Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Høyre, Marianne Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg, fra Fremskrittspartiet, lederen Roy Steffensen og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra Venstre, Solveig Schytz, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til at kunnskaps- og integreringsministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 21. april 2021. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at det har kommet flere forslag denne våren som omhandler tema som arbeidslivserfaring, praktiske fag, økt rekruttering til yrkesfag, yrkesfagløft og verdiskaping, se Dokument 8:191 S (2020–2021) om arbeidslivsfag, jf. Innst. 412 S (2020–2021), og Dokument 8:282 S (2020–2021) om yrkesfagløft, jf. Innst. 414 S (2020–2021).

Komiteen vil i likhet med forslagsstillerne vise til at de nye læreplanene fra høsten 2020 skal legge til rette for at fagene skal bli mer praktiske og utforskende, og at det skal bli mere læring gjennom lek for de yngste barna.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke viktigheten av en skolehverdag som gir rom for mestring og læring gjennom bedre kvalitet på de praktiske og estetiske fagene som musikk, kunst- og håndverk, mat og helse og kroppsøving. Flere skoler mangler lærere med riktig kompetanse, som er et uttrykk for at fagene har for lav status i fellesskolen. Flertallet vil framheve at valgfag som arbeidslivsfag på ungdomstrinnet må gjøres mere interessant og relevant for videre yrkesfaglig utdanning. Samtidig er innredning av klasserommene og gode undervisningslokaler for gym, skolekjøkken, musikk, svømming, sløyd, forming og håndverksfag en stor mangel for å kunne gi god og relevant undervisning, som kan engasjere elever på en bedre måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at fagfornyelsen og nye læreplaner skal bidra til en mer praktisk og utforskende undervisning i fagene, og at elevene skal få kunnskaper, ferdigheter og erfaring med innhold og arbeidsformer som avspeiler videregående opplærings mange retninger og muligheter. Disse medlemmer vil også vise til at regjeringen har vedtatt strategien «Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning», som både løfter frem de praktiske og estetiske fagene og fagområdenes muligheter og egenverdi og understreker videre betydningen av de estetiske fagenes læringsprosesser og praktiske arbeidsformer i alle fag. Det vises også til stortingsmeldingen «Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge», hvor bedre utnyttelse av kompetansen til kulturskolen i barnehage, skole og SFO er et sentralt tema.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev til komiteen og er enige i statsrådens begrunnelser og redegjørelser for hvorfor det ikke er aktuelt å stemme for forslagene som er fremmet. Disse medlemmer vil ikke gå inn i videre begrunnelser for hvert enkelt av de tretten forslagene som er fremmet, men vil peke på at de fleste forslagene i dette representantforslaget enten allerede er gjennomført, er en del av pågående prosesser, avventer evalueringer eller er budsjettspørsmål som må tas i ordinær budsjettbehandling. Disse medlemmer er også overrasket over at flere av forslagene innebærer en stor grad av detaljstyring, både når det gjelder utforming av lærerutdanninger, læreres profesjonelle handlingsrom, styringsparametere og også kommunenes lokale handlefrihet.

Disse medlemmer vil som et eksempel trekke frem at norsk lærerutdanning er regulert i overordnede rammeplaner, som blant annet innebærer at alle kandidater skal kunne bruke varierte undervisningsmetoder, og universiteter og høgskoler utarbeider i fellesskap nasjonale retningslinjer, som blant annet angir innholdet i fagene i utdanningen. Lærernes profesjonelle ansvar for å velge undervisningsmetoder tilsier også at lærerutdanningene ikke kan gi detaljerte føringer for hvordan en lærer skal undervise.

Disse medlemmer vil videre peke på at de praktiske og estetiske fagene musikk, kunst og håndverk, mat og helse og kroppsøving i grunnskolen allerede samlet utgjør ca. en fjerdedel av grunnskolens timetall, og at en økning av timetallet som foreslått har store budsjettmessige konsekvenser. Flere av de andre forslagene er også budsjettspørsmål som må tas i ordinær budsjettbehandling, som for eksempel spørsmålet om å innføre en rentekompensasjonsordning.

Disse medlemmer vil også vise til at opplæringsloven krever at alle skoler skal ha hensiktsmessige skoleanlegg og nødvendig utstyr, inventar og læremidler. Det er et sentralt prinsipp i styringen av kommuner at staten skal være tilbakeholden med detaljregulering. I stedet for å vedta lover eller forskrifter med detaljerte krav om bestemte rom eller saler, bør reguleringen innrettes mot å nå sentrale mål i grunnopplæringen.

