Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne
Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond
Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet,
Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig
Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til representantforslaget
om at Stortinget skal be regjeringen utrede hvordan hemmelighold
og mangel på demokrati i EUs lovgivende organer påvirker lover og
regler som skal gjelde i Norge, for norske innbyggere og norske interesser.
Komiteen viser videre til brev
fra utenriksminister Ine Eriksen Søreide, datert 22. mars 2021.
Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen viser også til at
Stortinget samme dag behandlet representanten Emilie Enger Mehls
interpellasjon 32 (2020–2021) om samme tema.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at utenriksministeren i brevet fremhever at EUs organer arbeider
kontinuerlig med å sikre åpenhet og demokratisk deltagelse i sine
politiske prosesser. Flertallet mener
det er bra, men også er selvsagt. Enhver stat og internasjonalt
samarbeid mellom stater må kontinuerlig forbedre og vedlikeholde
sine demokratiske strukturer og arbeidsmåter.
Flertallet viser videre til
at EØS-avtalen er særdeles viktig for Norge og for norsk næringsliv
over hele landet. Avtalen har tjent Norge godt i 25 år. Flertallet viser
til at Norge har gode demokratiske mekanismer for implementering
av beslutninger som følger av avtalen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at det
er en god tradisjon i vår nasjonalforsamling at man tilstreber saklige
nøytrale overskrifter på saker til behandling, så også representantforslag. Disse medlemmer ser at
Senterpartiet i sin saksoverskrift har valgt en aktivistisk valgkampretorikk
allerede som overskrift på saken. Disse medlemmer mener Senterpartiet
med dette avviker fra en god tradisjon i vår nasjonalforsamling
på en måte som ikke er tjenlig for demokratiet eller for Stortingets
verdighet. Disse
medlemmer anerkjenner selvsagt retten til å både fremføre
og fremme meninger fritt, ikke minst i Stortinget. Men skal man ivareta
rollen som landets øverste politiske organ, er det viktig demokratiskjøtsel
å ta vare på en verdighet i form, samtidig som man har rom for klar
meningsbrytning.
Disse medlemmer, som representerer
partier med ulikt syn på norsk EU-medlemskap, forholder seg til
EU som avtalepartner og den viktigste handelspartneren for Norge
og hilser velkommen EUs arbeid med økt transparens og demokratisk
medvirkning. Disse medlemmer betviler
ikke at det er et potensial for forbedringer i EUs organer. Dette
er prosesser som må være levende i alle nasjoner og i alle samarbeidsinstitusjoner.
Disse medlemmer har merket
seg at det er en økt vilje både fra Kommisjonen og EU-parlamentet
til å forbedre sine arbeidsmåter og gi økt transparens og innflytelse.
En mer proaktiv holdning til dette illustreres blant annet gjennom
at EU denne våren, på initiativ fra Kommisjonens president Ursula
von der Leyen, etablerer Konferansen om Europas fremtid, der demokrati
og institusjonelle forhold står sentralt. Disse medlemmer merker seg
også at nettopp hvordan innbyggerne skal bringes nærmere inn i beslutningsprosessen,
står sentralt.
Disse medlemmer vil bemerke
at forslagsstillerne tilsynelatende forsøker å «demonisere» EU og framstille
EU-landene som dårlige forvaltere av sitt demokrati. Disse medlemmer finner
dette å være en lite konstruktiv måte å nærme seg Norges viktigste
avtalepartner internasjonalt på. Disse medlemmer mener dette
er både utidig og lite strategisk ut fra ønsket om en god dialog
til beste for nasjonen Norge, som vi som storting er satt til å
tjene.
Disse medlemmer vil hevde at
Senterpartiet med sin retorikk og åpenbare strategi for å undergrave EØS-avtalens
legitimitet setter partiets valgkampstrategi foran nasjonens interesser. Disse medlemmer mener
dette er alvorlig, uansett hvilket syn man i utgangspunktet måtte
ha på Den europeiske union og EØS-avtalen.
Disse medlemmer er glad for
at den norske regjeringen er opptatt av å bidra til økt kunnskap
og bevissthet i Norge om betydningen av samarbeidet med EU med EØS-avtalen
som instrument, og at man fra norsk side forbedrer borgernes muligheter
til å følge med på dette, blant annet gjennom Lovdata (EUROPALOV)
og annen informasjon rettet mot et bredt publikum.
Disse medlemmer viser til utenriksminister Ine
Eriksen Søreide sitt svarbrev til Stortinget, der hun anfører som
konklusjon at regjeringen vil fortsette å føre en aktiv og effektiv
europapolitikk og benytte de mulighetene Norge har gjennom vårt
avtaleverk og samarbeid med EU, særlig EØS-avtalen, til å påvirke
og medvirke i regelutviklingen i tråd med norske interesser og gode
felleseuropeiske løsninger.
Disse medlemmer støtter dette.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet vil påpeke at de finner regjeringspartienes
respons på dette forslaget svært underlig. For disse medlemmer er det underlig
at regjeringspartiene ikke imøteser en debatt om interne utfordringer
i EU, som EUs eget ombud Emily O’Reilly har pekt på over flere år.
