Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, frå Høgre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, frå Framstegspartiet, Terje
Halleland og Gisle Meininger Saudland, frå Senterpartiet, Sandra
Borch og Ole André Myhrvold, frå Sosialistisk Venstreparti, Lars
Haltbrekken, frå Venstre, leiaren Ketil Kjenseth, frå Kristeleg
Folkeparti, Tore Storehaug, og frå Miljøpartiet Dei Grøne, Per Espen Stoknes,
viser til Representantforslag 155 S (2020–2021) og 161 S (2020–2021),
som begge har tematikken motorferdsel i utmark, der tilnærminga
er mindre byråkrati og meir lokalt sjølvstyre. Komiteen ser det som tenleg
å handsame desse to framlegga under eitt, slik at desse får ei felles
innstilling. Framlegg til vedtak for 155 S ynskjer at kommunane
skal få adgang til å forvalte lov om motorferdsel i utmark og sikre
fult lokalt sjølvstyre. Framlegg til vedtak for 161 S ber om redusert byråkrati
og at lova i større grad vert samordna med plan- og bygningslova
for å gje kommunane større mynde.
Komiteen viser til at motorferdsel
i utmark har vore handsama i inneverande periode (Innst. 219 S (2019–2020))
og i breie høyringsrundar i denne saka. Komiteen viser også til Prop.
35 L (2014–2015) der forholdet til plan- og bygningslova vart drøfta.
Fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti,
viser til dei to representantframlegga og er einig i at intensjonen
om lokalt sjølvstyre er bra der det ligg til rette for dette. Vidare
viser fleirtalet til at
redusert byråkrati i utgangspunktet er bra, og fleirtalet støttar
tiltak som er med på å drive Kommune-Noreg på ein effektiv og god
måte.
Vidare viser fleirtalet til
at forholdet mellom plan- og bygningslova og motorferdsellova vart
grundig vurdert i samband med innføring av ordninga med snøscooterløyper
i 2014–2015. Her la i utgangspunktet departementet opp til å knyte
sakshandsaminga for løypene tett opp til plan- og bygningslova.
Tilbakemeldingane frå kommunane på høyringa viste likevel at dei
såg ei slik kopling som uryddig og uklar. Departementet gjekk difor
bort frå denne løysinga, då det vart vurdert at ei slik kopling
ville føre til meir byråkrati.
Fleirtalet meiner difor det
ikkje er grunnlag for å gå vidare med dette før eventuelt kommunane
sjølve tek initiativ til ei slik endring.
Vidare uttalte departementet
dette til eit framlegg om å la plan- og bygningslova gjelde fullt
ut for snøscooterløyper:
«Etter departementets
vurdering vil en slik løsning være unødvendig tid- og ressurskrevende
for kommunene og skape en utfordrende koordinering mellom to regelverk
(…) Departementet legger til grunn at regulering kun etter plan-
og bygningsloven blant annet vil kunne uthule grunneiers reservasjonsrett
(…)»
Fleirtalet peiker vidare på
at det er kommunane som har mynde etter motorferdsellova, og viser
vidare til statsråd Sveinung Rotevatn sitt brev av 12. april 2021, der
det heiter:
«Myndigheita til
å treffe vedtak om motorferdsel ligg hos kommunen. Nettopp fordi
dei kjenner områda sine best er det dei som behandlar søknader og
gir løyver og dispensasjonar der det er grunnlag for det. Det er også
kommunen som greier ut og fastset snøscooterløyper. Tal frå SSB
viser at kommunane behandla 12 100 søknader om motorferdsel i utmark
i 2019. Dei ga løyve til køyring i omtrent 92 prosent av sakene
om snøscootertrafikk og anna køyring på snø. Kommunane har også
vedtatt meir enn 2500 km med snøscooterløyper for rekreasjonskøyring
sidan dei fekk mogelegheit til det i 2015, og fleire kommunar er
i prosess med å fastsetje løyper.»
Ei kopling mot plan-
og bygningslova vil berre gje kommunane større mynde om ein liberaliserer
motorferdsellova. Fleirtalet viser
til at det i tilfelle bør gjerast gjennom demokratiske prosessar
der alle sider av slike liberaliseringar vert avdekka og høyrde.
Eit anna fleirtal,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Venstre, Kristeleg Folkeparti
og Miljøpartiet Dei Grøne, viser til at det gjennom handsaminga
i komiteen av desse to representantframlegga har kome innspel både
frå scootermiljøa og frå friluftsinteressene. Desse synes å stå
i motsetningsforhold til kvarandre.
Dette fleirtalet meiner det
er naturleg at regelverket utviklar seg i takt med samfunnsutviklinga,
der både tilgjenge, teknologi og omsynet til natur vert vektlagt.
Dette må samstundes bli til gjennom ei avveging mellom ulike interesser.
Slike endringar må i tilfelle gjennomførast etter god forvaltningsskikk,
med høyringar og høve for involverte partar til å uttale seg.