Disse medlemmer vil avslutningsvis bemerke at vi er veldig glade for at denne regjeringen har satset kraftig på videreutdanning for lærere, og at 40 000 lærere har fått tilbud om dette siden 2014. På hvilke fagområder det blir utviklet videreutdanningstilbud gjennom studiekatalogen til Utdanningsdirektoratet, avgjøres i samarbeid mellom partene i strategien Kompetanse for kvalitet. Skoler og skoleeiere prioriterer lokalt hvilke tiltak de eventuelt ønsker å iverksette for partnerskapsavtaler innenfor tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling. Det ligger derfor til rette for at det kan utvikles videreutdanningstilbud om praktiske og estetiske læringsprosesser, og det er skoleeiers ansvar å legge til rette for nødvendig og riktig kompetanseutvikling for sine lærere på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener grunnskolen skal gi en bred grunnopplæring til barn og unge, både for de praktiske talentene og de mer teoretisk anlagte. Grunnskolen skal være en forberedelse for både yrkesfag og studiespesialisering, og gi alle barn rike og varierte mestringsopplevelser. Disse medlemmer mener praktisk-estetiske fag har en verdi i seg selv og må sikres en større plass i alle barns skolehverdag. I teorifag er det også viktig å ta i bruk flere praktiske tilnærmingsmåter for å lære fagstoff. Kompetansebegrepet i alle fag handler om å tilegne seg kunnskap og å trene ferdigheter, og disse medlemmer ønsker at norsk grunnskole skal være i front når det gjelder å utvikle praktisk pedagogikk og didaktikk, også innenfor basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Disse medlemmer mener at grunnskolen skal forberede og motivere for alle utdanninger. Det skal være og oppleves som en reell forberedelse for elever som både sikter seg inn mot yrkesfag og studiespesialiserende på videregående skole. Utviklingen av morgendagens fagarbeidere starter i første klasse og skal være en vesentlig del av norsk grunnskole. Skolen må lære elevene å gjøre og gjennomføre, og at det er like viktig som å vite. Elevene må lære å bruke teorien skolen utstyrer dem med. Slik får de dypere forståelse for teoretisk kunnskap hva de skal med den, som er viktig i alle yrker og utdanninger.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at alle skoler har tilgang til verksted, skaperverksted, sløydsal og tilsvarende læringsarenaer. Disse medlemmer er opptatt av at lærere får mulighet for etter- og videreutdanning også i praktiske og estetiske fag, og at andelen kvalifiserte lærere innen disse fagene økes.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at omfanget og andelen tid til praktiske og estetiske fag i skolen er redusert over mange år. Disse medlemmer mener dette er uheldig og snevrer inn skolens mulighet til å oppfylle bredden i sitt mandat. Disse medlemmer vil understreke at disse fagene er viktige i kraft av den kompetansen de gir, men også fordi fagene gir mulighet til å tilegne seg praktiske ferdigheter og kunnskap, og det stimulerer den kreative siden, som også er en viktig ferdighet som skolen skal ivareta. Mer variasjon og praktiske ferdigheter vil, etter disse medlemmers oppfatning, styrke alle deler av undervisningen. Disse medlemmer ønsker mer tid til praktisk-estetiske fag, men mener timetallet i de enkelte fagene må vurderes i en helhet der også timetallet i de øvrige fagene og muligheten for fleksibilitet vurderes.

Disse medlemmer foreslår følgende forslag som alternativ til forslag nr. 1 i representantforslaget:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til endring av fag- og timefordelingen som åpner for mer tid til praktiske og estetiske fag i grunnskolen.»

Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne i behovet for utstyr og fasiliteter for at undervisningen i de praktiske-estetiske fagene skal kunne oppfylle læreplanene, gi elevene varierte arbeidsoppgaver og mulighet til å prøve seg på ulike læringsaktiviteter, uttrykk, teknikker og håndverk som gjør fagene motiverende og stimulerer til kreativitet og utfoldelse. Disse medlemmer er kjent med at det de siste tiårene er bygget skoler uten spesialrom for praktisk-estetiske fag, og at tidligere sløydsaler, verksteder og rom for formgivning og kunstfag er fjernet. Når lærerne ikke har nødvendige fasiliteter, snevres mulighetene inn for hva som kan tilbys i fagene. Disse medlemmer deler forslagsstillernes intensjon, men ser at ordlyden i forslaget også kan virke mot sin hensikt ved å stenge for fleksible løsninger lokalt.

