Barne- og familiedepartementet foreslår i proposisjonen å gi alle foreldre fri adgang til å utsette foreldrepengeuttaket fram til barnet fyller tre år.

Foreldrepengeordningen er regulert i kapittel 14 i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). Foreldrepenger skal sikre inntekt for foreldre i forbindelse med fødsel og adopsjon. Hovedtrekkene i foreldrepengeordningen er nærmere beskrevet i proposisjonen.

I dag må foreldrepengene tas ut sammenhengende. Enkelte grupper har likevel adgang til å utsette foreldrepengene. Dette gjelder for eksempel personer som arbeider heltid eller som tar ut lovbestemt ferie. Regelen om sammenhengende uttak har ført til at en del fedre har mistet foreldrepenger fordi de har søkt om utsettelse for sent.

Barne- og familiedepartementet sendte 10. november 2020 forslag om fri utsettelse av foreldrepenger på høring til en rekke instanser.

Endringen som foreslås i proposisjonen innebærer at alle foreldre får mulighet til å utsette foreldrepengene, uavhengig av hva de gjør under utsettelsen. Dermed får også foreldre som arbeider deltid, studerer, deltar på arbeidsmarkedstiltak mv. anledning til å utsette sitt foreldrepengeuttak til et tidspunkt som passer bedre. Hovedmålet med forslagene er å gi foreldrene større mulighet til å velge når de vil ta ut foreldrepenger. Forslagene vil også hindre nye tilfeller av at foreldre mister opptjente rettigheter fordi de har søkt for sent. I tillegg blir ordningen enklere for foreldrene og enklere å administrere for Arbeids- og velferdsetaten (Nav).

I proposisjonen drøftes nærmere forslagets konsekvenser for foreldre, arbeidsgivere og for kvinners tilknytning til arbeidslivet.

Departementet foreslår på denne bakgrunnen å oppheve folketrygdloven § 14-10 sjuende ledd om at stønadsperioden løper sammenhengende. Videre foreslår departementet å fjerne vilkårene for utsettelse i § 14-11 slik at foreldrepengene kan utsettes uavhengig av årsaken til utsettelsen.

Departementet foreslår at det fortsatt skal være slik at foreldre beholder inntektsgrunnlaget gjennom hele foreldrepengeperioden selv om perioden utsettes en eller flere ganger. Departementet foreslår å presisere dette i § 14-7 første ledd nytt sjette punktum. Endring av inntektsgrunnlaget underveis i perioden ville vært svært krevende for Nav.

Når det gjelder skjæringstidspunktet for opptjening til og beregning av foreldrepenger, presiserer departementet at hovedregelen består. Det vil si at retten til foreldrepenger og størrelsen på disse vurderes på det tidspunktet forelderen starter sitt uttak. Departementet foreslår at gjeldende rett lovfestes i § 14-7 første ledd nytt femte punktum.

Videre foreslås departementet å videreføre og presisere i § 14-11 at dagens regler om at permisjonsperioden før og like etter fødsel, som er forbeholdt moren, bare kan utsettes dersom moren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon, eller dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon.

Forslaget i proposisjonen gir ikke nye rettigheter til foreldrepenger, men foreslår endringer med hensyn til når foreldrepengene kan tas ut. Forslaget har dermed ikke direkte økonomiske konsekvenser, selv om det kan tenkes å påvirke uttaksmønsteret.

Dersom det ikke lenger er vilkår for å utsette foreldrepengeuttaket, kan det tenkes at noen flere foreldre får anledning til å ta ut sin opptjente rett (selv om mulighetene for det er svært gode også i dag). Arbeids- og velferdsdirektoratet har anslått at endringene ved innføring 1. oktober 2021 for barn født denne datoen eller senere ikke vil gi merutgifter i 2021, merutgifter på 2 mill. kroner i 2022, 12,6 mill. kroner i 2023 og 13 mill. kroner årlig fra 2024.

Flytting av skjæringstidspunktet for opptjening og beregning for foreldre som utsetter foreldrepengeuttaket er av Arbeids- og velferdsdirektoratet anslått å gi merutgifter på 4 mill. kroner årlig (helårseffekt). Ved innføring 1. oktober 2021 vil endringene ikke gi merutgifter i 2021, merutgifter på 0,1 mill. kroner i 2022, 3,8 mill. kroner i 2023 og 4 mill. kroner årlig fra 2024. Merutgiftene for folketrygden motsvares av økte utbetalinger dels til foreldre og dels til private og offentlige arbeidsgivere som utbetaler full lønn til ansatte under permisjonen.

Forslaget vil gjennomgående forenkle regelverket og gjøre foreldrepengeordningen enklere å administrere for Nav. Det vil påløpe utgifter for etaten til utvikling i etatens søknads- og saksbehandlingssystemer, samt øvrige forberedelser som endringer i brev, rundskriv og andre informasjonstiltak. Arbeids- og velferdsdirektoratet har anslått de administrative kostnader i innføringsåret til om lag 1,6 mill. kroner. Disse dekkes innenfor Arbeids- og velferdsetatens gjeldende budsjettrammer. Arbeids- og velferdsetaten trenger fem måneders implementeringstid.