Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i foretakslovgivningen (gjennomføring av møter og geografiske tilknytningskrav)

Til Stortinget

Sammendrag

Hovedinnholdet i proposisjonen

Nærings- og fiskeridepartementet fremmer i proposisjonen forslag til endringer i foretakslovgivningen som legger til rette for å øke bruken av elektroniske møter i foretak. Forslagene gir foretakene vid adgang til å bruke elektroniske hjelpemidler ved gjennomføring av møter. Det blir blant annet foreslått å likestille fysiske og elektroniske møter. Forslaget vil gi foretakene frihet til å velge den møteformen som det enkelte foretak vurderer som hensiktsmessig.

Dagens lovverk åpner for bruk av elektroniske hjelpemidler i større eller mindre grad. Det er imidlertid flere lovbestemmelser som stiller krav om at deltakerne er samlet fysisk i møter, eller gir deltakere rett til å kreve fysisk møte. Erfaringen gjennom covid-19-pandemien er at deltakelsen ofte er større i elektroniske møter enn hva som har vært tilfellet for fysiske møter. Elektroniske møter reduserer også kostnader knyttet til reise og eventuell leie av lokaler, og legger til rette for at møtedeltakere med nedsatt funksjonsevne kan delta. Mindre reisevirksomhet er positivt for klimaet.

Midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 54 om unntak fra krav til fysisk møte mv. i foretakslovgivningen for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (heretter midlertidig lov) ble vedtatt som følge av myndighetspålagte restriksjoner våren 2020. I desember 2020 sendte Nærings- og fiskeridepartementet på høring et forslag om å gjøre noen av reglene i den midlertidige loven permanente. Erfaringene med den midlertidige loven synes i hovedsak å ha vært positive.

I høringsnotatet foreslo departementet permanente endringer i kravene til fysiske møter i foretakslovgivningen som vil sette rammene for saksbehandlingen i foretakene fremover. Forslagene bygget ikke fullt ut på den midlertidige loven.

Endringer i geografiske tilknytningskrav

Det foreslås endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven, samvirkeloven og stiftelsesloven som følge av Storbritannias uttreden av Den europeiske union (EU) og forhandlingene om en frihandelsavtale mellom Storbritannia og EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein.

Etter aksjeloven § 6-11, allmennaksjeloven § 6-11 og samvirkeloven § 75 skal daglig leder og minst halvdelen av styret være bosatt i Norge. Tilsvarende krav gjelder for bedriftsforsamlingens medlemmer, jf. allmennaksjeloven § 6-36, jf. også aksjeloven § 6-35. Etter stiftelsesloven § 27 gjelder kravet om bosted i Norge for styrets medlemmer. Det er gjort unntak for personer som er bosatt i og statsborger i en EØS-stat (heretter «tilknytningskrav»).

Departementet foreslår at britiske statsborgere bosatt i EØS eller Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland («Storbritannia»), og EØS-statsborgere bosatt i Storbritannia, omfattes av tilknytningskravet. Endringene skal gi foretak mulighet til å beholde tillitspersoner med tilknytning til Storbritannia, samt å velge og ansette slike personer i tillitsverv.

Gjennomføring av møter i statsforetak

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har lovansvaret for statsforetaksloven. Forslaget om endringer i statsforetaksloven er derfor utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår endringer i statsforetaksloven som åpner for at foretaksmøte, styremøte og møter i bedriftsforsamlingen kan skje som fysisk eller elektronisk møte. Det foreslås også regler som legger til rette for at saksbehandlingen i styret kan skje på annen måte enn ved møtebehandling, for eksempel ved sirkulasjon av dokumenter. I tillegg foreslås det at møteprotokoller kan signeres elektronisk.

Nærmere om innholdet i proposisjonen

Kapittel 2 gir en oppsummering av bakgrunnen for forslagene som fremmes i denne proposisjonen. Generelle høringsinnspill er omtalt i kapittel 3.

I kapittel 4 behandles nye regler om gjennomføring av møter i foretakslovgivningen. Departementet foreslår å likestille fysiske og elektroniske møter. Styremedlemmer, medlemmer, eiere og andre som skal delta på møter, vil dermed enten delta på et fysisk møte eller et elektronisk møte. Dette vil gi foretakene økt fleksibilitet i den praktiske styringen.

I kapittel 5 behandles styremøter og møter i bedriftsforsamlingen og andre foretaksorganer. Departementet foreslår å likestille fysiske og elektroniske styremøter i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, samvirkeforetak, stiftelser og ansvarlige selskaper. Det blir foreslått en regel om at behandlingsmåten skal være «betryggende» for å sikre forsvarlig saksbehandling i styret. Departementets vurdering er at foretakene selv er nærmest til å ta stilling til hvordan styremøter skal gjennomføres. I tillegg foreslås det i kapittel 5 å oppheve krav i allmennaksjeloven og samvirkeloven om at blant annet årsregnskap og årsberetning må behandles i fysisk styremøte. Departementet foreslår at også bedriftsforsamlingen bør åpne for elektroniske møter, men foreslår ikke å åpne for skriftlig behandling.

Gjennomføring av generalforsamling og årsmøter i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak blir behandlet i kapittel 6. Departementet foreslår at loven ikke stiller krav til en bestemt møteform, slik at fysiske og elektroniske generalforsamlinger og årsmøter likestilles. Departementet foreslår at styret bestemmer møteformen, men at vedtektene kan fastsette at generalforsamlingen, årsmøtet eller behandling av bestemte saker skal skje i en bestemt møteform. I tillegg foreslås det at styret skal sørge for at gjennomføringen av generalforsamlingen og årsmøtet er forsvarlig. Kjernen i kravet til forsvarlighet er at generalforsamling og årsmøte må holdes i samsvar med kravene i aksjelovene og samvirkeloven, og slik at aksjeeierne og medlemmene har mulighet til å utøve sine eierrettigheter.

I kapittel 7 behandles enkelte forslag til endringer i reglene om forenklet generalforsamling og årsmøte. Gjennomføring av selskapsmøter er omtalt i kapittel 8.

I kapittel 9 foreslår departementet at møteprotokoller i samvirkeforetak, stiftelser og ansvarlige selskaper skal kunne signeres med elektronisk signatur. Aksjelovene åpner allerede for dette.