Disse medlemmer foreslår følgende forslag som alternativ til forslag nr. 3 i representantforslaget for å sikre fleksibilitet:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag som sikrer at alle skoler har tilfredsstillende spesialrom og fasiliteter som ivaretar behovene i læreplanene for praktiske og estetiske fag og en variasjon i undervisningen av disse fagene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at skolen både har et dannelsesoppdrag og et utdanningsoppdrag, hvor opplæringen skal la elevene få utvikle sine evner og kunne bli den beste versjonen av seg selv. Hver elev er unik, har ulike interesser og talenter, og lærer på forskjellige måter og i forskjellige tempo.

Disse medlemmer deler på denne bakgrunn forslagsstillernes ambisjon om en mer praktisk og variert skoledag, og ser med bekymring på en utvikling som har ført til at mer av opplæringen har gått i teoretisk retning. Disse medlemmer er derfor glade for at arbeidet med fagfornyelsen har sørget for at læreplanene i flere fag har fått en mer utforskende og praktisk dreining.

Disse medlemmer er av den oppfatning at representantforslaget går for langt i retning av å detaljstyre både bygg, undervisning og utdanning. Det kommunale selvstyret, mangfold av tilbud og valgfrihet til foreldre og elever, metodefrihet for lærere og tillit til skolene er viktige prinsipper som disse medlemmer hegner om.

Disse medlemmer mener det er viktig å tilrettelegge for en mer praktisk og variert skoledag, og tror at et tettere samarbeid med lokalt arbeidsliv vil være et viktig spor å følge, og et nyttig verktøy i lærere og skolelederes verktøykasse. Disse medlemmer vil påpeke at det mange steder i Norge er gode og kreative samarbeidsformer mellom skolen og lokalt organisasjons- og næringsliv. Gode eksempler må det spres mer kunnskap om, slik at flere skoler og kommuner kan la seg inspirere. Disse medlemmer mener at blant annet aktive informasjonstiltak innenfor dagens system er en bedre vei å gå enn detaljstyringen som Sosialistisk Venstrepartis forslag innebærer.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for en mer praktisk og variert skolehverdag, gjennom for eksempel flere praktiske valgfag og mer aktiv bruk av lokalt arbeidsliv som del av undervisningen.»

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for mer informasjon og samhandling i Skole-Norge, slik at gode lokale initiativer kan få større utbredelse.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil ha en inkluderende fellesskole som skal sikre at alle barn og unge får et godt opplæringstilbud. Dette medlem ønsker en praktisk og variert skoledag med fysisk aktivitet, der lekser gjøres på skolen. Dybdelæring gir elevene varig kunnskap, og sørger for mer læring. Dette medlem mener at skolen skal ha plass til kreativitet og kultur, og dyrke nysgjerrighet og gleden over å lære og å mestre. En mer praktisk skole krever nye undervisningsformer og nye arbeidsmåter. Dette forutsetter aktive elever, tettere kollegialt lærersamarbeid og synlige ledere.

Dette medlem er opptatt av at det må settes av nok tid i skolen slik at det blir rom for aktiv læring, mer praktiske fag og øving som alle barn kan få utbytte av. De siste årene har vi sett en økt teoretisering av skolen, der barn måles med standardiserte prøver. Dette medlem mener derfor det er avgjørende at skolen må dyrke fram et større mangfold av ferdigheter og verdsette praktisk læring og kunnskap.

Dette medlem mener det er viktig med mer praktisk læring i alle fag. I tillegg ønsker dette medlem å heve kvaliteten på de praktiske og estetiske fagene som musikk, kunst- og håndverk, mat og helse og kroppsøving, som har for liten status i fellesskolen. Dette gir seg til uttrykk ved at flere skoler mangler lærere med kompetanse innen disse fagene, og at denne kompetansen heller ikke prioriteres i ansettelsesprosesser og når det tilbys videre- og etterutdanning. Dette medlem ønsker å innføre nasjonal forskrift for å sikre at alle grunnskoler har sløydsal, musikkrom, naturfagrom, skolekjøkken, gymsal og egnede rom for kunst og håndverk samt tilstrekkelige arealer til å drive praktisk og variert undervisning.

