Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje
Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra
Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug,
og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til
representantforslaget om å stoppe innstramminger i sjølaksefisket
i 2021. Bakgrunnen for forslaget er de innstrammingene av sjølaksefisket
som ble innført i mars i år.
Komiteen viser til at Norge
har et særskilt ansvar for å forvalte våre villaksbestander i et
langsiktig og bærekraftig perspektiv. I denne forbindelse er det
avgjørende at vi har god kunnskap om bestanden, og komiteen viser
til at Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har anslått at det
er 97–100 pst. risiko for at de sårbare bestandene i kystområda
har blitt beskattet for hardt.
Komiteen viser til at det er
avgjørende at beskatningen av villaksen er i tråd med bærekraftsprinsippet og
at forvaltningen av bestanden av vår viktige villaks sikres mot
overbeskatning. For å sikre grunnlaget for et høstbart overskudd
i framtiden er det derfor innført begrensninger på laksefisket både
i elv og i sjø.
Komiteen viser til at naturmangfoldloven
bare åpner opp for fiske på laksebestander som har et høstbart overskudd.
På bakgrunn av at Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har anslått
at mange av de over 400 villaksbestandene i Norge er truet og står
i fare for å bli beskattet for hardt, har Miljødirektoratet anbefalt
å redusere fisket på blandede villaksbestander og foreslått tiltak.
Komiteen har merket seg at
i forslag til nye reguleringer av fisket i sjø av anadrome laksefisk
som ble lagt fram av Miljødirektoratet, ble det anbefalt at det
ikke lenger blir åpnet opp for fiske med krokgarn i Finnmark, og
at det ikke åpnes opp for fiske i kystområdene sør for Finnmark. Komiteen viser
til at Klima- og miljødepartementet ga Miljødirektoratet i oppdrag
å vedta nye regler for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i elv
og sjø, i tråd med direktoratets innstilling. Laksefiske i sjø er
inndelt i ti kystregioner og 37 fjordregioner. Den nye reguleringen
innebærer at det ikke åpnes for laksefiske med faststående redskap
i de ni kystregionene sør for Finnmark. Komiteen viser ellers til brev
av 7. april 2021 fra statsråd Sveinung Rotevatn. Brevet er vedlagt innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at innsiget
av villaks til norskekysten er halvert de siste 30 år og at størstedelen av
de norske villaksbestandene er små og sårbare. Flertallet er opptatt av en
kunnskapsbasert forvaltning av villaksen og føre-var-prinsippet.
Flertallet viser til at villaksen
er fredet og at det i utgangspunktet er forbudt å fiske etter anadrome
laksefisk (jf. lakse- og innlandsfiskeloven fra 1992 hvor fredningsbestemmelsene
ble overført til naturmangfoldloven i 2008), men at naturmangfoldloven
tillater fiske fra bestander som har et høstbart overskudd.
Flertallet viser også til at
norsk villaksforvaltning er basert på internasjonale forvaltningsprinsipper
utarbeidet av den nord-atlantiske villaksorganisasjonen (NASCO),
hvor retningslinjene peker på viktigheten av å tillate laksefiske
kun på bestander som utnytter produksjonskapasiteten sin fullt ut,
og også peker på utfordringene ved å regulere et fiske på blandede
bestander av ulik status. Videre er norsk villaksforvaltning basert
på St.prp. nr. 32 (2006–2007) om vern av villaksen mv. og Innst.
S. nr. 183 (2006–2007).
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, viser
videre til at de innstrammingene som er varslet, er basert på VRL
(Vitenskapelig råd for lakseforvaltning) sine rapporter om beskatningsråd
for laksefisket. Her vises det til at de største bestandene stort
sett har et høstbart overskudd og at fisket således ikke utgjør
noen trussel, men VRL vurderer også at det er nær 100 pst. risiko
for overbeskatning av mindre og sårbare bestander i alle kystområder
i kommende femårsperiode. Det er utfordringene med å kontrollere
hvilken bestand man fisker fra i tillatte områder, som tilsier at
her må føre-var-prinsippet gjelde for å kunne ivareta alle de 450
ulike laksebestandene vi har i Norge, som for øvrig er en av verdens
største samling av bestander av nord-atlantisk villaks.
