1.1 Konklusjoner

• PSTs lave prioritering av det forebyggende arbeidet øker risikoen for at lisenspliktige strategiske varer eksporteres uten lisens.

• Utenriksdepartementet har i mange tilfeller åpnet opp for salg av forsvarsmateriell til land på et for dårlig grunnlag.

• Utenriksdepartementets saksbehandling av eksportlisenser gir ikke tilstrekkelig sikkerhet for at Stortingets forutsetninger følges opp.

• Det er et utilstrekkelig beslutningsgrunnlag for eksport av forsvarsmateriell til De forente arabiske emirater.

• Tolletaten kontrollerer få utførsler, noe som gir risiko for at uærlige aktører ikke oppdages, og at eksportører med liten kunnskap om regelverket ikke korrigeres.

• Samarbeidet mellom offentlige kontrollinstanser er godt, men manglende systemer for informasjonsutveksling gjør eksportkontrollen mindre effektiv.

• Lite etterkontroll fra myndighetene svekker eksportørenes insentiver til å etterleve regelverket.

• Stikkprøver viser god konsistens mellom opplysninger i Tolletatens elektroniske fortollingssystem TVINN og bedriftenes rapportering i E-lisens.

• Utenriksdepartementet journalfører løpende ugraderte dokumenter, men graderingspraksisen har svært mange formalfeil.

1.2 Riksrevisjonens merknader

Samlet sett viser undersøkelsen at det er betydelige svakheter i de ulike leddene i myndighetenes system for eksportkontroll av forsvarsmateriell og flerbruksvarer (jf. figur 1 i Riksrevisjonens dokument) – fra forebyggende aktiviteter overfor næringsliv og akademia, vurderinger av forholdene i mottakerland og behandling av søknader om eksportlisens, til kontroll ved vareutførsel og etterkontroll. Undersøkelsen viser eksempler på at varer som sannsynligvis er omfattet av lisensplikten, har blitt ført ut av landet uten lisens. I tillegg er det eksempler på at enkelte lisenser har blitt brukt til utførsler til land som ikke var inkludert i den aktuelle lisensen. Selv om det ikke kan forventes at myndighetene klarer å forhindre all ulovlig eksport, er det Riksrevisjonens vurdering at systemet for eksportkontroll av strategiske varer ikke er tilstrekkelig effektivt for å hindre slik eksport. I tillegg til risikoen for ulovlig eksport viser undersøkelsen at Utenriksdepartementet har innvilget lisenser uten et tilstrekkelig grundig beslutningsgrunnlag.

1.2.1 PSTs lave prioritering av det forebyggende arbeidet øker risikoen for at lisenspliktige strategiske varer eksporteres uten lisens

Myndighetenes forebyggende arbeid er viktig for å redusere risikoen for ulovlig eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer og for å avdekke og stanse skjulte og fordekte anskaffelsesforsøk. PST har lovfestede oppgaver med forebygging og etterforskning av brudd på regelverket om eksportkontroll og ikkespredning av masseødeleggelsesvåpen. Utenriksdepartementet er regelverkseier for eksportkontrolloven og har derfor et ansvar for å øke bevisstheten og kunnskapen om eksportkontrollregelverket hos relevante samfunnsaktører, jf. de årlige stortingsmeldingene om eksportkontroll, for eksempel Meld. St. 8 (2015–2016) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2017, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid.

Siden eksportører av strategiske varer selv har ansvaret for å søke om eksportlisens, er det viktig å drive forebyggende aktiviteter rettet mot ulike miljøer, både akademiske kunnskapsmiljøer og potensielle eksportører. For eksempel er det risiko for at små bedrifter som produserer flerbruksvarer, ikke alltid er klar over det militære potensialet i produktene sine. De kan også være lite kjent med metoder som aktører kan bruke for å forsøke å tilegne seg varer og kunnskap for å utvikle ulovlige masseødeleggelsesprogram.

Undersøkelsen viser at Utenriksdepartementet gjennomfører utstrakt seminar- og møteaktivitet overfor næringslivet for å informere om eksportkontrollregelverket. I tillegg gir departementet informasjon og veiledning på sin hjemmeside. Innsatsen overfor akademia har vært svakere, men har økt fra 2019.

Undersøkelsen viser videre at PSTs forebyggende arbeid med eksportkontroll og ikkespredning ligger på et svært lavt nivå – til tross for at ikkespredning og eksportkontrollsaker er en av PSTs hovedoppgaver og en lovpålagt oppgave, jf. politiloven § 17 b. Særlig siden 2016 har det forebyggende arbeidet vært nedprioritert til et minimumsnivå. PSTs bedriftsbesøk hos potensielle eksportører av lisenspliktige flerbruksvarer – den såkalte preventaktiviteten – er helt eller nesten fraværende i enkelte store og viktige politidistrikter. PST har likevel fulgt opp konkrete saker, både overfor bedrifter, institusjoner og akademia.

Lav prioritering av dette saksfeltet over tid i PST innebærer at kompetanse, nettverk og informasjonskanaler som det har tatt tid å bygge opp, gradvis forsvinner. Dette vil svekke det forebyggende arbeidet ytterligere. Liten innsats i det forebyggende arbeidet fra PSTs side gir større risiko for at lisenspliktige strategiske varer eksporteres uten lisens. Riksrevisjonen mener dette er alvorlig.

1.2.2 Utenriksdepartementet har i mange tilfeller åpnet opp for salg av forsvarsmateriell til land på et for dårlig grunnlag

Stortinget har lagt vekt på at eksport av våpen og ammunisjon fra Norge bare må skje etter en «omhyggelig vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold» i vedkommende område. Forutsetningene i Stortingets 1959-vedtak og 1997-presisering om menneskerettighetene utgjør – sammen med EUs åtte kriterier om våpeneksport og artikkel 6 og 7 i FN-avtalen om våpenhandel (ATT) – et sett av kriterier som skal vurderes for hvert enkelt land. Kriteriene er nedfelt i Utenriksdepartementets retningslinjer for eksport av forsvarsmateriell og reflekterer Stortingets vedtak og forutsetninger på området.

Nesten halvparten av Utenriksdepartementets landvurderinger for land som er godkjent for å motta A-materiell (det vil si våpen, ammunisjon og visse typer militært materiell) som var gjeldende ved årsskiftet 2018/2019, ble utarbeidet før 2010. Det innebærer at det foreligger flere eldre landvurderinger som ikke drøfter forhold i mottakerlandet på bakgrunn av nyere internasjonale avtaler eller forpliktelser. Dette gjelder både EUs kriterier for eksport av forsvarsmateriell og FN-avtalen om våpenhandel. De fleste av landene uten oppdaterte landvurderinger har mottatt forsvarsmateriell fra Norge i revisjonsperioden 2016–2018.