Medlemene i komiteen
frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristeleg Folkeparti
og Miljøpartiet Dei Grøne ser ikkje at dei forslaga som vert
fremma i desse to representantforslaga har i seg dei nødvendige
demokratiske prosessane som synleggjer konsekvensane av slike vedtak
som Stortinget vert invitert til å gjere.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til representantforslag fra Fremskrittspartiet
om lokalt selvstyre over motorisert ferdsel i utmark og representantforslag
fra Senterpartiet om revidering av lov om motorferdsel i utmark
og vassdrag med sikte på redusert byråkrati. Disse medlemmer gir sin tilslutning
til intensjonen i begge forslagene, som er å gi kommunene og lokaldemokratiet
økt myndighet og større selvstyre over motorferdsel i utmark og
redusere byråkrati.
Disse medlemmer viser til at
kommunene ved endringer i motorferdselloven i 2015 fikk utvidet
tilgang til opprettelse av nye løyper for snøscooterkjøring. Dette
er en ordning som har fungert meget bra og gitt flere løyper i flere
kommuner, basert på behov og bruk og med lovverket som ramme for
dette. Disse medlemmer viser
videre til at ulik praksis og pressgrupper har gjort dette arbeidet
vanskelig enkelte steder og gjør arbeidet for statsforvalteren unødig
vanskelig og byråkratisk. Disse medlemmer mener derfor
det er på tide å gjøre endringer av motorferdselloven tilpasset vårt
geografisk langstrakte land med ulik geografi, bebyggelse og behov.
Disse medlemmer gir sin støtte
til forslagsstillerne, som hevder dagens regelverk er uten lokal
forankring, stivbent og i praksis virker mot sin hensikt. Nasjonale
regler kan ikke regulere hvordan utmarkskjøring skal reguleres lokalt
på en effektiv måte tilpasset den enkelte kommune. Kommunene kan
på en god måte overta forvaltningsansvaret for dette regelverket, og
nasjonale regler skal kun ivareta de mest grunnleggende hensyn i
spesielle naturvernesoner o.l.
Disse medlemmer påpeker at
erfaringen så langt etter endringer i regelverket som åpnet for
at kommunene kan etablere løyper for rekreasjonskjøring, er at tilgang
til løyper kan bidra til at ulovlig kjøring reduseres, og bidra
til vekst for turistnæringen og annet lokalt næringsliv. Disse medlemmer mener
derfor at å innføre lokalt selvstyre over motorferdsel vil være
en god løsning som ivaretar et samfunnsmessig helhetssyn med sikte
på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. Disse medlemmer viser til at
det er gode erfaringer i de kommunene som benytter muligheten til
å etablere rekreasjonsløyper for snøscootere. Det bidrar både til
å gjøre områdene mer attraktive, bidrar til vekst og styrker bruken
av naturen.
Disse medlemmer viser til at
kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er et viktig kommunalt
virkemiddel for å identifisere, utvikle og ivareta arealer for friluftslivet.
Metoden bidrar til å oppnå det nasjonale målet om å sikre befolkningen
mulighet til å drive et variert friluftsliv både i nærmiljøet og
naturen for øvrig. Disse
medlemmer påpeker at denne kartleggingen har gitt kommunene
et godt kunnskapsgrunnlag, og kommunene er også de som har best
kunnskap om de lokale forholdene. Dette har gjort kommunene skikket
til å forvalte lov om motorferdsel i utmark og ha fullt lokalt selvstyre
for regulering av motorferdsel i utmark.
Disse medlemmer mener det vil
være hensiktsmessig å modernisere og liberalisere motorferdselloven og
tilhørende forskrifter med intensjon om å bidra til økt lokalt selvstyre,
økt utnyttelse av naturressurser i tradisjonelle utmarksnæringer,
legge bedre til rette for reiseliv, opplevelsesturisme, nyttekjøring
og annen næringsutvikling samt harmonisering av regelverket med Norges
naboland, og da spesielt Sverige.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag
som gir kommunene adgang til å forvalte lov om motorferdsel i utmark,
som sikrer fullt lokalt selvstyre over motorferdsel i utmark.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med forslag som gir
kommunene adgang til å forvalte lov om motorferdsel i utmark og
vassdrag, som bidrar til økt lokalt selvstyre, økt utnyttelse av
naturressurser i tradisjonelle utmarksnæringer, legge bedre til
rette for reiseliv, opplevelsesturisme, nyttekjøring og annen næringsutvikling
samt harmonisering av regelverket med Norges naboland, og da spesielt
Sverige.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om endringer i Lov
om motorferdsel i utmark og vassdrag § 3 slik at motorferdsel i
utmark og vassdrag ikke er tillatt, med mindre annet følger av motorferdselloven
eller vedtak med hjemmel i loven eller annen lov.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag
som gir kommunene adgang til å kunne benytte Plan- og bygningsloven
(Pbl) der de finner det hensiktsmessig for å forvalte lov om motorferdsel
i utmark. Planformålet er allerede definert i Pbl. og vil være samferdselsanlegg
og annen infrastruktur.»