Kapittel 10 behandler gjennomføring av krav som gjelder bekreftelse og kontroll med stemmegivning på elektronisk generalforsamling i tråd med endringsdirektiv (EU) 2017/828, som Norge er forpliktet til å gjennomføre etter EØS-avtalen. Endringsdirektivet gjelder for noterte selskaper. Departementet foreslår at det innføres krav for alle allmennaksjeselskaper til å bekrefte stemmegivningen til den som avgir stemme ved bruk av elektroniske hjelpemidler på generalforsamlingen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til gjennomføring av møter i statsforetak er behandlet i kapittel 11.

I kapittel 12 behandles forslag til endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven, samvirkeloven, stiftelsesloven og SE-loven. Departementet foreslår å utvide kretsen som omfattes av tilknytningskravet, slik at også britiske statsborgere bosatt i Storbritannia eller EØS, og EØS-statsborgere bosatt i Storbritannia, omfattes og kan velges inn i tillitsverv i norske foretak. I tillegg foreslår departementet å gjøre unntak fra tilknytningskravet for tillitspersoner i europeiske selskaper.

Nærings- og fiskeridepartementet legger frem forslag til endringer i følgende lover:

  • lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven)

  • lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven)

  • lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)

  • lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven)

  • lov 1. april 2005 nr. 14 om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) (SE-loven)

  • lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova)

  • lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven)

I tillegg foreslås det endringer i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak som er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslaget vil lette gjennomføringen av møter i foretak og legge til rette for at beslutninger kan tas uten at det stilles krav til å møtes fysisk.

Forslaget om endringer i tilknytningskravet for personer med tilknytning til Storbritannia vil gjøre det mulig å fortsette å ansette og velge daglig leder og styremedlemmer fra samme personkrets som i dag. Det vil føre til mindre arbeid for foretakene ved at de slipper å bytte ut eller søke om unntak for sine tillitspersoner.

Forslaget om endringer i tilknytningskravet for personer med tilknytning til Storbritannia innebærer at departementet ikke vil måtte behandle søknader fra foretakene om unntak for daglig leder, styremedlemmer eller bedriftsforsamlingsmedlemmer med tilknytning til Storbritannia.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Prop. 140 L (2020–2021) Endringer i foretakslovgivningen (gjennomføring av møter og geografiske tilknytningskrav).

Komiteen viser til at det i Prop. 140 L (2020–2021) foreslås endringer i foretakslovgivningen som skal legge til rette for økt bruk av elektroniske møter i foretak. Det blir blant annet foreslått å likestille fysiske og elektroniske møter. Komiteen viser til midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 54 om unntak fra krav til fysisk møte mv. i foretakslovgivningen for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 og merker seg at regjeringen nå foreslår å gjøre noen av disse reglene permanente. Komiteen mener det er viktig å gi foretak frihet til å velge den møteformen som er mest hensiktsmessig for det enkelte selskap.

Komiteen viser til at det også foreslås endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven, samvirkeloven og stiftelsesloven som følge av brexit. Dette innebærer at også britiske statsborgere bosatt i EØS eller Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland («Storbritannia»), og EØS-statsborgere bosatt i Storbritannia, omfattes av tilknytningskravet og kan velges inn i tillitsverv i norske foretak. Komiteen merker seg at det vil føre til mindre arbeid for foretakene ved at de slipper å bytte ut eller søke om unntak for sine tillitspersoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i sine forslag legger til grunn at styreleder skal avgjøre om møter skal avholdes fysisk eller digitalt. Flere av høringsinstansene har uttrykt skepsis til dette. I enkelte saker vil fysisk møte gi en bedre behandling av sakene. Med tanke på ansvaret hvert enkelt styremedlem har, vil det være naturlig at et flertall i styret kan kreve fysisk møtebehandling.

Disse medlemmer foreslår derfor følgende endringer i lovteksten:

«I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper skal § 2-15 nye andre og tredje ledd lyde:

(2) Styret skal behandle saker i fysisk eller elektronisk møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende. Første punktum kan fravikes i selskapsavtalen.

(3) Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av de saker som blir behandlet. Hvert styremedlem og daglig leder kan kreve at saken blir behandlet i møte. Dersom en sak skal behandles i møte, bestemmer styrets leder møteformen. Mer enn halvdelen av styrets medlemmer kan likevel kreve at møtet blir holdt som fysisk eller elektronisk møte.

Nåværende andre ledd blir nytt fjerde ledd.

I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper skal § 6-19 første og andre ledd skal lyde:

(1) Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende.

(2) Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av de saker som blir behandlet. Hvert styremedlem og daglig leder kan kreve at saken blir behandlet i møte. Dersom en sak skal behandles i møte, bestemmer styrets leder møteformen. Mer enn halvdelen av styrets medlemmer kan likevel kreve at møtet blir holdt som fysisk eller elektronisk møte.

I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper skal § 6-19 første og andre ledd lyde:

(1) Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende.

(2) Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av de saker som blir behandlet. Hvert styremedlem og daglig leder kan kreve at saken blir behandlet i møte. Dersom en sak skal behandles i møte, bestemmer styrets leder møteformen. Mer enn halvdelen av styrets medlemmer kan likevel kreve at møtet blir holdt som fysisk eller elektronisk møte.

I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser skal § 31 andre og tredje ledd lyde:

Styret skal behandle saker i fysisk eller elektronisk møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende.

Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av de saker som blir behandlet.Hvert styremedlem og daglig leder kan kreve at saken blir behandlet i møte. Dersom en sak skal behandles i møte, bestemmer styrets leder møteformen. Mer enn halvdelen av styrets medlemmer kan likevel kreve at møtet blir holdt som fysisk eller elektronisk møte.

I lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak skal § 82 første og andre ledd lyde:

(1) Styret skal behandle sakene i møte om ikkje styreleiaren meiner at saka kan leggjast fram skriftleg eller takast opp på annan måte. Behandlingsmåten skal vere forsvarleg.

(2) Styreleiaren skal syte for at styremedlemmane lengst råd kan vere med på ei samla behandling av dei saker som blir behandla. Kvart styremedlem og dagleg leiar kan krevje at saka blir behandla i møte. Skal saka bli behandla i møte, bestemmer styreleiaren møteforma. Meir enn halvparten av styremedlemmane kan likevel krevje at møtet blir halde som fysisk eller elektronisk møte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forslaget i proposisjonen, hvor det er styreleder som bestemmer hvordan saker skal behandles, på samme måte som etter dagens regler. Dersom saker behandles uten fysisk møte, kan hvert styremedlem og daglig leder kreve møtebehandling. Dette er i tråd med dagens regulering for de foretakene som kan ha styremøter uten fysisk møte. Nytt med proposisjonen er imidlertid at fysiske og digitale møter likestilles. Styremedlemmene og daglig leder er ikke gitt rett til å kreve at et enkelt møte avholdes ved den ene eller andre møteformen, altså enten fysisk eller elektronisk.

