1. Sammendrag

Regjeringen legger i meldingen frem en rekke vurderinger og tiltak som skal legge grunnlaget for å realisere regjeringens mål om å styrke kvaliteten og arbeidslivsrelevansen i høyere utdanning.

Gjennom meldingen vil regjeringen legge til rette for at flere studenter enn i dag får en tydeligere tilknytning til arbeidslivet allerede i løpet av studiene. Det krever bredere dialog og mer systematisk samarbeid mellom universiteter og høyskoler og virksomheter både i stat og kommune, privat næringsliv og frivillig sektor. Studentene skal settes bedre i stand til å møte et samfunn og arbeidsliv i omstilling og endring.

Regjeringen har som mål å finne en god balanse mellom utdanningsløp som møter arbeidslivets behov her og nå, og utdanningsløp som forbereder kandidatene på fremtidige jobber – inkludert jobber som ennå ikke finnes, og som dermed foreløpig har ukjente kompetansebehov.

Regjeringen identifiserer i meldingen fire innsatsområder hvor det er behov for mobilisering for å nå målet om å styrke arbeidslivsrelevansen i høyere utdanning:

  • Aktørene styrker samarbeidet

  • En åpen og tilgjengelig høyere utdanning

  • Studentaktive lærings- og undervisningsformer

  • Mer og bedre praksis

I tillegg er styrket kultur for innovasjon og entreprenørskap en tverrgående prioritering som alle de fire innsatsområdene bygger opp under. Det er dagens og fremtidens studenter som i stor grad må bidra til omstilling. Derfor er det viktig at de får kompetanse, ferdigheter og holdninger som gjør at de kan bidra til å utvikle og skape nye arbeidsplasser.

1.1 Aktørene styrker samarbeidet

Kapittel 2 omhandler behovet for å styrke og systematisere samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet og videreutvikle strukturer som bygger opp under en kultur preget av gjensidig respekt og forståelse for hverandres roller og forpliktelser.

I kapittelet omtales følgende tiltak regjeringen vil gjennomføre:

  • inngå en intensjonsavtale med Universitets- og høgskolerådet, partene i arbeidslivet og frivillig sektor som skal mobilisere avtalepartene til et bredere og enda mer systematisk samarbeid for å øke arbeidslivsrelevansen i høyere utdanning

  • åpne for at institusjonene selv kan få vurdere om Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) skal inngå i regionale kompetansefora eller andre former for partnerskap, uten å søke Kunnskapsdepartementet om dette på forhånd

  • videreføre tiltak for å stimulere gjensidig hospitering eller delte stillinger mellom universiteter og høyskoler og øvrig arbeidsliv

  • gjennomgå kapittelet om ansettelser i dagens universitets- og høyskolelov som oppfølging av NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler med sikte på å forenkle reglene og harmonisere dem med øvrig regelverk

1.2 En mer åpen og tilgjengelig høyere utdanning

Kapittel 3 omhandler behovet for at universiteter og høyskoler i enda større grad enn tidligere må åpne opp og gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig for en stadig mer mangfoldig studentpopulasjon. Når høyere utdanning blir mer tilgjengelig, må også utdanningsfinansieringen tilpasses utviklingen.

I kapittelet omtales følgende tiltak regjeringen vil gjennomføre:

  • fortsette satsingen på fleksibel utdanning og utvikle en strategi for fleksibel og desentralisert utdanning

  • gjøre ordningene i Lånekassen mer fleksible slik at de er bedre tilpasset livslang læring

  • gi Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i oppgave å samordne overlappende deler av kvalitetsprogrammene og kompetanseprogrammet slik at det blir en enkel tilskuddsordning for fleksibel utdanning som svarer til arbeidslivets behov

  • utrede og sende på høring forslag til endringer i egenbetalingsforskriften. Hensikten er å gjøre regelverket tydeligere og åpne for at statlige institusjoner kan tilby flere utdanninger til personer med arbeidserfaring mot betaling

1.3 Studentaktive lærings- og undervisningsformer

I kapittel 4 viser regjeringen til at studentene skal være godt forberedt på overgangen til et arbeidsliv i stadig omstilling. Regjeringen vil stimulere til mer bruk av studentaktive læringsformer, spesielt læringsformer som ligner på dem som utføres i arbeidslivet.