«Stortinget
ber regjeringen konkretisere at ved etablering av løyper skal kommunene
ikke måtte utrede annet enn direkte virkninger av løypene, og ikke
generelle vurderinger om tilstanden i kommunene.»
Disse medlemmer viser
til at statsforvalteren er gitt vedtaksmyndighet flere steder i
lov og forskrift etter forslag fra kommunen. Systemet bør være konsekvent,
slik at kommunen gis myndighet til å fatte vedtak, herunder vedtak
om å gjøre unntak fra regelverket, mens statsforvalteren er klageinstans.
Dette er en gjennomgripende endring som berører en rekke bestemmelser
i regelverket, og som vil gi kommunene økt myndighet og større selvstyre
over motorferdsel i utmark. Disse medlemmer kan ikke se
at det er spesielle årsaker til at en skal fravike forvaltningens hovedsystem,
hvor kommunen fatter vedtak først og statsforvalteren er klageinstans. Disse medlemmermener
at en slik endring ikke vil bidra til å redusere terskelen for å
få unntak fra regelverket, men en vil få mer reelt tilpassede avgjørelser
ut fra lokale forhold.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om endring
i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag slik at det er kommunene
som får myndighet til å fatte vedtak og gjøre unntak fra regelverket,
og at Statsforvalteren blir klageinstans.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om endringer i Lov
om motorferdsel i utmark og vassdrag som gir utvidet mulighet for
kommunen til å gi tillatelse til øvingsområder, næringskjøring,
safarier mv.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at fremkommelighet og skånsomhet mot
naturen er snøscooterens sterkeste side, og den har derfor normalt
ikke behov for vei eller preparerte løyper. Disse medlemmer vil påpeke
at dagens snøscootere har gjennomgått en revolusjon med betydelige
forbedringer av støy og miljøutslipp og produseres under strenge
krav. Disse medlemmer vil videre
påpeke at dyr ute i naturen faktisk reagerer mer på enslige skigåere
og andre som ferdes i naturen, enn på snøscooter, og miljøavtrykket
fra snøscooter er betydelig redusert. Disse medlemmer merker seg
at det mangler tiltak for å ytterligere stimulere til økt teknologiutvikling
også for slike kjøretøy, og mener avgiftslettelser og andre tiltak
kan bidra på samme måte som de har gjort for elbil.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag
som tilrettelegger for tiltak for å stimulere til økt teknologiutvikling
for snøscootere.»
Disse medlemmer viser
til at kompetansen og kunnskapen til de som ferdes i naturen, er
blitt betraktelig høyere de siste 15 år, og fra og med 1. januar
2006 ble det innført obligatorisk opplæring for beltemotorsykkel.
Hovedmålet er at elevene skal ha de kunnskaper og ferdigheter, den
selvinnsikt og risikoforståelse som er nødvendig for å kjøre på
en måte som ivaretar egen og andres sikkerhet, som gir god samhandling
med andre brukere av naturen, tar hensyn til helse og trivsel, tar hensyn
til natur og miljø, og som er i samsvar med gjeldende regelverk. Disse medlemmer viser
videre til at privat øvingskjøring med snøscooter (førerkort klasse
S) ikke er tillatt i utmark eller på islagte vassdrag. Det er også
som hovedregel forbudt å kjøre på offentlig veg. Privat øvelseskjøring
må derfor foregå utenfor slike områder og være i samsvar med kommunale
reguleringsplaner med mer. I tillegg må man ha tillatelse fra grunneieren.
I Nord-Troms og Finnmark kan scooterløypene benyttes til privat
øvelseskjøring. I hele landet kan man øvelseskjøre på innmark om
man har grunneier sitt samtykke til dette. Disse medlemmer har også merket
seg at det i dag er etablert en praksis som begrenser slike øvingsområder
til bare 500 dekar, og mener dette må endres slik at kommunene kan
øke øvingsområdet til 2 500 dekar.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen åpne for at øvingsområder for snøscooter etter plan-
og bygningsloven, kan være på 2 500 dekar.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med forslag som tilrettelegger
for god opplæring for beltemotorsykkel og at scooterløypene kan
benyttes til privat øvelseskjøring i hele landet.»
Disse medlemmer viser
til at i store deler av landet er reindrifta en viktig næring og
skal ivaretas. De fleste kommunene har en god dialog med reindrifta
for å ivareta denne, og reindriftsnæringen er stort sett konstruktiv
for å finne løsninger som ivaretar både reindrifta og lokalbefolkningens
interesser. Hammerfest kommune er et godt eksempel på godt samarbeid mellom
flere reinbeitedistrikter og kommunen, hvor scooterløypen i samråd
med reindriften ble lagt rundt kalvingsområdet og kan være åpen
selv om simlene er kommet.
Disse medlemmer viser videre
til at senest i år er scooterløyper stengt flere ganger i Porsanger
etter krav fra reindrifta, og Statsforvalteren har også gitt avslag
på Porsanger kommunes søknad om forlenget åpning av kommunens snøscooterløyper.