Flertallet viser til at etter nåværende regler kan styret fastsette retningslinjer for saksbehandlingen i en instruks. Dette foreslås ikke endret i lovproposisjonen. Instruksen vedtas med alminnelig flertall. Instruksen kan være generell for alle styremøter, eller den kan være mer detaljert. Styret kan f.eks. fastsette at alle møter om gitte saker skal avholdes fysisk, eller at saker av en viss viktighet skal avholdes elektronisk.

Flertallet viser til at en regulering i samsvar med forslaget fra medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil innebære at et flertall av styrets medlemmer skal kunne kreve en bestemt møteform for et enkelt styremøte og ikke bare fastsette retningslinjer ved en instruks.

Flertallet viser til at det ble vurdert om et flertall av styremedlemmene bør ha rett til å kreve en bestemt møteform, i forarbeidet til proposisjonen. Flertallet viser til at regjeringen likevel valgte å foreslå en løsning der styrets leder alene bestemmer møteformen. Bakgrunnen for dette var blant annet at styrets leder har en spesiell rolle i forberedelsen av møter, blant annet skal han/hun være involvert i forberedelsen av saker. Flertallet mener dette kan være viktig i vurderingen av hvilken møteform som er best egnet, for eksempel der det er behov for konfidensialitet. Styret har videre mulighet til å påvirke styrets leder gjennom instruks, og alle styremedlemmer har rett til å få protokollført om de er uenige i valg av møteform.

Flertallet viser til at styrets leder også må legge vekt på innspill fra alle styremedlemmer i vurderingen av behandlingsmåten. Det må ikke styremedlemmene som krever en bestemt møteform. En risiko ved forslaget om at et flertall av styremedlemmene bør ha rett til å kreve et bestemt møteformat, er at flertallet ikke nødvendigvis tar hensyn til andre enkeltmedlemmer. En slik risiko er imidlertid ikke så stor at forslaget ikke bør vedtas. Et flertall av styremedlemmene må uansett delta i styrebehandlingen for at styret skal være beslutningsdyktig. Disse forholdene kan derfor tilsi at et flertall i styret også bør kunne bestemme møteform.

Flertallet er opptatt av at behandlingsmåten for styret uansett må være betryggende. I dette ligger blant annet at styremedlemmene må ha praktisk mulighet til å delta. I tillegg vil regler om styrets ansvar og myndighetsmisbruk gjelde også for flertallets beslutning om å kreve en bestemt møteform.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper skal § 2-15 nye andre og tredje ledd lyde:

(2) Styret skal behandle saker i fysisk eller elektronisk møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende. Første punktum kan fravikes i selskapsavtalen.

(3) Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av de saker som blir behandlet. Hvert styremedlem og daglig leder kan kreve at saken blir behandlet i møte. Dersom en sak skal behandles i møte, bestemmer styrets leder møteformen. Mer enn halvdelen av styrets medlemmer kan likevel kreve at møtet blir holdt som fysisk eller elektronisk møte.

Nåværende andre ledd blir nytt fjerde ledd.

I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper skal § 6-19 første og andre ledd lyde:

(1) Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende.

(2) Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av de saker som blir behandlet. Hvert styremedlem og daglig leder kan kreve at saken blir behandlet i møte. Dersom en sak skal behandles i møte, bestemmer styrets leder møteformen. Mer enn halvdelen av styrets medlemmer kan likevel kreve at møtet blir holdt som fysisk eller elektronisk møte.

I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper skal § 6-19 første og andre ledd lyde:

(1) Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende.

(2) Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av de saker som blir behandlet. Hvert styremedlem og daglig leder kan kreve at saken blir behandlet i møte. Dersom en sak skal behandles i møte, bestemmer styrets leder møteformen. Mer enn halvdelen av styrets medlemmer kan likevel kreve at møtet blir holdt som fysisk eller elektronisk møte.

I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser skal § 31 andre og tredje ledd lyde:

Styret skal behandle saker i fysisk eller elektronisk møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende.

Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av de saker som blir behandlet.Hvert styremedlem og daglig leder kan kreve at saken blir behandlet i møte. Dersom en sak skal behandles i møte, bestemmer styrets leder møteformen. Mer enn halvdelen av styrets medlemmer kan likevel kreve at møtet blir holdt som fysisk eller elektronisk møte.

I lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak skal § 82 første og andre ledd lyde:

(1) Styret skal behandle sakene i møte om ikkje styreleiaren meiner at saka kan leggjast fram skriftleg eller takast opp på annan måte. Behandlingsmåten skal vere forsvarleg.

(2) Styreleiaren skal syte for at styremedlemmane lengst råd kan vere med på ei samla behandling av dei saker som blir behandla. Kvart styremedlem og dagleg leiar kan krevje at saka blir behandla i møte. Skal saka bli behandla i møte, bestemmer styreleiaren møteforma. Meir enn halvparten av styremedlemmane kan likevel krevje at møtet blir halde som fysisk eller elektronisk møte.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i foretakslovgivningen (gjennomføring av møter og geografiske tilknytningskrav)

I

I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper gjøres følgende endringer:

§ 2-8 tredje ledd skal lyde:

(3) Dersom selskapet har styre eller daglig leder, jf §§ 2-13 og 2-18, har disse plikt til å delta på selskapsmøtet når det ikke er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall, jf § 2-11 tredje ledd.

§ 2-11 første ledd andre punktum skal lyde:

Innkallingen skal opplyse om hvilke spørsmål som skal behandles på møtet, møteform og om fremgangsmåten for å delta og stemme.

§ 2-11 fjerde ledd oppheves.
Ny § 2-11 a skal lyde:
§ 2-11 a

(1) Selskapsmøtet skal gjennomføres som fysisk eller elektronisk møte. Den som innkaller selskapsmøtet, bestemmer møteformen. Deltakere og andre som har rett eller plikt til å delta i selskapsmøtet, kan likevel kreve at saken blir behandlet i fysisk møte. Blir selskapsmøtet holdt som fysisk møte, har personer som nevnt i annet punktum, rett til å delta elektronisk.

