Evaluering
av arbeidet slik det skjer i dag
Komiteen viser til at hensikten
med god virksomhetsstyring i NIM er å sikre at en har kontroll over
at institusjonen drives i samsvar med kravene i loven og formålet
med opprettelsen. I rapporten vises det til at det fremgår av virksomhetsplanen
for 2020 at NIM både jobber med organisasjonsutvikling og arbeid
med faglig innhold. Organisasjonsutviklingsarbeidet har en tydelig
rolle i organisasjonen, noe som er viktig særlig for en ung organisasjon. Komiteen merker
seg at det i rapporten fremgår at virksomhetsstyringen er i samsvar med
god praksis for virksomhetsstyring.
Komiteen viser også til at
NIM har et bredt mandat og er gitt mange oppgaver i loven som skal
følges opp. Evalueringen viser at det er nødvendig å foreta prioriteringer.
I evalueringen pekes det på at NIMs strategi med stor grad av åpenhet
rundt prioriteringene fremstår som god og nødvendig for virksomhetens
legitimitet. Det vil være en utfordring at menneskerettighetsområder
med liten offentlig oppmerksomhet kan nedprioriteres, men inntrykket
er at NIM har grundige prosesser knyttet til sine prioriteringer.
Komiteen merker seg videre
at evalueringen viser at NIM overordnet leverer og jobber innenfor
alle hovedområdene som er beskrevet gjennom NIM-loven, og slik sett
opererer de i samsvar med hensikten ved opprettelsen. Rapporten
viser til at NIM har stor frihet til å prioritere innenfor områdene
som er beskrevet i rapporten, og evalueringen viser at NIM leverer
mest og tydeligst innenfor hovedoppgavene som handler om å overvåke,
rapportere og rådgi om menneskerettighetene.
Komiteen merker seg videre
at NIM får gode tilbakemeldinger i evalueringen på utførelsen av
sine kjerneaktiviteter, som blant annet er å gi høringsinnspill
på relevante lovforslag og å utarbeide temarapporter på sentrale
menneskerettighetsområder.
Komiteen vil også vise til
den årlige årsmeldingen, som er et helt sentralt dokument som behandles
av justiskomiteen på Stortinget. Komiteen merker seg også at
evalueringen vurderer utviklingen av årsmeldingen, som har gått
fra å være et dokument med en hel rekke anbefalinger til å konsentrere
seg om færre og mer spissede anbefalinger fra og med 2019. Komiteen vil vise
til at evalueringen viser at dette er en endring som i all hovedsak
har blitt tatt godt imot. Komiteen merker seg at denne
endringen kan, ifølge evalueringsrapporten, bidra til å legge et
større press på at de anbefalingene som NIM kommer med, faktisk
følges opp av de ansvarlige myndighetene. Komiteen merker seg også at
evalueringen stiller spørsmålet om endringen av årsmeldingen over
tid vil kunne ivareta funksjonen som et oversiktsdokument som redegjør
for status på menneskerettighetsområdet og gir anbefalinger til
forbedringer når anbefalingene blir så drastisk redusert. Komiteen vil
vise til at evalueringen sier at det nye formatet på årsmeldingen
fremover vil stille høye krav til at NIM opprettholder åpenhet og
gjennomsiktighet knyttet til valg og prioriteringer, slik at eventuell
oppfattelse av mangel på uavhengighet, politisk slagside eller annet
kan imøtekommes.
Komiteen viser til at det er
en sentral oppgave for NIM å rådgi sentrale organer som Stortinget,
regjeringen, Sametinget og andre offentlige organer om gjennomføring
av menneskerettighetene. Evalueringen viser at NIM leverer godt
på formell rådgivning som årsmelding, høringsinnspill og temarapporter.
Det pekes imidlertid på at NIM er mindre kjent som en uformell rådgiver
for eksempel for stortingsrepresentanter.
Komiteen vil også vise til
at evalueringen vurderer at NIM har et større utviklingspotensial
innenfor hovedområdene som handler om informasjon og veiledning,
opplæring, utdanning og forskning. Komiteen merker seg at rapporten
viser at NIM ikke er særlig godt kjent for enkeltpersoner, og at
NIM foreløpig ikke kan sies å nå bredt ut med informasjon om menneskerettighetsområdet. Komiteen mener
det er positivt, som evalueringen viser, at NIM arbeider med å forbedre
dette ved en satsing på ekstern kommunikasjon og økt synlighet i
sosiale medier.