Viktige kriterier i retningslinjene for eksport av forsvarsmateriell er ikke vurdert eller er utilstrekkelig vurdert i mange landvurderinger. Stortingets 1959-vedtak er ikke eksplisitt vurdert eller tatt stilling til i 5 av de 28 landvurderingene som er undersøkt. Risikoen for at materiellet kommer på avveie eller benyttes til uønskede formål, såkalt avledningsfare, er ikke omtalt i halvparten av tilfellene. Omtale av respekt for menneskerettigheter og brudd på humanitærretten mangler også i flere av landvurderingene. Dette gjelder også for noen av landvurderingene som er utarbeidet etter at Norge tok EUs kriterier inn i retningslinjene og sluttet seg til ATT.

Landvurderingene er gjennomgående korte. Det finnes eksempler på grundigere landvurderinger, men mange er såpass knappe og overfladiske at de i realiteten ikke vurderer de faktiske forholdene i mottakerlandet. Dermed utgjør de ikke et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å behandle enkeltsøknader om eksportlisens. I en oppdatering av landvurderingen for ett land fra 2018 redegjøres det for eksempel for kriteriene på vel tre linjer. Her heter det at landet ikke har noe spesielt konfliktfylt forhold til nabolandene, at antiterrortiltak innebærer vide fullmakter til politiet og strenge straffer, og at landet står mye «tilbake når det gjelder ratifisering av internasjonale konvensjoner, rammeverk og praksis på menneskerettighetssiden». Det konkluderes med at landet fortsatt er klarert for våpen og ammunisjon (A-materiell).

Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at mange landvurderinger ikke gir et tilstrekkelig grundig og gjennomarbeidet beslutningsgrunnlag for å avgjøre om landet tilfredsstiller kravene for å motta norsk forsvarsmateriell eller ikke. Riksrevisjonen vil i den sammenheng påpeke at det ikke er utarbeidet en fast mal for landvurderingene som sikrer at alle kriteriene blir dekket. Problemet forsterkes av at vurderingene ikke oppdateres ved behov, for eksempel når nye kriterier tas inn i retningslinjene for eksport av forsvarsmateriell.

I eksportkontrollmeldingen for 2011 redegjorde Utenriksdepartementet for at det var rom for å foreta mer systematiske risikovurderinger av mottakerland. Departementet viste i meldingen til et analyseverktøy fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI). Analyseverktøyet skulle bidra til mer systematiske vurderinger av EUs kriterier om menneskerettigheter og humanitærrett og den innenrikspolitiske situasjonen.

Utenriksdepartementet har sammenfattet verktøyet i form av en sjekkliste bestående av sju hovedpunkter. Denne er presentert i de årlige stortingsmeldingene om eksportkontroll. Undersøkelsen viser at departementets sjekkliste ikke fanger opp viktige elementer som er omfattet av analyseverktøyet. Blant annet konkretiserer ikke departementets sjekkliste hvordan respekten for humanitærrett eller menneskerettslige forhold som sivile og politiske rettigheter faktisk skal vurderes. SIPRIs analyseverktøy legger til rette for at slike forhold får en nyansert og grundig vurdering. Ved å utarbeide sin egen sammenfatning i stedet for å bruke det opprinnelige verktøyet har ikke Utenriksdepartementet, etter Riksrevisjonens vurdering, utnyttet muligheten til å sikre en mer systematisk konkretisering av sentrale vurderingskriterier.

1.2.3 Utenriksdepartementets saksbehandling av eksportlisenser gir ikke tilstrekkelig sikkerhet for at Stortingets forutsetninger følges opp

I saksbehandlingen av søknader om eksportlisens for forsvarsmateriell skal enkelte kriterier i retningslinjene behandles særskilt. For eksempel skal Utenriksdepartementet vurdere risikoen for at det konkrete materiellet kan brukes til intern undertrykking, og risikoen for at materiellet kan komme på avveie og havne hos en uønsket sluttbruker eller benyttes til uønsket sluttbruk (avledningsfare).

I undersøkelsen er det gjennomgått et utvalg på 136 lisenssaker som er innvilget av departementet, hvorav 112 gjelder søknader om forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruker. De øvrige 24 sakene handler om flerbruksvarer til sivil sluttbruk. Undersøkelsen viser at det gjennomgående er mangler i skriftliggjøringen av beslutningsgrunnlaget og vurderinger som er gjort i søknadsbehandlingen. I mange saker kommer det ikke fram noen skriftlige vurderinger utover utfyllinger i en sjekkliste som skal dokumentere at vurderinger er gjort. Eventuelt har saksbehandler også påført noen korte merknader i saksbehandlingssystemet E-lisens.

Når det gjelder risikoen for intern undertrykking i landet det skal eksporteres til, er det kun én sak der departementets vurdering framstår som grundig. Av de 112 sakene som gjelder forsvarsmateriell og flerbruksvarer, der risikoen for intern undertrykking skal vurderes, er det i 19 saker gjort skriftlige vurderinger utover å krysse av i sjekklisten. Disse vurderingene er imidlertid svakt begrunnet. I undersøkelsen er det ikke vurdert om intern undertrykking faktisk er relevant i den enkelte sak eller ikke. I mange saker, for eksempel innenfor flerbruksområdet, vil det åpenbart ikke være det. For å sikre sporbarheten burde det uansett framgå av saksbehandlingen om departementet har gjort en reell vurdering av materiellets egnethet for intern undertrykking, utover å krysse av dette kriteriet i sjekklisten.

I 16 saker foreligger det skriftlige vurderinger av avledningsfare som går utover å krysse av i sjekklisten, men disse er ofte svakt begrunnet. Departementets vurdering av risikoen for avledning framstår som grundig i kun 6 av de 136 sakene som er gjennomgått.

En grundig vurdering av risikoen for avledning forutsetter også en grundig vurdering av sluttbrukeren. I Innst. 54 S (2016–2017) viser utenriks- og forsvarskomiteens flertall til at den viktigste sikringen mot at norsk materiell havner på avveie, er å fastholde et strengt regelverk for eksport av forsvarsmateriell, med en grundig forhåndsvurdering av risiko og sluttbruker. Gjennomgangen av lisenssaker viser at det sjelden gjøres skriftlige vurderinger av sluttbrukeren eller eventuelle mellomledd, som innkjøpsorganisasjoner, utover det som er bekreftet vurdert i sjekklisten. I tillegg forekommer det ofte uregelmessigheter i sluttbrukerdokumentasjonen for forsvarsmateriell sammenlignet med Utenriksdepartementets maler. Eksempler på uregelmessigheter kan være at kontraktsnummer og -dato eller navn på eksportør mangler.