(2) Den som innkaller selskapsmøtet, skal sørge for en forsvarlig gjennomføring av møtet.

(3) Er samtlige medlemmer enige, kan saken behandles uten møte, herunder ved skriftlig saksbehandling. Første punktum gjelder ikke dersom selskapsmøtet har medlemmer som er valgt av de ansatte, med mindre disse skriftlig samtykker til at saken behandles uten møte.

(4) Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder så langt de passer for andre selskapsorganer.

(5) Første ledd, annet ledd, tredje ledd første punktum og fjerde ledd kan fravikes i selskapsavtalen.

§ 2-12 andre ledd fjerde og nye femte og sjette punktum skal lyde:

Plikten til å føre protokoll gjelder tilsvarende når saker blir avgjort uten behandling i møte, jf. § 211 a tredje ledd. Protokollen skal angi tid og møteform. Protokollen skal signeres av den som har innkalt selskapsmøtet, og en selskapsdeltaker som har deltatt i selskapsmøtet.

§ 2-15 nye andre og tredje ledd skal lyde:

(2) Styret skal behandle saker i fysisk eller elektronisk møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende. Første punktum kan fravikes i selskapsavtalen.

(3) Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av de saker som blir behandlet. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve at saken blir behandlet i møte.

Nåværende andre ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 2-16 første ledd skal lyde:

(1) Om ikke annet er avtalt, er styret vedtaksført når mer enn halvdelen av samtlige styremedlemmer deltar. Styret kan likevel ikke treffe beslutning med mindre alle medlemmer av og observatører i styret så vidt mulig er gitt anledning til å delta i sakens behandling. Har et styremedlem eller observatør forfall og det fins varamedlem for ham, skal varamedlemmet gis anledning til å delta.

§ 2-16 andre ledd første punktum skal lyde:

Som styrets beslutning gjelder det som flertallet blant de som deltar har stemt for, eller ved stemmelikhet det som møtelederen har stemt for.

II

I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak gjøres følgende endringer:

§ 2 nytt femte ledd skal lyde:

Med møte i denne loven menes møte hvor de som deltar enten er fysisk til stede på møtet (fysisk møte), eller deltar ved bruk av elektroniske hjelpemidler (elektronisk møte).

§ 24 skal lyde:
§ 24 Styremøter

Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Behandlingsmåten skal være betryggende. Medlem av styret og administrerende direktør kan kreve at styret sammenkalles. Om styret ikke for enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har administrerende direktør rett til å delta og til å uttale seg på styremøtene. Blir styremøtet holdt som fysisk møte, har styremedlem og administrerende direktør rett til å delta elektronisk.

Styremøtene ledes av lederen, eller i hans fravær, av nestlederen. Deltar ingen av disse, velger styret selv sin møteleder.

Ved styremøtene skal det føres protokoll som signeres av samtlige av styremedlemmene som deltar. Styremedlem eller administrerende direktør som er uenig i styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen. Protokollen skal snarest, og senest fjorten dager etter at styremøte er avholdt, sendes vedkommende departement.

§ 25 første og andre ledd skal lyde:

Styret er vedtaksført når mer enn halvdelen av samtlige styremedlemmer deltar. Styret kan likevel ikke treffe beslutning med mindre alle medlemmer av styret så vidt mulig er gitt mulighet til å delta i behandling av saken. Har et styremedlem forfall, og det finnes vararepresentant for ham, skal vararepresentanten gis mulighet til å delta.

Som styrets beslutning gjelder det som flertallet blant de som deltar, har stemt for, eller ved stemmelikhet det som møtelederen har stemt for. De som stemmer for en beslutning må likevel alltid utgjøre mer enn 1/3 av samtlige styremedlemmer.

§ 36 skal lyde:
§ 36 Møter i bedriftsforsamlingen m.v.

Bedriftsforsamlingens leder skal innkalle til møte så ofte som nødvendig, og dessuten når minst 1/6 av medlemmene eller styret krever det. Behandlingsmåten skal være betryggende. Om ikke bedriftsforsamlingen for det enkelte tilfellet bestemmer noe annet, har styremedlem, observatør og administrerende direktør rett til å delta, og til å uttale seg på møter i bedriftsforsamlingen. Styrets leder og administrerende direktør har plikt til å delta, med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. Om møteledelse og protokollering gjelder § 24 annet og tredje ledd tilsvarende og om vedtaksførhet og avstemminger gjelder § 25 tilsvarende.

Blir bedriftsforsamlingen holdt som fysisk møte, har medlem av bedriftsforsamlingen, styremedlem, administrerende direktør og observatør rett til å delta elektronisk.

Godtgjørelsen til bedriftsforsamlingens medlemmer og observatører fastsettes av foretaksmøtet.

§ 38 andre ledd skal lyde:

Rett til å delta i foretaksmøtet og til å uttale seg har foretakets styre, administrerende direktør og revisor. Administrerende direktør og styrets leder har plikt til å delta, med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal utpekes en stedfortreder. Foretakets revisor har plikt til å delta for så vidt de saker som skal behandles er av slik art at dette kan anses nødvendig. Blir foretaksmøtet holdt som fysisk møte, har styremedlem, administrerende direktør og revisor rett til å delta elektronisk.

§ 41 andre ledd skal lyde:

Til møtet innkalles de som etter § 38 annet ledd har rett til å delta på foretaksmøtet.

§ 41 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Foretaksmøtet kan ikke treffe vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen med mindre samtlige av de som etter § 38 annet ledd har rett til å delta, samtykker i det.

§ 42 skal lyde:
§ 42 Møteledelse og protokollasjon

Foretaksmøtet ledes av styrets leder. Har foretaket bedriftsforsamling, ledes møtet av bedriftsforsamlingens leder.

Behandlingsmåten skal være betryggende.

Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for foretaksmøtet. Protokollen skal signeres av møtelederen og en annen person som velges blant de som deltar. Er noen av de som etter § 38 annet ledd har rett til å delta på møtet, uenig i departementets beslutning, skal deres oppfatning føres inn i protokollen.

§ 43 andre ledd første punktum skal lyde:

Styret skal hvert år ha et møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen deltar.

