1.1 Meld. St. 28 (2020–2021)
Regjeringen legger
i Meld. St. 28 (2020–2021) frem nye mål for sektoren for elektronisk
kommunikasjon.
I meldingens kapittel
2 presenteres bakgrunnen for meldingen og noen sentrale politikkområder.
I kapittel 3 presenteres regjeringens hovedmål og hovedprioriteringer,
oppsummert med stikkordene digital tilgang for alle, digital mobil
verdiskapning, sikre og robuste nett og digital hele livet. I kapittel
4 beskrives viktige utviklingstrekk de siste årene, blant annet
stadig større bruk av internettbaserte tjenester for kommunikasjon, stadig
flere typer utstyr som knyttes til internett (Tingenes internett),
stadig mer bruk av fiberbasert bredbånd, rask teknologisk utvikling
på mobilområdet med utfasing av eldre teknologier og innfasing av
nye teknologier (5G), konvergens mellom faste- og trådløse tjenester, og
viktige utfordringer knyttet til sikkerhet og beredskap. I kapittel
5 omtales ekomsektorens betydning for norsk økonomi, med vekt på
blant annet verdiskapning, produktivitet og betydning for omstilling
i andre sektorer (transformative egenskaper). Det vises i meldingen
til at en analyse fra 2021 indikerer at ekomsektorens bidrag til
produktivitetsveksten blant norske næringer i perioden 2003–2017
har vært betydelig.
I meldingens kapittel
6 drøftes ekomsektorens betydning for bærekraft, klima og miljø.
Det vises til at utbygging av og utvikling i den digitale grunnmuren
vil påvirke mulighetene til å oppnå verdensmålene for en bærekraftig
utvikling. Videre diskuteres både ekomsektorens eget klima- og miljøavtrykk
og hvordan ekomsektoren kan tilrettelegge for redusert avtrykk i
andre sektorer.
I kapittel 7 beskrives
bredbånds- og mobilmarkedene. Viktige teknologiske og markedsmessige utviklingstrekk
presenteres, og det diskuteres hvordan det kan legges til rette
for konkurranse og valgfrihet og for videre markedsbasert utbygging
av nett- og tjenester. I kapittel 8 omtales særlig ny mobilteknologi
(5G) og Tingenes internett (IoT). Innføring av 5G er etter regjeringens
syn kanskje den største oppgraderingen av mobilnettene til nå, og
5G forventes å være viktig for å sikre norsk konkurranseevne, håndtere
eldrebølgen og oppnå FNs bærekraftsmål. Tingenes internett er betegnelsen
på at utstyr, sensorer og produkter er tilknyttet internett og kan
kommunisere med andre ting, datamaskiner eller mennesker. Tingenes
internett vil gi grunnlag for store kostnadsbesparelser for samfunnet
og en enklere hverdag for innbyggerne.
I kapittel 9 omtales
frekvensforvaltning. Det gjøres rede for at frekvenser utgjør en
verdifull og begrenset naturressurs, og det er viktig å forvalte
ressursene slik at utnyttelsen gir mest mulig samfunnsnytte over
tid. God forvaltning gir også grunnlaget for gode, rimelige og fremtidsrettede
tjenester. Frekvenser er en avgjørende innsatsfaktor for stadig
flere virksomheter og aktører. Tilbydere av mobile ekomtjenester
og annen samfunnskritisk infrastruktur er avhengige av frekvensressurser, og
det finnes også aktører med behov for frekvensressurser blant annet
i transportsektoren, helsesektoren, maritim virksomhet, industrien,
bygg- og anleggs- og entreprenørvirksomhet, media, kulturlivet,
ideelle organisasjoner og forskningsvirksomhet. Det gis også en beskrivelse
av hvordan myndighetene samarbeider om måling av og informasjon
om stråling fra radiobølger.
Kapittel 10 omhandler
internettilgang, som gradvis er blitt den mest brukte ekomtjenesten
i det norske samfunnet, og som utgjør en grunnleggende samfunnsressurs.
Det er et økende press internasjonalt som kan føre til en fragmentering
eller endring av det åpne, globale internett. I kapitlet beskrives
regjeringens politikk på internettområdet. I kapittel 11 omtales
kommunikasjonsvern. Dette innebærer å sikre konfidensialiteten, autentisiteten
og integriteten til innholdet i elektronisk kommunikasjon og informasjon
om overføringen av kommunikasjonen. Det uttrykkes i meldingen at
det er viktig å sørge for at brukerne trygt kan kommunisere gjennom
elektroniske kommunikasjonsnett uten at de må avgi mer informasjon
enn det som er nødvendig, og uten at uvedkommende kan få tilgang
til kommunikasjonen.
I kapitlene 12, 13
og 14 legges det frem en nasjonal strategi for sikker og robust
ekominfrastruktur. Stadig flere tjenester, som håndterer stadig
større verdier i samfunnet, digitaliseres, blant annet styringssystemer for
industri, landbruk og havbruk, hjemmekontorløsninger og dokumentsystemer,
kjøretøy og karttjenester, butikk- og betalingstjenester, underholdningstilbud
og helse og omsorgstjenester, herunder velferdsteknologi. I fremtiden
vil nettene bære enda flere viktige og kritiske tjenester for samfunnet,
som nød- og beredskapskommunikasjon over kommersielle mobilnett.
Sikkerhetstiltakene i den digitale grunnmuren må etter regjeringen
syn reflektere denne utviklingen og tilpasses verdiene som bæres
av grunnmuren.
I kapittel 15 omtales
økonomiske og administrative konsekvenser. Det vises blant annet
til tiltak som allerede er igangsatt og bevilgninger i den forbindelse,
jf. punkt 15.1. Videre uttales det at tiltak som krever bevilgningsøkninger
vil bli fremmet for Stortinget i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.
Reduksjonen av provenyet fra auksjonen av frekvenser i 2,6 og 3,6
GHz-båndene med inntil 560 millioner kroner, mot at vinnerne bygger
ut raskt, trådløst bredbånd på 100 Mbit/s i områder der det mangler
slikt tilbud, vil redusere inntektene til staten på kap. 5309, post
29 Inntekter ved tildeling av tillatelser. Regjeringen vil komme
tilbake til dette etter at frekvenstildelingen er gjennomført. Det informeres
videre om at resterende tiltak vil dekkes innenfor de berørte departementenes
gjeldende budsjettrammer.