Dette flertallet er opptatt
av å legge til rette for et bærekraftig sjølaksefiske, slik at vi
overlater artsmangfoldet til kommende generasjoner i like god stand som
det vi overtok fra våre forfedre. Dagens innstramminger skal bidra
til mer forskning på de små og sårbare bestandene, slik at vi bedre
kan ivareta hele villaksbestanden og iverksette nye tiltak for de
minste bestandene basert på kunnskap.
Dette flertallet viser videre
til prosessen med oppfølging og evaluering av små og sårbare bestander og
anbefaler at en evaluering forelegges Stortinget allerede om ett
år.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en evaluering av status for små og sårbare
bestander av villaks og at en slik evaluering forelegges Stortinget
på egnet måte etter sesongen 2021.»
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, mener at Norge har et særskilt
ansvar for å forvalte våre villaksbestander i et langsiktig og bærekraftig
perspektiv. Samtidig mener dette flertallet at det er
særlig viktig å sikre at retten til fiske ivaretas i et bærekraftig laksefiske
både i sjø og i elvene. For å sikre en bærekraftig høsting av våre
fiskeressurser er det helt avgjørende at høstinger skjer ut ifra
bærekraftige bestander. Dette flertallet tar
til etterretning at de foreslåtte innstrammingene i sjølaksefiske
iverksettes for 2021 i lys av bestandsutviklingene for enkelte av
villaksstammene.
Dette flertallet vil understreke
at laksefiske har vært en del av vår kystkultur så lenge det har
vært bosetting langs kysten, og er fortsatt en viktig del av næringsgrunnlaget.
For en del kystnære gårdsbruk er sjøfiskerettighetene en viktig
del av inntektsgrunnlaget og driftsgrunnlaget til gårdsbruket. Sjølaksefiske
er for mange både en tradisjon, kultur og en viktig attåtnæring.
Derfor mener dette
flertallet det er avgjørende at et bærekraftig sjølaksefiske
beholdes, med sine tradisjoner som en viktig kulturbærer og næring.
Dette flertallet vil understreke
at det i forvaltningen av villaksen er helt avgjørende at vi har
god kunnskap om bestanden og at beslutningene om forvaltning er
kunnskapsbaserte. Naturmangfoldloven åpner bare opp for fiske på
laksebestander som har et høstbart overskudd. Derfor er det avgjørende
at kunnskap legges til grunn i forvaltningen av alle høstbare arter.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne følgende forslag:
«Stortinget
tar til etterretning de foreslåtte innstramninger i sjølaksefiske
for 2021, men ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest
i første kvartal 2022 med evaluering av tiltakene og forslag til
tiltak for å styrke forvaltningen av villaksen, med utgangspunkt
i bærekraftig høsting av ressursen og etter byrdefordelingsprinsippet.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at klima- og miljøminister
Sveinung Rotevatn den 5. mars 2021 offentliggjorde innstramminger
i sjølaksefisket som vil stoppe fisket av villaks i kystområdene
sør for Finnmark, og at fiske i Finnmark blir sterkt begrenset ved
at fiske med krokgarn blir stanset. Disse medlemmer mener dette
vil få store negative konsekvenser for flere hundre sjølaksefiskere som
har dette som en del av sitt næringsgrunnlag. Disse medlemmer mener sjølaksefiske
er en viktig del av inntektsgrunnlaget for mange langs hele Kyst-Norge, og
mener en innstramming vil få konsekvenser for Distrikts-Norge.
Disse medlemmer støtter eiendomsretten
og peker på at mange sjølaksefiskere har tinglyst rettighet knyttet
til sin eiendom til å høste fra en ressurs. Det er derfor problematisk
å i praksis frata en yrkesgruppe tinglyste rettigheter. Disse medlemmer mener
derfor at en bærekraftig høsting av en ressurs må bygge på byrdefordelingsprinsippet.
