1.6.1 Vurdering av alternativene i høringsforslaget
Det vises i proposisjonen
til at etter gjeldende rett er utgangspunktet at kommunene bare
kan flagge med det norske flagget, det samiske flagget eller kommune-
eller fylkesflagget. Det er etter gjeldende rett to unntak som gir
kommunene mulighet til å flagge med andre flagg. Det er tillatt
å flagge med andre flagg fra kommunens bygninger når bygninger med
tilhørende grunn brukes i forbindelse med idretts-, kultur- og lignende
arrangement med allmenn interesse. Det er også tillatt å flagge med
andre flagg fra frittstående flaggstenger. Etter gjeldende rett
har kommunene altså allerede en viss mulighet til å flagge med andre
flagg enn de flaggene som følger av hovedregelen i loven. Departementet
mener likevel det er behov for en utvidet adgang til bruk av andre flagg
i kommunene.
Departementet gir
i proposisjonen en vurdering av høringsforslagets alternativ A og
av de øvrige alternative forslagene. Det gis videre i proposisjonen
en omtale av bruken av det norske flagget og en vurdering av innspill
om strengere regulering enn gjeldende rett.
Departementet foreslår
å endre lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger i tråd
med høringsforslagets alternativ A. Det fremgår av proposisjonen
at kommunene dermed kan flagge med andre flagg fra sine bygninger
i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn
interesse, uten at det samtidig må avholdes et arrangement med tilknytning til
bygget det flagges fra. Unntaket som gjelder kommunenes bygninger
vil med endringen samsvare med unntaket som gjelder for kommunenes
frittstående flaggstenger, hvor det etter gjeldende rett ikke er
krav om at flaggingen må skje i tilknytning til et arrangement.
Departementet viser til at utgangspunktet er at kommunene har lokalt
selvstyre, og departementet kan ikke se at det er nasjonale hensyn
som tilsier et behov for at kommunenes adgang til å bruke andre
flagg enn det norske flagget, det samiske flagget, kommuneflagget
eller fylkesflagget fra sine bygninger skal være betinget av at
det må skje i tilknytning til et arrangement. Departementet kan
heller ikke se at det i høringsrunden har kommet fram opplysninger
om nasjonale hensyn som tilsier et slikt behov.
Det vises i proposisjonen
til at flere av de høringsinstansene som er kritiske til en utvidelse
av kommunenes handlingsrom trekker fram problemstillinger som også
er aktuelle etter gjeldende rett, herunder muligheten for bruk av
flagg som oppleves som splittende for innbyggerne og en økning i
saker om flagging i kommunen. Departementet vurderer at en endring
av den gjeldende unntaksbestemmelsen trolig ikke vil innebære store
konsekvenser sammenliknet med gjeldende rett. Departementet viser
særlig til at problemstillingene som er trukket fram også er aktuelle
etter gjeldende rett, og at det er få kommuner som oppgir at det
har vært slike problemstillinger tilknyttet flagging i deres kommune.
At kommunenes handlingsrom ved flagging utvides, gjør det mulig
å hensynta lokale interesser og aktuelle markeringer i den enkelte
kommune. Departementet vurderer at dette styrker både det lokale
selvstyret og lokaldemokratiet. Departementet har samtidig vektlagt at
flere høringsinstanser, herunder flere kommuner, fortsatt ønsker
noe statlig regulering på området. Dersom loven i sin helhet skulle
oppheves, kunne det ført til større lokale forskjeller. Siden flagging
fra kommunenes bygninger er en form for markering av offentlig myndighet,
og også kan bli oppfattet som en meningsytring fra det offentlige,
mener departementet det er hensiktsmessig med noen overordnede rammer
for kommunenes flaggbruk. Departementet vurderer derfor at kommunenes
adgang til å flagge med andre flagg fortsatt bør være lovregulert
og begrenset til arrangement, markering eller merkedag av allmenn
interesse.
I proposisjonens
pkt. 9 gis merknader til de enkelte bestemmelsene.