Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung,
Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland,
Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet,
Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet,
Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig
Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen
Stoknes, viser til Representantforslag 139 S (2020–2021) fra
stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski,
Karin Andersen, Arne Nævra og Freddy André Øvstegård, om å innføre et
forbud mot gummigranulat. Komiteen er helt enig med forslagsstillerne
i at marin forsøpling er et stort miljøproblem, og at gummigranulat
fra norske kunstgressbaner er en betydelig utfordring. Komiteen viser
til at Miljødirektoratet anslår at så mye som 1 500 tonn plast lekker
ut fra norske kunstgressbaner hvert år. Ifølge Miljødirektoratet
kan gummigranulat være en av de største landbaserte kildene til
mikroplast. Komiteen vil
også vise til en undersøkelse i regi av Trondheim kommune og Norges
geologiske undersøkelse, som i 2010 viste at støtdempende matter
fra lekeplasser i Trondheim inneholder helse- og miljøskadelige
stoffer som oljeforbindelser, sink, nonylfenol, PAH og PCB, krom
og jern, ftalater og bromerte flammehemmere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
finnes alternativer til løst gummigranulat av bildekk for kunstgressbaner, som
for eksempel olivengranulat.
Komiteen viser
ellers til brev av 7. april 2021 fra statsråd Sveinung Rotevatn.
Brevet er vedlagt innstillingen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti deler forslagsstillernes
bekymringer knyttet til gummigranulat og forurensing som følge av
at dette spres i naturen. Det er også bakgrunnen for at regjeringen
nå i år har lagt frem en ny forskrift for å ta tak i denne utfordringen.
Forskriften trer i kraft 1. juli 2021 og setter krav om en fysisk barriere
rundt banen, og at den ansvarlige må sørge for forsvarlig håndtering
av drens- og overvann og av snø for å hindre at gummigranulat havner
på avveie. Forskriften inneholder også krav om informasjon til brukere
av banen slik at de bidrar til å hindre spredning av gummigranulat.
Disse medlemmer er glade for
at ca. 75 prosent av kunstgressbanene har løsninger for å hindre
spredning av granulat med drensvann og overvann i dag. Likevel er
gummigranulat fra kunstgressbaner blant de største kildene til spredning
av mikroplast i Norge. De nye kravene fra regjeringen vil kutte
plastforurensingen fra kunstgressbanene med omkring 90 prosent.
Disse medlemmer håper at innstrammingene vil
bidra til at det blir mer attraktivt å velge alternative materialer
til gummigranulat i kunstgressbaner rundt om i Norge fremover.
Disse medlemmer viser også
til EUs arbeid på feltet, og at det nå vurderes tiltak der. EU-kommisjonen kan
kommet med et forslag til regulering i vår, men det vil ta lang
tid før et forslag blir vedtatt – dette er et omfattende forslag
som gjelder all tilsatt mikroplast, ikke bare for kunstgress. Det
er også uklart hva EU vil gå for, om det blir et forbud eller om
det blir mer tekniske krav slik som regjeringen nå allerede har
innført. Derfor vurderer disse medlemmer det som viktig
at Norge nå har gått foran, og ikke venter på EU.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til behandling av Meld. St. 45 (2016–2017) og
Innst. 127 S (2017–2018), hvor bruk av gummigranulat i kunstgressbaner
er en enormt stor kilde til forurensing i naturen pga. avrenning
av granulat fra disse banene ut i naturen. Disse medlemmer vil påpeke
at det over lengre tid har vært arbeidet med å finne gode erstatningsmaterialer
for gummigranulat, men at bruk av gummigranulat fremdeles er et
stort miljøproblem.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende at det også stilles krav til drift og vedlikehold for
å hindre spredning fra eksisterende kunstgressbaner. Et strengere
regelverk er nødvendig, hvor det stilles krav til nullutslipp fra
både eksisterende og nye kunstgressbaner, uavhengig av materialer,
og at gummigranulat må erstattes med miljøvennlige alternativer. Disse medlemmer mener
det må stilles tydelige forventninger til baneeierne om at det byttes
til miljøvennlige alternativer også fra eksisterende baner så snart
det er mulig. Ny teknologi har allerede, og vil de nærmeste årene,
bidra til at det er og stadig kommer nye og bedre alternativer,
slik at det vil være naturlig at gummigranulat på sikt fases helt ut.