I kapittelet omtales følgende tiltak regjeringen vil gjennomføre:

  • fortsette å stimulere til mer bruk av studentaktive læringsformer og tettere samarbeid mellom arbeidsliv og utdanninger gjennom Dikus programmer

  • oppfordre utdanningsinstitusjonene til å følge opp tiltakene i Digitaliseringsstrategien

  • videreføre den helhetlige satsingen som er igangsatt for å styrke arbeidslivsrelevansen i grunnskolelærerutdanningen

  • legge bedre til rette for tverrfaglighet i mastergradsutdanningen gjennom:

    • å klargjøre institusjonenes handlingsrom for fleksibilitet i sammensetning av grader (til å la emner fra bachelorgrad inngå i en mastergrad)

    • å utrede muligheten for å endre kravene for å kunne tas opp til mastergrad. Dagens krav kan være et hinder for at kandidater med variert og flerfaglig bakgrunn tas opp til en mastergrad.

  • opprette en forskerskolepilot for doktorgradens arbeidslivsrelevans og legge til rette for nytenkning rundt «pliktåret» i doktorgradsutdanningen. Kunnskapsdepartementet legger også frem en strategi for forskerrekruttering og karriereveier i forskning og høyere utdanning våren 2021 og følger denne opp i samarbeid med institusjonene.

1.4 Mer og bedre praksis

I kapittel 5 viser regjeringen til at den har satt som mål at flere studenter skal få relevant praksis i form av tidsavgrensede opphold i relevante virksomheter i løpet av studiene. Dette gjelder både for studenter på profesjonsutdanninger med mye obligatorisk praksis og for studenter på utdanninger uten lang tradisjon for praksis og hvor frivillig praksis er mest utbredt.

Regjeringen forventer at alle som tilbyr praksis, tar ansvar for å etablere gode dialogarenaer og prosesser for samarbeid med virksomheter som tar imot praksisstudentene. Utdanningsinstitusjonene og virksomhetene må samarbeide tett om studentenes læring, med sikte på å utvikle flere praksistilbud av høy kvalitet og tilpasset de respektive studienes egenart.

I kapittelet omtales følgende tiltak regjeringen vil gjennomføre:

  • gjennomgå regelverket for kvalitet i praksis

  • utrede en forsterkning av kommunenes ansvar for utdanning av helse- og sosialfagstudenter

  • revidere instruks om samarbeid om forskning, innovasjon og utdanning mellom regionale helseforetak og universiteter og høyskoler

  • gjennom dialog med andre EØS-land se på mulighetene for endringer i yrkeskvalifikasjonsdirektivet slik at simulering i større grad kan erstatte deler av praksis

  • utrede hvordan private aktører som leverer tjenester til det offentlige, skal få et ansvar for å bidra til utdanning av helse- og sosialfagstudenter.

  • videreføre Dikus praksispilot for å utvikle kvalitet og kapasitet på praksis i helse- og sosialfagutdanningene

  • utrede en praksiskoordinatorfunksjon for å bedre samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og kommuner

  • øke bruken av praksis i staten ved:

    • at departementene går foran ved å tilby praksisopphold til studenter og gi muligheter for mastergradsoppgaver på relevante områder. Andre statlige virksomheter skal oppfordres til å gjøre det samme.

    • å sørge for at det utvikles en digital veileder som gjør det enklere for statlige arbeidsgivere å ta imot studenter i praksis

    • å velge ut noen statlige virksomheter og studieprogrammer/institusjoner som vil følges i en avgrenset periode.

1.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

I kapittel 6 gjør regjeringen rede for de økonomiske og administrative konsekvensene av tiltakene som foreslås i meldingen.

Regjeringen peker på at utdanningenes kvalitet og relevans først er og fremst universitetenes og høyskolenes ansvar, og regjeringen forventer at institusjonene prioriterer egne ressurser, tar i bruk eksisterende virkemidler og benytter det handlingsrommet de har for å fremme aktiviteter som styrker utdanningenes arbeidslivsrelevans.

Regjeringen viser også til at det innenfor langtidsplanens opptrappingsplan for kvalitet i høyere utdanning er bevilget penger til kvalitetsprogrammene i Diku, for utlysninger av blant annet prosjekter for økt arbeidsrelevans, studentaktiv læring, sentre for fremragende utdanning og praksis i kommunene for helse- og sosialfagstudenter. Videre har Stortinget som en del av Utdanningsløftet i 2020 og 2021 bevilget rundt 300 mill. kroner til fleksibel utdanning rettet mot ledige og permitterte og andre som har blitt rammet av den økonomiske krisen.

Tiltak som eventuelt vil bli foreslått som følge av utredningen, og som krever bevilgningsøkninger, vil bli fremmet for Stortinget i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.

Neste kapittel