III

I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjøres følgende endringer:

I avsnitt II i kapittel 1 skal ny § 1-5 a lyde:
§ 1-5 a Møte

Med møte i denne loven menes møte hvor de som deltar enten er fysisk til stede på møtet (fysisk møte), eller deltar ved bruk av elektroniske hjelpemidler (elektronisk møte).

§ 3-8 sjette ledd nr. 6 skal lyde:
  • 6. avtale som omfattes av § 8-7 fjerde ledd første punktum nr. 2 og 3, jf. annet punktum, dersom morselskapet eller den juridiske personen eier samtlige aksjer i selskapet,

Paragrafoverskriften til § 5-2 skal lyde:

§ 5-2 Aksjeeiernes rett til å delta på generalforsamlingen. Fullmektig

§ 5-2 første ledd skal lyde:

(1) Aksjeeierne har rett til å delta på generalforsamlingen, enten selv eller ved fullmektig etter eget valg. Retten til å delta på generalforsamlingenkan ikke begrenses i vedtektene.

§ 5-2 tredje ledd skal lyde:

(3) Aksjeeiere har rett til å delta med rådgiver, og kan gi talerett til én rådgiver.

Paragrafoverskriften til § 5-4 skal lyde:

§ 5-4 Ledelsens rett og plikt til å delta på generalforsamlingen

§ 5-4 første ledd skal lyde:

(1) Holdes generalforsamlingen som møte, skal styrelederen og daglig leder delta.Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, skal styrelederen og daglig leder delta fysisk.Ved gyldig forfall skal det utpekes en stedfortreder. Dersom samtlige aksjeeiere samtykker, kan det gjøres unntak fra første til tredje punktum. Andre styremedlemmer kan delta på generalforsamlingen når generalforsamlingen holdes som møte. Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, kan slike styremedlemmer delta elektronisk.

§ 5-7 første ledd tredje punktum nr. 2 skal lyde:
  • 2. Styremedlemmene og eventuelt daglig leder skal gis mulighet til å uttale seg om saken. Det samme gjelder revisor, dersom saken er av en slik art at dette må anses som nødvendig. Styremedlemmene kan kreve at saken blir behandlet av generalforsamlingen i møte.

§ 5-7 a første ledd skal lyde:

(1) Protokollen skal angi at saken er behandlet etter § 5-7, og tidspunktet for behandlingen.

§ 5-8 skal lyde:
§ 5-8 Gjennomføring av generalforsamling

(1) Generalforsamlingen skal holdes som møte. Styret bestemmer møteformen. Styrets myndighet etter annet punktum kan begrenses i vedtektene.

(2) Styret skal sørge for en forsvarlig gjennomføring av generalforsamlingen.

(3) Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, gjelder følgende regler:

  • a) Generalforsamlingen skal holdes i den kommune der selskapet har sitt forretningskontor, med mindre annet er fastsatt i vedtektene. Generalforsamlingen kan holdes et annet sted hvis det er nødvendig av særlige grunner.

  • b) Aksjeeierne har rett til å delta elektronisk, med mindre styret finner at det foreligger saklig grunn for å nekte. Reglene i fjerde ledd gjelder tilsvarende.

(4) Blir generalforsamlingen holdt som elektronisk møte, skal styret sørge for at det foreligger systemer som sikrer at lovens krav til generalforsamling er oppfylt. Systemene må sikre at deltakelsen og stemmegivningen kan kontrolleres på en betryggende måte, og det må benyttes en betryggende metode for å autentisere avsenderen. I vedtektene kan det fastsettes nærmere krav til elektronisk deltakelse på generalforsamlingen.

(5) Innkaller tingretten eller annen offentlig myndighet til generalforsamling, bestemmer disse møteformen.

(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om elektronisk deltakelse på generalforsamlingen.

§ 5-10 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Innkallingen skal opplyse om møteformen, og eventuelt om fremgangsmåten for å delta og stemme elektronisk. I selskaper som åpner for stemmegivning før generalforsamlingen etter § 5-11 b, skal innkallingen opplyse om fremgangsmåten for dette.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd.
§ 5-11 b skal lyde:
§ 5-11 b Adgang til å bruke forhåndsstemme

Det kan fastsettes i vedtektene at aksjeeierne skal kunne avgi sin stemme skriftlig, herunder ved bruk av elektronisk kommunikasjon, i en periode før generalforsamlingen. For slik stemmegivning skal det benyttes en betryggende metode for å autentisere avsenderen. I vedtektene kan det fastsettes nærmere krav til slik stemmegivning.

§ 5-12 første ledd nytt femte punktum skal lyde:

Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, skal den som åpner møtet delta fysisk.

§ 5-12 andre ledd nye tredje og fjerde punktum skal lyde:

Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, skal møtelederen delta fysisk. Velger generalforsamlingen møteleder, må denne velges blant dem som er fysisk til stede på generalforsamlingen.

§ 5-13 første punktum skal lyde:

Den som åpner møtet, skal før første avstemning opprette en fortegnelse over de aksjeeiere som deltar, enten selv eller ved fullmektig.

§ 5-16 andre ledd nytt første punktum skal lyde:

Protokollen skal angi tid for generalforsamlingen og møteform.

Nåværende første til tredje punktum blir andre til nytt fjerde punktum.
Nytt fjerde punktum skal lyde:

Fortegnelse over aksjeeiere som nevnt i § 5-13 skal inntas i eller vedlegges protokollen.

§ 5-16 tredje ledd første punktum skal lyde:

Protokollen skal signeres av møtelederen og minst en annen person valgt av generalforsamlingen blant dem som deltar.

§ 6-11 første ledd skal lyde:

(1) Daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer skal være

  • 1. bosatt her i riket;

  • 2. statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen eller statsborgere i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, når de er bosatt i en slik stat.

Departementet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra første punktum.

§ 6-19 første og andre ledd skal lyde:

(1) Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende.

(2) Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av de saker som blir behandlet. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve at saken blir behandlet i møte.

§ 7-5 skal lyde:
§ 7-5 Revisor deltar i generalforsamlingen

(1) Revisor skal delta i generalforsamlingen når de saker som skal behandles, er av en slik art at dette må anses som nødvendig. For øvrig har revisor rett til å delta i generalforsamlingen.

(2) Revisor kan delta elektronisk på generalforsamlingen. Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, kan styret kreve at revisor deltar fysisk.

