Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Høyre, Marianne
Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen og Mathilde
Tybring-Gjedde, fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Nina Sandberg
og Torstein Tvedt Solberg, fra Fremskrittspartiet, lederen Roy Steffensen
og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit
Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra
Venstre, Solveig Schytz, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik
Grøvan, viser til representantforslaget. Kunnskaps- og integreringsminister
Guri Melby har uttalt seg om forslaget i brev av 22. april 2021.
Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at det har
kommet flere forslag denne våren som omhandler tema som arbeidslivserfaring,
praktiske fag, økt rekruttering til yrkesfag, yrkesfagløft og verdiskaping,
se Dokument 8:263 S (2020–2021) om en mer praktisk og variert skoledag,
jf. Innst. 413 S (2020–2021) og Dokument 8:282 om et yrkesfagløft,
jf. Innst. 414 S (2020–2021).
Komiteen vil i likhet med forslagsstillerne
understreke viktigheten av praktiske fag i grunnskolen, slik at rekrutteringen
til yrkesfag og fagopplæringen kan bli styrket i åra framover. Komiteen vil
også understreke at det er mange og sammensatte årsaker til at rekrutteringen
til fagopplæringen er for svak, og at andelen som oppnår fag- eller
svennebrev, må økes. Komiteen registrerer
at forslagsstillerne mener at deler av årsaken er å finne i grunnskolen. Komiteen er
positive til at elever må få muligheten til å utvikle sine praktiske
ferdigheter og interesser på ungdomsskolen, hvor valgfag og faget
arbeidslivsfag er gode innfallsporter og introduksjon til yrkesfag.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen
har gjennomført en historisk satsing på yrkesfag. Nå er det flere
som søker seg til yrkesfag, og flere fullfører med fag- og svennebrev.
Pilene peker i riktig retning. Det er likevel et stort behov for
flere fagarbeidere i fremtiden, og regjeringens satsing på yrkesfagene
og økt rekruttering til yrkesfagene fortsetter, også gjennom Meld.
St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden
og fremtiden.
Disse medlemmer deler forslagsstillernes
mål om en grunnskoleopplæring som bidrar til god rekruttering til
yrkesfag, og vil peke på at et av målene med Fagfornyelsen og nye
læreplaner er at de skal bidra til en mer praktisk og utforskende
undervisning i fagene, og at elevene skal få kunnskaper, ferdigheter
og erfaring med innhold og arbeidsformer som avspeiler videregående opplærings
mange retninger og muligheter. Disse medlemmer vil også peke
på at denne regjeringen har innført et nytt og praktisk håndverksfag
som valgfag i ungdomsskolen. Læreplanen for dette faget presiserer at
det skal legges til rette for samarbeid med lokalt arbeidsliv. Elevene
skal i dette valgfaget få prøve ut ulike sider av håndverksfag og
oppdage og bli bedre kjent med hva ulike yrker innebærer. Dette
vil også bidra til å gjøre dem bedre rustet når de skal velge studieprogram på
videregående skole.
Disse medlemmer viser til at
allerede i dag er omtrent en fjerdedel av timeplanen på ungdomsskolen praktiske
og estetiske fag. Elevene har i tillegg valgfag som legger til rette
for betydelige muligheter for valg for elevene. Alle elever på ungdomsskolen
skal i tillegg ha faget utdanningsvalg fordelt over tre år. Dette
faget er et viktig fag for at elevene skal kunne orientere seg om
muligheter innen utdannings- og yrkesvalg, og det er i dette faget
også gode muligheter for skolene til å legge til rette for å kombinere
undervisning på skolen med utprøving og praksis på en arbeidsplass.
Skoleeier har for øvrig fleksibilitet til å disponere tid for å
øke valgmulighetene og andelen praktiske og estetiske fag i skolen. Disse medlemmer deler
statsrådens oppfatning av at å imøtekomme et forslag om å pålegge
alle skoler å tilby arbeidslivfaget både vil være unødvendig og
feil styring av det lokale handlingsrommet.
Disse medlemmer vil også vise
til at regjeringen har satset kraftig på etter- og videreutdanning
for lærere, og at 40 000 lærere har fått tilbud om dette siden 2014.