Avslaget er gitt på bakgrunn av at omsøkte løyper går gjennom kalvingsområder,
og at kommunen ikke har lyktes i forsøk på å oppnå dialog med reindrifta
for avklaringer.
Disse medlemmer mener det
er svært beklagelig at reindrifta i enkelte tilfeller ikke ønsker
dialog med kommunene for å bidra til at scooterløyper kan holdes åpne
og samtidig ivaretar reindrifta. Dette skaper stor mistillit til
næringen og stor frustrasjon for lokalbefolkningen og bidrar ikke
til å skape bolyst. Disse
medlemmer mener videre at det da vil være nødvendig med en
lovendring som i større grad også forplikter reindrifta, slik at
reindrifta må ta opp dialogen med kommunen før løypene stenges.
Det må være mulig for reindrifta å definere konkrete områder som
er kalvingsområder slik at disse kan ivaretas, og at det kan benyttes alternative
traseer for å ivareta både reindrifta og lokalbefolkningens interesser.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk
av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at både
reindrifta og lokalbefolkningens interesser ivaretas på en bedre
måte. Det må i denne sammenheng stilles strengere krav som forplikter
reindrifta til dialog og til å begrunne og definere konkrete områder
som er kalvings- og trekkeområder for rein, dersom løyper skal stenges.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk
av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunen
gis myndighet til å fatte vedtak om å benytte 'alternativ trasé', uten
utredning etter nasjonal forskrift, for løyper som stenges pga.
reindrifta etc., og at Statsforvalteren blir klageinstans.»
Disse medlemmer viser
til at etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på
islagte vassdrag § 9 første ledd er all bruk av motorkjøretøy i
utmark forbudt i Nord-Troms og Finnmark i perioden 5. mai til 30. juni.
Årsaken er at denne perioden er særdeles kritisk for rein og for
dyrelivet ellers, og at det er viktig at tamrein, fugl og vilt får
ro i den mest sårbare tida på året. Disse medlemmer vil påpeke
at det enkelte år fortsatt er full vinter i store deler av mai,
og som kjent følger dyrelivet været og ikke kalenderen. Disse medlemmer gir
sin tilslutning til at endringer i regelverket som åpnet for at
kommunene kan etablere løyper for rekreasjonskjøring, ikke ivaretok
kommunene i Finnmark og Nord-Troms, og det er derfor hensiktsmessig
å gi disse kommunene samme mulighet til selv å bestemme når løypene
skal stenges etter sesongen. Disse medlemmer mener det
vil være hensiktsmessig å fjerne forbudet mot bruk av motorkjøretøy
i utmark i perioden 5. mai til 30. juni.
Disse medlemmer viser til
at Tydal kommune i Trøndelag har hatt isfiskeløyper siden de første
snøscooterne kom til landet. Kommunen har hele tiden fulgt de gjeldende
lover og forskrifter, noe som gjorde at før lovendringen i 2015
var alle løypene åpne til 5. mai, men kommunen selv kunne med hjemmel
i lokal forskrift forlenge sesongen til og med 20. mai hvis føret tillot
det og reindrifta ikke hadde avgjørende innvendinger. Sesongen har
med få unntak vært forlenget hvert år. I alle år har kommunen i
samråd med reindrifta klart å forvalte dette, men fra neste år må
kommunen søke statsforvalteren om forlengelse.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endringer i Forskrift for bruk
av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunen
i lokal forskrift kan fastsette når motorferdselsforbud for de enkelte
løyper inntrer, såfremt føret tillater det og reindrifta ivaretas.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk
av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunene
i lokal forskrift, selv kan gi unntak fra forbudet for bruk av motorkjøretøy
i utmark og på islagte vassdrag. Kommunene vil da ut fra lokalkunnskap
få myndighet til å fatte vedtak og gjøre unntak fra regelverket,
og Statsforvalteren blir klageinstans.»
Disse medlemmer viser
til at i Nord-Troms og Finnmark kan kommunene bestemme at det er
tillatt å kjøre av løype for å foreta rast på islagt vann. Det er
ingen gode grunner for at ikke kommuner over hele landet skal ha
muligheten til å vedta det samme for sin kommune. Disse medlemmer mener det
er vanskelig å legitimere en slik forskjellsbehandling, siden tradisjon
for isfiske og rast på islagt vann gjelder like mye i landet for
øvrig. Disse medlemmer mener derfor
det er hensiktsmessig å endre regelverket for motorisert ferdsel
i utmark slik at kommunene kan tillate at brukere av rekreasjonsløyper
til snøscooter kan kjøre av løypene for isfiske eller rast på islagt
vann, og slik at gjeldende regelverk for Finnmark og Nord-Troms
gjøres gjeldende for alle landets kommuner. Disse medlemmer viser til
at tradisjonell høsting, fiske og jakt er viktig for bolyst og matforråd. Disse medlemmer mener
kommunen må gis mulighet til å gi tillatelse til å kunne kjøre til
et vann innenfor 5 km fra en løype for å fiske.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk
av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunene
kan tillate at brukere av rekreasjonsløyper til med snøscooter kan
kjøre av løypene for isfiske eller rast på islagt vann, slik at
gjeldende regelverk for Finnmark og Nord-Troms gjøres gjeldende
for alle landets kommuner.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endringer i Forskrift for bruk
av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunen
gis myndighet til å gi tillatelse til kjøring etter angitt trase
til et vann innenfor 5 km fra løype for å fiske.»
