I proposisjonen legger
Barne- og familiedepartementet frem forslag til endringer i markedsføringsloven.
Formålet er å bidra til å redusere kroppspresset i samfunnet som
kan tilskrives idealiserte personer i reklame.
Som bakgrunn for
lovforslaget vises det bl.a. til to anmodningsvedtak Stortinget
fattet 6. juni 2018, anmodningsvedtak nr. 852 (2017–2018) og anmodningsvedtak
nr. 853 (2017–2018), jf. Dokument 8:187 S (2017–2018) og Innst.
344 S (2017–2018).
Departementet sendte
2. desember 2019 et notat med forslag til oppfølging av anmodningsvedtakene.
I proposisjonen er høringsinstansenes syn gjort rede for og vurdert.
I proposisjonen foreslås
det å innføre en plikt til å merke retusjert eller på annen måte
manipulert reklame, når manipuleringen medfører at kroppen til personer
i reklamen avviker fra virkeligheten. Merkekravet gjelder endringer
i kroppsfasong, størrelse eller hud.
Forslaget om å lovfeste
en plikt til å merke reklame, der personene i reklamen avviker fra
virkeligheten, har fått bred støtte av høringsinstansene. Flere
instanser mener at frivillige merkeordninger ikke er tilstrekkelig. Også
erfaring fra andre land viser det samme.
Etter departementets
syn bør et krav om merking være en del av kravet til god markedsføringsskikk.
Departementet foreslår å innta kravet til merking av reklame i markedsføringsloven
§ 2 andre ledd som allerede inneholder krav til annonsør og den
som utformer reklame. Det er nærliggende at ytterligere krav til
samme pliktsubjekter inntas i samme ledd.
Departementet foreslår
at det i markedsføringsloven § 2 også inntas en forskriftshjemmel
om nærmere krav til merking. Unntak fra den generelle merkeplikten vil
fremgå av forskriften.
Departementet foreslås
at Forbrukertilsynet og Markedsrådet skal håndheve merkekravet etter
markedsføringslovens alminnelige regler.
Etter departementets
vurdering vil en adgang til å ilegge overtredelsesgebyr skjerpe
oppmerksomheten rundt regelverket, og ha en oppdragende effekt.
Departementet foreslår at det innføres en adgang til å sanksjonere
overtredelse av et merkekrav også med overtredelsesgebyr. Forslaget
innebærer at markedsføringsloven § 42 første ledd må endres.
Videre foreslås det
at ordene «eller bidrar til kroppspress» inntas i markedsføringsloven
§ 21 bokstav b som et vurderingskriterium når det skal avgjøres
om reklame rettet mot barn strider mot god markedsføringsskikk.
Etter departementets vurdering vil kriteriet kunne fange opp uønsket
markedsføring, og som ikke dekkes av de gjeldende kriteriene «spiller
på sosial usikkerhet, dårlig samvittighet eller dårlig selvtillit».
I proposisjonen beskrives
en rekke supplerende tiltak som kan bidra til å redusere kroppspresset,
herunder forsøk på å stimulere til mangfold i reklamen og holdningsskapende
arbeid.
Det foreslås også
en endring av pakkereiseloven som ikke har materiell betydning.
Økonomiske og administrative
konsekvenser av lovforslagene for næringsdrivende og det offentlige
er redegjort for i proposisjonen.