I proposisjonen legger
Barne- og familiedepartementet frem forslag til endringer i lov
4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven).
I proposisjonen vises
det til at det er behov for en lovregulering av en nedre aldersgrense
for å anerkjenne ekteskap inngått etter utenlandsk rett, i dette
tilfelle når partene ikke har tilknytning til Norge. Dette ble aktualisert
under flyktningkrisen i 2015. Det pekes også på at utbredelsen av
barneekteskap er et alvorlig problem som har stor geografisk og
tallmessig utbredelse. Departementet viser også til at dagens regelverk
innebærer en risiko for ulik praksis og forskjellsbehandling fordi
ulike myndigheter vurderer vilkårene for å anerkjenne ekteskap etter
ekteskapsloven ulikt, og ikke er bundet av hverandres beslutninger.
Departementet foreslår
at ekteskap inngått etter utenlandsk rett, som hovedregel ikke skal
anerkjennes dersom én eller begge parter var under 18 år da de giftet seg.
Forslaget gjelder der partene var uten tilknytning til Norge, i
form av statsborgerskap eller bosted, da ekteskapet ble inngått.
Dette betyr at slike ekteskap ikke gis rettsvirkninger etter norsk
rett. Hovedregelen blir dermed lik dagens hovedregel som gjelder
for personer som hadde tilknytning til Norge da de giftet seg. Endringen
innebærer også en tilpasning til 18-årsgrensen for å inngå ekteskap
etter norsk rett, som er absolutt.
Departementet foreslår
to unntaksregler, blant annet av hensyn til våre internasjonale
forpliktelser. Det ene unntaket er at ekteskap kan anerkjennes dersom partene
er over 18, partene var minst 16 år da de giftet seg (vigselstidspunktet)
og den eller de som var mindreårig ønsker ekteskapet anerkjent.
Formålet er å ivareta voksne parter som har innrettet seg i tillit
til at de er gift. Det andre unntaket er at ekteskap kan anerkjennes
dersom sterke grunner taler for det.
Vilkårene for å inngå
ekteskap kan variere fra land til land. Parter som giftet seg da
én eller begge var under 18 år, kan senere komme til Norge, enten
som barn eller voksne. Formålet med forslaget i proposisjonen er
å beskytte barn som kommer til Norge mot å bli regnet som gift her,
skape en klarere rettstilstand og signalisere utad at Norge ikke
aksepterer barneekteskap.
Spørsmålet om anerkjennelse
av ekteskap i de aktuelle tilfellene vurderes i dag av den enkelte
myndighet som skal behandle en sak hvor det må tas stilling til
om det foreligger et ekteskap etter utenlandsk rett. Departementet
foreslår at statsforvalteren gis kompetanse til å håndtere saker
etter unntaksreglene. Når kompetansen eksklusivt legges til statsforvalteren,
vil ikke den enkelte myndighet/rettsanvender kunne gjøre unntak
fra 18-årsgrensen i enkeltsaker. Vurderingen flyttes dermed fra flere
ulike myndigheter til én myndighet.
Departementet foreslår
at det skal være tilstrekkelig at én av partene begjærer statsforvalteren
om å anerkjenne et ekteskap. Dette skal gjelde uavhengig av om partene
hadde tilknytning til Norge på vigselstidspunktet.
Etter ekteskapsloven
kan ingen inngå ekteskap så lenge et tidligere ekteskap eller registrert
partnerskap består. Det er i dag uklart om parter i et ekteskap
som ikke anerkjennes, kan inngå ekteskap etter norsk rett. Innstrammingen
i adgangen til å anerkjenne ekteskap kan føre til flere ikke-anerkjente
ekteskap. Departementet foreslår å klargjøre reglene om adgangen
til å gifte seg på nytt. Forslaget vil også gjelde for parter med tilknytning
til Norge.
Departementet foreslår
dessuten å utvide søksmålsfristen for å få kjent et tvangsekteskap
ugyldig fra seks måneder til ett år. Formålet er å gi alle tvangsutsatte
mer tid til å ta stilling til det å reise sak for domstolen om ekteskapets
gyldighet.
I proposisjonen er
det nærmere redegjort for økonomiske og administrative konsekvenser
av forslaget.
Forslagene følger
opp tiltak i regjeringens handlingsplan «Retten til å bestemme over
eget liv – handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap
og kjønnslemlestelse (2017–2020)». Forslagene følger også opp Stortingets
anmodningsvedtak nr. 742 (2017–2018). Videre følger forslagene opp
bærekraftsmål 5.3 om å avskaffe all skadelig praksis, for eksempel
barneekteskap, tidlige ekteskap og tvangsekteskap samt kvinnelig
omskjæring.