1.2 Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne
Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Olav Urbø,
fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig
Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til at Norge har
deltatt i europeisk kultursamarbeid siden begynnelsen av 1990-tallet,
med Kreativt Europa-programmet som den største, viktigste og mest
omfattende samarbeidsplattformen for aktører i kultur- og audiovisuell
sektor. Komiteen merker
seg at programmet har blitt en stadig viktigere europeisk arena
for kulturpolitisk samarbeid, erfaringsutveksling og innovasjon.
Komiteen vil understreke at
kulturelle og kreative næringer har stor betydning for økonomi og
jobbskaping. Komiteen merker
seg at programmet skal støtte opp om det digitale indre marked og
bidra til å styrke konkurranseevnen i sektoren etter pandemien. Komiteen ser
det som positivt at Kreativt Europa inngår i en bredere satsing
fra EU for å motvirke antidemokratiske strømninger, og at nye programtiltak
skal motvirke desinformasjon og styrke redaksjonelle nyhetsmedier
og innholdsmangfold.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at midtveisevalueringen viste
at deltakelsen i programmet gir store verdier ut over prosjektfinansiering.
Norske aktører får kunnskap om og inngår samarbeid med et mangfold
av partnere også utenfor EU. I programperioden 2014–2020 har Norge totalt
sett fått mer tilbake i form av tilskudd fra programmet enn Norge
har betalt i kontingent. Kreativt Europa gir blant annet tilskudd
til Kulturhovedstadsåret, som starter i 2024, og hvor Bodø er valgt
til Europeisk kulturhovedstad.
Komiteen merker
seg at delprogrammet KULTUR skal gi spesifikk støtte til prosjekter
i utvalgte kulturbransjer, særlig musikk, litteratur, arkitektur, kulturarv
samt støtte til design, mote og bærekraftig kulturturisme, og videre
at det er nytt fokus på fremme av europeisk kultur internasjonalt
og på støtte til likestilling på alle nivå i kultursektoren.
Komiteen merker seg også at
det er nytt i delprogrammet MEDIA for audiovisuell sektor å vektlegge samarbeid,
utvekslinger og nettverk for å legge til rette for samproduksjoner
og støtte til nettverk av europeiske filmfestivaler og kinoer. Komiteen viser
til at en annen positiv nyhet er støtte til tiltak som bidrar til
økt likestilling i audiovisuell sektor.
Komiteen mener at selv om deltakelse
i Kreativt Europa innebærer en økonomisk forpliktelse for Norge, så
gir dette kultursamarbeidet god uttelling ikke bare økonomisk, men
bidrar til et løft for kunnskap og utvikling av en rekke områder
innen kultursektoren i landet vårt.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet registrerer at Norges andel av kostnadene
for deltakelse i Kreativt Europa øker for den kommende perioden,
og mener det er viktig med kritiske spørsmål og god kostnadskontroll
når det gjelder slike programmer. Disse medlemmer vil også vise
til Fremskrittspartiets generelle syn på publikumsfokus og markedsrettet tenkning
innenfor kultursektoren og mener at viktigheten av å nå et bredt
publikum og ha næringsfokus også bør legges til grunn for kulturprogrammer
som Norge deltar i innenfor EØS-samarbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, vil på denne bakgrunn
anbefale Stortinget å samtykke i deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen
om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om etablering av Kreativt
Europa, EUs program for kultur- og audiovisuell sektor, (2021–2027),
jf. forslag til vedtak I.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at denne saken kommer til behandling
i Stortinget før den er behandlet av EØS-komiteen. Dette gjelder også
en rekke EØS-saker fremmet i stortingssesjonen 2020–2021. Dette medlem mener
sakene bør være ferdigbehandlet i EØS-komiteen før de forelegges
Stortinget.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
sender Prop. 176 S (2020–2021) tilbake til regjeringen.»
Dette medlem viser
til at deltakelse i EU-programmet Kreativt Europa vil innebære at
Norge påtar seg økonomiske forpliktelser over flere år, og at deltakelse
derfor forutsetter Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komiteens
beslutning, jf. Grunnloven § 26 andre ledd. Regjeringen estimerer
Norges bidrag til om lag 625 mill. kroner i løpet av programperioden
2021–2027. Regjeringen ber i tillegg om en tilleggsbevilgning på
52 mill. kroner grunnet større utgiftsbehov enn antatt.
Dette medlem merker seg at
midtveisevalueringen av Norges deltakelse i Kreativt Europa, utført
av Menon Economics i 2018, viser at erfaringene med programmet er
positive. Evalueringen viser at programmet har hatt god effekt for
norsk kultursektor. Kreativt Europa har bidratt til økt kulturelt
mangfold, læring, faglige og kunstneriske muligheter m.m. Kreativt
Europa gir også innpass for norske aktører til å selge til et bredt
europeisk publikum. Dette
medlem mener det er positivt at tilgangen til et bredt europeisk
publikum gir et økt inntektspotensial for norske aktører, som igjen
kan investeres i nye produksjoner. Dette medlem viser til at programmet
byr på fordeler for norske aktører, og at ordningen er godt kjent.
Det er likevel betimelig å stille spørsmål ved størrelsesordenen
på kontingenten Norge betaler for å delta i Kreativt Europa.
Dette medlem vil påpeke at
det ikke er ubetydelige beløp som årlig overføres til diverse EU-programmer.
Norge har over flere år overført stadig mer makt og ressurser til
EU-organer. I en artikkel på regjeringens nettsider om Norges økonomiske
bidrag til EU, datert 27. februar 2017, slår regjeringen fast at:
«I gjennomsnitt er
Norges årlige bidrag i perioden 2014–2020 om lag 447 millioner euro,
men vil kunne variere fra år til år.»
Omregnet til dagens
valutakurs vil dette tilsvare nesten 4,5 mrd. kroner i årlige utbetalinger.
Altså er Norges kostnader knyttet til ulike EU-programmer mangedoblet
i løpet av få år. Dette
medlem er bekymret for denne utviklingen og mener at den i
sum bidrar til å redusere det politiske handlingsrommet i Norge,
enten fordi Norge har overført myndighet til EU-organer, eller fordi
deltakelse i ulike programmer krever økonomiske ressurser som ellers
kunne vært brukt på politisk prioriterte områder i Norge.