Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten
Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at forslagsstillerne
vil oppheve forbudet mot nydyrking av myr, som er hjemlet i jordlova
og forskriftsfestet i forskrift om nydyrking, gjennom å foreslå
en endring av § 11 andre ledd i jordlova.
Komiteen viser til at bakgrunnen
for forslaget er Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen
av Prop. 39 L (2018–2019) Endringer i jordlova mv. (klimahensyn
ved nydyrking) våren 2019. Vedtaket endret jordlova § 11 andre ledd
og ga departementet hjemmelsgrunnlag for å endre nydyrkingsforskriften
for myr slik at nydyrking av myr ble forbudt av klimahensyn, med
mulighet for å gi dispensasjon i særlige tilfeller.
Komiteen noterer at § 11 andre
ledd etter endringen lyder som følger:
«For
å unngå skade på natur- og kulturlandskap eller for å redusere utslepp
av klimagassar kan departementet gi føresegner for nydyrking. I
føresegnene kan det fastsetjast forbod mot nydyrking og at nydyrking berre
kan skje i samsvar med ein plan godkjend av departementet.»
Komiteen viser
til at forskrift om nydyrking § 5a fastsetter et forbud mot nydyrking
av myr og definerer kriteriene for dispensasjon fra forbudet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, merker seg påstanden i representantforslaget om at
«det strenge forbudet som gjelder, vil ramme framtidig matproduksjon
i Distrikts-Norge». Flertallet er
kjent med at dagen før innstillingen til Prop. 39 L (2018–2019)
ble avgitt, ga NIBIO ut en rapport (Arealstatistikk: Dyrkbar mark,
2019) som ga ny kunnskap om tilgangen til og fordelingen av dyrkbart
areal i Norge. Flertallet merker
seg at rapporten viser at av 12,8 millioner dekar dyrkbar jord i
Norge utgjør myr en tredel, med 37 prosent. Flertallet merker seg også
at det er stor lokal variasjon i myrandelen av det dyrkbare arealet
rundt omkring i landet. I Vest-Agder og Hordaland er det lite dyrkbart
areal totalt sett, og størstedelen av dette er myr. Andre deler
av landet med særlig høy andel myr er kysten av Sørlandet, sentrale
deler av Vestlandet, områder i Møre og Trøndelag og deler av Nordland.
Analysene viser at det lokalt, i alle deler av landet, finnes enkelteiendommer
og enkeltforetak hvor en stor andel av det dyrkbare arealet er myr.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å sikre ivaretakelse
av naturbaserte løsninger på klimakrisen, blant annet bevare og
forbedre naturlige karbonfangere og karbonlagre som er i myr. Disse medlemmer mener
hensynet til biologisk mangfold og utslippskutt må veie tungt. Dersom
det i unntakstilfeller skal gis tillatelse til nydyrking av myr
og/eller nedbygging av myr, skal dette kun skje etter en helhetlig
plan utarbeidet og vedtatt av den enkelte kommune, der hensyn til
klima, natur og kulturlandskap vektlegges. Disse medlemmer peker videre
på at den største andelen av nedbygging av myr skjer i andre sektorer
enn jordbrukssektoren, og mener derfor dette forholdet må inkluderes
i jordlova § 11. Disse
medlemmer viser videre til høringsinnspillene fra blant annet
SABIMA, som skriver følgende:
«Vi ser med bekymring
på dispensasjoner som gis, og ikke minst at det er vanskelig å holde
rede på hvor mye myr som ødelegges gjennom dispensasjoner fra nydyrkingsforbudet.»
Disse medlemmer er enige i
dette og mener at nydyrking og/eller nedbygging av myr kun skal
skje gjennom en helhetlig plan godkjent av den enkelte kommune.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Vedtak til lov
om endring av jordlova
(oppheve forbudet mot
nydyrking av myr)
I
I lov 12. mai 1995
nr. 23 om jord gjøres følgende endring:
§ 11 andre ledd
skal lyde:
For å unngå skade
på natur- og kulturlandskap eller for å redusere utslepp av klimagassar
kan departementet gi føresegner for nydyrking. Søknad om nydyrking eller nedbygging
av myr kan berre skje der omsynet til klima, natur- og kulturlandskap vert
varetatt gjennom ein heilskapleg plan godkjend av den enkelte kommune.
II
Loven trer i kraft
fra den tid Kongen bestemmer.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget fra
representanter fra Senterpartiet om å oppheve forbudet mot nydyrking
av myr.
Disse medlemmer viser videre
til at store deler av dyrkbar mark i Norge består av myr. Ifølge
en NIBIO-rapport fra 2019 utgjør myr en tredjedel, og i enkelte
deler av landet over halvparten, av dyrkbar mark. Det er også stor
usikkerhet knyttet til klimaeffekten av et forbud mot nydyrking
av myr.