Disse medlemmer anerkjenner
at det er nødvendig med tiltak for å bevare villaksen, men mener
det må gjennomføres på en målrettet måte i de områder hvor laksestammene
er i fare og etter byrdefordelingsprinsippet. Disse medlemmer støtter forslagsstillerne
i at det i forvaltningen av villaksen ikke skilles i tilstrekkelig
grad mellom bærekraftig bestandsforvaltning og fordeling av denne
ressursen. Disse
medlemmer viser til at fangststatistikken tydelig viser at det
i realiteten har skjedd en omfordeling av villaksressursen fra sjø
til elv. Dette har skjedd til tross for ovennevnte forutsetning
for innstrammingene som ble innført i sjølaksefisket fra 2008, hvor
det ble lagt til grunn at byrdefordelingen mellom sjø og elv skulle
være lik. Disse
medlemmer viser til at sjølaksefisket stadig har blitt pålagt
nye, strenge reguleringer som angir fisketider, fiskeredskap og
fiskeområder. Tidligere ble 70–80 pst. av laksen fanget i sjøen,
og dette er endret vesentlig til fordel for elvefisket. I 2019 ble
60 pst. av laksen fanget og avlivet i elvefisket, da er ikke dødeligheten
for laks som blir sluppet ut igjen, tatt med i beregningene.
Disse medlemmer viser til at
Norge og Finland har blitt enige om å ikke åpne for laksefiske i
Tanavassdraget den kommende fiskesesongen. Stansen gjelder alle
redskaper og alle deler av vassdraget. Disse medlemmer viser videre
til at den siste statusrapporten for laksebestandene i Tanavassdraget
viste at flere av de største bestandene ikke lenger har et høstbart
overskudd. Oppgangen av laks i vassdraget har gått jevnt nedover
de siste åra. Disse
medlemmer gir sin tilslutning til at når det ikke er et høstbart
overskudd i vassdraget, er naturmangfoldloven tydelig på at det
ikke kan bli åpnet for fiske på disse bestandene. Disse medlemmer har merket
seg at Norge og Finland vil fatte nasjonale vedtak om å stanse fisket
på sine respektive deler av vassdraget. På bakgrunn av disse vedtakene nedfeller
partene stansen i fisket i en særskilt protokoll til Tanaavtalen.
Lokale rettighetshavere på begge sider av vassdraget har vært involverte
i diskusjonene, og på norsk side har stansen i laksefisket støtte
fra de lokale representantene.
På bakgrunn av dette
gir disse medlemmer sin tilslutning
til avgjørelsen om å ikke åpne for laksefiske i Tanavassdraget den
kommende fiskesesongen, noe som gjelder for alle redskaper og alle
deler av vassdraget, og at det gjøres grep i sjølaksefisket lokalt
i dette fjordsystemet som også ivaretar byrdefordelingsprinsippet.
Disse medlemmer forutsetter
at stengning begrenses til fjordsystemet i Tanafjorden og at alle
vassdrag i områdene som stenges for sjølaksefisket, også stenges
for fiske i samme område. Med en betydelig interaksjon («feilvandring»)
mellom populasjonene nytter det ikke å stenge et vassdrag for fiske
på ene siden av fjorden, mens vassdraget er åpent for fiske i andre
deler av fjorden.
Disse medlemmer påpeker at
ingen annen fiskeriforvaltning er innrettet slik at det kun skal
høstes på den delen av bestanden som har nådd frem til gytefeltet, for
å sikre ny rekruttering. I annen fiskeriforvaltning er det tvert
om stadig mer aktuelt å stenge gytefelt for fiske i tilfeller med
svak bestandssituasjon. Med en betydelig interaksjon («feilvandring»)
mellom populasjonene hjelper det ikke å stenge en elv for fiske
på ene siden av fjorden, mens det er åpent for fiske i elver på
andre siden av fjorden.
