurranse og høye priser. Disse medlemmer mener at meldingen i for liten grad beskriver og analyserer konsekvensene av en fortsatt konkurransesvikt.

Disse medlemmer vil understreke statens grunnlovfestede ansvar for å sikre ytringsfrihetens infrastruktur og peker på at tilgang til nyhetsmedier og innholdstjenester i økende grad skjer digitalt, og derfor er avhengig av bredbånd. Disse medlemmer deler den bekymring som er fremført av mediebransjen om at aktører som kontrollerer forbrukernes tilgang til bredbåndsnett, i økende grad blir vertikalt integrert og etablerer egne innholdstjenester. Dette innebærer at aktørene ikke lenger er nøytrale formidlere av innholdstjenester, men kan opptre som portvoktere med egeninteresse i og mulighet til å påvirke forbrukernes innholdskonsum, for eksempel ved å løfte frem eget innhold på bekostning av andres, eller ved å koble sammen innholds- og bredbåndstjenester. Disse medlemmer mener dette vil være skadelig for mediemangfoldet og borgernes frie tilgang til informasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å innføre offentlig leveringsplikt for raskt bredbånd, minimum 100 Mbit/s i de områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning av forbedrede tiltak som sikrer effektiv konkurranse der det ikke er grunnlag for konkurranse på infrastrukturnivå, hindrer innlåsing av forbrukerne og sørger for nøytralitet og mediemangfold i bredbåndsnettene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er enige i at det tredje mobilnettet må vokse videre for å sikre bærekraftig konkurranse, og det bygges stadig ut, men vil understreke at vi har hatt et tredje mobilnett i Norge i mange år. Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt til rette for utbyggingen av det tredje mobilnettet, blant annet gjennom innretningen av frekvensauksjoner, markedsregulering og særskilte tiltak da pandemisituasjonen ga en sterk negativ påvirkning på finansieringen selskapet hadde behov for i forbindelse med den kapitalkrevende utbyggingen av det tredje mobilnettet. Disse medlemmer merker seg at Ice, som bygger ut det tredje nettet, de siste årene har økt sin befolkningsdekning betydelig. Ifølge Ice selv dekker de nå 94 pst. av Norges befolkning, resten av kapasitet leier de av Telia. Ice har vokst hvert kvartal fra de startet i 2013 og har økt sine markedsandeler både for abonnenter og omsetning.

Disse medlemmer viser til at regjeringen setter som mål at det skal være mobildekning der folk bor, jobber og ferdes, og der næringsliv og frivillig og offentlig sektor driver virksomhet. Disse medlemmer viser videre til at mange av de aktuelle virkemidlene for å nå målene ligger i frekvensforvaltningen, men at også konkurranseregulering er av betydning. Disse medlemmer merker seg at 99,9 pst. av norske husstander hadde utendørs 4G-dekning per første halvår 2020, ifølge teoretiske beregninger foretatt av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, jf. Prop. 1 S (2020–2021) for KMD. Flatedekningen for 4G er over 81 pst. og over 91 pst. for 2G, ifølge samme beregninger.

Disse medlemmer viser videre til at leveringsplikt for raskt bredbånd er til vurdering. Et forslag til lovhjemmel om leveringsplikt for bredbånd var på høring høsten 2019. En eventuell leveringsplikt for bredbånd ville, dersom det ble innført, i praksis tilsvare en rett til grunnleggende telefoni og bredbånd for innbyggerne. Flere av høringsinstansene mener at en eventuell leveringsplikt må gjelde høyhastighets bredbånd, mens andre er bekymret for at en eventuell leveringsplikt for høyhastighets bredbånd kan forstyrre den markedsdrevne utbyggingen av høyhastighets bredbånd, og at kravet til hastighet i en eventuell leveringsplikt for bredbånd derfor bør være lavere og målrettes mot de relativt få adressene som ikke får løst sitt behov for telefoni og bredbånd gjennom markedet eller gjennom de eksisterende og gode virkemidlene for å sørge for bredbåndsdekning . Disse medlemmerviser til at regjeringen ikke har konkludert i saken.