Disse medlemmer har merket
seg at det er utarbeidet en forskrift, slik Stortinget ba om i 2018,
som skal iverksettes 1. juli 2021. Denne forskriften skal bidra til
å hindre spredning av mikroplast fra kunstgressbaner ut i naturen,
og det vil stilles krav til drift av kunstgressbaner. Dette er viktig
i en fase hvor det fremdeles er mye avrenning av granulat fra disse
banene.
Disse medlemmer viser til at
bruk av kunstgress og granulat er et viktig tema også utenfor Norge,
og at idretten er opptatt av å finne løsninger på utfordringene
knyttet til plast på avveie, og at utvikling av alternative materialer
har tatt tid. Disse
medlemmer viser til at EU-kommisjonen har tatt opp miljøproblemet forurensing
og avrenning av kunstgressbanene i Europa, og at det vurderes et
forbud mot bruk av bl.a. granulat på disse banene.
Det er bred enighet
om at plast på avveie er en utfordring, og at det må utvikles alternativer
til gummigranulat. Samtidig er det en stor utfordring for fotballen
at kunstgress uten granulat på mange måter ikke tilfredsstiller
de kravene som idretten selv stiller. De mener at alternativene
ikke er gode nok for å kunne avvikle baner med gummigranulat. Disse medlemmer har
merket seg at Norges Fotballforbund har slått fast at en viktig oppgave
for NFF er å være ledende i arbeidet med å legge til rette for miljøvennlige,
bærekraftige kunstgressanlegg, men at det må arbeides videre med
utviklingen av gode alternativer.
Disse medlemmer viser til at
nye typer og mer miljøvennlige kunstgress er på vei, og at det er
flere aktører som har og/eller er i ferd med å utvikle alternativer til
gummigranulat som dekke på baner og arenaer. Disse medlemmer viser til at
det er tatt i bruk produkter i mange kommuner som er både mer miljøvennlige
og laget av resirkulerbart materiale. Disse medlemmer mener dette
viser at det er under utvikling nye produkter som vil kunne erstatte
det forurensende gummigranulatet som er i bruk i dag.
Disse medlemmer vil samtidig
påpeke at det er helt avgjørende at den videre utviklingen av nye
produkter må legge vekt på at disse verken medfører skade på de
som er spillere og brukere, eller forårsaker forurensing på noen
måte. Derfor må fremtidens løsninger både ivareta miljøet og spillerens
beste, og det må arbeides videre med å øke kunnskap på dette området. Disse medlemmer mener
det er avgjørende at nye typer dekke som skal tas i bruk, ikke må
produseres eller gå på bekostning av miljø og natur, verken i produksjon
eller bruk.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er enige
at det bør utredes og innføres et forbud mot all bruk av løst gummigranulat,
ny oppkverning av bildekk og all ny bruk av faststøpt gummigranulat
der det er risiko for eksponering og utlekking. Disse medlemmer mener at et
slik forbud bør innføres for nye baner fra 2023 og senest innen
2025 på eksisterende baner og ev. andre arenaer hvor det blir benyttet
gummigranulat.
Samtidig
mener komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne at det er avgjørende å legge til rette for og stimulere
til utvikling av alternativer til gummigranulat. Erstatningsmaterialet
må være slik utviklet at det ikke forårsaker skader verken på helse
eller miljø.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede, med sikte på å innføre, et forbud mot all
bruk av gummigranulat.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede, med sikte på å innføre, et forbud mot all
bruk av gummigranulat på nye kunstgressbaner fra 2023, og et forbud
mot bruk av gummigranulat fra 2025.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet deler bekymringen knyttet til marin
forsøpling som forslagsstillerne løfter i sitt forslag, og er enige at
i det er et internasjonalt problem som må løses med internasjonalt
samarbeid.
Disse medlemmer viser til at
granulat som brukes i støtdempende matter og kunstgress, diskuteres over
hele Europa, og alle har samme utfordring knyttet til plast på avveie
og at utviklingen av alternativer tar tid. Disse medlemmer har merket
seg at EU-kommisjonen har sendt tilbake forslaget med ECHAs innstilling
og bedt om en ny vurdering og muligheten for dispensasjon. Grunnlaget
er ny dokumentasjon om tiltak for å hindre granulatflukt. Det er
forventet at EU-regelverket, med mulige overgangsbestemmelser, tidligst blir
vedtatt i EU i 2022.