Riksrevisjonen vil påpeke at lite grundige vurderinger av sluttbruker fører til økt risiko for at materiellet avledes til en uønsket sluttbruker eller til uønsket sluttbruk. Det gjeldende systemet for behandling av lisenssøknader for forsvarsmateriell, og også for flerbruksvarer, er basert på stor tillit til at sluttbrukererklæringen og eventuelt re-eksportklausulen sikrer at materiellet ikke havner på avveie. Det gjør det desto viktigere at sluttbrukerdokumentasjonen er korrekt, og at Utenriksdepartementet skriftliggjør hvilke vurderinger som er gjort av både sluttbruker og innkjøpsorganisjoner som fungerer som mellomledd.

Ifølge Utenriksdepartementet er det ingen automatikk i at en lisens vil innvilges selv om en landvurdering har konkludert med at et land er klarert for å motta våpen og ammunisjon (A-materiell). Landvurderingene åpner kun opp for at departementet kan realitetsbehandle søknader om lisens. Undersøkelsen viser likevel at departementet ikke har gjort en skriftlig vurdering av alle de relevante vurderingskriteriene i forbindelse med hver enkelt sak. Det foreligger også eksempler på at saksdokumentene ikke ses i sammenheng med landvurderingene. I en av landvurderingene understrekes det for eksempel at risikoen for intern undertrykking skal vurderes spesielt i saksbehandlingen av lisenssøknader. Gjennomgangen av saksdokumentene viser imidlertid at dette ikke alltid ble vurdert skriftlig. Det gjaldt også for lisenssøknader om materiell som i utgangspunktet kan brukes til intern undertrykking.

Samlet sett er det Riksrevisjonens vurdering at Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksportlisens ikke er systematisk og helhetlig nok til å sikre at vurderingskriteriene i retningslinjene blir tilfredsstillende vurdert og skriftliggjort i hver sak. Departementets saksbehandling gir dermed ikke tilstrekkelig sikkerhet for at Stortingets forutsetninger om å hindre at norsk materiell blir brukt til intern undertrykking eller havner på avveie, blir ivaretatt. Riksrevisjonen mener dette er sterkt kritikkverdig.

1.2.4 Utilstrekkelig beslutningsgrunnlag for eksport av forsvarsmateriell til De forente arabiske emirater

Riksrevisjonen har undersøkt Utenriksdepartementets beslutningsgrunnlag for å tillate salg av forsvarsmateriell til De forente arabiske emirater i perioden 2013–2017. Dette er altså en vurdering av det skriftlige beslutningsgrunnlaget og ikke av selve vedtakene.

Undersøkelsen viser at Utenriksdepartementet har vurdert alle sentrale kriterier i departementets retningslinjer, inkludert menneskerettighetssituasjonen i De forente arabiske emirater, risiko for intern undertrykking og risiko for brudd på humanitærretten i krigen i Jemen. Det er likevel stor variasjon i hvor grundig og omfattende departementet har omtalt de enkelte kriteriene.

Utenriksdepartementet har vurdert 1959-vedtaket og kommet fram til at salg kan tillates til land som intervenerer militært etter samtykke fra landets lovlige regjering så lenge det ikke skjer brudd på internasjonal humanitærrett. 1959-vedtaket innebærer at Norge ikke vil tillate eksport av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer eller til land hvor det er borgerkrig. Ut fra den dokumentasjonen Riksrevisjonen har mottatt, er det kun en kort intern e-post i Utenriksdepartementet som omhandler spørsmålet om eksport til De forente arabiske emirater etter 2015 er i overensstemmelse med 1959-vedtaket. 1959-vedtakets betydning for spørsmålet om eksport til De forente arabiske emirater er etter Riksrevisjonens syn ikke grundig nok utredet, gitt sakens prinsipielle side.

Når det gjelder avledningsfare, det vil si faren for at det militære utstyret kan bli ulovlig omsatt, re-eksportert eller brukt til uønsket formål, mener Riksrevisjonen Utenriksdepartementets beslutningsgrunnlag er mangelfullt. En risikovurdering av avledningsfare forutsetter en grundig vurdering av sluttbruker.

Ifølge FN-rapporter fra 2012–2015 har De forente arabiske emirater gjentatte ganger brutt FNs våpenembargo mot Libya. Undersøkelsen viser at Utenriksdepartementet har innvilget flere lisenser for eksport til ulike enheter i De forente arabiske emiraters forsvar via mellomledd i Emiratene. I Utenriksdepartementets saksdokumentasjon er det ingen vurderinger av disse innkjøpsselskapene selv om FN har dokumentert at de har vært involvert i våpenleveranser til væpnede grupper i Libya, i strid med FNs våpenembargo. Departementet har heller ikke drøftet risiko forbundet med eksport til et land med frisoner og som av PST og Tolletaten anses som en «frihavn», hvor det er lite kontroll og hvor varer ofte videreselges eller re-eksporteres.

Riksrevisjonen mener at Utenriksdepartementet ikke har utarbeidet et godt nok beslutningsgrunnlag til å vurdere risikoen for avledning av det norskeksporterte materiellet til De forente arabiske emirater. Det mangler etter Riksrevisjonens vurdering viktig informasjon som kunne utdypet risikoen for avledning. Utenriksdepartementet har dermed ikke ivaretatt godt nok Stortingets forutsetning om at grundige forhåndsvurderinger er den viktigste sikring mot at norsk materiell havner på avveie. Riksrevisjonen vurderer dette som alvorlig.

1.2.5 Tolletaten kontrollerer få utførsler, noe som gir risiko for at uærlige aktører ikke oppdages, og at eksportører med liten kunnskap om regelverket ikke korrigeres

Tolletatens ansvar i forbindelse med eksportkontrollen er å føre kontroll med varer som eksporteres fra norsk tollområde, og med at gjeldende regelverk overholdes. Tolletaten har dermed ansvaret for dokumentkontroll og eventuelt fysisk kontroll av eksporten.

Undersøkelsen viser at omfanget av Tolletatens kontroller rettet mot ulovlig utførsel av strategiske varer er svært lavt. Bare om lag 10 prosent av utførslene av både våpen og ammunisjon og flerbruksvarer gjennomgår dokumentkontroll, og rundt 1 prosent blir kontrollert fysisk. Også for de såkalte høyrisikodeklarasjonene, som omfatter både forsvarsmateriell, flerbruksvarer og andre varer, er kontrollnivået lavt. Bare en firedel av alle høyrisikodeklarasjonene gjennomgår dokumentkontroll, og ca. 2–3 pst. blir kontrollert fysisk.