Komiteenmener rapporten gir
et godt innblikk i hvordan arbeidet ved og organiseringen av NIM
fungerer og har utviklet seg siden etableringen i 2015 og frem til
i dag. Komiteen merker
seg at det i evalueringen av arbeidet og aktiviteten ved NIM blir
pekt på at institusjonen etter hvert har etablert gode strukturer
for styring og kontroll, at prosessene er transparente og at NIM
er lydhøre for innspill om prioriteringer, men samtidig tydelige
på sin faglige uavhengighet. Komiteen registrerer videre
at NIM holder høy aktivitet og blir opplevd som faglig sterke og
med god måloppnåelse innenfor gitte budsjettrammer, og innenfor
sentrale deler av mandatet. Komiteen merker seg at driften
blir vurdert som kostnadseffektiv.
Komiteen finner det positivt
at NIM blir vurdert som relevant og hensiktsmessig sett opp mot
mandatet, men registrerer samtidig at virksomheten blir betegnet som
ung og har utviklingspotensial innenfor hovedoppgavene de skal levere
på. Komiteen merker
seg også at NIM ikke er en særlig kjent institusjon for folk flest. Komiteen finner
det gledelig at NIM i sin tilbakemelding gjør det klart at de utfordringer
som fremkommer i evalueringen, blir tatt på alvor og jobbet videre
med.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener årsrapportene fra NIM gir et godt bilde av menneskerettighetssituasjonen
i Norge. Flertallet er
enig med evalueringen i at endringen av årsmeldingen fra å være
en lang rekke anbefalinger til å konsentrere seg om noen færre og
mer spissede anbefalinger, kan bidra til å øke både kunnskapen og
oppmerksomheten om problemstillingene blant representantene på Stortinget,
og offentligheten for øvrig.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at årsrapporten fra
NIM har klare anbefalinger om hvordan norske myndigheter bør følge
opp de observasjoner som NIM har gjort. Dette medlem mener derfor
Stortinget skal realitetsbehandle de mest sentrale punktene i NIMs
årsrapport. Dette
medlem mener Stortinget ikke ivaretar sitt selvstendige ansvar
for menneskerettigheter i Norge ved å oversende NIMs anbefalinger
til regjeringen uten behandling. Det vises til tidligere merknader
og forslag om dette.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det konstitusjonelle utgangspunktet for opprettelsen
av NIM er at «statens myndigheter» er forpliktet til å «respektere
og sikre» menneskerettighetene, jf. Grunnloven § 92. Stortinget har
dermed en selvstendig forpliktelse til å respektere og sikre menneskerettighetene.
Dette krever kunnskap om menneskerettslige forpliktelser og det
faktiske utfordringsbildet. Til å ivareta denne funksjonen er NIMs observasjoner,
anbefalinger og faglige råd til Stortinget avgjørende.
Flertallet viser til at Stortinget
for det første har en forpliktelse til ikke å vedta lover som bryter
med menneskerettighetene, og må sikre at lovbestemmelser som griper
inn i menneskerettigheter, er utformet på en så presis måte at de
også ivaretar menneskerettslige kvalitetskrav. For det andre vil
plikten til å sikre menneskerettighetene også etter omstendighetene
kreve at Stortinget aktivt vedtar nye lover som er nødvendige for å
sikre menneskerettighetene. For det tredje har Stortinget som bevilgningsmyndighet
ansvar for å sikre at ulike myndighetsorganer har tilstrekkelig
ressurser til å sikre menneskerettslig ivaretakelse i praksis. For
det fjerde fører Stortinget kontroll med regjeringens ivaretakelse
av menneskerettighetene. I relasjon til alle disse funksjonene er
det nødvendig at Stortinget foretar gode vurderinger av hvorvidt
menneskerettslige krav ivaretas.
Flertallet viser til at NIMs
faglige innspill i relasjon til slike spørsmål vil kunne gi sentrale
faktiske og rettslige premisser for utøvelsen av Stortingets menneskerettsansvar. Flertallet vil
derfor understreke at det er viktig at Stortinget tar slike råd
og innspill på alvor. Flertallet har
ved flere anledninger etterspurt menneskerettslige vurderinger fra
NIM, hvor det har blitt levert raske og grundige svar. Flertallet merker
seg at evalueringen påpeker at NIM har et forbedringspotensial når
det gjelder å gjøre seg kjent som rådgiver for stortingsrepresentantene. Flertallet viser
til at det oppstår menneskerettslige problemstillinger i de fleste komiteene
på Stortinget, og at det kan stemme at ikke alle representantene
har like god kjennskap til NIMs arbeid og mulighet til å etterspørre
råd. NIMs arbeid med informasjon, veiledning og opplæring blir derfor
desto viktigere i tiden som kommer.