Man skulle tro at for partier som ønsker et norsk EU-medlemskap
velkommen, var det viktig å ettergå en langvarig intern kritikk
mot mangel på åpenhet, transparens og et velfungerende demokrati. Disse medlemmer stadfester
at basert på tilbakemeldingene fra regjeringspartiene er det ikke
tilfellet.
Disse medlemmer viser til at
bakgrunnen for dette representantforslaget er at EU over flere år
har fått kritikk for sine egne lovgivningsprosesser. EUs medlemsland
har pekt på de alvorlige demokratiproblemene i unionen. EUs ombudsperson
har gjentatte ganger brukt sin stemme til å kaste lys over EUs lovgivende
prosesser og hvordan de preges av hemmelighold, byråkrati, skjulte
maktstrukturer og manglende innsyn for offentligheten. Disse medlemmer peker
på at kritikken rettes spesielt mot EU-kommisjonen og Rådet. Prosessene
hvor lover blir til, er udemokratiske og utilgjengelige for vanlige
innbyggere. Disse
medlemmer vil understreke at de tar denne kritikken på største
alvor.
Europaparlamentet
er EUs eneste demokratiske alibi, med folkevalgte fra alle medlemslandene,
men i praksis ligger makten i stor grad til EU-kommisjonen, som
ikke består av folkevalgte. Disse medlemmer viser til at
10. februar 2021 vedtok EU-parlamentet selv en resolusjon med kritikk
av Kommisjonens og Rådets manglende åpenhet i lovgivende prosesser.
Det pekes på manglende tilgang til EU-dokumenter for offentligheten,
at innsynsbegjæringer i for stor grad avslås, møter som holdes for
lukkede dører uten tilstrekkelig begrunnelse, og for streng klassifisering
av EU-dokumenter. Kritikken går også på at lite er gjort for å forbedre
dette selv om både EU-parlamentet og EUs ombudsmann har kritisert
forholdene i lang tid.
Disse medlemmer viser til at
Europaparlamentet også kom med helt tydelige signaler i 2018, da
de behandlet en rapport og en resolusjon om gjennomsiktighet i lovgivende
prosesser i EUs organer. Også da ble det pekt på store svakheter
i lovgivningsprosessene, og EU-parlamentet ga uttrykk for dyp bekymring
for demokratimangelen.
Disse medlemmer viser til at
i desember 2017 sto det nederlandske parlamentet bak et initiativ
som samlet 26 parlamenter om et felles brev til Rådet og Eurogruppen
med bekymringer og konkrete forslag for å øke åpenheten i EU og
spesielt i Ministerrådet. Dessverre kan disse medlemmer konstatere
denne kritikken i liten grad fulgt opp over tre år senere. Når de
lovgivende prosessene i EU er gjenstand for så sterk og langvarig
kritikk, betyr det i praksis at denne kritikken er rettet mot prosessene
som ligger bak lover Norge til syvende og sist implementerer og
vedtar.
Disse medlemmer vil understreke
at EUs udemokratiske konstruksjon bidrar til å forsterke det demokratiske
underskuddet ved Norges tilknytning til EU i dag, og har også den
konsekvensen at det er liten offentlig debatt om hvordan lovene
blir til.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler forslagsstillernes
grunnleggende bekymring over manglende åpenhet rundt og utilgjengelighet
i EUs regel- og lovutvikling. Disse medlemmer viser videre
til at Stortinget gjennom utredningen «Utenfor og innenfor – Norges avtaler
med EU» (NOU 2012:2) fikk en grundig analyse av Norges forhold til
EU, herunder om norske myndigheters muligheter til påvirkning i
relevante prosesser og handlingsrommet som finnes i Norges avtaler
med EU. At utredningen ikke er blitt fulgt opp tilstrekkelig i ettertid,
med mer omfattende tiltak for å motvirke mangelen på åpenhet, er
etter disse medlemmers syn
problematisk. Det demokratiske underskuddet som preger EUs politiske
prosesser, gjenspeiles i måten Norge adopterer EØS-relevant regel-
og lovverk på.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at de siste års utvikling, hvor EUs virkeområder omfatter stadig
flere sektorer og politikkområder og en større andel av dette blir
EØS-relevant, fordrer en kontinuerlig oppfølging fra norske myndigheter,
både på regjeringsnivå og i Stortinget. Disse medlemmer støtter derfor
intensjonen i forslaget og viser til Stortingets behandling av Representantforslag
58 S (2018–2019) om å utrede alternativer til EØS-avtalen, jf. Innst.
214 S (2018–2019), for en mer inngående diskusjon om Norges forhold
til EU.
Disse medlemmer vil påpeke
at det påhviler norske myndigheter et spesielt ansvar for å legge
til rette for åpenhet rundt og demokratisk forankring av EØS-relevante
lover, regelverk og tilknytninger. Dette er også et ansvar som ligger
hos Stortinget, som må se seg selv som ansvarlig for å legge til
rette for at lover og regelverk fra EU behandles i Stortinget i
tråd med de demokratiske prinsippene vi legger til grunn for våre
egne lovprosesser.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan norske myndigheter kan legge til
rette for en mer åpen og demokratisk prosess i behandlingen av EØS-relevante
lover og regler.»