Et så lavt kontrollnivå som undersøkelsen viser, må også ses i sammenheng med de andre svakhetene i kontrollkjeden. Riksrevisjonen viser her til det meget lave nivået på forebyggende aktiviteter i PST og eksemplene i undersøkelsen der mye tyder på at eksport har skjedd uten at påkrevd lisens foreligger.

Det er store forskjeller i kontrollnivå mellom de tidligere tollregionene. Når kontrollnivået er så lavt og varierende, gir det et stort spillerom for uærlige aktører. Riksrevisjonen vil peke på at lavt kontrollnivå også gir lite korrigering til eksportører med gode intensjoner, men med svake kunnskaper om regelverket for eksportkontroll.

Undersøkelsen viser også at kontrollen av utførsler av flerbruksvarer til land av bekymring ikke er noe høyere enn nivået for alle land samlet. Land av bekymring er land som er kjent for å være transittland, land som har eller er mistenkt for å ha ulovlige masseødeleggelsesvåpenprogram, eller land som Norge ikke ønsker å bidra til å styrke militært.

Norges eksportkontrollsystem er basert på stor grad av tillit til at eksportørene ivaretar sine lovpålagte plikter. Eksportørene skal selv søke om lisens og sørge for at varene blir korrekt deklarert. Dette var bakgrunnen for at det i forarbeidene til eksportkontrolloven ble lagt vekt på å styrke kontrollen med egendeklareringen. Når kontrollnivået viser seg å være svært lavt, er det, etter Riksrevisjonens vurdering, alvorlig. Konsekvensen er økt risiko for uønsket spredning av flerbruksvarer og sensitiv teknologi med mulige negative sikkerhetsmessige konsekvenser for Norge og våre allierte.

1.2.6 Samarbeidet mellom offentlige kontrollinstanser er godt, men manglende systemer for informasjonsutveksling gjør eksportkontrollen mindre effektiv

Eksportkontrollen av strategiske varer i Norge involverer primært PST, Tolletaten og Utenriksdepartementet – men også Etterretningstjenesten, Forsvarets forskningsinstitutt og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Disse aktørene har ulike oppgaver og ansvar i ulike ledd av kontrollkjeden, fra forebygging i den ene enden til etterkontroll og etterforskning og påtale i den andre. Effektiv kontroll i de ulike leddene fordrer godt samarbeid og effektiv informasjonsutveksling mellom aktørene.

Undersøkelsen viser at aktørene i hovedsak vurderer samarbeidet på tvers av etatene som godt og fruktbart. Men undersøkelsen viser også at det er mangler ved informasjonssystemene og utvekslingen av informasjon, og dette gjør kontrollen mindre effektiv. Noen av utfordringene forbundet med informasjonssystemene er vanskelige å løse, blant annet på grunn av manglende sammenheng mellom de internasjonale varelistene, som definerer hvilke varer som er lisenspliktige, og tolltariffen. Dette er systemer som Norge er forpliktet til å følge.

Andre svakheter er mulige å utbedre. Blant annet er det i Tolletatens deklarasjonssystem mulig å få deklarert varer som eksportøren har lisens for, uten at informasjon om lisensen føres opp i tolldeklarasjonen. Undersøkelsen viser at nesten halvparten av lisensnumrene for de utstedte lisensene i perioden 2016–2018 ikke er ført opp på deklarasjonene i samme periode. Dette informasjonstapet svekker kontrollmulighetene.

En annen svakhet er den manglende koblingen mellom lisensieringssystemet til Utenriksdepartementet og tolldeklarasjonssystemet i Tolletaten. Den manglende koblingen forsinker Tolletatens dokumentkontroll og reduserer antall deklarasjoner en saksbehandler rekker over i løpet av en dag. Utenriksdepartementet på sin side får ikke tilgang til tolldata som kan være svært verdifulle i oppfølgingen av eksportører og av hvordan lisenser benyttes. Som nevnt er det i undersøkelsen funnet eksempler på lisenser som er benyttet for utførsler til land som ikke er omfattet av lisensen. Dersom Utenriksdepartementet hadde hatt tilgang til tolldata, ville departementet hatt større mulighet til selv å avdekke slike brudd på lisensvilkårene.

Undersøkelsen viser at den lave graden av informasjonsutveksling og systemintegrering også er en hemsko for PSTs oppgaveløsing på området. Dette svekker PSTs mulighet til å drive effektiv forebygging – ved å identifisere aktuelle eksportører av spesielt flerbruksvarer – og til å identifisere brudd på eksportkontrollregelverket.

Undersøkelsen viser også at det er mangler ved de tekniske forutsetningene for å utveksle gradert informasjon mellom etatene. Det har kommet på plass tekniske løsninger for å utveksle informasjon på gradert nivå tilsvarende «begrenset», altså det laveste graderingsnivået i sikkerhetsloven. Informasjon i de sensitive sakene vil ofte være gradert på et høyere nivå, der det ennå ikke er på plass nødvendige tekniske løsninger. Informasjon må da utveksles på andre måter, noe som innebærer tap av tid.

1.2.7 Lite etterkontroll fra myndighetene svekker eksportørenes insentiver til å etterleve regelverket

Etterkontroll og oppfølging fra myndighetene skal styrke etterlevelsen av tolloven og eksportkontrolloven. Undersøkelsen viser imidlertid at omfanget av aktiviteter for å kontrollere eksportbedriftene etter at utførslene har funnet sted, er lavt. Tolletaten gjennomfører svært få etterkontroller. Utenriksdepartementet verifiserer ikke på egen hånd om særskilte lisensvilkår etterleves. Det er også svært få saker som anmeldes og etterforskes av PST. Problemene med lite etterkontroll forsterkes av at det gjennomgående er svakheter også i de øvrige leddene i kontrollkjeden.

1.2.7.1 Tolletaten gjennomfører svært få etterkontroller

Etterkontroller er tilsyn som Tolletaten foretar i ettertid for å kontrollere om en eksportør har deklarerte korrekt og har hatt korrekt lisens for utførsler over en viss tidsperiode. Etterkontroller rettet mot utførsler av strategiske varer forekommer i svært liten grad: Det er bare gjennomført ni slike kontroller i løpet av treårsperioden som revisjonen omfatter. Av disse ble seks gjennomført av ett regionkontor alene. Tatt i betraktning at etterkontroll er en av de sentrale kontrollmetodene Tolletaten råder over, er dette, etter Riksrevisjonens vurdering, kritikkverdig. Et så lavt kontrollnivå bidrar med høy sannsynlighet til at risikoen for å bli oppdaget ved brudd på reglene oppleves som lav. Riksrevisjonen påpeker at dette er betenkelig all den tid også nivået for utførselskontroll er så lavt som undersøkelsen viser.