Disse medlemmer påpeker videre
at det ikke er noen dokumenterbar forskning som konkluderer med at
dagens sjølaksefiske ikke er bærekraftig. Vitenskapelig råd for
lakseforvaltning (VRL) sin rapport «Status for norske laksebestander
i 2019» viser at reguleringene de siste 30 år har hatt ønsket effekt.
Rapporten konkluderer med at det er sannsynlig at beskatningen i
både sjøfiske og de fleste vassdrag baserer seg på høsting av et overskudd,
og dermed ikke truer bestander eller produksjon.
Disse medlemmer har merket
seg at rapportene 14–2020 «Råd om beskatning av laks i sjølaksefiske» og
15–2020 «Status for norske laksebestander i 2020» fra VRL i stor
grad er lagt til grunn for beslutningene om innstrammingen i sjølaksefisket.
Disse medlemmer mener
det er dårlig samsvar mellom innholdet i rapportene og konklusjoner
og sammendrag.
Disse medlemmer mener videre
at denne beslutningen er basert på svært ensidig saksbehandling. VRL
vurderer utelukkende biologiske forhold, og saksbehandlingen har
ikke tatt hensyn til næringsinteresser eller gjennomført en kost–nytte-analyse
slik utredningsinstruksen krever. Saksbehandlingen bryter også etter disse medlemmers vurdering
med naturmangfoldsloven og lakse- og innlandsfiskloven:
«Lovens formål er
å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk
og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i
samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet
bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling
av bestandene med sikte på
økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere.»
Disse medlemmer viser til at
VRL normalt har gitt beskatningsråd basert på bestandsvurderinger
av om lag 200 bestander. Beskatningsrådene har inntil 2021 vært
basert på konkrete undersøkelser og har omfattet 95 pst. av den
rapporterte laksefangsten. Disse medlemmer viser videre
til at beskatningsrådene for sjølaksefisket nå skal inkludere ytterligere
250 små og sårbare bestander. Disse medlemmer påpeker at
til sammen står disse nye bestandene for 5 pst. av fisket. Årsaken
til at de små og sårbare bestandene er så mange, er at man har definert
en bestand på nivå med en «laksekjernefamilie» helt ned til ti gytende
hunner.
Disse medlemmer vil påpeke
at det heller ikke er satt av midler til kartlegging av disse små
og sårbare bestandene siden 2014. Årets forbud er derfor basert
på beregninger, og følgelig må det vitenskapelige rådet bli at sannsynligheten
for såkalt overbeskatning er høy i samtlige norske regioner. Faren
for «overfiske» fremstår for disse medlemmer derfor som
en konstruert problemstilling. Forbudet mot sjølaksefiske er svært inngripende
og står i et utpreget misforhold til det påståtte problemet.
Disse medlemmer viser til
at VRLs lakseråd basert på bestandsutvikling opererer med gjennomsnittlig
utvikling over fem år, fordi naturlige svingninger forekommer over
tid. Evaluering av forbudet allerede etter ett år anses derfor som
en for altfor kort periode generelt, men spesielt fordi kunnskapsgrunnlaget
er tynt for disse såkalte små og sårbare bestandene. Disse medlemmer mener
derfor det vil være vanskelig å gjennomføre en fullgod evaluering.
Ettersom kartlegging og forskning ikke har vært prioritert, vil
man heller ikke ha en «baseline» mot hvilken eventuell bestandsutvikling
kunne vurderes.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av sjølaksefisket, og å opprettholde sjølaksefisket
ut fra viktige miljøhensyn. Sjølaksefisket fisker ut oppdrettslaks
og pukkellaks før de når elvene, og har derfor også positive miljøgevinster
og er en svært viktig beredskap for å begrense omfang etter rømning
fra lakseoppdrett. Disse
medlemmer tror et så inngripende grep vil medføre at sjølaksefisket
i stor grad vil forsvinne ved et slikt ensidig forbud, og vil være
svært negativt for beredskapen for å begrense omfang etter rømning
fra lakseoppdrett.
