1. Sammendrag
Barne- og familiedepartementet
foreslår i proposisjonen å gi alle foreldre fri adgang til å utsette
foreldrepengeuttaket fram til barnet fyller tre år.
Foreldrepengeordningen
er regulert i kapittel 14 i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven). Foreldrepenger skal sikre inntekt for foreldre
i forbindelse med fødsel og adopsjon. Hovedtrekkene i foreldrepengeordningen
er nærmere beskrevet i proposisjonen.
I dag må foreldrepengene
tas ut sammenhengende. Enkelte grupper har likevel adgang til å
utsette foreldrepengene. Dette gjelder for eksempel personer som
arbeider heltid eller som tar ut lovbestemt ferie. Regelen om sammenhengende
uttak har ført til at en del fedre har mistet foreldrepenger fordi
de har søkt om utsettelse for sent.
Barne- og familiedepartementet
sendte 10. november 2020 forslag om fri utsettelse av foreldrepenger
på høring til en rekke instanser.
Endringen som foreslås
i proposisjonen innebærer at alle foreldre får mulighet til å utsette
foreldrepengene, uavhengig av hva de gjør under utsettelsen. Dermed får
også foreldre som arbeider deltid, studerer, deltar på arbeidsmarkedstiltak
mv. anledning til å utsette sitt foreldrepengeuttak til et tidspunkt
som passer bedre. Hovedmålet med forslagene er å gi foreldrene større
mulighet til å velge når de vil ta ut foreldrepenger. Forslagene vil
også hindre nye tilfeller av at foreldre mister opptjente rettigheter
fordi de har søkt for sent. I tillegg blir ordningen enklere for
foreldrene og enklere å administrere for Arbeids- og velferdsetaten
(Nav).
I proposisjonen drøftes
nærmere forslagets konsekvenser for foreldre, arbeidsgivere og for
kvinners tilknytning til arbeidslivet.
Departementet foreslår
på denne bakgrunnen å oppheve folketrygdloven § 14-10 sjuende ledd
om at stønadsperioden løper sammenhengende. Videre foreslår departementet
å fjerne vilkårene for utsettelse i § 14-11 slik at foreldrepengene
kan utsettes uavhengig av årsaken til utsettelsen.
Departementet foreslår
at det fortsatt skal være slik at foreldre beholder inntektsgrunnlaget
gjennom hele foreldrepengeperioden selv om perioden utsettes en
eller flere ganger. Departementet foreslår å presisere dette i § 14-7
første ledd nytt sjette punktum. Endring av inntektsgrunnlaget underveis
i perioden ville vært svært krevende for Nav.
Når det gjelder skjæringstidspunktet
for opptjening til og beregning av foreldrepenger, presiserer departementet
at hovedregelen består. Det vil si at retten til foreldrepenger
og størrelsen på disse vurderes på det tidspunktet forelderen starter
sitt uttak. Departementet foreslår at gjeldende rett lovfestes i
§ 14-7 første ledd nytt femte punktum.
Videre foreslås departementet
å videreføre og presisere i § 14-11 at dagens regler om at permisjonsperioden
før og like etter fødsel, som er forbeholdt moren, bare kan utsettes
dersom moren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av
hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon,
eller dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon.
Forslaget i proposisjonen
gir ikke nye rettigheter til foreldrepenger, men foreslår endringer
med hensyn til når foreldrepengene kan tas ut. Forslaget har dermed ikke
direkte økonomiske konsekvenser, selv om det kan tenkes å påvirke
uttaksmønsteret.
Dersom det ikke lenger
er vilkår for å utsette foreldrepengeuttaket, kan det tenkes at
noen flere foreldre får anledning til å ta ut sin opptjente rett
(selv om mulighetene for det er svært gode også i dag). Arbeids-
og velferdsdirektoratet har anslått at endringene ved innføring
1. oktober 2021 for barn født denne datoen eller senere ikke vil
gi merutgifter i 2021, merutgifter på 2 mill. kroner i 2022, 12,6
mill. kroner i 2023 og 13 mill. kroner årlig fra 2024.
Flytting av skjæringstidspunktet
for opptjening og beregning for foreldre som utsetter foreldrepengeuttaket
er av Arbeids- og velferdsdirektoratet anslått å gi merutgifter
på 4 mill. kroner årlig (helårseffekt). Ved innføring 1. oktober
2021 vil endringene ikke gi merutgifter i 2021, merutgifter på 0,1
mill. kroner i 2022, 3,8 mill. kroner i 2023 og 4 mill. kroner årlig
fra 2024. Merutgiftene for folketrygden motsvares av økte utbetalinger
dels til foreldre og dels til private og offentlige arbeidsgivere som
utbetaler full lønn til ansatte under permisjonen.
Forslaget vil gjennomgående
forenkle regelverket og gjøre foreldrepengeordningen enklere å administrere
for Nav. Det vil påløpe utgifter for etaten til utvikling i etatens
søknads- og saksbehandlingssystemer, samt øvrige forberedelser som
endringer i brev, rundskriv og andre informasjonstiltak. Arbeids-
og velferdsdirektoratet har anslått de administrative kostnader
i innføringsåret til om lag 1,6 mill. kroner. Disse dekkes innenfor
Arbeids- og velferdsetatens gjeldende budsjettrammer. Arbeids- og
velferdsetaten trenger fem måneders implementeringstid.