Dette medlem vil styrke samarbeidet mellom skole og SFO. Dette medlem viser til Dokument 8:213 S (2020–2021) om gratis skolefritidsordning (SFO). Gratis SFO skal sikre et fellesskap med lek, fysisk aktivitet, kultur og et variert tilbud til alle barn, uavhengig av foreldres inntekt og bakgrunn. Dette medlem ønsker flere hele stillinger for ansatte som jobber i SFO, i tillegg til å styrke samarbeidet mellom skole og SFO fordi dette vil bidra til å styrke kvaliteten i både skole og SFO, i tillegg til å gi bedre arbeidsvilkår for ansatte.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide det totale timetallet slik at elevene får én time mer i kunst og håndverk per uke i 1. til 4. trinn, for å gi elevene mulighet til å utvikle praktiske ferdigheter og bruke ulike redskaper.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal forskrift for å sikre at alle grunnskoler har sløydsal, musikkrom, naturfagrom, skolekjøkken, gymsal og egnede rom for kunst og håndverk samt tilstrekkelige arealer til å drive praktisk og variert undervisning.»

«Stortinget ber regjeringen sikre nok penger til delingstimer i de praktiske og estetiske fagene, slik at læreren har forutsetninger for å kunne følge opp hver enkelt elev.»

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at lærere som skal undervise i valgfaget arbeidslivsfag, må ha kompetanse i og egen erfaring med yrkesfaglige prosesser og yrkesdidaktiske erfaringer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre aktive læringsmetoder som en obligatorisk del av den femårige grunnskolelærerutdanningen.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en rentekompensasjonsordning som skal stimulere kommunene og fylkeskommunene til å rehabilitere og investere i sløydsaler, gymsaler, rom for kunst og håndverk, skolekjøkken, musikkrom og svømmehaller.»

«Stortinget ber regjeringen innføre aktive læringsmetoder som et videreutdanningstilbud.»

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med utdanningssektoren vurdere formaliserte samarbeid mellom ungdomsskoler og studenter som skal bli yrkesfaglærere.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et pilotprosjekt med formalisert samarbeid mellom ansatte i grunnskolen og videregående skole for å styrke den yrkesfaglige tilnærmingen i fagene i grunnskolen. Prosjektet skal se på om dette kan bidra til å gjøre undervisningen mer praktisk og variert. Stortinget ber regjeringen innføre ordninger for belønning av kommuner og fylkeskommuner som deltar, og i tillegg gjennomføre en følgeevaluering av pilotprosjektet.»

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at GLU-utdanningen inkluderer undervisning i praktiske og estetiske fag. Lærerne må gis kompetanse til å ta i bruk praktiske og estetiske læringsprosesser.»

«Stortinget ber regjeringen fremme en plan for hvordan faget utdanningsvalg kan gjøres mer engasjerende og meningsfullt for flere elever.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å sørge for nok penger til kartlegging av kompetanse, rom, utstyr og organisering av de praktiske og estetiske fagene i grunnskolen.»

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre tilrettelegging for kombinerte lærerstillinger mellom grunnskole, kulturskole og videregående skole.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil vise til at lærere som underviser i praktiske og estetiske fag, har samme mulighet til å søke om videreutdanning som lærere i andre fag. I videreutdanningssatsingen Kompetanse for kvalitet er 30 mill. kroner øremerket søknader til videreutdanning i praktiske og estetiske fag, den eneste øremerkingen i denne satsingen. Det er også verdt å merke seg at nå er rammeplanen for den nye masterutdanningen i praktiske og estetiske fag fastsatt, en utdanning som vil bidra til flere kvalifiserte lærere i disse fagene i skolen. Å løfte denne utdanningen til masternivå er et viktig grep også for øke status og kvalitet for de praktiske og estetiske fagene.

Arbeidslivsfag

Komiteen viser til forslag 12 i dette representantforslaget, om arbeidslivsfag som valgfag. Komiteen har valgt å se dette forslaget i sammenheng med Dokument 8:191 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand, Jan Bøhler, Heidi Greni, Bengt Fasteraune og Åslaug Sem-Jacobsen om arbeidslivsfag og en mer praktisk innrettet ungdomsskole for økt rekruttering til yrkesfag. Komiteen viser til merknader i Innst. 412 S (2020–2021).