1.2.7.2 Utenriksdepartementets følger opp krav om rapportering, men har begrenset oppfølging av andre lisensvilkår

Utenriksdepartementet er regelverkseier for eksportkontrolloven og har ansvaret for oppfølgingen av eksportørene. Departementet skal blant annet påse at eksportørene etterlever lisensvilkår. Det vanligste vilkåret er forpliktelsen til korrekt og tidsmessig rapportering av eksport av varer som omfattes av lisensen. Når det gjelder eksport av våpen og ammunisjon til land som ved regjeringsbehandling er åpnet for å motta slike varer, er det også begrensninger på re-eksport, det vil si at varene ikke skal re-eksporteres uten tillatelse fra norske myndigheter. I enkelte tilfeller, særlig når det gjelder sensitiv teknologi til sivile sluttbrukere, er det satt særskilte vilkår, for eksempel om at det skal verifiseres at varen er installert på en måte som sikrer at den bare har sivil anvendelse.

Utenriksdepartementet følger løpende opp bedriftenes rapporteringsforpliktelser med hensyn til rapportering av eksportverdien av varer som omfattes av lisensen. E-lisens har funksjonalitet som sikrer en automatisert oppfølging av rapporteringsvilkår.

Når det gjelder oppfølgingen av re-eksportklausuler i lisensene, har Utenriksdepartementet mottatt få henvendelser om å få re-eksportere. Undersøkelsen viser et eksempel på at et selskap i Karibia har mottatt listeført navigasjonsutstyr fra en norsk eksportør med lisens fra Utenriksdepartementet. Senere er fartøyene blitt solgt og registrert i et annet land uten at det er innhentet tillatelse til dette slik lisensen krever. Riksrevisjonen mener at dette viser eksportkontrollens begrensninger, særlig for utstyr på mobile installasjoner som rigger og fartøy, og at slike lisensvilkår er vanskelige å håndheve når utstyret først er solgt.

Utenriksdepartementet gjennomfører svært lite etterkontroll i form av for eksempel inspeksjoner eller innhenting av bekreftelse fra sluttbruker om at varene har kommet fram. For tilfellene der det settes særskilte vilkår som skal forhindre uønsket avledning av flerbruksvarer til militær sluttbruker, viser Utenriksdepartementet til at det ifølge eksportkontrollforskriften er leverandørenes plikt å følge opp at disse vilkårene etterleves. Departementet har ingen praksis med selv å verifisere at utstyr blir brukt i tråd med vilkårene, men krever at leverandørene rapporterer om eventuelle avvik. Det er forståelig at departementet ikke har kapasitet til å etablere et system for regelmessig, selvstendig verifisering av at alle vilkår etterleves av leverandør og sluttbruker. Riksrevisjonens vurdering er likevel at enkelte stikkprøver ville gi sterkere insentiver til å etterleve denne typen lisensvilkår. Riksrevisjonen vil understreke at det ikke holder å utelukkende stole på at eksportøren forelegger korrekte opplysninger for Utenriksdepartementet. Riksrevisjonen mener dette er kritikkverdig.

I et gradert vedlegg til undersøkelsen vises det et eksempel på oppfølging av lisensvilkår i en sak der det i utgangspunktet ble vurdert å være fare for at sensitivt utstyr kunne bli avledet til militær sluttbruker i strid med norske sikkerhetsinteresser. Risikoen skulle reduseres gjennom strenge lisensvilkår. Utenriksdepartementet krevde avviksrapportering, og ingen avvik er meldt inn fra leverandøren. Riksrevisjonen vurderer dette som et eksempel på en sak der Utenriksdepartementet kunne ha vurdert en tettere oppfølging for å forsikre seg om at leverandør og kjøper etterlevde vilkårene.

1.2.7.3 Sentrale aktører anmelder nesten ingen saker som handler om brudd på eksportkontrolloven

PST har ansvaret for å etterforske alle saker som gjelder mulige brudd på eksportkontrollregelverket. I perioden 2016–2018 har PST kun behandlet tre slike saker. I en sak ble det besluttet å ikke iverksette etterforskning, én er henlagt på grunn av bevisets stilling, og den tredje saken er fremdeles under etterforskning.

At det er få saker til behandling i PST, er ikke i seg selv en indikasjon på svakheter ved håndhevelsen av eksportkontrollregelverket. Få saker kan indikere god etterlevelse av regelverket blant eksportører med lisensplikt eller at PST lykkes i å stoppe skjulte anskaffelser før varer går ut av landet. Men andre forklaringer på det lave antallet saker kan være vel så sannsynlige. Som nevnt har undersøkelsen identifisert flere tilfeller av ikke-lisensiert eksport av varer som det er grunn til å tro at er omfattet av lisensplikt. Dessuten sier flere respondenter i sentrale politidistrikter at de har lite kapasitet til å følge opp eksportører av flerbruksvarer. Et lavt kontrollnivå når varene eksporteres, i tillegg til begrenset oppfølging og få etterkontroller av eksportørene etter utførsel, gjør det mindre sannsynlig at brudd på regelverket oppdages og anmeldes. Ifølge PST er en annen faktor at aktører bak skjulte anskaffelser av norske flerbruksvarer ofte benytter seg av skallselskaper og mange transaksjonsledd, noe som gjør det krevende å avsløre dem. Etter Riksrevisjonens vurdering er den svært begrensede saksmengden hos PST en indikasjon på utilstrekkelig kapasitet og evne hos myndighetene til å kontrollere og håndheve eksportkontrollregelverket.

1.2.8 Stikkprøver viser god konsistens mellom opplysninger i tolldeklarasjonssystemet TVINN og bedriftenes rapportering i E-lisens

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har ved flere anledninger, blant annet ved behandlingen av Frøilandutvalgets rapport, jf. Innst. S. nr. 210 (2002–2003) og Innst. 237 S (2018–2019), vist til betydningen av at Stortinget får tilgang til systematisk og helhetlig informasjon. Det er to hovedkrav til opplysninger som legges fram for Stortinget: Opplysningene skal være korrekte og utførlige.