Disse medlemmer kan derfor
ikke støtte et slikt forbud mot sjølaksefisket langs kysten på bakgrunn
av de vurderinger som er gjort.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen stoppe vedtatte innstramming i sjølaksefisket og
videreføre reguleringen av sjølaksefisket i 2021 etter samme regelverk
som i 2020.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag
til tiltak for å styrke forvaltningen av villaksen, med utgangspunkt
i bærekraftig høsting av ressursen og etter byrdefordelingsprinsippet.»
Disse medlemmer vil
også påpeke viktigheten av positive tiltak for å øke villaksbestanden
og at Fremskrittspartiet har sikret midler til laksetrapp både i Vefsn
i Nordland og Lygna i Agder.
Disse medlemmer vil videre
peke på andre positive tiltak for villaks, som blant annet kultivering
og kalking. Videre er avrenning fra landbruket mange steder redusert
og villaksbestanden kan ta seg opp igjen.
Disse medlemmer vil også vise
til at Fremskrittspartiet støttet midler til genbank i Hardanger samt
et nytt nasjonalt villakssenter lokalisert i fire ulike kommuner.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at elv-
og sjølaksefisket har lange tradisjoner, det samme har jakt og fangst
på artene laks- og silender, oter, sel, og andre predatorer på gytelaks
og yngel.
Disse medlemmer mener tilbakegangen
av bestandene av laks, sjøørret og sjørøye er en sammensatt problemstilling,
og at de strenge begrensningene med hensyn til uttak av predatorbestandene
også må belyses i denne sammenheng. Redusert jakt og fangst på de
store predatorbestandene har store innvirkninger på fiskebestandene,
slik at tiltak for økt uttak av disse predatorbestandene må inngå
som tiltak for å styrke villaksen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til forskning som underbygger
dette, blant annet har NINA har sett på oterens effekt på laksebestander
i noen elver på Sunnmøre.
Forsker ved NINA,
Jiska van Dijk, uttaler i en nyhetsartikkel publisert 15. juni 2020
følgende:
«Det er vanskelig
å peke på en enkelt årsak til kollapsen i laksebestandene. Men det
er ingen tvil om at svake laksebestander, og bestander under reetablering, kan
være spesielt utsatt for oterpredasjon.»
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med forslag til tiltak for å styrke
forvaltningen av villaksen også legge frem forslag om kontrollert
uttak av predatorer i tilknytning til lakseelver med små og sårbare
bestander, slik at tiltak ikke utelukkende går på redusert fiske.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, understreker
at det er viktig at forvaltningen av predatorer også er vitenskapelig
basert. Det må gjøres en vurdering av predatorer i de ulike områdene
før man iverksetter et kontrollert uttak. Flertallet viser til NINAs
rapport fra 2020 om predasjon på lakseunger i Tanavassdraget. Rapporten viser
for eksempel til at utfisking av gjedde er svært vanskelig, og i
mange tilfeller kan ha motsatt effekt. Gjedda er kannibal og spiser
gjerne andre mindre gjedder. Når man fisker ut de store gjeddene,
er det flere mellomstore gjedder som vokser opp, og problemet øker. Flertallet viser
til at i Tanavassdraget vil det nå åpnes for et utvidet fiske etter
gjedde og sjøørret, som også er en predator på laksesmolt, men at
dette vil gjøres med utstyr som tar fisk av en viss størrelse. Flertallet viser
til naturmangfoldlovens føringer for forvaltningen: den skal være
kunnskapsbasert og bygge på føre-var-prinsippet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet vil understreke at saken er krevende, og
at det er gode argumenter for begge standpunkter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det fremkommer av saken at innstrammingene i sjølaksefiske
bygger på faglige anbefalinger fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning
for å unngå høsting av bestander som ikke tåler det. Anbefalingene
er basert på en gjennomgang av alle kyst- og fjordsystemene i Norge,
og vurderer i hvor stor grad det er fare for å fiske laks som hører
hjemme i elver hvor det er for få laks – og som derfor ikke tåler
å bli fisket på. Fordi laks fra truede og sårbare bestander kommer
inn fra havet til alle ytre kystområder, stoppes sjølaksefiske i disse
områdene, mens det i fjordsystemer hvor bestandene i de tilhørende
elvene er bærekraftige, fortsatt åpnes for sjølaksefiske med nøter.