Disse medlemmer mener et generelt
forbud mot nydyrking av myr med en meget begrenset dispensasjonsadgang
i særlige tilfeller, slik regjeringen har lagt opp til, vil ramme
matproduksjonen i Distrikts-Norge. Disse medlemmer viser til at
bestillingen fra stortingsflertallet var tydelig når det gjelder
adgang til dispensasjon, og forutsetningen var en forskrift som
gir rom for at bonden skal kunne utvikle gårdsdrifta. Disse medlemmer viser
videre til at det under behandlingen i Stortinget ble tatt til orde
av flere for en fleksibel og smidig dispensasjonsadgang. Det har
regjeringen ikke lagt opp til da saken ble forskriftsfestet.
Disse medlemmer gir sin tilslutning
til at det er behov for å gjøre ordningen mer fleksibel samt å oppheve
det generelle forbudet mot nydyrking av myr. Disse medlemmer påpeker at
det er kommunen som har de beste forutsetningene for å vurdere om
behovet for nydyrking av myr foreligger.
På denne bakgrunn
gir disse medlemmer sin tilslutning
til forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at det strenge forbudet
mot nydyrking av myr som gjelder, vil ramme fremtidig matproduksjon
i Distrikts-Norge, samtidig som klimagevinsten ved forbudet er usikker.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endring av jordlova
(oppheve forbudet mot
nydyrking av myr)
I
I lov 12. mai 1995
nr. 23 om jord gjøres følgende endring:
§ 11 andre ledd
skal lyde:
For å unngå skade
på natur- og kulturlandskap eller for å redusere utslepp av klimagassar
kan departementet gi føresegner for nydyrking. Søknad om nydyrking av myr kan berre
skje gjennom ein plan godkjend av den enkelte kommune. Eit generelt
forbod mot nydyrking av myr kan ikkje fastsetjast i føresegna.
II
Loven trer i kraft
fra den tid Kongen bestemmer.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti viser
til at det generelle forbudet mot nydyrking av myr var en oppfølging
av blant annet klimaforliket i Stortinget i 2012 og Stortingets
budsjettvedtak i 2017, hvor Stortinget ba regjeringen fremme et
forslag om forbud mot nydyrking av myr.
Disse medlemmer viser til at
både FNs klimapanel og FAO framhever bevaring av urørte myrområder
som svært viktig med tanke på å hindre økte utslipp av klimagasser.
Dette er blant annet en av hovedkonklusjonene i rapporten «Peatlands
– guidance for climate change mitigation through conservation, rehabilitation
and sustainable use» publisert av FAO og Wetlands International
i 2012.
Disse medlemmer viser til at
myr fra naturens side er et stort karbonlager, på linje med olje
og gass, bygd opp av dødt plantemateriale gjennom tusenvis av år.
Etter drenering og
oppdyrking vil torva i myra brytes gradvis ned og være en kilde
til utslipp av klimagasser (CO2 og
lystgass). Nydyrking av myr reduserer det naturlige utslippet av
metan fra myra, men øker CO2-utslippet.
Nettoeffekten for klimaet ved nydyrking vil avhenge av hvilken produksjon
en skal bruke myra til, men uansett produksjon vil det være gunstig
ut fra klimahensyn å unngå nydyrking av myr.
Disse medlemmer viser til at
CO2-utslippet fra ødelagt
myr i Norge er beregnet til å tilsvare ti prosent av Norges totale
CO2-utslipp, ifølge Joosten
med flere, 2015.
Disse medlemmer viser til
at det er gitt en adgang til at kommunene kan gi dispensasjoner
i særlige tilfeller for å ivareta bondens mulighet for å opprettholde
jordbruksdrifta, for eksempel hvor den eneste dyrkingsressursen
er myr, for å ivareta særskilte produksjoner i myr på fjellgrunn
eller for å erstatte jord som går tapt i for eksempel samferdselsutbygginger.
Disse medlemmer mener at dersom
det som følge av oppdatert forskning fremkommer ny kunnskap om nettoeffektene
av ulike klimatiltak, må man vurdere tiltakene på nytt. Det gjelder
også forbudet mot nydyrking av myr. Disse medlemmer viser til
at forskriften inneholder krav til rapportering både fra grunneiere til
kommunene og fra kommunene inn i KOSTRA-systemet. Forbudet mot nydyrking
av myr har bare vært gjeldende i under ett år. Disse medlemmer mener derfor
det er fornuftig å høste erfaringer med hvordan regelverket fungerer
i praksis, før det er naturlig å vurdere om det må gjøres lovendringer
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at norske myrer er
levesteder for en rekke arter, er en naturlig og gratis flomdemper
og er et enormt karbonlager. Myr dekker 5 pst. av landarealet i Norge
og lagrer minst 950 millioner tonn karbon. Dette medlem er fornøyd med
at flertallet gikk inn for et forbud mot nydyrking av myr, men vil
peke på at nydyrking av myr bare er en del av problemet knyttet
til ødeleggelse av myr. Nedbygging av myr er også et stort problem.
Dette medlem er enig med forslagsstillerne
i at «det er et paradoks at forbudet kun retter seg inn mot bruk
av myr til produksjon av mat og ikke til andre formål som for eksempel
boligbygging, parkeringsplasser og andre utbyggingsformål».
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om
forbud mot nedbygging av myr.»