Det er også lagt til rette for at lærere som underviser i arbeidslivsfag,
kan delta i videreutdanning ved høgskoler og universiteter dersom
skoleeier prioriterer dette. Det er skoleeiers ansvar å legge til
rette for nødvendig og riktig kompetanseutvikling for sine lærere
på en god måte. Disse
medlemmer peker på at det i forbindelse med Fagfornyelsen
er utviklet kompetansepakker, fagspesifikke støtteressurser og andre
verktøy for de nye læreplanene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
grunnskolen skal gi en bred grunnopplæring til barn og unge, både
for de praktiske talentene og de mer teoretisk anlagte. Grunnskolen
skal være en forberedelse for både yrkesfag og studiespesialisering
og gi alle barn rike og varierte mestringsopplevelser.
Disse medlemmer mener praktisk
læring må være mål og metode i alle fag, men at det også er viktig at
valgfagene i ungdomsskolen gir elevene ytterligere muligheter for
praktisk læring. Flere elever i grunnskolen må gis mulighet til
å lære gjennom utplassering i arbeidslivet. Disse medlemmer vil understreke
betydningen av arbeidslivsfag og mener videre kunnskap om den norske
modellen og trepartssamarbeidet må få større plass i undervisningen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil understreke behovet for å få flere
til å velge og fullføre yrkesfag på videregående skole. Disse medlemmer er
enig i at det innføres yrkesfaglige valgfag ved alle norske ungdomsskoler.
Yrkesfaglige valgfag gir praksissterke elever større mulighet til
å oppleve mestring og til å vise sine sterke sider i praktiske arbeidsoppgaver. Disse medlemmer mener
det er mye å lære av lokale initiativer og vil her vise til Universitetet
i Agder, der det er startet et samarbeid mellom ungdomsskoler i
landsdelen og studenter som skal bli yrkesfaglærere. Samarbeidet
går ut på at studentene lager små undervisningsopplegg til bruk
i arbeidslivsfag og på valgfagene. Ungdomsskolelærerne får slik
en støtte til egen yrkesfagundervisning på ungdomsskolen.
Disse medlemmer vil også vise
til at det er mulig å la yrkesfagelever fra videregående skole være
hjelpelærere i ungdomsskolen. I samme tiltak kan ungdomsskoleelevene
besøke hjelpelærerne på videregående skole. Disse medlemmer mener tiltak
som dette må gjøres mer kjent, slik at flere skoler kan iverksette
lignende ordninger. Mer yrkesfag i grunnskolen ruster elevene til
yrkesfag i videregående skole og vil bidra til at færre dropper
ut.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for at arbeidslivsfag tilbys som
valgfag ved alle ungdomsskoler.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslaget
fra representanter fra Senterpartiet med redegjørelse for saken
og begrunnelse for forslagene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det er mange og sammensatte årsaker til at rekrutteringen til fagopplæringen
er for svak, og at andelen elever som oppnår fag- eller svennebrev,
er altfor lav. Disse
medlemmer mener deler av årsaken til dette er å finne i grunnskolen.
Problemet er ikke bare at mange elever har for svake faglige forutsetninger
til å gjennomføre videregående skole. Mange elever er usikre og
vet ikke hva de vil etter ungdomsskolen. For å øke rekrutteringen
til yrkesfag på videregående skole mener disse medlemmer at interessen
for praktiske fag må vekkes og foredles gjennom hele grunnskolen.
For å lykkes med det må alle elever få en faktisk mulighet til å
utvikle sine praktiske ferdigheter og interesser på ungdomsskolen. Disse medlemmer mener
at både valgfag og faget arbeidslivsfag er gode innfallsporter og
en god introduksjon til yrkesfag, men at elevenes valgmuligheter
til å velge slike fag på ungdomsskolen fortsatt er for snevre.
Disse medlemmer mener statistikken
tydelig illustrerer dette. Tall fra Grunnskolens informasjonssystem
for inneværende skoleår viser at det til sammen er 26 371 elever
på 8.–10. trinn som har arbeidslivsfag. Dette utgjør kun 14 prosent
av alle elevene. Omkring 2/3 av de 26 731 elevene som tar arbeidslivsfag
i 2020–2021, er gutter. Til sammenligning er det ca. 69 prosent
av elevene på ungdomstrinnet som har fordypning i 2. fremmedspråk
(summen av tysk, fransk, spansk, italiensk, russisk og andre språk),
og 12,6 prosent som har fordypning i engelsk.