Disse medlemmer merker seg
at det er gjort innstramminger i elvefisket, og at 179 elver stenges
for fiske etter laks fordi det rett og slett ikke er nok gytefisk, eller
fordi kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. Disse medlemmer ser at et
slikt grep kan være fornuftig og i tråd med føre-var-prinsippet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at imidlertid har aktører som
for eksempel Kystfiskarlaget pekt på at føre-var-prinsippet er trukket urimelig
langt i saken. De mener forslaget innebærer en dramatisk innskrenking
for beboere og yrkesfiskere langs kysten som har fisket på sjølaks
og hatt laksefiske som del av inntektsgrunnlaget over lang tid.
Det pekes også på at forslaget får urimelig store konsekvenser for yrkesfiskere
og sjølaksefiske sett i sammenheng med at det er usikkert hvorvidt
innstrammingene vil ha betydning. Disse medlemmer merker seg
at det i den sammenheng argumenteres med at sjølaksefisket i sjø er
kraftig regulert og redusert de siste 30 årene, uten at det ser
ut til at dette har hatt dokumentert virkning på svake bestander
i enkelte elver.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, vil understreke at innstramningene
ikke betyr et totalforbud mot sjølaksefiske. Det vil være et betydelig
sjølaksefiske også etter de foreslåtte innstrammingene. For hele Finnmark
+ 11 fjordområder i resten av landet vil det fortsatt kunne drives
sjøfiske etter laks med kilenot. Flertallet er av den oppfatning
at det er gjort betydelige innstramninger i både sjølaksefiske og
elvefiske for 2021. Videre merker flertallet seg at de områdene som
er stengt for sjølaksefiske, ligger i tilknytning til de områdene
hvor lakseelver er stengt.
Flertallet mener det allerede
er en balansert tilnærming i de innstramningene som er gjort. Flertallet vil
understreke at hovedintensjonen må være et byrdefordelingsprinsipp
som sikrer at laks fra elver der fiske er forbudt, også får samme
beskyttelse i sjøen på sin vei tilbake fra havet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at Finnmark har lange tradisjoner
for sjølaksefiske med krokgarn, og at situasjonen her skiller seg fra
resten av landet.
På denne
bakgrunn vil komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremme følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen tillate krokgarnfiske i Finnmark ut året, og vurdere
andre tiltak for å styrke villaksbestandene og andre former for
reduksjon i sjølaksefisket.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber om at regjeringen, i samarbeid med de som har samisk og annen
tradisjonell kompetanse om laksefisket, utreder virkemidler for
å sikre bærekraftige villaksbestander, som også ivaretar sjøsamisk
kultur og næringsutøvelse.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser at sjølaksefisket
på Sørlandet blir spesielt hardt rammet av de foreslåtte innstrammingene.
Sørlandet har mange yrkesfiskere med laksefisket som en viktig biinntekt.
Det gjelder også enkeltfiskere i andre deler av landet. Gytebestandsmålene
oppgis å være nådd. Disse
medlemmer mener det vil være klokt å ta en ny vurdering av innstrammingene
slik de er foreslått, og hvordan de slår ut i regionen.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en ny vurdering av innstrammingene i sjølaksefisket
og hvordan de vil virke konkret for sjølaksefiskerne på Sørlandet.
Stortinget ber videre regjeringen om å foreta lempelige vurderinger
av søknader om dispensasjon for fiskerne som mister en stor del
av sin inntekt uten andre muligheter.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at mengden villaks er redusert med ca. 50 pst. de siste 35 årene.
På grunn av vedvarende stor trussel fra bl.a. oppdrettsindustrien
og vannkraftproduksjon er villaksen nå vurdert tatt inn i Rødlista
over arter som er truet eller nært truet. For mange av laksebestandene
er situasjonen svært kritisk.
