Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet, Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til representantforslaget om at Stortinget skal be regjeringen utrede hvordan hemmelighold og mangel på demokrati i EUs lovgivende organer påvirker lover og regler som skal gjelde i Norge, for norske innbyggere og norske interesser.

Komiteen viser videre til brev fra utenriksminister Ine Eriksen Søreide, datert 22. mars 2021. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen viser også til at Stortinget samme dag behandlet representanten Emilie Enger Mehls interpellasjon 32 (2020–2021) om samme tema.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at utenriksministeren i brevet fremhever at EUs organer arbeider kontinuerlig med å sikre åpenhet og demokratisk deltagelse i sine politiske prosesser. Flertallet mener det er bra, men også er selvsagt. Enhver stat og internasjonalt samarbeid mellom stater må kontinuerlig forbedre og vedlikeholde sine demokratiske strukturer og arbeidsmåter.

Flertallet viser videre til at EØS-avtalen er særdeles viktig for Norge og for norsk næringsliv over hele landet. Avtalen har tjent Norge godt i 25 år. Flertallet viser til at Norge har gode demokratiske mekanismer for implementering av beslutninger som følger av avtalen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at det er en god tradisjon i vår nasjonalforsamling at man tilstreber saklige nøytrale overskrifter på saker til behandling, så også representantforslag. Disse medlemmer ser at Senterpartiet i sin saksoverskrift har valgt en aktivistisk valgkampretorikk allerede som overskrift på saken. Disse medlemmer mener Senterpartiet med dette avviker fra en god tradisjon i vår nasjonalforsamling på en måte som ikke er tjenlig for demokratiet eller for Stortingets verdighet. Disse medlemmer anerkjenner selvsagt retten til å både fremføre og fremme meninger fritt, ikke minst i Stortinget. Men skal man ivareta rollen som landets øverste politiske organ, er det viktig demokratiskjøtsel å ta vare på en verdighet i form, samtidig som man har rom for klar meningsbrytning.

Disse medlemmer, som representerer partier med ulikt syn på norsk EU-medlemskap, forholder seg til EU som avtalepartner og den viktigste handelspartneren for Norge og hilser velkommen EUs arbeid med økt transparens og demokratisk medvirkning. Disse medlemmer betviler ikke at det er et potensial for forbedringer i EUs organer. Dette er prosesser som må være levende i alle nasjoner og i alle samarbeidsinstitusjoner.

Disse medlemmer har merket seg at det er en økt vilje både fra Kommisjonen og EU-parlamentet til å forbedre sine arbeidsmåter og gi økt transparens og innflytelse. En mer proaktiv holdning til dette illustreres blant annet gjennom at EU denne våren, på initiativ fra Kommisjonens president Ursula von der Leyen, etablerer Konferansen om Europas fremtid, der demokrati og institusjonelle forhold står sentralt. Disse medlemmer merker seg også at nettopp hvordan innbyggerne skal bringes nærmere inn i beslutningsprosessen, står sentralt.

Disse medlemmer vil bemerke at forslagsstillerne tilsynelatende forsøker å «demonisere» EU og framstille EU-landene som dårlige forvaltere av sitt demokrati. Disse medlemmer finner dette å være en lite konstruktiv måte å nærme seg Norges viktigste avtalepartner internasjonalt på. Disse medlemmer mener dette er både utidig og lite strategisk ut fra ønsket om en god dialog til beste for nasjonen Norge, som vi som storting er satt til å tjene.

Disse medlemmer vil hevde at Senterpartiet med sin retorikk og åpenbare strategi for å undergrave EØS-avtalens legitimitet setter partiets valgkampstrategi foran nasjonens interesser. Disse medlemmer mener dette er alvorlig, uansett hvilket syn man i utgangspunktet måtte ha på Den europeiske union og EØS-avtalen.

Disse medlemmer er glad for at den norske regjeringen er opptatt av å bidra til økt kunnskap og bevissthet i Norge om betydningen av samarbeidet med EU med EØS-avtalen som instrument, og at man fra norsk side forbedrer borgernes muligheter til å følge med på dette, blant annet gjennom Lovdata (EUROPALOV) og annen informasjon rettet mot et bredt publikum.

Disse medlemmer viser til utenriksminister Ine Eriksen Søreide sitt svarbrev til Stortinget, der hun anfører som konklusjon at regjeringen vil fortsette å føre en aktiv og effektiv europapolitikk og benytte de mulighetene Norge har gjennom vårt avtaleverk og samarbeid med EU, særlig EØS-avtalen, til å påvirke og medvirke i regelutviklingen i tråd med norske interesser og gode felleseuropeiske løsninger.

Disse medlemmer støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil påpeke at de finner regjeringspartienes respons på dette forslaget svært underlig. For disse medlemmer er det underlig at regjeringspartiene ikke imøteser en debatt om interne utfordringer i EU, som EUs eget ombud Emily O’Reilly har pekt på over flere år. Man skulle tro at for partier som ønsker et norsk EU-medlemskap velkommen, var det viktig å ettergå en langvarig intern kritikk mot mangel på åpenhet, transparens og et velfungerende demokrati. Disse medlemmer stadfester at basert på tilbakemeldingene fra regjeringspartiene er det ikke tilfellet.

Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for dette representantforslaget er at EU over flere år har fått kritikk for sine egne lovgivningsprosesser. EUs medlemsland har pekt på de alvorlige demokratiproblemene i unionen. EUs ombudsperson har gjentatte ganger brukt sin stemme til å kaste lys over EUs lovgivende prosesser og hvordan de preges av hemmelighold, byråkrati, skjulte maktstrukturer og manglende innsyn for offentligheten. Disse medlemmer peker på at kritikken rettes spesielt mot EU-kommisjonen og Rådet. Prosessene hvor lover blir til, er udemokratiske og utilgjengelige for vanlige innbyggere. Disse medlemmer vil understreke at de tar denne kritikken på største alvor.

Europaparlamentet er EUs eneste demokratiske alibi, med folkevalgte fra alle medlemslandene, men i praksis ligger makten i stor grad til EU-kommisjonen, som ikke består av folkevalgte. Disse medlemmer viser til at 10. februar 2021 vedtok EU-parlamentet selv en resolusjon med kritikk av Kommisjonens og Rådets manglende åpenhet i lovgivende prosesser. Det pekes på manglende tilgang til EU-dokumenter for offentligheten, at innsynsbegjæringer i for stor grad avslås, møter som holdes for lukkede dører uten tilstrekkelig begrunnelse, og for streng klassifisering av EU-dokumenter. Kritikken går også på at lite er gjort for å forbedre dette selv om både EU-parlamentet og EUs ombudsmann har kritisert forholdene i lang tid.

Disse medlemmer viser til at Europaparlamentet også kom med helt tydelige signaler i 2018, da de behandlet en rapport og en resolusjon om gjennomsiktighet i lovgivende prosesser i EUs organer. Også da ble det pekt på store svakheter i lovgivningsprosessene, og EU-parlamentet ga uttrykk for dyp bekymring for demokratimangelen.

Disse medlemmer viser til at i desember 2017 sto det nederlandske parlamentet bak et initiativ som samlet 26 parlamenter om et felles brev til Rådet og Eurogruppen med bekymringer og konkrete forslag for å øke åpenheten i EU og spesielt i Ministerrådet. Dessverre kan disse medlemmer konstatere denne kritikken i liten grad fulgt opp over tre år senere. Når de lovgivende prosessene i EU er gjenstand for så sterk og langvarig kritikk, betyr det i praksis at denne kritikken er rettet mot prosessene som ligger bak lover Norge til syvende og sist implementerer og vedtar.

Disse medlemmer vil understreke at EUs udemokratiske konstruksjon bidrar til å forsterke det demokratiske underskuddet ved Norges tilknytning til EU i dag, og har også den konsekvensen at det er liten offentlig debatt om hvordan lovene blir til.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler forslagsstillernes grunnleggende bekymring over manglende åpenhet rundt og utilgjengelighet i EUs regel- og lovutvikling. Disse medlemmer viser videre til at Stortinget gjennom utredningen «Utenfor og innenfor – Norges avtaler med EU» (NOU 2012:2) fikk en grundig analyse av Norges forhold til EU, herunder om norske myndigheters muligheter til påvirkning i relevante prosesser og handlingsrommet som finnes i Norges avtaler med EU. At utredningen ikke er blitt fulgt opp tilstrekkelig i ettertid, med mer omfattende tiltak for å motvirke mangelen på åpenhet, er etter disse medlemmers syn problematisk. Det demokratiske underskuddet som preger EUs politiske prosesser, gjenspeiles i måten Norge adopterer EØS-relevant regel- og lovverk på.

Disse medlemmer er av den oppfatning at de siste års utvikling, hvor EUs virkeområder omfatter stadig flere sektorer og politikkområder og en større andel av dette blir EØS-relevant, fordrer en kontinuerlig oppfølging fra norske myndigheter, både på regjeringsnivå og i Stortinget. Disse medlemmer støtter derfor intensjonen i forslaget og viser til Stortingets behandling av Representantforslag 58 S (2018–2019) om å utrede alternativer til EØS-avtalen, jf. Innst. 214 S (2018–2019), for en mer inngående diskusjon om Norges forhold til EU.

Disse medlemmer vil påpeke at det påhviler norske myndigheter et spesielt ansvar for å legge til rette for åpenhet rundt og demokratisk forankring av EØS-relevante lover, regelverk og tilknytninger. Dette er også et ansvar som ligger hos Stortinget, som må se seg selv som ansvarlig for å legge til rette for at lover og regelverk fra EU behandles i Stortinget i tråd med de demokratiske prinsippene vi legger til grunn for våre egne lovprosesser.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan norske myndigheter kan legge til rette for en mer åpen og demokratisk prosess i behandlingen av EØS-relevante lover og regler.»