Disse medlemmer viser til at
det er stor forskjell mellom fylkene når det gjelder omfanget av
arbeidslivsfag. I Oslo er det 62 skoler med ungdomstrinn, men kun
ni av disse tilbyr arbeidslivsfag, ifølge Grunnskolens informasjonssystem
(GSI). Som påpekt i representantforslaget viser statistikken et
visst sammenfall mellom fylker som tilbyr arbeidslivsfag, og god
tilsøkning til yrkesfag, og en tilsvarende lav andel som søker yrkesfag
der omfanget av arbeidslivsfag er lavt.
Disse medlemmer mener responsen
og interessen for å tilby arbeidslivsfag trolig er langt større
enn det faktiske tilbudet tilsier.
Det har de senere
årene blitt viet mye oppmerksomhet til heving av fagkompetansen
blant lærere i basisfagene generelt og realfagene spesielt. Disse medlemmer vil
påpeke at andre fag i skolen, og særlig de praktiske og estetiske
fagene, imidlertid har fått lite oppmerksomhet. Disse medlemmer mener dette er
feil og vil påpeke behovet for å sikre at også lærere som underviser
i praktiske og estetiske fag, får mulighet til faglig påfyll og
videreutdanning. Det samme gjelder lærere som underviser i valgfag
og arbeidslivsfag.
Disse medlemmer viser til den
skriftlige høringen om saken, der representantforslaget fra Senterpartiet
har fått bred støtte fra de høringsinstansene som har levert høringsinnspill,
herunder Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet. Disse medlemmer merker
seg at samtlige organisasjoner bekrefter at arbeidslivsfaget er
en god introduksjon til yrkesfag, og at den lave andelen som i dag
gis tilbud om faget, ikke reflekterer den reelle interessen for
å tilby faget i skolen.
Disse medlemmer mener at en
mer praktisk grunnskole, med mer fleksibilitet og rom for valgmuligheter
på timeplanen, vil gi alle elever et bedre faglig fundament og økt
motivasjon for videre læring, noe som vil være en nøkkel til å øke
rekrutteringen til yrkesfagene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for etter- og videreutdanning av
lærere som skal undervise i arbeidslivsfaget.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for gode veiledninger for utarbeidelse av
lokale læreplaner i arbeidslivsfaget.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan
elevene på ungdomstrinnet kan få økte valgmuligheter og en større
andel praktiske og estetiske fag på timeplanen.»
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endring av opplæringsloven slik
at alle elever i ungdomsskolen får mulighet til å velge arbeidslivsfag.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil vise til at
det nå er flere som søker seg til de yrkesfaglige studieprogrammene
enn til de studieforberedende studieprogrammene. I skoleåret 2021/2022
er det 1 000 flere søkere til yrkesfag enn til studieforberedende
på Vg1. Det er også satt nye rekorder flere år på rad når det gjelder
hvor mange som får læreplass, og hvor mange som fullfører med fag-
og svennebrev. Regjeringens satsing på yrkesfagene fortsetter gjennom
Fullføringsreformen, med tiltak for både økt rekruttering og økt
gjennomføring.
Disse medlemmer vil også vise
til at lærere som underviser i praktiske og estetiske fag, har samme
mulighet til å søke om videreutdanning som lærere i andre fag. I
videreutdanningssatsingen «Kompetanse for kvalitet» er 30 mill.
kroner øremerket søknader til videreutdanning i praktiske og estetiske
fag, den eneste øremerkingen i denne satsingen. Det er også verdt
å merke seg at nå er rammeplanen for den nye masterutdanningen i praktiske
og estetiske fag fastsatt, en utdanning som vil bidra til flere
kvalifiserte lærere i disse fagene i skolen. Å løfte denne utdanningen
til masternivå er et viktig grep også for øke status og kvalitet
for de praktiske og estetiske fagene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre krav om at lærere som skal undervise i valgfaget
arbeidslivsfag, må ha kompetanse og egen erfaring med yrkesfaglige
prosesser og yrkesdidaktikk.»
Komiteen viser
til forslag nr. 4 i representantforslaget om økte valgmuligheter
og en større andel praktiske og estetiske fag i ungdomsskolen. Komiteen har valgt
å se dette forslaget i sammenheng med Dokument 8:263 S (2020–2021)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken,
Mona Fagerås, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård, Nicholas Wilkinson,
Eirik Faret Sakariassen og Petter Eide om en merpraktisk og variert
skoledag. Komiteen viser
til merknader i Innst. 413 S (2020–2021).