IV

I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper gjøres følgende endringer:

I avsnitt II i kapittel 1 skal ny § 1-5 a lyde:
§ 1-5 a Møte

Med møte i denne loven menes møte hvor de som deltar enten er fysisk til stede på møtet (fysisk møte), eller deltar ved bruk av elektroniske hjelpemidler (elektronisk møte).

§ 3-8 syvende ledd nr. 6 skal lyde:
  • 6. avtale som omfattes av § 8-7 fjerde ledd første punktum nr. 2 og 3, jf. annet punktum, dersom morselskapet eller den juridiske personen eier samtlige aksjer i selskapet,

§ 4-25 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Selv om en aksjeeier anses bundet etter tredje ledd fjerde punktum, kan retten etter påstand fra aksjeeieren sette avtalen til side etter reglene i avtaleloven § 36.

Paragrafoverskriften til § 5-5 skal lyde:

§ 5-5 Ledelsens rett og plikt til å delta på generalforsamlingen

§ 5-5 første ledd skal lyde:

(1) Styrelederen, daglig leder og lederen for bedriftsforsamlingen skal delta på generalforsamlingen. Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, skal disse delta fysisk. Ved gyldig forfall skal det utpekes en stedfortreder. Andre styremedlemmer og andre medlemmer av bedriftsforsamlingen kan delta på generalforsamlingen. Disse kan delta elektronisk dersom generalforsamlingen blir holdt som fysisk møte.

§ 5-8 skal lyde:
§ 5-8 Gjennomføring av generalforsamling

(1) Generalforsamlingen skal holdes som møte. Styret bestemmer møteformen. Styrets myndighet etter annet punktum kan begrenses i vedtektene.

(2) Styret skal sørge for en forsvarlig gjennomføring av generalforsamlingen.

(3) Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, gjelder følgende regler:

  • a) Generalforsamlingen skal holdes i den kommune der selskapet har sitt forretningskontor, med mindre annet er fastsatt i vedtektene. Generalforsamlingen kan holdes et annet sted hvis det er nødvendig av særlige grunner.

  • b) Aksjeeierne har rett til å delta elektronisk, med mindre styret finner at det foreligger saklig grunn for å nekte. Reglene i fjerde ledd gjelder tilsvarende.

(4) Blir generalforsamlingen holdt som elektronisk møte, skal styret sørge for at det foreligger systemer som sikrer at lovens krav til generalforsamling er oppfylt. Systemene må sikre at deltakelsen og stemmegivningen kan kontrolleres på en betryggende måte, og det må benyttes en betryggende metode for å autentisere avsenderen. I vedtektene kan det fastsettes nærmere krav til elektronisk deltakelse på generalforsamlingen.

(5) Innkaller tingretten eller annen offentlig myndighet til generalforsamling, bestemmer disse møteformen.

(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om elektronisk deltakelse på generalforsamlingen.

§ 5-8 a skal lyde:
§ 5-8 a Bekreftelse av elektronisk stemmegivning

(1) Ved elektronisk stemmegivning på generalforsamlingen skal selskapet elektronisk bekrefte mottak av stemmen til den som har avgitt stemmen. En aksjeeier kan innen fire uker etter generalforsamlingen kreve bekreftelse fra selskapet på at stemmen er gyldig registrert og medregnet, med mindre opplysningene allerede er tilgjengelige for aksjeeieren.

(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om bekreftelse av elektronisk stemmegivning, herunder format og tidsfrister.

§ 5-8 b første ledd skal lyde:

Det kan fastsettes i vedtektene at aksjeeierne skal kunne avgi sin stemme skriftlig, herunder ved bruk av elektronisk kommunikasjon, i en periode før generalforsamlingen. For slik stemmegivning skal det benyttes en betryggende metode for å autentisere avsenderen. I vedtektene kan det fastsettes nærmere krav til slik stemmegivning. Reglene i § 5-8 a gjelder tilsvarende.

§ 5-10 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Innkallingen skal opplyse om møteformen, og eventuelt om fremgangsmåten for å delta og stemme elektronisk.

Nåværende tredje til sjette ledd blir fjerde til nytt syvende ledd.
Nytt femte ledd første punktum skal lyde:

I selskaper som åpner for stemmegivning før generalforsamlingen etter § 5-8 b, skal innkallingen opplyse om fremgangsmåten for dette.

§ 5-12 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, skal den som åpner møtet delta fysisk.

§ 5-12 tredje ledd nye tredje og fjerde punktum skal lyde:

Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, skal møtelederen delta fysisk. Velger generalforsamlingen møteleder, må denne velges blant dem som er fysisk til stede på generalforsamlingen.

§ 5-13 første punktum skal lyde:

Den som åpner møtet, skal før første avstemning opprette en fortegnelse over de aksjeeiere som deltar, enten selv eller ved fullmektig.

§ 5-16 andre ledd nytt første punktum skal lyde:

Protokollen skal angi tid for generalforsamlingen og møteform.

Nåværende første til tredje punktum blir andre til nytt fjerde punktum.
Nytt fjerde punktum skal lyde:

Fortegnelse over aksjeeiere som nevnt i § 5-13 skal inntas i eller vedlegges protokollen.

§ 5-16 tredje ledd første punktum skal lyde:

Protokollen skal signeres av møtelederen og minst en annen person valgt av generalforsamlingen blant dem som deltar.

§ 6-11 første ledd skal lyde:

(1) Daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer skal være

  • 1. bosatt her i riket;

  • 2. statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen eller statsborgere i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, når de er bosatt i en slik stat.

Departementet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra første punktum.

§ 6-19 første og andre ledd skal lyde:

(1) Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende.

(2) Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av de saker som blir behandlet. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve at saken blir behandlet i møte.

§ 6-36 andre ledd skal lyde:

(2) Medlemmer av og observatører i styret og daglig leder kan ikke være medlem av eller observatør i bedriftsforsamlingen. Minst halvdelen av bedriftsforsamlingens medlemmer skal være

  • 1. bosatt her i riket;

  • 2. statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen eller statsborgere i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, når de er bosatt i en slik stat.

Departementet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra annet punktum. Lovens bestemmelser om bedriftsforsamlingens medlemmer gjelder for observatører og varamedlemmer så langt de passer.