Disse medlemmer viser
til at etter dagens regelverk er ubrøytet vei i utmark å anse som
utmark. Kjøring med snøscooter er således forbudt. Dersom veien
brøytes, blir veien ansett som innmark, og kjøring med snøscooter
på privat innmark er tillatt. Disse medlemmer vil påpeke
at i praksis innebærer det at en lovlig kan kjøre snøscooter på
vei med store brøytekanter med relativt betydelig inngrep i snødekket,
men at slik kjøring er forbudt dersom det ikke gjøres slike inngrep
i utmarken som brøyting kan være. Disse medlemmer mener det
er hensiktsmessig å endre regelverket for motorisert ferdsel i utmark
slik at kommunene kan åpne for at ubrøytet vei kan benyttes til
rekreasjonskjøring med snøscooter generelt, for enkelte områder/veier
eller som del av et løypenett uten krav om konsekvensutredning etter
nasjonal forskrift. For at kjøring skal tillates, må grunneiernes/veistyrets
samtykke innhentes.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om endring
i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag slik at kommunene kan
vedta at ubrøytet vei kan benyttes til rekreasjonskjøring med snøscooter
generelt, for enkelte områder/veier, eller som del av et løypenett
uten krav om konsekvensutredning etter nasjonal forskrift. For at
kjøring skal tillates, må grunneiernes/veistyrets samtykke innhentes.»
Disse medlemmer viser
til at mastetraseer og kraftgater ofte er svært godt egnet til å
bruke som ferdselsåre for snøscooter om vinteren. Siden naturinngrepet
allerede er foretatt, vil det ikke være behov for utredning etter
nasjonal forskrift for kommuner som ønsker å etablere snøscooterløyper
i kraftgater. Disse medlemmer mener
kommunene bør få mulighet til selv å bestemme bruken av slike kraftgater
til snøscooterløyper, forutsatt at eier av anlegget gir samtykke. Disse medlemmer mener
videre at regelverket for motorisert ferdsel i utmark må endres
slik at kommunene kan vedta at kraftgater/mastetraseer kan benyttes
til rekreasjonskjøring med snøscooter som del av et løypenett uten
krav om konsekvensutredning etter nasjonal forskrift. For at kjøring
skal tillates, må kommunen innhente samtykke fra grunneierne og
eier av kraftlinjene. Disse
medlemmer viser videre til at barmarksløyper benyttes til
motorisert ferdsel om sommeren og er godt egnet til scooterløyper
om vinteren. Det vil derfor ikke være behov for utredning etter
nasjonal forskrift for kommuner som ønsker å etablere snøscooterløyper etter
disse barmarksløypene.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk
av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunene
kan vedta at kraftgater/mastetraseer vei kan benyttes til rekreasjonskjøring
med snøscooter som del av et løypenett uten krav om konsekvensutredning
etter nasjonal forskrift. For at kjøring skal tillates må kommunen
innhente samtykke fra grunneierne og eier av kraftlinjene.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk
av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunene
kan vedta at etablerte barmarksløyper kan benyttes til rekreasjonskjøring
med snøscooter som del av et løypenett uten krav om konsekvensutredning
etter nasjonal forskrift.»
Disse medlemmer viser
til at kommunene tolker regelverket for mindre terrenginngrep ved
etablering av rekreasjonsløyper svært ulikt. Regelverket bør presiseres
slik at det blir lik praksis, og at det gis mulighet for å gjøre
tilsvarende endringer som ved etablering av tur- og fritidsløyper
i utmark.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk
av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at mindre
terrenginngrep som ikke vil være lett synlige på barmark, slik som fjerning
av stein, trær o.l, kan tillates der det er nødvendig, på samme
måte som ved etablering av tur- og fritidsløyper i utmark.»
Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av å sikre at løypenettet blir enkelt og
effektivt å bruke. For å oppnå en slik intensjon er en avhengig
av at det kan etableres tilførselsløyper fra relevante hyttefelt,
boligområder og parkeringsområder. Det er viktig både for å hindre
ulovlig kjøring og for å hindre unødvendig biltrafikk til samlingspunkter/startpunkter. Disse medlemmer mener
regelverket for motorisert ferdsel i utmark må endres slik at kommunene
enklere kan etablere tilførselsløyper til etablerte rekreasjonsløyper, blant
annet ved at slike kan vedtas av kommunen uten at forslaget må sendes
på høring før vedtak fattes, forutsatt at grunneier samtykker til
dette.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endringer i Forskrift for bruk
av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunen
gis myndighet til tillatelse til å gi kjøring til opparbeidet rekreasjonsløype
etter forskriftens § 4a, på strekning vedtatt av kommunestyret.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at etter vedtak i Stortinget
er 2,5 km-grensen for kjøring med snøscooter til hytte uten brøytet
vei opphevet. Likevel er det opprettholdt et krav om at det må søkes
om slik tillatelse med jevne mellomrom. Disse medlemmer mener at regelverket
for motorisert ferdsel i utmark må endres slik at kommunene avgjør
om løyve for kjøring med snøscooter til hytte uten brøytet vei skal
gjelde så lenge løyvehaver er eier av hytta, eller om det skal gjelde
i en tidsavgrenset periode. Dette vil bidra til å redusere saksmengden
for kommunene og redusere byråkrati.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk
av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, slik at kommunene
avgjør om løyve for kjøring med snøscooter til hytte uten brøytet
vei skal gjelde så lenge løyvehaver er eier av hytta, eller om det
skal gjelde i en tidsavgrenset periode.»