Regjeringen ved Utenriksdepartementet rapporterer årlig til Stortinget om blant annet omfanget av eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militære sluttbrukere. Denne rapporteringen er basert på bedriftenes rapportering av eksport på innvilgede lisenser i Utenriksdepartementets elektroniske fagsystem E-lisens.

I undersøkelsen er det gjort stikkprøver i form av sammenligninger av eksportdata fra henholdsvis Tolletaten og Utenriksdepartementet for kommunikasjonsutstyr til militære sluttbrukere og ammunisjon. Stikkprøvene viser god konsistens mellom opplysninger i tolldeklarasjonssystemet TVINN og bedriftenes rapportering i Utenriksdepartementets system E-lisens, som ligger til grunn for rapporteringen til Stortinget.

1.2.9 Utenriksdepartementet journalfører løpende ugraderte dokumenter, men graderingspraksisen har svært mange formalfeil

Et prinsipp for god forvaltningsskikk er sporbarhet i saksbehandlingen, og at dokumenter registreres og oppbevares i arkiv på en måte som gjør dem til trygge informasjonskilder. Undersøkelsen viser at Utenriksdepartementets praksis på eksportkontrollområdet er god når det gjelder journalføring av dokumenter i den offentlige postjournalen. Registreringen av dokumentene på de mest relevante saksnumrene skjer raskt etter at de er ferdigstilt og godkjent.

Av 45 skjermede dokumenter som landvurderinger og beslutningsdokumenter utarbeidet i forbindelse med landvurderinger eller behandling av lisenser, er det formalfeil ved graderingen for 35 av dokumentene. Formalfeilene dreier seg blant annet om at dokumenter er gradert med utgangspunkt i sikkerhetsinstruksen – opptil 15 år etter at denne instruksen ble opphevet.

De mange formalfeilene skaper tvil om departementet har en graderingspraksis for saksdokumenter i eksportkontrollsaker som er i tråd med lovverket. Riksrevisjonen mener dette er sterkt kritikkverdig når nær sagt all saksdokumentasjon i forbindelse med denne delen av departementets ansvarsområde er gradert eller unntatt offentlighet.

1.3 Riksrevisjonens anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler at Utenriksdepartementet

• sørger for at vurderingene som ligger til grunn – både for godkjenning av land som kan motta forsvarsmateriell og for behandling av enkeltlisenser – er basert på en grundig, oppdatert og systematisk gjennomgang av kriteriene fastsatt av Stortinget

• i større grad gjennomfører etterkontroller av om særskilte lisensvilkår etterleves

Riksrevisjonen anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet sørger for at

• PST styrker den forebyggende innsatsen innenfor eksportkontroll og ikkespredning av varer og teknologi som kan utnyttes for utvikling og produksjon av masseødeleggelsesvåpen

Riksrevisjonen anbefaler at Finansdepartementet sørger for at

• Tolletaten styrker kontrollen av eksport av strategiske varer

• Tolletaten forbedrer informasjonssystemet for tolldeklarering (TVINN) slik at datakvaliteten blir bedre og kontrollen mer effektiv

Riksrevisjonen anbefaler at Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet i fellesskap sørger for at det blir iverksatt tiltak som legger til rette for mer effektiv deling av informasjon mellom kontrollinstansene.

1.4 Departementenes oppfølging

1.4.1 Utenriksdepartementet

Statsråden viser til at det er etablert et to-trinns system for eksport av forsvarsmateriell, der landklareringen kun er en åpning for at de enkelte lisenssøknadene kan behandles i departementet. Selve søknaden vil ifølge statsråden uansett vurderes grundig og individuelt opp mot fastsatte retningslinjer og kriterier.

Utenriksministeren er ikke enig i Riksrevisjonens vurdering om at departementet i mange tilfeller har åpnet opp for salg av forsvarsmateriell til land på et for dårlig grunnlag. Hun erkjenner imidlertid at det er behov for å styrke sporbarheten i departementets vurderinger, både i klareringen av land og i lisensieringen.

Statsråden viser til Riksrevisjonens påpekning av at enkelte landvurderinger/klareringsnotater er korte og mener dette kan skyldes at den konkrete situasjonen ikke krever en dyptgående vurdering. Eldre landvurderinger kan også være preget av at kravene til vurderinger var ulikt dagens retningslinjer. Når det gjelder Riksrevisjonens konklusjon om at mange landvurderinger ligger tilbake i tid og derfor ikke drøfter forhold i mottakerlandet på bakgrunn av nyere internasjonale avtaler eller forpliktelser, viser statsråden til at det ikke er krav om automatiske re-klareringer etter fastsatte tidsintervaller. Behovet for en oppdatert landklarering vurderes nærmere når det er nødvendig, for eksempel hvis det er skjedd vesentlige endringer som berører grunnlaget for den opprinnelige landklareringen.

Statsråden deler ikke Riksrevisjonens vurdering av at departementets saksbehandling av søknader om eksportlisens ikke gir tilstrekkelig sikkerhet for at Stortingets forutsetninger om å hindre at norsk materiell blir brukt til intern undertrykking eller havner på avveie, blir ivaretatt. Statsråden viser til at risikoen for intern undertrykking er en vurdering som er nøye knyttet til spesifikke varer eller teknologi, til sluttbruker og til landet som skal motta varen. For at intern undertrykking skal være en relevant vurdering, må saken berøre disse aspektene. Når det gjelder risiko for avledning, viser statsråden til at dette er knyttet til spesifikke forhold, og derfor ikke like relevant i alle saker.

Statsråden viser til at det allerede er igangsatt et arbeid med å styrke sporbarheten og dokumentasjon av utførte vurderinger, både når det gjelder klareringsnotater og i selve lisensieringen.

Tiltakene som skal sikre en mer sporbar og dokumentert saksbehandlingsprosess i lisenssaker inkluderer blant annet en utvidelse av sjekklisten for behandling av lisenssøknader. Arbeidet med bedre skriftliggjøring av relevante vurderinger i merknadsfeltet i E-lisens vil fortsette. Det har blitt gjennomført en oppdatering av vedtaksmaler og andre standardiserte besvarelser. Departementet har også høsten 2020 igangsatt revisjon av en håndbok, samt kvalitetssikring av vilkår som kan pålegges som betingelse for eksportlisenser. Dette arbeidet vil ferdigstilles primo 2021.