§ 6-38 første ledd skal lyde:

(1) Bedriftsforsamlingens leder skal innkalle til møte så ofte som nødvendig, og dessuten når minst en seksdel av medlemmene eller styret krever det. Behandlingsmåten skal være betryggende. Om ikke bedriftsforsamlingen for det enkelte tilfellet bestemmer noe annet, har styremedlemmer, observatører og daglig leder rett til å delta og til å uttale seg på møter i bedriftsforsamlingen. Styrets leder og daglig leder har plikt til å delta hvis ikke dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I det sistnevnte tilfellet skal det utpekes en stedfortreder. Om møteledelse og protokollering gjelder § 6-19 tredje ledd og § 6-29 tilsvarende. Om vedtaksførhet og avstemninger gjelder §§ 6-24 til 6-26 tilsvarende.

§ 7-5 skal lyde:
§ 7-5 Revisor deltar i generalforsamlingen

(1) Revisor skal delta i generalforsamlingen når de saker som skal behandles, er av en slik art at dette må anses som nødvendig. For øvrig har revisor rett til å delta i generalforsamlingen.

(2) Revisor kan delta elektronisk på generalforsamlingen. Blir generalforsamlingen holdt som fysisk møte, kan styret kreve at revisor deltar fysisk.

V

I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser gjøres følgende endringer:

§ 27 andre ledd skal lyde:

Minst halvdelen av styrets medlemmer skal være

  • a) bosatt her i riket;

  • b) statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen eller statsborgere i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, når de er bosatt i en slik stat.

§ 31 andre og tredje ledd skal lyde:

Styret skal behandle saker i fysisk eller elektronisk møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende.

Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av de saker som blir behandlet. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve at saken blir behandlet i møte.

§ 31 femte ledd fjerde punktum skal lyde:

Protokollen skal signeres av alle de medlemmer som har deltatt i styrebehandlingen.

§ 36 nytt femte ledd skal lyde:

Vedtektene kan fastsette nærmere regler om saksbehandlingen. Dersom ikke annet følger av vedtektene, gjelder reglene om saksbehandling i styret så langt de passer.

VI

I lov 1. april 2005 nr. 14 om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) gjøres følgende endringer:

§ 9 nytt femte ledd skal lyde:

For daglig leder, ledelsesorganet og kontrollorganet gjelder ikke tilknytningskravet i allmennaksjeloven § 6-11 første ledd.

§ 10 nytt fjerde ledd skal lyde:

For daglig leder og administrasjonsorganet gjelder ikke tilknytningskravet i allmennaksjeloven § 6-11 første ledd.

VII

I lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak gjøres følgende endringer:

Ny § 6a skal lyde:
§ 6a Møte

Med møte er meint i denne lova møte kor dei som deltar anten er fysisk til stades på møtet (fysisk møte), eller deltek ved bruk av elektroniske hjelpemiddel (elektronisk møte).

§ 8 tredje ledd skal lyde:

(3) Stiftarane daterer og signerer eit stiftingsdokument. Når alle stiftarane har signert stiftingsdokumentet, er medlemskapane teikna og foretaket stifta.

§ 11 første ledd første punktum skal lyde:

Dersom ein eller fleire stiftarar skal gjere opp ein eventuell innskotsskyldnad med anna enn pengar, skal stiftarane setje opp, datere og signere ein opningsbalanse for foretaket som er i samsvar med lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv.

§ 12 første ledd skal lyde:

(1) Foretaket skal meldast til Foretaksregisteret innan tre månader etter at stiftingsdokumentet er signert.

§ 15 første ledd nr. 1 skal lyde:
  • 1. rett til å bli innkalla og til å delta i årsmøtet, jf. §§ 46 og 36, jf. § 37,

Paragrafoverskriften til § 36 skal lyde:

§ 36 Rett til å delta. Fullmektig

§ 36 første ledd skal lyde:

(1) Alle medlemmane har rett til å delta i årsmøtet. Ein medlem kan delta ved fullmektig etter eige val, dersom ikkje vedtektene seier at medlemmane ikkje kan delta ved fullmektig. Ingen kan vere fullmektig for meir enn ein medlem, men der fleire har ein medlemskap saman, kan dei ha sams fullmektig. Retten til å delta kan ikkje avgrensast i vedtektene på anna vis enn det som følgjer av § 37.

§ 36 tredje ledd første punktum skal lyde:

Kvar medlem kan delta med ein rådgivar, som årsmøtet kan gi talerett.

§ 37 tredje ledd første punktum skal lyde:

Utsendingar kan ikkje delta ved fullmektig, men kvar utsending kan delta med ein rådgivar, som årsmøtet kan gi talerett.

§ 38 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Vedtektene kan fastsetje at medlemmane skal kunne røyste skriftleg, også ved bruk av elektronisk kommunikasjon, i ein periode før årsmøtet. For slik røysting skal det nyttast ein forsvarleg metode for å autentisere avsendaren. Vedtektene kan fastsetje nærmare krav til slik røysting.

Paragrafoverskriften til § 40 skal lyde:

§ 40 Rett og plikt for leiinga til å delta på årsmøtet

§ 40 første ledd skal lyde:

(1) Styreleiaren og dagleg leiar skal delta på årsmøtet. Blir årsmøtet halde som fysisk møte, skal styreleiaren og dagleg leiar delta fysisk. Ved gyldig forfall skal det peikast ut nokon til å delta i staden. Andre styremedlemmar kan delta på årsmøtet. Blir årsmøtet halde som fysisk møte, kan slike styremedlemmar delta elektronisk.

§ 43 skal lyde:
§ 43 Vedtak av forenkla årsmøte

(1) I eit foretak som har færre enn 20 medlemmar, kan styret leggje fram ei sak til avgjerd av eit årsmøte som blir halde utan møte. Dette gjeld berre dersom styret finn at saka kan behandlast forsvarleg ved at den blir lagt fram skriftleg for medlemmane til avgjerd.

(2) Styret skal sende saksdokumenta med forslag til vedtak og grunngiving for forslaget til alle medlemmar med kjend adresse, og til dagleg leiar. Revisor skal få tilsendt dokumenta dersom saka som skal behandlast, gjer dette nødvendig. Fristen for å røyste skal opplysast. Den kan ikkje vere kortare enn fristen for å kalle inn til årsmøte, dersom ikkje alle medlemmane er samde om ein kortare frist. Medlemmane skal gjerast kjende med at dei kan krevje at saka blir lagt fram for eit årsmøte som blir halde som møte.