Disse medlemmer er prinsipielt
imot særnorske forbud før det engang foreligger et alternativ. Dette vil
være krevende for norske fotballklubber. Disse medlemmer mener det særlig
vil gå ut over en idrett som er et viktig aktivitetstilbud blant
svært mange barn og unge. Disse medlemmer mener det er
anlegg som skaper aktivitet, og et slikt forbud vil gå ut over både
klubber og spillere i alle aldre og på alle nivåer.
Disse medlemmer støtter den
brede enigheten om at plast på avveie er en utfordring, og at det
må utvikles alternativer til gummigranulat. Samtidig mener disse medlemmer at
det vil være en stor utfordring for fotballen at kunstgress uten
granulat ennå ikke er gode nok for å kunne avvikle baner med gummigranulat.
Disse medlemmer vet det jobbes
for å finne alternative løsninger. Disse medlemmer viser til at når
man finner et alternativ, vil det kunne benyttes i hele verden.
Det er ikke mulig med nullutslipp fra granulatbaner, men nye tiltak
som den nye forskriften foreslått fra Miljødirektoratet, vil redusere
granulatflukten til et minimum. Den anbefalte forskrift inneholder
flere krav som vil redusere utslippene av gummigranulat. Disse medlemmer vil
derfor ikke støtte forslagene som er fremmet i denne sak.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet deler synspunktet om at plast på avveie
er en utfordring, og at det må utvikles alternativer til gummigranulat. Disse medlemmer ser
likevel at en stor utfordring for fotballen per nå er at kunstgress
uten granulat ennå ikke er gode nok for å kunne avvikle baner med
gummigranulat, særlig ikke for de varierende forholdene i landet. Disse medlemmer mener
det ikke bør innføres et forbud som rammer frivillighet og breddefotballen
så tydelig, inntil et godt nok alternativ foreligger. Videre mener disse medlemmer at
man må kunne høste erfaringer av den nye forskriften og hvordan
denne virker før man innfører et slik forbud som representantene
foreslår.
Disse medlemmer mener imidlertid
det må jobbes intensivt med å utvikle nye bærekraftige kunstgressløsninger,
men at man vanskelig kan pålegge breddeidretten og den delen av
fotballen som i stor grad drives på frivillig basis, å bære store
kostnader knyttet til dette. Disse medlemmer støtter ikke
representantforslaget, men mener likevel at forslag nummer to innebærer
et viktig premiss med hensyn til at frivilligheten ikke rammes uforholdsmessig
hardt av lovendringer. Disse
medlemmer mener at samme prinsipp bør legges til grunn for
det nylig innførte kapittel 23A i forurensningsforskriften som gjelder
denne problemstillingen, og at det bør komme på plass en kompensasjonsordning
knyttet til merutgifter klubbene får som følge av denne. Norges
Fotballforbund har vist til at endringen med de nye kravene som
trer i kraft 1. juli 2021, har en gjennomsnittskostnad på 250 000
kroner for tiltak per bane, og at ordningene slik de er i dag, ikke
utløser spillemidler for denne type investeringer. Dette innebærer
at klubbene heller ikke får tilbakebetalt merverdiavgiften.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag om en kompensasjonsordning for
berørte idrettslag og klubber for merutgifter utløst av nye krav
til drift og vedlikehold av idrettsbaner, hjemlet i nytt kapittel
23A i forskrift om endring i forskrift om begrensning av forurensning
(utforming og drift av idrettsbaner der det brukes plastholdig løst
fyllmateriale) (FOR-2021-04-07-1096).»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og innføre et forbud mot ny oppkverning av
bildekk og mot all ny bruk av faststøpt gummigranulat der det er
risiko for eksponering og utlekking.»
«Stortinget
ber regjeringen komme til Stortinget med forslag til en kompensasjonsordning
for de som berøres av et forbud mot all bruk av løst gummigranulat,
samt med en kartlegging av alternativer til gummigranulat og eventuelle
norske næringssatsinger knyttet til dette.»