Disse medlemmer vil
påpeke at gode rekreasjonsløyper bidrar til bolyst og gode turopplevelser. Løypene
krever omfattende opparbeidelse og vedlikehold gjennom sesongen,
og det kan være behov for å bruke annet utstyr for å preparere løypene
på en tilfredsstillende måte. Det åpenbare eksemplet er naturligvis
bruk av tråkkemaskiner, som benyttes til etablering og vedlikehold
av skiløyper over hele landet. Disse medlemmer kan ikke se
at det er mer belastende å bruke tråkkemaskiner ved etablering og
vedlikehold av snøscooterløyper – tilrettelagt for motorisert ferdsel
– enn ved bruk i skiløyper.
Disse medlemmer mener at regelverket
for motorisert ferdsel i utmark må endres slik at lokale løypelag
kan benytte tråkkemaskin og ATV påsatt belter ved opparbeidelse
og vedlikehold av rekreasjonsløyper for bruk av snøscooter uten
særskilt tillatelse.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk
av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, slik at lokale
løypelag kan benytte tråkkemaskin og ATV påsatt belter ved opparbeidelse
og vedlikehold av rekreasjonsløyper for bruk av snøscooter uten
særskilt tillatelse.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartietvil understreke viktigheten av gode
øvingsmuligheter for beredskapsorganisasjoner mv. Disse medlemmer mener at dersom
Røde Kors, Norsk Folkehjelp og andre beredskapsorganisasjoner skal
ha mulighet til å tilby tjenester med høy kvalitet også vinterstid,
er det avgjørende at de får tilfredsstillende øvingsmuligheter.
Det gjelder også øving med bruk av motorisert kjøretøy og mulighet
til å gjøre seg kjent i områder de skal operere i. Disse medlemmer mener det
er viktig at slike beredskapsorganisasjoner også øver i verneområder
og nasjonalparker, slik at de er kjent i områdene ved en eventuell
redningsaksjon. Disse
medlemmer mener videre at regelverket må endres slik at øvelser
i regi av beredskapsorganisasjoner primært hjemles i lov, subsidiært
at kommunen etter søknad kan gi frivillige beredskapsorganisasjoner
tillatelse til å øve med bruk av motoriserte kjøretøy i utmark vinterstid.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om endring
i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag slik at beredskapsorganisasjoners organiserte
øvelser og bruk av motorkjøretøy er direkte hjemlet i lov, herunder
også i vernede områder og i nasjonalparker.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk
av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunen,
etter søknad, kan gi frivillige beredskapsorganisasjoner tillatelse til
å øve ved bruk av motoriserte kjøretøy i utmark vinterstid, herunder
også i vernede områder og i nasjonalparker.»
Disse medlemmer mener
det er viktig å legge til rette for friluftsliv, fordi det handler
om folkehelse, treningsmuligheter, treningsglede og bolyst for lokalbefolkningen.
Preparering av skiløyper kan ikke regnes som fornøyelseskjøring,
men er derimot et anerkjent nytteformål som gir grunnlag for tillatelse
med hjemmel direkte i loven. Disse medlemmer mener videre
at preparering med kjøretøy/tråkkemaskiner av skiløyper som er åpne
for allmenn benyttelse, må inntas som tillatelser med hjemmel direkte
i loven.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om endring
i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag slik at preparering av
skiløyper som er åpne for allmenn benyttelse med motorkjøretøy/tråkkemaskiner,
er direkte hjemlet i lov.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Arbeiderpartiet, Høyre,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti gikk sammen
i Innst. 253 L (2014–2015), jf. Prop. 35 L (2014–2015), om å be
regjeringen endre forskrift for å gi kommunene anledning til å gi
tillatelse til bruk av snøscooter i forbindelse med utmarksnæring.