(3) Reglane i lova om årsmøte gjeld tilsvarande så langt dei høver. Resultatet av røystinga skal førast inn i årsmøteprotokollen, som skal daterast, signerast av styreleiaren og sendast til alle medlemmane. Gitte røyster med innlegg til saka skal leggjast ved protokollen.

(4) Saka skal leggjast fram for eit årsmøte som blir halde som møte, dersom dette blir kravd av ein styremedlem eller ein medlem innan fristen for å røyste skriftleg.

I avsnitt II i kapittel 5 skal ny § 44 lyde:
§ 44 Gjennomføring av årsmøte

(1) Årsmøtet skal haldast som møte. Styret avgjer møteforma. Styrets mynde etter andre punktum kan avgrensast i vedtektene.

(2) Styret skal syte for ei forsvarleg gjennomføring av årsmøtet.

(3) Blir årsmøtet gjennomført som fysisk møte, gjeld desse reglane:

  • a) Årsmøtet skal haldast i den kommunen der foretaket har forretningskontoret, om ikkje anna er fastsett i vedtektene. Årsmøtet kan haldast ein annan stad dersom det trengst av særlege grunnar.

  • b) Medlemmane har rett til å delta elektronisk, om ikkje styret meiner at det ligg føre sakleg grunn for å nekte. Reglane i fjerde ledd gjeld tilsvarande.

(4) Blir årsmøtet gjennomført som elektronisk møte, skal styret syte for at det finst system som sikrar at krav til årsmøte i lova er oppfylt. Systema må sikre at deltakinga og røystinga kan kontrollerast på ein forsvarleg måte, og det må nyttast ein forsvarleg metode for å autentisere avsendaren. I vedtektene kan det fastsetjast nærmare krav til elektronisk deltaking på årsmøtet.

(5) Kallar tingretten eller anna offentleg mynde inn til årsmøte, avgjer dei møteforma.

(6) Departementet kan gi forskrift med nærmare reglar om elektronisk deltaking på årsmøtet.

Nåværende § 44 blir ny § 45.
Nåværende § 45 oppheves.
§ 46 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Innkallinga skal opplyse om møteforma, og eventuelt om framgangsmåten for å delta og røyste elektronisk. I foretak som opnar for røysting før årsmøtet etter § 38 tredje ledd, skal innkallinga opplyse om framgangsmåten for dette.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 48 første ledd nytt femte punktum skal lyde:

Blir årsmøtet halde som fysisk møte, skal den som opnar møtet delta fysisk.

§ 48 andre ledd nye tredje og fjerde punktum skal lyde:

Blir årsmøtet halde som fysisk møte, skal møteleiaren delta fysisk. Vel årsmøtet møteleiar, må denne veljast blant dei som er fysisk til stades på årsmøtet.

§ 49 første punktum skal lyde:

Den som opnar møtet, skal før første røysting setje opp ei liste over dei medlemmane som deltar, anten sjølve eller ved fullmektig.

§ 52 andre ledd nytt første punktum skal lyde:

Protokollen skal opplyse om tid for årsmøtet og møteform.

Nåværende første og andre punktum blir andre og nytt tredje punktum.
§ 52 tredje ledd første punktum skal lyde:

Møteleiaren og minst ein annan person som årsmøtet skal velje mellom dei som deltek, skal signere protokollen.

§ 75 skal lyde:
§ 75 Krav om tilknyting

Dagleg leiar og minst halvdelen av styremedlemmane skal vere

  • 1. busette her i riket;

  • 2. statsborgarar i statar som er part i EØS-avtalen eller statsborgarar i Det sameinte kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, når dei er busette i ein slik stat.

Departementet kan ved enkeltvedtak gjere unntak frå første punktum.

§ 82 første og andre ledd skal lyde:

(1) Styret skal behandle sakene i møte om ikkje styreleiaren meiner at saka kan leggjast fram skriftleg eller takast opp på annan måte. Behandlingsmåten skal vere forsvarleg.

(2) Styreleiaren skal syte for at styremedlemmane lengst råd kan vere med på ei samla behandling av dei saker som blir behandla. Styremedlemmane og dagleg leiar kan krevje at saka blir behandla i møte.

§ 91 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:

Protokollen skal signerast av styremedlemmane som har vore med på styrebehandlinga. Har styret minst fem medlemmar, og er vedtak gjort i møte, kan styret velje to til å signere.

§ 101 skal lyde:
§ 101 Revisor er med på årsmøtet

(1) Revisor skal delta i årsmøtet når det skal behandlast saker som gjer dette nødvendig. Utover dette har revisor rett til å delta i årsmøtet.

(2) Revisor kan delta elektronisk på årsmøtet. Dersom årsmøtet blir halde som fysisk møte, kan styret krevje at revisor deltek fysisk.

§ 111 første punktum skal lyde:

Styret i eit overdragande foretak skal gi opplysingar til sitt årsmøte og til styra i andre foretak som er med på fusjonen, om vesentlege endringar i eigedelar, rettar og skyldnader som har funne stad i tida mellom signeringa av fusjonsplanen og behandlinga av fusjonsplanen på årsmøtet.

§ 121 første ledd første punktum skal lyde:

Styret i det foretaket som skal delast, skal utarbeide og signere ein fisjonsplan som minst inneheld opplysingar om forhold som nemnt i § 104 andre ledd.

§ 122 første punktum skal lyde:

Styret i det foretaket som skal delast, skal gi opplysingar til sitt årsmøte og til styret i eit eksisterande overtakande foretak om vesentlege endringar i eigedelar, rettar og skyldnader som har funne stad i tida mellom signeringa av fisjonsplanen og behandlinga av fisjonsplanen på årsmøtet.

§ 147 første ledd skal lyde:

(1) Styret skal utarbeide og signere ein omdanningsplan med framlegg til vedtektsendring.

VIII

I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer:

§ 8-13 fjerde ledd fjerde punktum skal lyde:

Allmennaksjeloven § 6-19 første og annet ledd gjelder tilsvarende for direksjonens saksbehandling.

IX

I lov 14. desember 2018 nr. 95 om endringer i aksjelovgivningen mv. (oppløsning og avvikling, mellombalanser m.m.) oppheves i del I endringene i aksjeloven § 8-10 og i del II endringene i allmennaksjeloven § 8-10.

X

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.

  • 2. Departementet kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

Oslo, i næringskomiteen, den 11. mai 2021

Geir Pollestad

Sivert Bjørnstad

leder

ordfører