Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber Riksrevisjonen foreta en særskilt undersøkelse av anskaffelsesprosessen og grunnlaget for valget av nye kampfly og legge resultatet frem for Stortinget.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet, Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til at Forsvarsdepartementet helt siden Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St. prp. nr. 45 (2000–2001), vedtok at en fremskaffelse av nye kampfly skulle forberedes, har løpende holdt Stortinget informert om anskaffelsesprosessen samt grunnlaget for prosessen.

Komiteen viser til at faktorene som inngår i vurderingene av kandidatene, ble redegjort for i St. prp. nr. 1 (2006–2007). Videre ble det anbefalte og eksternt kvalitetssikrede valget av F-35 som nytt kampfly redegjort for gjennom St. prp. nr. 36 (2008–2009). Vedtaket om å anskaffe 52 F-35 kampfly ble fattet i forbindelse med behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012). Siden har Forsvarsdepartementet hvert år, frem til siste anskaffelse ble godkjent ved behandling av budsjettet for 2020, anmodet om og fått godkjent bestillingsfullmakter for de årlige bestillingene av nye fly.

Komiteen viser til at Norge per primo mai 2021 har mottatt 28 stk. F-35 kampfly, og at flyene fra 2022 skal stå på kontinuerlig beredskap på basen på Evenes, såkalt QRA. Komiteen viser til at full operativ kapasitet (FOC), der Forsvaret kan løse hele bredden av oppdrag flyene er pålagt, er ventet nådd i løpet av 2025.

Komiteen viser til at kampflyanskaffelsen er det eneste anskaffelsesprogrammet i forsvarssektoren som har hatt bevilgninger skilt ut på et eget kapittel i statsbudsjettet. Komiteen understreker at dette har vært gjort med henblikk på å synliggjøre anskaffelsen, og for å kunne rapportere status i anskaffelsen på en oversiktlig måte.

Komiteen viser til at de interne prosessene som ligger til grunn for de norske bestillingene til partnerskapet, er dokumentert gjennom internkontrollsystemet for kampflyanskaffelsen. Kampflyprosjektet gjennomfører økonomiske usikkerhetsanalyser årlig. Komiteen viser til at disse danner grunnlag for styring innad i programmet og ekstern rapportering. Kampflyprogrammets årlige usikkerhetsanalyser har vært grunnlag for all kostnadsrapportering til Stortinget.

Komiteen viser til at også den amerikanske delen av anskaffelsen følges av norske representanter ved programkontoret, og løpende revideres av amerikanske myndigheter samt amerikansk riksrevisjon. Komiteen viser til at Riksrevisjonen, sammen med den amerikanske riksrevisjonen og tilsvarende revisjoner i de andre partnerlandene, inngår i en gruppe der erfaringer og revisjonsfunn utveksles.

Komiteen viser herunder til at Riksrevisjonen i 2017 gjennomførte en revisjon av kostnadsdeling, kontrakts- og faktureringsprosesser i samarbeid med amerikansk og nederlandsk riksrevisjon, og videre at denne revisjonen konkluderte med at det er god sammenheng mellom kontrakter og fakturering, samt at feil oppdages og korrigeres både gjennom amerikanske og norske kontrollmekanismer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i mange år har blitt uttrykt betydelig bekymring for kostnadsutviklingen i anskaffelsen av kampflyene F-35, og at Sosialistisk Venstreparti gjentatte ganger har advart mot de økonomiske konsekvensene av ikke å revurdere størrelsen på kampflykjøpet for resten av Forsvaret. Dette medlem minner om at Stortinget senest under behandlingen av den seneste Langtidsplanen for forsvarssektoren, Prop. 14 S (2020–2021), ble behørig advart om at man måtte belage seg på en massiv kostnadssprekk, og at dette også var tema for kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti da kom med følgende forslag:

«‘Stortinget ber regjeringen nedsette et eksternt utvalg med mandat til å granske alle aspekter ved anskaffelsen av F-35 i lys av det oppdaterte kostnadsbildet fra Prop. 1 S (2020–2021) og de seneste rapportene fra U.S. Government Accountability Office om programmet, herunder om Stortinget har blitt tilstrekkelig og rettidig informert om utfordringer knyttet til og antatte tilleggskostnader som følge av anskaffelsen.’

‘Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak til Stortinget om mulige tiltak for å redusere totalkostnadene ved kampflyanskaffelsen, inkludert muligheten for en reduksjon i antall fly.’»

Dette medlem mener fremgangsmåten for granskning som er skissert ovenfor, er å foretrekke. Stortinget kan, som forslagsstiller påpeker, be Riksrevisjonen sette i gang undersøkelser. På prinsipielt grunnlag mener dette medlem at Stortinget bør være svært varsom med å benytte seg av denne muligheten, for å kunne ivareta Riksrevisjonens rolle som et uavhengig granskningsorgan. Dette medlem er likevel åpen for dette alternativet, gitt størrelsen på kampflyanskaffelsen, de svært mange usikkerhetsmomentene som følger med dette, samt stortingsflertallets generelle avvisning av andre alternativer. Dersom Stortinget velger å benytte seg av denne retten, ser dette medlem det som nødvendig at Riksrevisjonen tar opp i seg anskaffelsesprosessen helt frem til siste bestilling ble endelig vedtatt i 2019.