Disse medlemmer viser til
at det vil være et betydelig sjølaksefiske også etter de foreslåtte
innstrammingene fra regjeringen. Det vil fortsatt være lov i store deler
av Finnmark, samt 11 fjordområder i resten av landet.
Disse medlemmer viser til
at Miljødirektoratet har utredet konsekvensene ved vedtatte innstramming og
kommet til at +/- 600 av dagens ca. 900 sjølaksefiskere fortsatt
kan fiske laks med kilenot. Ca. 80 pst. av dagens fangster i sjø
vil fortsatt kunne fiskes opp i det gjenværende sjølaksefisket. Disse medlemmer peker
på at innstrammingene i sjøfiske skjer i områder med svake laksebestander
og i områder med 179 stengte lakseelver. I tillegg kommer flere
hundre sjøørretvassdrag som også er stengt.
Disse medlemmer stiller seg
kritiske til at sjølaksefiskerne ikke har blitt trukket inn i forarbeidet
eller forhåndsinformert. Disse medlemmer mener det må
gjennomføres en utredning og kartlegging av rettighetene til sjølaksefiske
i Norge, og spesielt samiske rettigheter. Denne utredningen bør
også se på involveringen, vektlegging og hensyntaking av lokal kunnskap
i forvaltningen av sjølaksefiske, og her spesielt i sjøsamiske områder,
samt involvering og hensyntaking av lokal kunnskap om sjølaksefiske.
Utredningen bør også se på tiltak for å sikre arbeidet for å hindre
at pukkellaksen går opp i elvene.
Disse medlemmer mener det
bør iverksettes virkemidler for å sikre levedyktige villaksbestander, som
også ivaretar sjøsamisk kultur og næringsutøvelse. Disse medlemmer vurderer imidlertid
situasjonen for villaksen så kritisk at innstrammingene i sjølaksefisket
bør tillates, men mener at de kun skal ha varighet i ett år i første
omgang.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener imidlertid at regjeringen
må se på alternativer til å stanse krokgarnfiske i Finnmark. Dette medlem mener
at så lenge fiskerne kan ta i land all laks de tar opp, er det i
prinsippet ikke noen forskjell på om man fisker med krokgarn eller
not.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
utredningen av nye virkemidler for å sikre bærekraftige villaksbestander
bør vurdere blant annet krav til utkast av større fisk og begrensninger
på hvor mye som kan fiskes. Disse medlemmer mener også
at utredningen bør se på andre trusler mot villaksen som oppdrett,
vannkraft og forurensning, og tiltak rettet mot disse sektorene.
Disse medlemmer mener også
at villaksforvaltningen i Finnmark bør sees nærmere på, blant annet
for å se hvordan denne har vært for sjøsamiske næringsutøvere og
tradisjonell næringsvirksomhet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil på denne bakgrunn fremme
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere andre tiltak for å styrke villaksbestandene
og andre former for reduksjon i sjølaksefisket i Finnmark enn gjennom
stans i bruk av krokgarn.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen evaluere reguleringen av sjølaksefisket, etter sesongen
2021, spesielt med tanke på konsekvensene for fisket i Finnmark
og den sjøsamiske næringsutøvelsen, for å se om reguleringene har virket
etter hensikten og om de sikrer en balanse mellom fisket i sjø og
vassdrag.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede virkemidler, inkludert tiltak mot oppdrett,
for å sikre bærekraftige villaksbestander langs hele kysten.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede tiltak og virkemidler som ivaretar sjøsamisk
kultur og næringsutøvelse knyttet til sjølaksefisket.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av
avtalen mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget og konsekvensene for
sjølaksefisket i Finnmark.»
«Stortinget
ber om at regjeringen, blant annet i samarbeid med de som har samisk
og annen tradisjonell kompetanse om laksefisket, setter i gang en
undersøkelse av hvordan lakseforvaltningen i Finnmark har vært.»