Statsråden er uenig i Riksrevisjonens konklusjon om at det foreligger et utilstrekkelig beslutningsgrunnlag for eksport av forsvarsmateriell til De forente arabiske emirater i perioden 2016–2018. Når det gjelder vurderingen om at 1959-vedtakets betydning for spørsmålet om eksport til Emiratene ikke er grundig nok utredet, gitt sakens prinsipielle side, viser statsråden til at departementet har vurdert vedtakets relevans for eksport i denne saken. Statsråden viser for øvrig til departementets konklusjon om at 1959-vedtaket ikke kommer til anvendelse ettersom dette dreier seg om land som intervenerer militært etter samtykke fra den lovlige regjeringen i landet det interveneres i. Det er ifølge statsråden en forutsetning at utstyr som er anskaffet fra Norge, er for Emiratenes egne forsvarsbehov og ikke skal benyttes i Jemen eller til å begå brudd på den internasjonale humanitærretten.

Med hensyn til vurderingen om utilstrekkelig vurdering av risiko for avledning av materiell til Emiratene, mener statsråden at det både i notater og i de konkrete lisensene framgår at eksporten til landets forsvarsmyndigheter er grundig vurdert og dokumentert på myndighetsnivå. Det er utbredt praksis at land har egne innkjøps- og materiellorganisasjoner som legger til rette for anskaffelser på vegne av forsvarsmyndighetene i landet. Det er ifølge statsråden innhentet myndighetsforsikringer om sluttbruk.

Innvilgelse av lisens til land i landgruppe 2 forutsetter fremleggelse av myndighetsbekreftet sluttbrukererklæring med reeksportklausul. Statsråden viser til at dette er en streng linje, som innebærer at risikoen for avledning er meget begrenset. Å bryte med egne myndighetsforsikringer vil få negative konsekvenser for landets senere mulighet til å anskaffe materiell fra Norge eller andre leverandørland.

Statsråden deler Riksrevisjonens vurdering om at samarbeidet om eksportkontroll og ikke-spredning på nasjonalt nivå er godt. Hun vil fortsette dialogen med statsrådene i Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet for å styrke det nasjonale samarbeidet og informasjonsutvekslingen. Hun er enig i at det er nødvendig å etablere et effektivt felles kommunikasjonssystem for å støtte opp om en mer effektiv gjennomføring av eksportkontroll i Norge og vil ha dialog med Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet om dette. Videre har Utenriksdepartementet igangsatt et arbeid med å utvikle et nytt E-lisenssystem, og som en del av dette vil departementet se på løsninger for å etablere en integrasjon mellom Tolletatens tolldeklareringssystem (TVINN) og nye E-lisens.

Når det gjelder Riksrevisjonens konklusjon om at lite etterkontroll fra myndighetene svekker eksportørenes insentiver til å etterleve regelverket, viser statsråden til at det norske eksportkontrollsystemet legger vekt på grundige forhåndsvurderinger. Forebyggende aktivitet overfor industrien og dialog med bedriftene er veldig viktig. I denne dialogen legger departementet særlig vekt på bedriftenes ansvar og forpliktelser for å etterleve eksportkontrolloven og sikre at eventuelle lovpålagte lisensvilkår etterleves. Hun mener inspeksjoner og lignende tiltak vil være en lite hensiktsmessig bruk av departementets ressurser. Det nye E-lisenssystemet vil imidlertid inneholde funksjoner som legger til rette for en mer systematisert oppfølging av særvilkår i lisensene.

Statsråden mener det er uheldig at det forekommer svært mange formalfeil i graderingen av saksdokumenter. Departementet har satt i gang et arbeid med å etablere egne dokumentmaler for eksportkontroll på Nasjonalt B-Nett. Det er også iverksatt tiltak for å styrke kompetansen og bevisstheten om korrekt anvendelse av hjemler ved gradering av dokumenter etter sikkerhetsloven.

1.4.2 Finansdepartementet

Finansministeren påpeker at kontrollnivået på strategiske varer bør sees i sammenheng med kontrollnivået på øvrige varer. Statsråden viser til at kontrollnivåene for eksport av strategiske varer, ligger høyt sammenlignet med øvrige kontrollområder i Tolletaten. Etaten håndhever regelverk for et tyvetalls andre myndigheter og må gjøre helhetlige og risikobaserte vurderinger av kontrolldekningen på alle kontrollområder, slik at alle kontrollområder og regelverkseiere blir ivaretatt på et hensiktsmessig nivå.

Statsråden viser til at Tolletaten i tiden etter undersøkelsesperioden har iverksatt eller planlagt tiltak for å styrke kontrollen med eksport av strategiske varer. Tiltakene vil ifølge statsråden bidra til bedre datakvalitet, mer målrettede eksportkontroller, samt tettere oppfølging av de ulike aktørene. Statsråden viser i den sammenheng til at den interne koordineringen har blitt bedre ved at ansatte med ansvar for eksportkontroll blir gitt oppdatert informasjon om trusselbilde, arbeidsmetodikk, mv. I tillegg har flere ansatte i Tolletaten fått tilgang til og opplæring i lisensieringssystemet til Utenriksdepartementet (E-lisens). Det er etablert et internt faglig nettverk for utførsel. Videre, etter omorganisering av etaten, har deklarasjonskontroll, etterkontroll, og produkteierskap for TVINN blitt samlet i Vareførselsdivisjonen, som har fått et nasjonalt ansvar for området. Den nye organiseringen, med fagdivisjoner og ikke regioner, er etablert blant annet for oppnå lik tilnærming over hele landet.

Statsråden viser til at det nå legges økt vekt på etterretning for å styrke kontrollen av import og eksport. Tolletatens etterretningssenter, nå Etterretningsdivisjonen, ble opprettet med målsetning om en mer treffsikker kontrolltilnærming basert på analyser av det nasjonale og internasjonale trusselbildet.

Når det gjelder etterkontroller, mener statsråden at Riksrevisjonen gir et ufullstendig bilde av Tolletatens kontrollintensitet. Antall etterkontroller må etter statsrådens mening sees i lys av den dialogen Tolletaten har med aktørene gjennom hele vareførselskjeden.

Statsråden har merket seg Riksrevisjonens anbefaling om å forbedre TVINN, slik at datakvaliteten blir bedre og kontrollen mer effektiv. Han opplyser i den sammenheng at Tolletaten planlegger å utvikle et verktøy for kontroll av gyldig eksportlisens mot tolldeklarasjon.

Når det gjelder Riksrevisjonens anbefaling om å styrke kontrollen av eksport av strategiske varer, mener statsråden at området har vært prioritert, jf. omtalen over. Men Finansdepartementet vil i styringsdialogen følge opp at Tolletaten fortsetter arbeidet med å styrke kontrollen av eksport av strategiske varer og å forbedre TVINN, slik at datakvaliteten på området blir bedre og kontrollen mer effektiv.