De nevnte partiene fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber
regjeringen gjennom forskrift gi kommunene anledning til å gi tillatelse
til bruk av motorkjøretøy på vinterføre til transport av personer,
materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring, etter søknad.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen endre Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark
og på islagte vassdrag, uten forutgående høring, slik at intensjonen
i Innst. 253 L (2014–2015) oppfylles, slik at kommunen etter søknad
kan gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy til transport av personer,
materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring. Som utmarksnæring
regnes drift av utleiehytter, næringsmessig høsting av naturgoder,
turist- og reiselivsnæring, leting og undersøkelse av mineralske
ressurser mv., forutsatt at virksomheten er registrert i Enhetsregisteret
og Merverdiavgiftsregisteret.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil påpeke at motorferdselloven må
tilrettelegge for fornuftig og bærekraftig høsting av ressurser
og ikke la prinsipielle eller ubegrunnede momenter redusere Distrikts-Norges
muligheter til å utnytte naturgitte fordeler når det blir gjort
på en forsvarlig og naturbevarende måte. Den beste forvaltningen
av naturen skjer gjennom aktiv bruk og høsting av ressursene. Forslagsstillerne
mener tillatelser til næringsdrivende i tradisjonelle utmarksnæringer
slik som jakt, fangst, fiske og bærsanking må inntas som tillatelser
med hjemmel direkte i loven.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag for Stortinget med endringer i Lov
om motorferdsel i utmark og vassdrag som gir tillatelse direkte
hjemlet i lov for nødvendig person- og godstransport til og fra
faste bosteder og i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring.
Jakt, fangst, fiske og bærsanking reknes som næring i denne forbindelse,
forutsatt at virksomheten er registrert i Enhetsregisteret og Merverdiavgiftsregisteret.»
Disse medlemmer støtter
forslagstillerne i at lokalt selvstyre over motorisert ferdsel i
utmark vil gi kommunene unike muligheter til å avsette egne områder
for frikjøring og tilrettelegge for næringsutvikling på samme måte
som det gjøres i nabolandene.
Frikjøring er utbredt
i ungdomsmiljøene, og de fleste drar derfor til Sverige for å kunne
gjøre dette lovlig. Dette foregår også i Norge, selv om det ikke
er tillatt, og det foregår oftest i vanskelig og farlig terreng.
Dette skaper også støy og kan være til sjenanse for alle i friluft, men
er scooterungdommenes svar på rånermiljøet, uvettig bruk av aquabike
ved sjøen og i trafikken generelt. Disse medlemmer mener det
er viktig å fortsette med strenge kontroller og holdningsskapende
arbeid og samtidig tilrettelegge for at slikt kan flyttes mer inn
i kontrollerte former. Det er et kjent fenomen at ungdommer og andre
som får utfolde seg i kontrollerte former på egnede områder får
en bedre trafikkforståelse og gode holdninger. Disse medlemmer mener videre at
ved å gi kommunene mulighet til å kartlegge og avsette egnede områder
der en ikke er til sjenanse for andre, dyreliv eller natur eller
til fare for andre eller seg selv, kan man nærme seg utfordringen
med å få ned antallet tilfelle av uvettig kjøring og ulykker. Dette
kan også være aktuelt å forsøke i noen scooterkommuner som prøveprosjekt.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk
av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunene
kan avsette frikjøringsområder for snøscooter, etter plan- og bygningsloven.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk
av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunene
kan åpne for fri ferdsel med snøscooter over tregrensen, etter plan-
og bygningsloven.»
Disse medlemmer viser
til at det er et stort miljø innen motocross, snøscootercross og
vanncross med snøscooter i Norge. Dette er idrettsgrener hvor norske utøvere
hevder seg godt i de internasjonale konkurransene og har tatt utallige
europa- og verdensmestertitler opp gjennom årene. For motocross
og snøscootercross har motorsportsklubbene etablert gode baner og
lukkede anlegg for trening og konkurransekjøring. Men for vanncross
med snøscooter er ikke treningsmulighetene like gode, selv om det
er forsøkt å harmonisere regelverket for disse med ordinære vannscootere. Disse medlemmer viser
videre til at flere av utøverne innen denne sportsgrenen er nødt
til å dra ut av landet for å få tilfredsstillende treningsmuligheter. Disse medlemmer mener
det er viktig å legge til rette for treningsmuligheter og gi kommunene
anledning til å avsette egnede områder til vanncross med snøscooter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endringer i forskrift for bruk
av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunene
kan avsette egnede områder til vanncross med snøscooter.»
Disse medlemmer viser
til at å kjøre snøscooter ikke inngår i allemannsretten, så det
er i dag ikke tillatt å kjøre snøscooter på snødekt utmark selv
om ferdselen ikke er til sjenanse eller bry for eier av grunnen.
I Sverige er det forbudt å krysse annen manns grunn dersom det oppstår
skade, og det er også forbudt å kjøre på skogs- og jordbruksmark
om det ikke er åpenbart at det kan skje uten fare for skade på skog
eller mark. Disse medlemmer mener
det vil være hensiktsmessig å implementere tilsvarende regler i
norsk lovverk, og at dette ikke vil svekke eiendomsretten.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med forslag tilsvarende
det svenske regelverket hvor det er tillatt å passere annen manns
grunn med snøscooter dersom det ikke oppstår skade, ikke er til sjenanse
eller bry for eier av grunnen, og det er forbudt å kjøre på skogs-
og jordbruksmark om det ikke er åpenbart at det kan skje uten fare
for skade på skog eller mark.»
Fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristeleg Folkeparti, viser til konkrete forskrifts-
og lovendringar som ligg som framlegg til vedtak frå Framstegspartiet.
På generelt grunnlag vil fleirtalet understreke at
det er viktig å få gode demokratiske prosessar kring slike endringar, og
dei partane som vert omfatta av slike endringar, må få høve til
å uttale seg. Det må gjerast gjennom opne høyringsrundar eller at
organisasjonar som KS eller tilsvarande er pådrivarar for slike
endringar.
Eit anna fleirtal,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti,
merkar seg likevel framlegga, og det vil vere naturleg å vurdere
innspela i forbindelse med neste revisjon av forskrifts- og lovendringane. Dette fleirtalet merkar
seg også at dei fleste av desse punkta er løfta inn i arbeidet med
representantforslaga gjennom innspel frå snøscooterforbundet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at erfaringene med lov om motorferdsel
er at den er blitt omfattende, kostbar og svært byråkratisk å håndheve
for kommunene. Disse
medlemmer mener at loven i større grad bør samordnes med plan-
og bygningsloven, noe som også vil klargjøre prosessreglene knyttet
til innsigelser og klagebehandling.
Disse medlemmer mener det
er behov for revidering av dagens motorferdsellov, med større kommunal
selvbestemmelse angående enkelte av reglene i loven. Samtidig må
hensyn til natur og miljø sikres gjennom nasjonale retningslinjer.
Disse medlemmer mener at man
ved å samordne plan- og bygningsloven med lov om motorferdsel i
utmark og vassdrag vil kunne øke kommunenes selvråderett og avbyråkratisere
regelverket. Samtidig vil disse medlemmer understreke
at viktige naturvernhensyn skal ivaretas, og at det er kommunen
som i mange tilfeller er nærmest til å gjøre slike vurderinger i
egen kommune.
Disse medlemmer viser til
at dagens regulering får uventede og uheldige utslag. Disse medlemmer vil
peke på at tradisjonelle isfiskeløyper nå stenges fordi motorferdselloven
§ 8, som hjemlet disse løypene, ikke gjelder fra juni 2021:
«I avgrensede områder
med viktige fiskevann som ligger mer enn 5 km fra brøytet veg, og
som har liten befolkning og ligger utenom hyttegrender og sårbare naturvern-,
frilufts- eller viltområder, kan Miljødirektoratet åpne mulighet
i enkelte deler av landet for bruk av snøscooter. I slike områder
kan fylkesmannen legge ut løyper for kjøring med snøscooter etter
forslag fra kommunen.»
Disse medlemmer stiller seg
undrende til om meningen med å endre motorferdselloven er at rekreasjonsløyper
skal stenge for etablerte fiskeløyper som har vært brukt i generasjoner. Disse medlemmer vil vise
til eksempelet Virvatn i Rana kommune, hvor en nøye og lokalt regulert
isfiskeløype som har eksistert i 44 år nå, nærmest ut av det blå
stenges. Disse
medlemmer kan ikke se at dette er verken fornuftig eller praktisk.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om revidering av lov om motorferdsel
i utmark og vassdrag med sikte på redusert byråkrati knyttet til
praktiseringen av loven og at loven i større grad samordnes med plan-
og bygningsloven slik at kommunene får økt myndighet.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til endre av lov om motorisert ferdsel
i utmark og vassdrag slik at kommunene kan vedta at ubrøytet vei
kan benyttes til rekreasjonskjøring med snøscooter generelt, for
enkelte områder/veier, eller som del av et løypenett uten krav om
konsekvensutredning etter nasjonal forskrift. For at kjøring skal
tillates, må kommunen innhente grunneiernes/veistyrets samtykke.»
«Stortinget
ber regjeringen endre forskrift for motorisert ferdsel i utmark
slik at mindre terrenginngrep som ikke vil være lett synlige på
barmark, slik som fjerning av stein, trær o.l., kan tillates der
det er nødvendig, på samme måte som ved etablering av tur-/fritidsløyper i
utmark.»
«Stortinget
ber regjeringen endre forskrift for motorisert ferdsel i utmark
slik at lokale løypelag kan benytte tråkkemaskin og ATV påsatt belter
ved opparbeidelse og vedlikehold av rekreasjonsløyper for bruk av
snøscooter uten særskilt tillatelse.»
«Stortinget
ber regjeringen forenkle prosessene for opprettelse av snøscooterløyper,
gjennom at opprettelsen av løypene skal følge plan- og bygningslovens
bestemmelser.»
«Stortinget
ber regjeringen endre forskrift for motorisert ferdsel i utmark
slik at kommunene selv kan sette tidsavgrensning for kjøreløyve
til egen hytte. »
«Stortinget
ber regjeringen endre forskrift for motorisert ferdsel i utmark
slik at etablerte isfiskeløyper kan opprettholdes om kommunene ønsker
det.»