Statsråden er enig med Riksrevisjonen at det er mangler ved informasjonssystemene og utvekslingen av informasjon mellom etatene som gjør eksportkontrollen mindre effektiv. Den manglende koblingen mellom E-lisens og TVINN er en svakhet, og det er mangler ved de tekniske forutsetningene for å utveksle gradert informasjon mellom etatene. Statsråden har merket seg Riksrevisjonens anbefaling om at Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet i felleskap sørger for at det iverksettes tiltak som legger til rette for mer effektiv deling av informasjon mellom kontrollinstansene. Statsråden vil følge opp dette med de to andre departementene.

1.4.3 Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsministeren har merket seg Riksrevisjonens kritikk mot Politiets sikkerhetstjenestes (PST) lave prioritering av forebyggende arbeid på området og vil følge opp dette i styringen av PST, blant annet i tildelingsbrevet for 2021.

Statsråden bekrefter at PSTs forebyggende arbeid overfor eksportører og akademiske kunnskapsmiljøer i en periode har blitt lavt prioritert. Dette har vært en bevisst nedprioritering i forståelse med departementet, i en situasjon med sterkt behov for å prioritere tjenestens ressurser til arbeid innenfor kontraetterretning. Statsråden har merket seg Riksrevisjonens anbefaling, og vil prioritere området høyere.

Statsråden peker imidlertid på at PSTs viktigste forebyggende arbeid innenfor ikke-spredning og eksportkontroll er knyttet til tjenestens etterretningsarbeid for å avdekke og stanse utenlandske aktører i forsøk på å føre norske virksomheter bak lyset og omgå norsk eksportkontroll. Denne bredden er etter statsrådens mening ikke reflektert Riksrevisjonens konklusjon. Arbeidet innebærer at PSTs prioritering, ambisjonsnivå og ressurssetting på eksportkontrollområdet er høyere enn det som fremkommer i Riksrevisjonens vurdering.

Statsråden opplyser om at flere forhold har blitt endret i PSTs prioritering og oppgaveløsning siden avslutningen av perioden Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon omfatter. PST har omstrukturert sitt arbeid på fagfeltet og vil følge opp at arbeidet prioriteres likt og med like god kompetanse i politidistriktenes PST-enheter. PSTs internasjonale samarbeid på området blir også styrket, og muligheten for regelverksutvikling for å styrke det forebyggende arbeidet vil bli vurdert.

Statsråden er enig med Riksrevisjonen i at det er nødvendig å ha effektive felles kommunikasjonsplattformer for å oppnå effektiv gjennomføring av eksportkontroll. Hun ser frem til at det nye høygraderte kommunikasjonssystemet blir implementert. Statsråden opplyser for øvrig om at Justis- og beredskapsdepartementet er i dialog med Utenriksdepartementet og Finansdepartementet med sikte på å legge til rette for mer effektiv deling av informasjon mellom kontrollinstansene.

1.5 Riksrevisjonens sluttmerknad

Riksrevisjonen har merket seg at utenriksministeren mener at lisenssøknader vurderes grundig og individuelt opp mot retningslinjene og kriterier. Undersøkelsen viser imidlertid at det er mange tilfeller hvor vurderinger opp mot kriteriene ikke framkommer, verken i notatene for klarering av land eller i saksdokumentasjonen for enkeltlisenser. Selv om slike vurderinger i praksis kan ha blitt gjort i departementet, er de ikke dokumentert. Riksrevisjonen mener dette svekker mulighetene for å kvalitetssikre saksbehandlingen og gjør det også umulig å etterprøve beslutningene. Riksrevisjonen påpeker at eksportkontrollsaker er komplekse og innebærer mange vanskelige avveininger. Skriftlighet – slik at de ulike momentene i saken drøftes grundig – er dermed en helt nødvendig forutsetning for å sikre god kvalitet i saksbehandlingen. Riksrevisjonen fastholder derfor at departementets saksbehandling av eksportlisenser ikke gir tilstrekkelig sikkerhet for at Stortingets forutsetninger blir ivaretatt.

Riksrevisjonen merker seg at utenriksministeren mener beslutningsgrunnlaget for å vurdere 1959-vedtakets relevans for vedtaket om å tillate eksport av våpen og ammunisjon til De forente arabiske emirater er tilstrekkelig. Riksrevisjonen deler ikke denne vurderingen og fastholder at en kort intern e-post i departementet ikke utgjør et grundig beslutningsgrunnlag i en så prinsipielt viktig og politisk aktuell sak.

Ifølge utenriksministeren er det en forutsetning at forsvarsmateriell anskaffet fra Norge kun skal dekke de Forente arabiske emiraters egne forsvarsbehov og ikke skal benyttes i Jemen. Riksrevisjonen konstaterer at dette ikke harmonerer med risikovurderinger departementet selv har gjort om mulig bruk av materiellet som er eksportert til Emiratene, jf. omtale i gradert vedlegg 1 til rapporten. Riksrevisjonen vil også bemerke at flere lisenser som inngår i undersøkelsen og som gjelder Emiratenes militære styrker, ikke har eksplisitte forutsetninger om at utstyret ikke skal brukes utenfor Emiratene, verken i lisensvilkårene eller i sluttbrukererklæringene.

Statsråden mener det ikke er grunnlag for en konklusjon om at Utenriksdepartementet ikke godt nok har ivaretatt Stortingets forutsetning om at grundige forhåndsvurderinger er den viktigste sikring mot at norsk materiell til Emiratene havner på avveie. Riksrevisjonen viser i den forbindelse til Meld. St. 26 (2018–2019) der det framkommer at Emiratene har viderelevert materiell til grupper som opererer i Jemen. Selv om det ikke foreligger konkret informasjon om at norsk materiell er viderelevert til Jemen, viser dette at det er en betydelig risiko for avledning. I lys av risikoen på området bør det dermed kunne forventes at Utenriksdepartementet gjør grundige risikovurderinger. Undersøkelsen viser imidlertid at det er sentrale risikofaktorer som Utenriksdepartementet ikke har vurdert, jf. nærmere omtale i gradert vedlegg 1. Riksrevisjonen trekker i denne sammenheng særlig fram at det i Utenriksdepartementets beslutningsgrunnlag ikke fremkommer en risikovurdering om mulig avledning til Libya ved bruk av innkjøpsselskapene i Emiratene. Dette er selskaper som tidligere har formidlet militært materiell til Libya, i strid med FNs våpenembargo og i strid med sluttbrukererklæringer som Emiratenes myndigheter hadde utstedt til albanske myndigheter, der deler av materiellet ble eksportert fra. Riksrevisjonen fastholder derfor kritikken på dette punktet.